Erstatningskrav: Komplett guide (hvordan fremme, krav m.m.)

Har du blitt påført et tap og ønsker å kreve erstatning? I så fall kan det være lurt å ta kontakt med en advokat som kan se på saken før du går videre i rettssystemet. Mange vil vurdere saken på egenhånd før de tar kontakt med en advokat, noe som er fullt forståelig.

For at du skal kunne kreve erstatning, er det en rekke vilkår som må oppfylles. I denne artikkelen kan du lese mer om vilkårene for erstatningskrav, slik at du selv kan vurdere om du har et krav, eller ikke. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Vilkårene for erstatningskrav

For at du skal kunne kreve erstatning må alle vilkårene være oppfylt: 

  1. Det må ha skjedd en erstatningsrettslig relevant skade
  2. Personen som har utført skaden må ha utvist skyld i at skaden skjedde
  3. Det må være en tilstrekkelig årsakssammenheng mellom skaden som skjedde, og personens handlinger

1 – Hva er en erstatningsrettslig relevant skade? 

Du kan kreve erstatning for både skader på gjenstander, og personskader. Du kan også ha krav på menerstatning hvis du har blitt utsatt for en yrkesskade. 

I de fleste saker er det snakk om et økonomisk tap som følge av en skade på en ting. Dette kan for eksempel være utgifter til å dekke reparasjon av en bulk i bilen din etter at naboen rygget inn i den, eller at ungdommer knuste vinduet ditt da de sparket fotball. I andre tilfeller kan det ha skjedd en personskade, der det økonomiske tapet blir aktuelt på grunn av manglende jobbinntekter og redusert livskvalitet. 

For at du skal kunne kreve erstatning, må du altså ha lidt et økonomisk tap. Erstatningen skal i utgangspunktet dekke alle utgiftene skaden har medført for deg, slik at du står i samme posisjon som om skaden aldri skjedde. Penger kan selvsagt aldri gjøre opp for redusert livskvalitet etter en personskade, så det er ikke alle situasjoner som kan tilbakestilles fullt ut. 

2 – Personen du krever erstatning fra må ha utvist skyld 

For at du skal kunne kreve erstatning fra noen, er du avhengig av at de har utvist skyld i at skaden skjedde. Utgangspunktet er at man må bære sine egne økonomiske tap, og det vil være urimelig hvis en tilfeldig forbipasserende blir erstatningsansvarlig for noe han eller henne ikke har gjort. 

Det finnes forskjellige grader av skyld: 

  • Uaktsomhet: Man kan både være bevisst og ubevisst uaktsom. Bevisst uaktsomhet er når personen vet at hans eller hennes handlinger kan utsette omgivelsene for en økt risiko for skade, men likevel velger å gjøre en handling. En ubevisst uaktsomhet innebærer at personen burde ha skjønt at du utsatte omgivelsene dine for en økt risiko for skade. I begge tilfellene vil uaktsomheten bety at personen handlet annerledes enn det som er forsvarlig i situasjonen.  
  • Grov uaktsomhet: Når en person vet at han eller hennes handlinger økter sannsynligheten for skade i større grad enn ved uaktsomhet, kan uaktsomheten anses som grov. I denne situasjonen vil avviket fra vanlig adferd være større, og personen kan fremstå som mer eller mindre likegyldig eller sterkt klanderverdig. 
  • Forsett: Betyr at personen har gjort handlingen med vilje, eller skjønte at handlingen med stor sannsynlighet kunne resultere i en skade. Her er det ikke noe krav om at personen ville at skaden skulle skje. 

Skillet mellom skyldgradene er viktig for ditt erstatningskrav. Hvis personen har opptrådt grovt uaktsomt kan du ha rett på oppreisningserstatning. Ved forsett vil som regel ikke forsikringene til skadevolderen dekke de økonomiske følgene, noe som i mange tilfeller gjør det vanskeligere for deg å få pengene du har krav på. 

Hvordan vurderer man om personen har utvist skyld? 

For å finne ut om en person har utvist skyld i en skadesituasjon, vurderer man om han eller henne har opptrådt på en annen måte enn det man kan forvente av en «vanlig» person i samme situasjon. I denne vurderingen vil det blant annet legges vekt på: 

  • Personens alder og modenhet har stor betydning. Man kan forvente mye mer av en voksen på 40 år, enn et barn på 10 år. 
  • Hvor stor er risikoen for at en skade kan oppstå på grunn av personens handlinger, og hvor alvorlig skade er det risiko for at inntreffer? 
  • Hvilke handlingsalternativer har personen? Ved flere handlingsalternativer som ikke hadde ført til skade, vil det være en lavere terskel for at personen anses som uaktsom. Her vil også tiden personen hadde på å reagere få betydning. Ved dårligere tid, er det lettere å unnskylde forhastede reaksjoner. 
  • Hadde personen mulighet til å se at en skade kunne skje som en følge av handlingene hans eller hennes? I tilfeller der det er vanskelig å se risikoen for skade i en situasjon vil det være mindre rettferdig å klandre personen for skaden som skjedde. 
  • Har personen brutt lover eller forskrifter på området? Hvis man for eksempel kjører bil og snakker i telefon uten håndfrie løsninger, vil man ha utvist større grad av skyld fordi man har brutt en regel for bilkjøring. Hvis personen derimot snakker i telefonen mens han eller henne spaserer langs et fortau, kan man som regel ikke klandres for dette. 

Til slutt vil det gjøres en helhetsvurdering av alle de relevante faktorene i hver enkelt situasjon.

3 – Det må være en tilstrekkelig årsakssammenheng mellom skaden og personens handlinger

Hvis det både har skjedd en erstatningsrettslig relevant skade (økonomisk tap som følge av skade på ting eller person), og det er noen som kan klandres for at skade skjedde, er det tredje vilkåret at det er en årsakssammenheng mellom personens skyld og skaden som skjedde. Hvis det ikke er noen sammenheng mellom disse, kan ikke personen være ansvarlig for det økonomiske tapet ditt. 

Vi kan tenke oss et eksempel der noen ungdommer i nabolaget spiller fotball i gaten, selv om de har fått gjentatt beskjeder om at de må holde seg på fotballbanen. En av ungdommene sparker ballen, og den knuser stuevinduet ditt. I så fall er det klart at ungdommens spark var nødvendig for at skaden på vinduet skjedde. I denne situasjonen er det altså en årsakssammenheng mellom ungdommens handling (sparket av ballen) og skaden (den knuste ruten). 

Hvorfor brukes erstatning?

Erstatning er en løsning som gir deg dekning for økonomiske tap som andre enn deg selv har skyld i. Erstatning har både en preventivt og oppbyggende effekt. På den ene siden vil mulighetene for å bli idømt erstatning gjøre at folk opptrer mer varsomt i situasjoner der de kan påføre andre skade. På den andre siden vil erstatningskravene kunne gjenoppbygge store deler av livene til de som er utsatt for en skade på ting- eller på seg selv. 

Det er mange som har en feiloppfatning av når man har rett på erstatning. De fleste har sett saker fra særlig USA, der man kan få millionerstatninger for mindre ulemper. Eksempelvis har det blitt gitt store erstatningssummer som følge av varm drikke i kaffekopper. I Norge får man ikke erstatning for tort og svie, og du må ha et økonomisk tap, eller redusert livsutfoldelse du kan vise til. 

Hva må til for å fremme erstatningskrav?

For at du skal kunne kreve erstatning, må alle de overnevnte vilkårene være oppfylt. Det må ha skjedd en skade som har medført et økonomisk tap, noen må kunne klandres for skaden, og det må være en årsakssammenheng mellom tapet og personens handlinger. 

Krav til dokumentasjon

Hvis du skal kreve erstatning, er det viktig at du kan dokumentere det økonomiske tapet som skaden har medført for deg. Hva slags dokumentasjon som er relevant, avhenger av hvilken type skade som har skjedd. Gjerne ta bilder av ulykkesstedet og av skaden som har skjedd så fort du kan etter at skaden skjedde. Det er en fordel om kameraet (eller telefonen) du bruker har en funksjon som daterer og tidfester bildene. 

Ved skade på ting, vil det være naturlig å ta vare på alle kvitteringer i forbindelse med reparasjoner av tingen. Hvis den ikke lar seg reparere, er det lurt å finne ut hva den kostet, eller eventuelt hva en ny, tilsvarende ting vil koste. Om skaden gjelder ødeleggelse på en eiendom, kan reduksjonen i boligverdien være et godt utgangspunkt for utregningen. 

Hvis skaden er en personskade, er det viktig å ta vare på alle kvitteringer fra legebesøk og turer på apoteket. Det er også lurt å kunne dokumentere en eventuell nedgang i lønn eller arbeidstimer hvis du ikke kan jobbe som vanlig. Gjerne få en lege til å ta en titt på skaden din, og få en skriftlig uttalelse som sier noe om hvor omfattende skaden er. 

Bevisbyrden

Siden det i utgangspunktet er sånn at man må bære egne økonomiske tap selv, er det du som må kunne bevise at alle vilkårene for erstatningskrav er oppfylt. Dokumentasjon er derfor en avgjørende faktor for resultatet i saken, og flere opplever at de ikke får dekket erstatningskravene sine fordi at bevisene ikke er gode nok. 

Hvis du blir utsatt for et stort økonomisk tap som du mener at noen andre må erstatte, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat tidlig i prosessen. Advokaten kan sørge for at all mulig dokumentasjon innhentes så fort det lar seg gjøre, og kan bygge en sterkere sak hvis han eller henne kan ta del i utarbeidelsen av saksdokumentene fra start. 

Rett til fri rettshjelp ved erstatningskrav

Rettshjelploven regulerer hvem som kan få dekket utgiftene til advokatbistand av staten. Det er fylkesmannen som godkjenner, eller avslår søknader om fri rettshjelp, og det er ikke alle som kvalifiserer for ordningen. 

For at du skal få fri rettshjelp, er det en inntektsgrense og formuesgrense du må være innenfor. I utgangspunktet gis det ikke fri rettshjelp til søkere som ved søknadstidspunktet har over 246 000 kroner i skattbar årsinntekt, eller en skattbar formue på over 100 000 kroner. Det gis normalt heller ikke fri rettshjelp om søker allerede har tegnet rettshjelpsforsikring, som helt eller delvis dekker utgiftene i saken.

Likevel vil det gjøres en konkret vurdering av hver enkelt sak. Det kan derfor være lurt å søke, selv om du har inntekt eller formue som er litt over grensen. I saker av mer alvorlig karakter, kan det hende at søknad om fri rettshjelp innvilges uavhengig av din økonomiske situasjon. Ta kontakt med en advokat for å høre mer om hvilke muligheter du har. 

I mange tilfeller er du allerede dekket av egen rettshjelpsforsikring, gjennom for eksempel bilforsikring og/eller innboforsikring. Denne forsikringen lover at om man opplever situasjoner som krever rettshjelp, vil man motta dekning for dette. Legg merke til at det ofte gjøres fradrag for egenandel, som normalt utgjør 3000 kroner + 20% av advokatutgiftene som overstiger 3000 kroner.

Hva innebærer full erstatning?

Full erstatning innebærer at erstatningen dekker hele det økonomiske tapet du har lidt som følge av skade. Du skal i praksis settes i en situasjon som om skaden aldri skjedde. Du vil som regel ikke få erstatning for «tort og svie», så det er bare den økonomiske situasjonen som utbalanseres. Ved personskader kan du likevel få dekning for fremtidige økonomiske tap, for eksempel i form av tapt arbeidsinntekt. 

Advokathjelp til erstatningskrav

Det er mange som tenker at saken deres er en sikker vinner, og dermed velger å rette erstatningskrav uten å ta kontakt med en advokat. Vi anbefaler ikke at du tar saken i egne hender før du har rådført deg med noen som har god kunnskap på området. En advokat vil kunne sørge for at hele rettsprosessen går riktig for seg, og at erstatningssummen du mottar er riktig utregnet. Han eller henne vil også ha grundig kjennskap til lovverket, og sørge for at det ikke er unntak eller tilleggsbestemmelser som kan skade saken din.  

En god advokat vil også gjennomgå all relevant dokumentasjon, og fremlegge dette på en ryddig og ordentlig måte. Personen har god erfaring med sakføring i domstolene, og bidrar til at resultatet av saken har størst mulige sjanser for å havne i din favør. 

Vanlige spørsmål

Hva er erstatningskrav?

Erstatningskrav kan defineres som et krav om en kompensasjon for en negativ effekt som lar seg verdsettes i penger.

Hva kan kreves i et erstatningskrav?

Det som kan kreves i et erstatningskrav er kompensasjon (godtgjørelse) i form av penger. Dette er for å gjøre opp for en negativ effekt som har ført til et økonomisk tap.

Når har du rett på erstatning?

Du har rett på erstatning når du har lidt et økonimisk tap som følge av en negativ effekt du har blitt påført, og de andre vilkårene for erstatning er oppfylt.

Hva er vilkårene for erstatning?

Vilkårene for erstatning (utenfor avtaleforhold) er økonomisk tap, årsakssammenheng og erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende