Hva er en yrkesskade?

De aller fleste kan gå på jobb uten å være redde for at en ulykke skjer. Enten det er fordi at maskiner har tatt over farlige arbeidsoppgaver, eller fordi at sikkerheten har blitt bedret, skal man føle seg trygg på arbeidsplassen sin. Likevel er det noen yrker som er mer utsatt for ulykker enn andre. Tekniske feil, svikt i rutiner, og ansattes manglende oppmerksomhet kan i noen tilfeller medføre at ansatte blir skadet på jobb. 

En skade som skjer på arbeidsplassen kalles en yrkesskade, og i denne artikkelen skal vi se nærmere på hva dette egentlig innebærer. Du kan også lese om hvordan du melder inn en yrkesskade, og hvilke muligheter du har for økonomisk dekning hvis ulykken først skjer. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Hva er en yrkesskade?

Det finnes flere forskjellige typer yrkesskade. Felles for alle er at de skjer mens du er på jobb, eller i forbindelse med arbeidsoppgavene dine. Dette inkluderer også situasjoner der du befinner deg utenfor arbeidslokalene dine, for eksempel hvis du sitter på hjemmekontor.  Nedenfor kan du lese mer om de vanligste yrkesskadene man utsettes for. 

Ulykkesskader

Utgangspunktet for en yrkesskade er som nevnt at det skjer mens du er på jobb, men det skal også være mens du er i jobb i arbeidstiden. Ulykkesskader er som navnet tilsier, skader som oppstår i forbindelse med en ulykke. Vanligvis kommer disse overraskende på, og det er i mange tilfeller faktorer man ikke tenker over som forårsaker dem. Et eksempel kan være at en snekker brekker beinet fordi at stigen er ustødig, eller skader på hender i kontakt med maskiner og annet verktøy. 

Tunge løft og ryggskader

En annen kategori er skader der som skyldes ytre påvirkninger. Et vanlig eksempel her er tunge løft som medfører ryggproblemer. Det er ikke alltid slike slitasjer anses som yrkesskader, og mye av grunnen til dette er at det er kroppen selv, og ikke jobben som nødvendigvis er ansvarlig for at skaden skjer. 

Påkjennelser utenom det vanlige

Et løft kan allikevel være godkjent som en yrkesskade dersom det er en påkjenning utenom det vanlige som førte til at skaden skjer. Et eksempel her er hvis en arbeider har blitt bedt om å løfte noe på en raskere måte enn vanlig, for eksempel i forbindelse med julehandel i en butikk. 

Vurderingen her kan være vanskelig. Mange forsikringsselskaper sier nei umiddelbart, dersom det ikke har vært noen ytre påvirkning som direkte førte til skaden. Dette kan likevel være en alvorlig feil, og det er alltid viktig at skaden undersøkes. Har du urettmessig blitt avvist ved ekstraordinære påkjennelser anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat for videre veiledning i saken. 

Belastningsskader

Over tid vil enkelte jobber føre til belastningsskader. En taktekker som konstant går på tak, snekkere som bærer tunge materialer, og andre lignende yrker opplever slitasje på kroppen hver eneste dag. Over tid vil belastningen i mange tilfeller medføre skader.  

Belastningsskader regnes i utgangspunktet ikke som en yrkesskade, og forsikringen vil dermed ikke dekke denne typen slitasje på kroppen. Dette føles urettferdig for mange, særlig siden yrkesskade i utgangspunktet er vondt du pådrar deg under utføring av arbeidsoppgavene dine. Selv om du har fått en belastningsskade, anbefaler vi at du tar kontakt med fagorganisasjonen eller en advokat for å vurdere hvilke muligheter du har. 

Yrkessykdom

Yrkessykdom skiller seg fra yrkesskader ved at det kun gjelder sykdommer som oppstår i forbindelse med jobbsituasjonen. Selv om dette er en egen kategori, er reglene i stor grad de samme som ved yrkesskade. Likevel er det greit å vite at det finnes egne lister over hva som er ansett som godkjente yrkessykdommer, og at sykdommen din dermed må være en av disse for å dekkes av forsikringen. 

Slik søker du om yrkesskadeerstatning

Hvis du har blitt utsatt for en yrkesskade, må du i mange tilfeller søke om erstatning for denne. Det er dessverre ingen automatikk i at du mottar erstatning, og det er derfor lurt å ta vare på all dokumentasjon for skaden, og for at den skjedde i yrkessammenheng. Gjerne innhent egne vurderingen av en lege- eller annen spesialist, som kan se på saken og gi en profesjonell uttalelse. 

Neste steg vil være å ta kontakt med NAV og forsikringsselskapet. 

Søknad hos NAV

Det første stedet du søker om yrkesskadeerstatning er hos NAV. Det offentlige dekker alle utgifter til behandling, og i forbindelse med skaden, så di trenger ikke å betale noen egenandel. Dette gjelder likevel bare hvis saken din godkjennes, og det er ofte litt saksbehandlingstid her. Denne typen saker vurderes nøye fordi at det flere har utnyttet ordningen tidligere. 

Du kan også søke om menerstatning dersom du påføres en varig invaliditet som beregnes til minimum 15% etter invaliditetstabellen. Fører din yrkesskade til at du blir ufør, så mottar du som et tillegg yrkesskadetillegg til din uførepensjon. Med andre ord økes satsen din for uførepensjon, sammenlignet med om du ikke hadde pådratt deg en skade. 

Søknad hos forsikringsselskapet

I tillegg til å søke hos NAV, må du i mange tilfeller også sende en søknad til forsikringsselskapet som arbeidsgiver benytter. Forsikringsselskapet er i stor grad ansvarlige for utgiftene som NAV ikke dekker. Dette inkluderer i mange tilfeller utgifter til advokat dersom det oppstår en konflikt rundt saken. 

Yrkesskadeforsikring dekker også inntektstapene du har som følge av yrkesskaden. Denne dekningen gjelder både for den perioden du ikke kan være på jobb som direkte følge av skaden, og eventuelt fravær hvis du skulle bli ufør i tiden fremover. 

Hvilke kriterier stiller NAV til yrkesskade?

Som nevnt skal en yrkesskade foregå under jobb, i arbeidstiden, og i mange tilfeller på arbeidsplassen. I tillegg finnes det andre faktorer som NAV ser på når de vurderer om du har hatt en yrkesskade. 

Det er en stor fordel for deg hvis du kan bevise at det er en årsakssammenheng mellom yrkesskaden og arbeidssituasjonen. En ryggskade trenger ikke nødvendigvis skyldes jobben din, og mange får skader i forbindelse med flytting. Dette er alternative løsninger som kan trekkes frem hvis man er usikker på om du har hatt en yrkesskade, eller ikke. 

Det er også viktig at du sender en skademelding til trygdekontoret innen tidsfristene som er satt opp. Vanligvis er det arbeidsgiveren din som sender inn denne, men det kan være lurt å påse at dette faktisk gjøres. Meldefristen er på 2 år etter at skaden oppstod, eller etter at den ble oppdaget. I utgangspunktet vil en oversitting av fristen medføre at skaden ikke godkjennes. 

Rett til sykepenger ved yrkesskade

I utgangspunkter har ikke ansatte rett til sykepenger før de har jobbet 4 uker på arbeidsplassen. I praksis betyd dette at du må jobbe 20 arbeidsdager for å motta penger hvis du er syk. Dette er et krav som er satt opp for å beskytte arbeidsgiveren din, men gjelder heldigvis ikke hvis du utsettes for en yrkesskade. 

Ved yrkesskader vil du ha rett til sykepenger umiddelbart etter at arbeidsforholdet er inngått. Det betyr at du vil motta sykepenger fra dagen skaden oppstår, og så lenge du er sykemeldt opptil 250 dager.  

Yrkesskadeforsikring er lovpålagt

I Norge er arbeidsgiveren din pliktig at å tegne en yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Dette gjelder fra første dag du begynner på jobben din.

De fleste arbeidsgivere følger denne plikten, men noen ganger hender det at sløvhet forekommer. Manglende forsikring gjør også at arbeidsgiveren nøler med å ta melde inn yrkesskader som følge av dette. Her er det viktig at du kjenner rettighetene dine, og melder skaden til NAV på egenhånd. Hvis arbeidsgiveren din ikke har tegnet forsikring for deg, anbefaler vi at du tar kontakt med fagforeningen eller en advokat for videre veiledning i saken. 

Dersom en jobber som selvstendig næringsdrivende eller frilanser, så gjelder andre regler. Her skal en selv tegne forsikring hos NAV og forsikringsselskapet. En står også selv ansvarlig for hele prosessen med innrapportering av yrkesskade. Dette er et skille mange selvstendig næringsdrivende og frilansere glemmer. 

Steg for steg etter yrkesskade

Det første du må gjøre etter en yrkesskade er å oppsøke en lege som kan vurdere skadeomfanget, og eventuelt behandle skaden. Dette er viktig for at du skal få dokumentert skaden med en gang, og dermed kunne bevise i etterkant at skaden skjedde i forbindelse med jobb. Gjør du dette, så fjerner det for eksempel tvilen om skaden oppstod etter jobb eller i en ferie.

Som nevnt tidligere skal du også melde skaden til både NAV og forsikringsselskapet. Dette skal helst skje innen ett år etter at skaden har skjedd, eller du oppdaget den. For å være på den sikre siden, er det lurt å sende inn melding så snart du kan. Ikke utsett innmeldingen til rett før fristen går ut!

  • Yrkesskadeforsikringsforeningen tar imot registrerte skader i tilfeller der din arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring. 

I tilfeller der din yrkesskade ikke nødvendigvis er så åpenbar og synlig som eksempelvis en avkappet finger, er dokumentasjon avgjørende for resultatet i saken. Ved å gå jevnlig til legen for oppfølging, både før, under og etter skaden, kan bidra til å belyse utviklingen i skadeomfanget.

Advokat ved yrkesskade

Å bli utsatt for en arbeidsulykke er en påkjenning for mange. Hvis denne i tillegg medfører en yrkesskade som gjør arbeidshverdagen vanskeligere, er det mange som er bekymret for fremtidig gjennomføring av arbeidsoppgavene sine. Som nevnt tidligere, er det vanskelig å kunne bevise at en skade skyldes arbeidsplassen, og en advokat kan dermed være et godt verktøy når saken skal presenteres og meldes inn. 

Juridiske og medisinske problemstillinger er omfattende, og en advokat kan bidra til å skaffe rask oversikt, og veilede deg i resten av prosessen frem til erstatningsutbetalingen er gjennomført. Både NAV og forsikringsselskapet har egne jurister og advokater som arbeider for å bevise at skaden ikke må dekkes av dem. Undersøk gjerne om du har egne forsikringer som dekker advokatbistand, eller om du kvalifiserer for fri rettshjelp. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende