Hva er en yrkesskade?

De fleste jobber i dag er relativt harmløse, både fordi maskiner har tatt over, og fordi sikkerheten er bedret over hele linja. Allikevel oppstår fortsatt arbeidsulykker med jevne mellomrom. Tekniske feil, svikt i rutiner, og til tider også den ansattes mangel på oppmerksomhet, fører fra tid til annen til at ansatte blir skadet på jobb.

På fagspråket kalles dette yrkesskade, eller også ofte bare personskade. Allikevel er yrkesskade brukt mer presist, da dette referer til personskader, sykdom, og til og med dødsfall som er relatert til arbeidsulykker. Disse er naturligvis ikke gunstig for noen av partene, uansett hvor simple konsekvensene er.

Selv om færre gjennomgår slike skader, grunnet sikkerhetstiltak, så skjer det fortsatt. Da kan det fort være en fortvilende situasjon, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Til tider kan det tross alt også være et ansvar som ligger hos en av partene, selv om det altså er som en ulykke å regne i det store og det hele.

Uansett er det mange som lurer på hva rammene rundt en yrkesskade er. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva en yrkesskade er, hvordan du melder disse inn, og andre viktige temaer. Har du blitt utsatt for en yrkesskade, så kan du ha mange rettigheter du muligens ikke visste om. Vi hjelper deg i denne artikkelen med å få en rask oversikt.

Forskjellige typer yrkesskade

Det finnes flere forskjellige typer yrkesskade. Felles for alle er at de skjer mens du er på jobb. Dette inkluderer for øvrig lokasjoner utenfor selve jobben din også. Selv når du jobber hjemmefra kan du oppleve en yrkesskade, og det kan du ute i felten også. Nedenfor går vi gjennom de forskjellige typene yrkesskade som finnes.


Skader ved ulykker

Utgangspunktet for en yrkesskade er som nevnt at det skjer mens du er på jobb, men det skal også være mens du er i jobb og under arbeidstiden din. Her har du potensialet for å oppleve ulykker. Dette er per definisjon situasjoner som oppstår uten at en har noen forvarsel om det. Derfor kalles dette for ulykkesskade.

En ulykkesskade skal komme plutselig på, og det må være noe utenfra som forårsaker skaden. Maskineri på fabrikker, eller verktøy som håndverkere bruker, er eksempler på dette. En snekker som brekker et bein fordi en stige ikke var stødig er et godt eksempel på dette. Flere ender også opp med å kappe av fingre, eller få dypere sår som følge av verktøy.

Tunge løft og ryggskader

Det skilles mellom ulykker der ytre påvirkning har bakgrunn for skaden og for eksempel løft som fører til ryggproblemer. Her inkluderes ikke løft der den ansatte sklir, eller hvor den ansatte for eksempel mister hva han eller hun løfter oppå seg. Noen ganger opplever en rett og slett at en bare får en liten skade i ryggen av å løfte.

Her er det verdt å merke seg at en ved loven ikke regner dette som en yrkesskade. Det er ganske enkelt fordi det er kroppen selv, og ikke andre omstendigheter, som fører til at denne skaden altså oppstår.

Påkjennelser utenom det vanlige

Et løft kan allikevel være godkjent som en yrkesskade dersom det er en påkjenning utenom det vanlige som førte til skaden. Et eksempel her er dersom arbeideren har blitt bedt om å løfte noe på en raskere måte enn vanlig, ved en hektisk periode. Tiden før jul ved et lager kan være en hektisk situasjon for eksempel.

Vurderingen her kan være vanskelig. Mange forsikringsselskaper sier nei umiddelbart, dersom det ikke har vært noen ytre påvirkning som direkte førte til skaden. Dette kan derimot være en alvorlig feil, og det er alltid viktig at skaden undersøkes. Har du urettmessig blitt avvist ved ekstraordinære påkjennelser, så kan du motta bistand fra en advokat.

Belastningsskader

Over tid vil enkelte jobber føre til belastningsskader. En taktekker som konstant går på tak, snekkere som bærer tunge materialer, og andre lignende yrker får større påkjennelser hver eneste dag. Da sier det seg selv at belastningen over tid fører til skader. Det er nettopp disse som kalles belastningsskader.

Selv om mange tror det, så regnes ikke belastningsskader som en yrkesskade. Det betyr altså at du ikke kan søke om forsikringspenger for skader som har oppstått i jobb over tid. Dette motstrider noe av definisjonen som sier at du skal dekkes av skader som oppstår under jobb, på arbeidsplassen, og i jobbetiden. Det kan allikevel være vanskelig å skille mellom belastning og andre skader uansett.

Yrkessykdom

Yrkessykdom skiller seg fra yrkesskade ved at det her er en sykdom som oppstår som følge av jobbsituasjonen. Selv om dette ikke er en skade i teorien, så er reglene ganske så like her som ved yrkesskade. Det er egne lister over sykdommer som er godkjent som yrkessykdommer.

Slik søker du om yrkesskadeerstatning

Dersom du har opplevd en yrkesskade, så er du nødt til å søke om erstatning. Det er nemlig ikke automatikk i at du mottar erstatning, noe som kommer som en følge av de mange forskjellige tilfellene vi tidligere nevnte. Det er rett og slett et behov for å bevise at skaden er reell, samt at den har oppstått i yrkessammenheng. Her skal du kontakte 2 institusjoner.

Søknad hos NAV

Det første stedet du søker om yrkesskadeerstatning er hos NAV. Den offentlige etaten vil dekke alle utgifter knyttet til behandlingen, og du slipper her en egenandel. Det vil si, NAV er nødt til å godkjenne din skade først. Dette kan ta tid, da du får din helt egen saksbehandler. Dette er ment å sikre staten mot svindel, men det forekommer feil innimellom.

Får du godkjent søknaden, så kan du også søke om menerstatning dersom du påføres en varig invaliditet som teller minst 15 %. Fører din yrkesskade til at du blir ufør, så mottar du som et tillegg yrkesskadetillegg til din uførepensjon. Med andre ord økes din sats for uførepensjon, sammenlignet med om du ikke hadde en skade.

Søknad hos forsikringsselskap

I tillegg til å søke hos NAV, så må du også søke gjennom forsikringsselskapet som arbeidsgiver benytter. Deres jobb blir å dekke utgiftene som NAV ikke tar seg av. Dette inkluderer for eksempel utgiftene som potensielt behøves til advokat.

Yrkesskadeforsikring dekker også inntektstapene dine som følge av din yrkesskade. Denne dekningen gjelder både for den perioden som du mister jobb som en direkte følge av skaden, samt om du skulle bli ufør i tiden fremover.

Hvilke kriterier stiller NAV til yrkesskade?

Som nevnt skal en yrkesskade foregå under jobb, i jobbetiden, og på arbeidsplassen. I tillegg finnes det andre faktorer som NAV ser på når de vurderer om du har hatt en yrkesskade eller ei. Herunder havner det faktum at du må være yrkesskadedekket mens hendelsen faktisk finner sted.

Det er også viktig at det kan påvises årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden. En ryggskade er tross alt ikke så enkel å koble direkte til et løft på jobb. Til motsetning er en finger som er blitt kappet av ganske enkel å koble til sagen på arbeidsplassen.

Sist, men ikke minst, så er det viktig at det sendes skademelding inn til trygdekontoret i tide. Her er det vanligvis arbeidsgiver som sender inn, men dersom de ikke gjør det, så kan arbeidstaker ta seg av oppgaven. Meldefristen er på 1 år etter at skaden oppstod eller ble oppdaget.

I utgangspunktet vil denne meldefristen gjøre seg gjeldende, slik at en ikke skal kunne få yrkesskaden godkjent ved innmelding ett år senere. Ved spesielle tilfeller er allikevel dette mulig, slik at det kan være verdt det å se nærmere på dette.

Rett til sykepenger ved yrkesskade

Som et utgangspunkt får ikke ansatte rett til sykepenger før etter 4 fulle uker i jobb. Det vil si, en er nødt til jobbe 20 vanlige arbeidsdager før en får retten til å motta penger under sykdom. Dette er selvfølgelig for å beskytte arbeidsgivere. Regelen gjelder derimot ikke når det er snakk om yrkesskade.

Ved en yrkesskade vil nemlig arbeidstaker ha retten til sykepenger umiddelbart. Det betyr at den ansatte vil motta sykepenger fra dagen skaden forekommer på jobb. En har også rett på sykepenger så lenge en er sykmeldt, helt opp til 250 dager, som utgjør et helt sykepengeår. Dette gjelder også selv om den ansatte har brukt av dette tidligere.

Yrkesskadeforsikring må tegnes etter loven

I Norge er det pliktig at arbeidsgiver tegner yrkesskadeforsikring for alle de ansatte. Dette gjelder fra første dag den ansatte setter i gang med arbeidet. Enkelte bransjer og bedrifter har god kontroll på dette, spesielt når en snakker om bransjer der det er høy risiko. Fabrikker og håndverkere er åpenbare eksempler her.

Til motsetning finnes det også mange som ignorerer dette over tid, og som simpelthen mener det er unødvendig for deres bransje. Det finnes også mange arbeidsgivere som ikke er spesielt villige til å melde om yrkesskader som følge av dette. Her er det viktig at du som arbeidstaker kjenner dine retter og da sender inn melding til NAV selv.

Dersom en jobber som selvstendig næringsdrivende eller frilanser, så gjelder andre regler. Her skal en selv tegne forsikring både hos NAV og forsikringsselskapet. En står også selv ansvarlig for hele prosessen med innrapportering av yrkesskade. Dette er et skille mange selvstendig næringsdrivende og frilansere glemmer.

Steg for steg etter yrkesskade

Det første du skal gjøre etter en yrkesskade, eller potensiell yrkesskade om du ikke er helt sikker, er å oppsøke din lege. Dette er viktig for at du skal kunne få dokumentert skadene dine med en gang. Gjør du dette, så fjerner det for eksempel tvilen om skaden oppstod etter jobb eller lignende.

Som nevnt tidligere skal du også melde skaden til både NAV og forsikringsselskapet. Dette skal helst forekomme innen ett år etter at skaden har skjedd eller du har oppdaget den. Yrkesskadeforsikringsforeningen tar imot registrerte skader i tilfeller der din arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring.

I tilfeller der din yrkesskade ikke nødvendigvis er så åpenbar og synlig som en avkappet finger for eksempel, så vil dokumentasjon være spesielt viktig. Det å gå jevnlig til legen for å dokumentere, da også etter dagen skaden oppstod, kan være viktig for din sak. Ofte skjer det at en yrkesskade ikke nødvendigvis er enkel å påvise, og da spesielt at skaden har årsakssammenheng med arbeidsulykke.

Advokat til yrkesskade

Opplever du å bli utsatt for en arbeidsulykke som fører til en yrkesskade, så kan dette være en tøff opplevelse. Spesielt tøff er opplevelsen dersom du får en yrkesskade som kan være vanskelig å bevise årsakssammenheng for. Da er det veldig viktig at du oppsøker en advokat for å representere deg i det som fort kan bli en vanskelig sak, og ikke minst en større påkjennelse.

Juridiske og medisinske problemstillinger er mest sannsynlig det siste du ønsker å sette deg inn i etter en yrkesskade. Dette er kompliserte fagområder som det er vanskelig å få oversikt over. En advokat kan hjelpe deg med å få en rask oversikt, samt støtte deg i en potensiell tvist mot NAV eller forsikringsselskapet.

Mange saker tar også, grunnet kompleksiteten bak hva som anerkjennes som en yrkesskade og ikke, flere år å avgjøre. Det er neppe en byrde en ønsker å bære ved en yrkesskade. Merk også at forsikringen, som nevnt tidligere, vil dekke utgifter knyttet til advokat, vel og merke dersom du vinner frem din sak.

Møt din skade med kunnskap

Det er selvfølgelig en veldig lei situasjon å oppleve en yrkesskade, men det er opp til deg å gjøre det beste ut av den. Her er det viktig at du møter den med kunnskap og oversikt rundt hva dine rettigheter er. De færreste har for eksempel oversikt over forsikringene som gjør seg gjeldende, samt hvilke ansvar en har som arbeidstaker kontra arbeidsgiver.

Å møte på NAV eller store forsikringsselskap er heller ingen enkel situasjon. Allikevel har du en god mulighet for å velge en advokat til å støtte deg i din sak. En yrkesskade kan som nevnt være vanskelig å påvise, men med god juridisk og medisinsk forståelse, samt dokumentasjon fra leger, så kan du vinne frem din sak og få erstatningen du har krav på.

Takk for at du sendte inn en henvendelse. Du vil bli kontaktet av 3 forskjellige advokater innen kort tid