Hva er yrkessykdom? Alt du trenger å vite

Sykehusseng

Det er mange som om har hørt om yrkesskader, men yrkessykdommer er det ikke like vanlig å snakke om. 

Når du er utsatt for en yrkesskade, har du som regel krav på yrkesskadeerstatning. Et utvalg av sykdommer relatert til arbeidet ditt er likestilt med yrkesskader, og gir deg rett til yrkessykdomserstatning. 

En yrkessykdom er en sykdom som oppstår på grunn av arbeidet ditt. Dette kan for eksempel være hornhinnebetennelse som følge av stråling, eller sykdommer i armer og hender på grunn av maskiner. 

I denne artikkelen kan du lese mer om yrkessykdommer, og hva slags erstatning du har krav i forbindelse med sykdommen.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Hvilke sykdommer gir rett til yrkessykdomserstatning? 

Etter folketrygdloven vil noen yrkessykdommer likestilles med yrkesskader dersom de skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer. I folketrygdloven står det at: 

Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade dersom:

a. Sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan fremkalle,

b. Vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet,

c. Symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og

d. Det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.

Det er et krav at sykdommen har en tilknytning til arbeidet du gjør. For å avgjøre dette, gjøres det en konkret vurdering sammenhengen mellom eksponeringen du har blitt utsatt for, og sykdommen som har oppstått. Yrkessykdommene kalles også for listesykdommer. Nedenfor kan du se et utvalg av sykdommene som likestilles med yrkesskader: 

  • Sykdommer som skyldes forgiftning eller andre kjemiske påvirkninger. Typisk eksempel her vil være løsemiddelskader på sentralnervesystemet etter innånding av løsemidler. 
  • Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer som for eksempel astma eller KOLS.
  • Sykdommer som skyldes strålingsenergi. Her vil for eksempel hornhinnebetennelse og grå stær, blodsykdommer og leukemi være omfattet.
  • Nedsatt hørsel som skyldes lyden av maskiner, verktøy, forskjellige prosesser og annet. 
  • Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer, altså påvirkning fra støv. 
  • Sykdommer i armer og hender som er fremkalt av vibrasjoner fra maskiner og annet verktøy
  • Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket ved visse arbeidsforhold, eks. For dykkere og piloter. Her er også skader på sentralnervesystemet inkludert. Sykdom fra trykkammer er også inkludert.
  • Sykdommer som skyldes smitteoverføring, kan også være yrkessykdommer. Her vil også sykdommer på grunn av yrkesrelatert vaksinasjon være omfattet. 

Det følger av yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav c at også andre sykdommer enn de på listen vil være erstatningsberettiget etter en vurdering av om sykdommen skyldes en påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. 

Hvem er dekket av yrkessykdomsforsikringen?  

Alle ansatte har en yrkesskade- og yrkessykdomsforsikring som arbeidsplassen har tegnet for deg. Dette betyr at du er forsikret så lenge du er i et ansettelsesforhold. 

Videre følger det av Folketrygdloven at du må være medlem av folketrygden for å få utbetaling av NAVs erstatningsordning på vegne av forsikringsselskapene. 

Hvis du er selvstendig næringsdrivende eller jobber freelanse, må du tegne din egen frivillige yrkesskadetrygd for å være dekket av forsikringsordningen til forsikringsselskapet og NAV. Her vil dette være anbefalt på det sterkeste siden en alvorlig sykdom ofte fører til at enkeltpersonforetaket ikke er inntektsbringende på lik linje som tidligere.

Hvis du derimot har et AS, vil det være nok at du kan dokumentere at du har tatt ut lønning som ansatt for at du skal være dekket av yrkesskade- og yrkessykdomsforsikringen. 

Hva om arbeidsgiver ikke har tegner yrkesskade- og yrkessykdomsforsikring? 

Hvis arbeidsgiveren din ikke har tegner forsikring for deg, vil de fortsatt være en del av ordningen for utbetaling av erstatning. I motsetning til arbeidsgivere som har tegnet forsikring hos selskaper, vil det være Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) som behandler og utbetaler erstatning i tråd med yrkesskadeforsikringsloven. Det er altså ikke et enkelt forsikringsselskap som behandler saken i disse tilfellene. 

Hva slags erstatning har du krav på?  

Hvis du har blitt utsatt for en yrkessykdom, har du i utgangspunktet krav på full erstatning. En full erstatning betyr at du skal få den samme økonomiske situasjonen som om sykdommen ikke hadde skjedd. 

Du vil ha krav på erstatning for økonomisk tap, i tillegg til en menerstatning dersom sykdommen gir rett til dette. 

Etter yrkesskadeforsikringen er det som regel de følgende erstatningspostene som er gjeldende: 

  • Erstatning for ditt inntektstap 
  • Erstatning for tap i fremtidig erverv
  • Menerstatning dersom dette er relevant
  • Erstatning for de økonomiske utgiftene man har hatt i forbindelse med sykdommen
  • Erstatning for fremtidige utgifter man vil ha i sammenheng med sykdommen

Konstateringstidspunktet

Hvis du har fått en yrkessykdom, vil det være nødvendig for forsikringsselskapene å vite når sykdommen skal anses for å ha oppstått. Dette kalles konstateringstidspunktet. Ved fastsetting av konstateringstidspunktet vil medisinsk veiledning i mange tilfeller være nødvendig sånn at du får innblikk i det mest sannsynlige sykdomsforløpet. 

Melding av sykdommen til NAV

Arbeidsgiveren din skal gi NAV beskjed gjennom en skademelding så fort som mulig etter at du har fått påvist en yrkessykdom. Fristen for å sende inn skademelding er ett år etter at du ble klar over årsaken til at sykdommen oppstod. 

I noen tilfeller gjør NAV unntak for fristen hvis det foreligger særlige grunner til at skademeldingen ikke kunne sendes innen fristen. 

Hva skjer når melding om sykdom er innsendt? 

Etter at dere har sendt inn beskjed til NAV om at det foreligger en yrkessykdom, vil NAV vurdere saken. I flere tilfeller vil NAV hente ytterligere dokumentasjon fra din arbeidsgiver, lege, eller andre som er relevante i saken. Dokumentasjonen kan for eksempel være: 

  • En nærmere beskrivelse av sykdommen du har pådratt deg, og opplysninger om sykdommens påvirkning
  • Opplysninger fra fastlegen eller en annen lege som har vært med på å behandle sykdommen
  • Opplysninger fra andre arbeidsgivere du har hatt tidligere dersom dette er relevant. 

Når saken er ferdig behandlet hos NAV, vil du få et vedtak tilsendt i posten. Dersom søknaden din om yrkessykdomserstatning godkjennes, vil du også motta informasjon om hva du må gjøre videre.

Bruk av advokat i yrkessykdomssaker

Det er anbefalt at du tar kontakt med en advokat så fort du har anledning. 

Forsikringsselskapet og Yrkesskadeforsikringsforeningen dekker de rimelig- og nødvendige utgiftene du har til juridisk bistand ved yrkessykdom. Deres salær skal dekkes av forsikringsselskapet eller Yrkesskadeforsikringsforeningen sånn at du ikke må betale noen egenandel. 

Hvis salæret ikke dekkes av selskapene, vil du motta et varsel om dette sånn at du kan innrette deg etter situasjonen. Det vil også være andre muligheter for rettshjelp gjennom diverse andre forsikringer som vil kunne dekke salæret i disse tilfellene. Ta kontakt med selskapet der du har dine andre forsikringer for å avklare om dette gjelder deg. 

Yrkessykdomssaker krever både medisinsk og juridisk kunnskap. Det er også store forskjeller mellom folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven som vil ha stor innvirkning på erstatningssummen du får utbetalt. 

Dersom du allerede har fått tilbud om et erstatningsoppgjør, er det lurt å ta kontakt med en advokat for å finne ut om tilbudet er rettferdig i forhold til lignende saker. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende