Hva er en yrkesskade?

Hva er en yrkesskade, og hvilke rettigheter har du hvis du blir skadet på jobb? Det kan være en personskade, sykdom eller i verste fall dødsfall som skjer som følge av en arbeidsulykke. Det kan være alt fra en klemskade i en maskin til en fallulykke fra stillas, eller en ryggskade etter et tungt løft under uvanlige forhold.

I denne artikkelen får du en komplett guide til yrkesskader. Vi forklarer hvilke skader som kvalifiserer som yrkesskade, dokumentasjonskravene du må oppfylle og ikke minst hva du må unngå for å få godkjent kravet ditt.

Hva er en yrkesskade og hvilke typer skader finnes det?

Det finnes flere forskjellige typer yrkesskade. Felles for alle er at de skjer mens du er på jobb. Dette inkluderer for øvrig lokasjoner utenfor selve jobben din også. Selv når du jobber hjemmefra kan du oppleve en yrkesskade, og det kan du ute i felten også. Nedenfor går vi gjennom de forskjellige typene yrkesskade som finnes.

Skader ved ulykker

Utgangspunktet for en yrkesskade er at det skjer mens du er på jobb, men det kreves også at skaden skjer mens du er i jobb og at den oppstår under arbeidstiden. Ulykker som skjer på jobben er situasjoner som oppstår uten forvarsel. De kommer plutselig, og er forårsaket av utenfra. Typiske eksempler er ulykker i forbindelse med maskiner på fabrikken, eller verktøy man bruker i jobben.

Tunge løft og ryggskader

Det skilles mellom ulykker der ytre påvirkning har bakgrunn for skaden og for eksempel løft som fører til ryggproblemer. Her inkluderes ikke løft der den ansatte sklir, eller hvor den ansatte for eksempel mister noe vedkommende løfter oppå seg.

Her er det verdt å merke seg at en ved loven ikke regner ryggskader i forbindelse med løft som en yrkesskade. Grunnen er at det er kroppen selv, og ikke andre omstendigheter som gjør at skaden oppstår.

Påkjennelser utenom det vanlige

Et løft kan likevel være godkjent som en yrkesskade hvis det er en påkjenning utenom det vanlige som førte til skaden. Et eksempel her er dersom en ansatt blitt bedt om å løfte noe på en raskere måte enn vanlig, gjerne i hektiske perioder på jobb.

Vurderingen av om skaden er en yrkesskade eller ikke kan være vanskelig. Flere forsikringsselskaper sier nei umiddelbart når det ikke har vært noen ytre påvirkning som direkte førte til skaden. Dette kan derimot være en alvorlig feil, og det er alltid viktig at skaden undersøkes. Har du urettmessig blitt avvist ved ekstraordinære påkjennelser, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som kan se nærmere på saken.

Belastningsskader

Over tid vil enkelte jobber føre til belastningsskader. En frisør som bruker hendene aktivt og snekkere som bærer tunge materialer får belastning på kroppen hver eneste dag. Da sier det seg selv at belastningen over tid kan føre til skader. Skader som oppstår etter gjentatt belastning kalles belastningsskader.

Selv om mange tror det, regnes ikke belastningsskader som en yrkesskade. Det betyr altså at du ikke kan søke om forsikringspenger for skader som har oppstått i jobb over tid. Dette går på mange måter imot utgangspunktet der du skal få kompensasjon for skader som oppstår under jobb, på arbeidsplassen, og i arbeidstiden. I mange tilfeller er det vanskelig å si om en skade er en belastningsskade, eller om den skyldes noe annet.

Yrkessykdom

Yrkessykdom gjelder sykdom som oppstår i forbindelse med jobben man gjør. Selv om dette ikke er en skade i teorien, er reglene ganske like her som ved yrkesskade. Det er egne lister over sykdommer som er godkjent som yrkessykdommer.

Les også

Alt du trenger å vite om erstatning og hvordan du fremmer krav

Slik søker du om yrkesskadeerstatning

Dersom du har opplevd en yrkesskade, kan du ha krav på erstatning. Det er flere som blir overrasket av at de må søke om erstatningen selv, og det er ingen automatikk i systemet. Hver enkelt skade må vurderes konkret, og det er ikke alltid like enkelt å finne ut hva skader skyldes. Skaden må være reell, og den må ha oppstått i yrkessammenheng. Ved yrkesskade må du kontakte 2 institusjoner.

Søknad hos NAV

Det første stedet du søker om yrkesskadeerstatning er hos NAV. Den offentlige etaten vil dekke alle utgifter knyttet til behandlingen, og du slipper å betale egenandel. NAV må godkjenne skaden din først, noe som kan ta tid. Undersøkelsen av saksforholdet er ment for å sikre staten mot svindel, men feil i saksbehandlingen kan også forekomme.

Får du godkjent søknaden, så kan du også søke om menerstatning dersom du påføres en varig medisinsk invaliditet som utgjør minst 15 %. Fører yrkesskaden til at du blir ufør, mottar du som regel et yrkesskadetillegg i uførepensjonen.

Søknad hos forsikringsselskap

I tillegg til å søke hos NAV, så må du også søke gjennom forsikringsselskapet som arbeidsgiveren din benytter. Deres jobb blir å dekke utgiftene som NAV ikke tar seg av. Yrkesskadeforsikring dekker også inntektstapene dine som følge av din yrkesskade. Denne dekningen gjelder både for perioden som du mister jobb som en direkte følge av skaden, og om du skulle bli ufør i tiden fremover.

Hva er kriteriene som NAV stiller til yrkesskade?

Som nevnt skal en yrkesskade foregå under jobb, i arbeidstiden, og på arbeidsplassen. I tillegg finnes det andre faktorer som NAV ser på når de vurderer om du har hatt en yrkesskade eller ikke. Herunder havner det faktum at du må være yrkesskadedekket mens hendelsen faktisk finner sted.

Det er også viktig at det kan påvises årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden. En ryggskade er tross alt ikke så nødvendigvis et resultat av et løft på jobb. Den ansatte kan ha flyttet nylig og løftet tunge møbler slik at skaden oppstod. På den andre siden er det enkelt å slå fast at en avkappet finger på en maskin er et resultat av jobben.

Sist, men ikke minst, så er det viktig at det sendes skademelding inn til trygdekontoret i tide. Her er det vanligvis arbeidsgiver som sender inn, men dersom de ikke gjør det kan arbeidstaker ta seg av oppgaven. Meldefristen er på 1 år etter at skaden oppstod eller ble oppdaget.

I utgangspunktet vil denne meldefristen gjøre seg gjeldende, slik at en ikke skal kunne få yrkesskaden godkjent ved innmelding ett år senere. Ved spesielle tilfeller er dette likevel mulig, og det kan være lurt å se nærmere på mulighetene til å melde skaden etter fristen har utløpt.

Hva er din rett til sykepenger ved en yrkesskade?

Som et utgangspunkt får ikke ansatte rett til sykepenger før etter 4 fulle uker i jobb. Det vil si at man er nødt til jobbe 20 vanlige arbeidsdager før man får rett til å motta penger under sykdom. Denne regelen gjelder derimot ikke når det er snakk om yrkesskade.

Ved en yrkesskade vil nemlig arbeidstaker ha retten til sykepenger umiddelbart. Det betyr at den ansatte vil motta sykepenger fra dagen skaden oppstår på jobb. Du har også rett på sykepenger så lenge du er sykmeldt, helt opp til 250 dager.

Les også

Sjekk om du kan få erstatning for tort og svie

Yrkesskadeforsikring er lovpålagt

I Norge plikter arbeidsgiver å tegne yrkesskadeforsikring for alle de ansatte. Dette gjelder fra første dag den ansatte setter i gang med arbeidet. Enkelte bransjer og bedrifter har god kontroll på dette, spesielt når en snakker om bransjer der det er høy risiko for ulykker. Fabrikker og håndverkere er typiske eksempler her.

På den andre siden er det noen selskaper som ikke har tegnet yrkesskadeforsikring. Enten de er gjerrige, eller mener at forsikring ikke er nødvendig i sin bransje, er ikke dette noen unnskyldning. Flere arbeidsgivere lar også være å melde skaden til NAV, så det er viktig at du kjenner til rettighetene dine og retter krav selv.

Dersom en jobber som selvstendig næringsdrivende eller frilanser, så gjelder andre regler. Her skal en selv tegne forsikring både hos NAV og forsikringsselskapet. En står også selv ansvarlig for hele prosessen med innrapportering av yrkesskade. Dette er et skille mange selvstendig næringsdrivende og frilansere glemmer.

Steg for steg etter yrkesskade

Det første du skal gjøre etter en yrkesskade, eller potensiell yrkesskade om du ikke er helt sikker, er å oppsøke en lege som kan vurdere og dokumentere skaden din. Om du er til legen raskest mulig, vil du unngå tvil om skaden oppstod i forbindelse med jobb, eller om den skjedde hjemme senere på dagen.

Skaden må meldes til både NAV og forsikringsselskapet. Dette skal helst skje innen ett år etter at skaden skjedde, eller du har oppdaget den. Yrkesskadeforsikringsforeningen tar også imot registrerte skader i tilfeller der arbeidsgiveren din ikke har tegnet yrkesskadeforsikring.

I tilfeller der skaden din ikke er så åpenbar og synlig, som en avkappet finger for eksempel, vil dokumentasjon være spesielt viktig. Det er lurt å gå jevnlig til legen for å dokumentere skadens utvikling og omfang. Skader det er vanskeligere å vurdere omfanget av, er i mange tilfeller ikke så enkle å slå fast bakgrunner for.

Hva er god nok dokumentasjon når du skal fremme krav etter en yrkesskade?

NAV og forsikringsselskapene krever nemlig det som kalles “tidsnær dokumentasjon”. Det vil si bevis på at skaden faktisk skjedde på jobb og ikke hjemme senere på kvelden. Mange yrkesskadekrav blir avslått nettopp fordi dokumentasjonen mangler eller kommer for sent. Den såkalte 72-timersregelen er ikke en absolutt regel, men NAV legger stor vekt på at du har oppsøkt lege innen 72 timer etter hendelsen.

Jo lenger tid som går før du dokumenterer skaden medisinsk, desto vanskeligere blir det å bevise sammenhengen mellom arbeidsulykken og skaden din. Dette gjelder særlig for skader som ikke er synlige utenpå, for eksempel ryggskader, nakkeskader eller psykiske belastninger.

Slik skaffer du nødvendig dokumentasjon:

• Oppsøk lege umiddelbart: Ja, selv om du tror skaden er en bagatell, da mange alvorlige skader utvikler seg over tid
• Få navngitte vitner: Noter ned navn og kontaktinfo til kolleger som så hendelsen
• Ta bilder: Dokumenter arbeidsplassen, utstyret som sviktet eller synlige skader
• Skriv hendelsesforløp: Lag en detaljert beskrivelse mens du husker alt
• Sikre avviksmelding: Sørg for at arbeidsgiver registrerer hendelsen i sitt HMS-system
• Be om kopi: Få kopi av all dokumentasjon arbeidsgiver sender til NAV og forsikringsselskap
• Oppfølging hos lege: Gå til kontroller hvis skaden utvikler seg eller nye plager oppstår

Husk også at arbeidsgiver har plikt til å melde alvorlige hendelser til Arbeidstilsynet, i tillegg til NAV og forsikringsselskapet. Hvis arbeidsgiveren din ikke oppfyller disse pliktene, må du selv sørge for at skaden blir meldt alle steder. Be alltid om bekreftelse på at meldingene er sendt, og få referansenummer eller kvittering.

Advokat til yrkesskade

Opplever du å bli utsatt for en arbeidsulykke som fører til en yrkesskade, har du som regel krav på erstatning. Samtidig kan det hende at kravet ditt blir avslått hvis det er vanskelig å bevise at skaden skjedde som følge av jobben du gjorde. I så fall anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som kan se nærmere på saken din.

Det er både juridiske og medisinske problemstillinger som gjør seg gjeldende i yrkesskadesaker, og det kan være lurt å la en advokat ta seg av disse i samråd med spesialistene. Flere saker tar lang tid å behandle på grunn av omfanget og kompleksiteten ved skaden.

Konklusjon: Hva er en yrkesskade?

Det er selvfølgelig en veldig lei situasjon å oppleve en yrkesskade, og det er viktig å finne hva du kan gjøre for å forbedre situasjonen. Her er det viktig at du møter skaden med kunnskap og oversikt rundt hva dine rettigheter er. De færreste har for eksempel oversikt over forsikringene som gjør seg gjeldende, samt hvilke ansvar en har som arbeidstaker og arbeidsgiver.

Å møte på NAV eller store forsikringsselskap er heller ingen enkel situasjon. Heldigvis har du en god mulighet for å velge en advokat til å støtte deg i saken. En yrkesskade kan som nevnt være vanskelig å påvise. Men med god juridisk og medisinsk forståelse, samt dokumentasjon fra leger, så kan du vinne frem i saken og få erstatningen du har krav på.