Hva er menerstatning?

Erstatning er en viktig del av samfunnet. Dersom du kommer utfor en episode som gjør at du eller dine eiendeler får skader som gir økonomiske konsekvenser, så har du rett på å få dekket dine tap. Dette er simpelthen en rett i Norge og de aller fleste land i Vesten. Ordningen beskytter borgere mot å måtte dekke de økonomiske tapene selv.

Dette gjelder uavhengig om det er snakk om personskade eller skade på eiendom. Erstatningen skal til et minimum dekke enten skadene eller kostnaden av å rette opp i disse skadene. Krasjer noen i bilen dinfor eksempel,uten at det forekommer personskade, så vil erstatningen bli målt til den nøyaktige summen som det koster å fikse bilen.

Det er derimot ikke alle erstatningsformer som fungerer på denne måten. Ett merkverdig eksempel her er menerstatning. Det er nettopp denne formen for erstatning vi skal ta for oss i denne artikkelen. Hva er menerstatning, og hvordan fungerer dette egentlig i praksis? Hvor mye kan du få, og hvem er det som egentlig bestemmer sluttsummen?

Slik fungerer menerstatning

Menerstatning defineres som erstatning for varig og betydelig skade. Menerstatning kan forklares som erstatning for mennesker som opplever tapt livsnytelse, som resultat av påførte personskader. Når fysisk bevegelsesevne blir begrenset som resultat av en personskade, skal menerstatningen kunne brukes til å kompensere for dette med andre opplevelser.

Om en ulykke medfører personskade der skaden kan defineres som medisinsk invaliditet på minst 15%, har man rett på menerstatning. Menerstatning er ikke begrenset til kun en type skade, men inkluderer trafikkskader, yrkesskader, pasientskader og voldshendelser. 

Det er også verdt å legge merke til at menerstatning kan kreves både for fysiske og psykiske skader. Kravet er dog at skaden må være varig og ha vesentlig betydning i dagliglivet. Tre krav er lagt til grunn for å kunne ha rett på menerstatning. Disse er at skaden må være varig, skaden må være betydelig og skaden må være av medisinsk art. 

Dette betyr også at om du vet at du vil bli frisk igjen, har du ikke rett på menerstatning. Dette gjelder selv om det kan ta litt tid å bli frisk igjen. Du har ikke rett på menerstatning for plager og ubehag som forekommer ved eventuelle sykehusopphold, så lenge du til slutt blir frisk igjen. Det kreves derimot ikke at skaden må vare livet ut, men kun at den kan klassifiseres som langvarig. En skade som vedvarer i rundt 10 år regnes som langvarig.


Hvem bestemmer at skaden er varig og vesentlig?

For å bestemme om skaden er varig og vesentlig vil det bli hentet inn hjelp fra leger og spesialister, som vil ta utgangspunkt i invaliditetstabellen. Invaliditetstabellen diskuteres videre nedenfor. Som nevnt så må skaden også være av medisinsk art. Dette innebærer at skaden må være på legeme og helbred. Menerstatning vil ikke godkjennes for tap av ting eller kjæledyr.

Typiske skader som vil godkjennes for menerstatning er amputasjon av arm eller ben, tap av hørsel eller syn samt psykiske plager som PTSD. Medisinsk invaliditet defineres videre som fysisk og/eller psykisk funksjonsnedsettelse, som forårsaket av skade eller sykdom. I hvert enkelt tilfelle vil invaliditetsgraden bestemmes av aktuelle spesialister på et objektivt grunnlag.

Det vil blant annet ikke tas hensyn til skadeofferets yrke, nedsatt evne til å arbeide, fritidsinteresser og liknende. Grunnen til dette er at lik skade skal gi lik medisinsk invaliditet. Dette innebærer i praksis at en aktiv person som liker å kjøre alpint, vil motta samme medisinske invaliditet som en person som liker å ligge på sofaen og påføres samme skade.  

I invaliditetstabellen er det beskrevet en rekke skader, og hvilke medisinske invaliditeter de skaper. For skader som står direkte i tabellen, vil medisinsk invaliditet bli bestemt til det som står i tabellen. Hvis skaden derimot ikke er nevnt i tabellen, vil invaliditetsgraden bestemmes på grunnlag av sammenlikning med skader nevnt i tabellen.

Hvor mye kan en få i menerstatning?

Menerstatning kommer i tillegg til det du får i erstatning for utgifter og tapt inntekt, samt oppreisning. Dette innebærer at du først og fremst har rett på å få erstatning for det du som følge av skaden har tapt i inntekt, i forbindelse med et tidligere aktivt arbeidsforhold. I tillegg har du rett på erstatning for eventuelle utgifter som du etter skaden ved eventuelt tapt inntekt ikke har ressurser til å betale.

Menerstatningen utbetales som et engangsbeløp. Beløpet bestemmes ut fra invaliditetstabellen, og er typisk høyere enn eventuell erstatning du mottar som følge av tapt inntekt, da denne typisk er pågående. Menerstatningen betales kun en gang, og sees som en mer direkte kompensasjon for skaden og dens konsekvenser. 

Du skal ikke betale skatt av menerstatningen. Dette er for mange nokså selvforklarende og logisk, men enkelte er nok også usikre på om erstatningen er noe man må skatte av. Dette er riktignok ikke tilfellet. Beløpet du mottar er beregnet som det beløpet du skal ha som kompensasjon for skaden, uten noen involvering fram staten.

Utenom dette beregnes også menerstatningen skjematisk basert på følgende punkter: Din medisinske invaliditet, grunnbeløpet (G) i folketrygden, samt forventet gjenværende levealder. 

Menerstatning ved personskade

Ved personskade må skaden være av et visst omfang for å ha rett på menerstatning. Dette beregnes ved hjelp av et system med navn varig medisinsk invaliditet («VMI»). Skadeofferet må ha en VMI på minst 15% for å ha rett på menerstatning. Individuell VMI bedømmes ut fra invaliditetstabellen, som fastsatt av Helse- og sosialdepartementet. 

Som drøftet tidligere så bestemmes medisinsk invaliditet av en lege og/eller spesialist. Varig invaliditet bestemmes typisk 2-3 år etter ulykken. Det vil da skrives en spesialisterklæring, som det vil tas utgangspunkt i ved beregning av erstatning. Hvis skadeoffer allerede har betydelige skader fra før, som påvirker resultatet av beregningen, vil det bli tatt i bruk spesielle regler. 

En grunnleggende faktor ved bestemmelse av menerstatning er gjenværende levealder. Forventet levealder var lenge beregnet ved hjelp av en gammel og utdatert tabell fra 1960-tallet. Som vi alle vet derimot, har gjennomsnittlig levealder økt siden den gang. Som resultat så introduserte SSB en ny levealderstatistikk i 2015, som i dag blir brukt som standarden ved beregning av menerstatning. 

Menerstatningen beregnes noe annerledes ved personskade sammenliknet med yrkesskade. Ved yrkesskade er utbetalt sum normalt lavere. Samtidig har man ved yrkesskade også rett på erstatning både fra NAV og forsikringsselskapet sitt. 

Menerstatning ved yrkesskade

Det er lovpålagt for alle arbeidsgivere å regne yrkesskadeforsikring til sine ansatte. I tilfellet det skulle skje en ulykke på arbeid, er det forsikringsselskapet som betaler ut menerstatning til skadeofferet. I likhet med kravene for personlig menerstatning, skal også skaden kunne beskrives som varig, betydelig, og av medisinsk art. 

Menerstatning ved yrkesskade kan utbetales enten som et engangsbeløp eller et årlig beløp. I likhet med personskader så avgjøres medisinsk invaliditet ved hjelp av invaliditetstabellen, som fremgår av forskrift om menerstatning ved yrkesskade. Etter en behandlings- og venteperiode på 2 år, kan man normalt regne med at skaden har stabilisert seg. 

Det er normalt etter to år at det gjøres en avgjørelse i forhold til hvor skaden ligger i invaliditetstabellen. I enkelte tilfeller derimot, er det åpenbart at det foreligger medisinsk invaliditet. I slike tilfeller kan man få utbetalt menerstatning før det har gått 2 år. Hvis ikke dette er åpenbart, kan menerstatning tidligst utbetales etter 12 måneder.  

Finn advokat til menerstatning

Mange vil nok automatisk tenke at det å få menerstatning ved personskade eller yrkesskade er enkelt og logisk. Det er selvfølgelig forståelig at man tenker slik, og dette er på mange måter riktig. Samtidig er det ikke alltid like lett å få utbetalt den riktige summen til riktig tid, og i denne sammenhengen kan det være lurt å motta hjelp fra en advokat i Oslo eller hver hen du befinner deg i Norge.

De fleste er svært slitne og ofte ikke i stand til å takle presset rundt lover og regler for menerstatning etter en ulykke. Er man for eksempel invalid trenger man åpenbart noen som kan tilby hjelp i erstatningsprosessen. Det forekommer også tilfeller der skadeoffer ikke mottar det erstatningsbeløpet de faktisk har rett på, samt tilfeller der beløpet ankommer senere enn hva man har rett på. Slike potensielle problemer unngås ved ansettelse av advokat.

Det er også verdt å undersøke om man har rett på å få dekket utgifter til advokat eller ikke, i forbindelse med utbetaling av menerstatning. Har man rett på dette, er det enda mer logisk å ansette en advokat. Ikke bare hjelper en advokat skadeoffer med å få tilsendt riktig erstatningsbeløp til riktig tid, men også med alle byråkratiske prosedyrer som er involvert i prosessen.

Noen ganger er det rett og slett enklere og få hjelp fra noen til å navigere erstatningsprosedyrene. Leger og spesialister vet selvfølgelig hva de gjør, når de bestemmer hvilken invaliditetsgrad deres pasienter går under. Det er derimot fortsatt lurt å være sikker på at man mottar alt det man har rett på, etter at prosedyren går videre fra sykehuset til forsikringsselskapet og eventuelt NAV

Takk for at du sendte inn en henvendelse. Du vil bli kontaktet av 3 forskjellige advokater innen kort tid