Menerstatning: Alt du trenger å vite (beløp, utbetaling m.m.)

Menerstatning er en erstatning som du kan få for varige skader som reduserer livskvaliteten din. Har du fått en personskade som gir deg daglige plager og begrensninger? Da kan du ha rett på økonomisk kompensasjon utover det du taper i inntekt og utgifter. Mange vet ikke at de kan kreve denne typen erstatning, eller hvor mye de faktisk har krav på.

Slik fungerer menerstatning

Menerstatning defineres som erstatning for varig og betydelig skade. Menerstatning fungerer som erstatning for mennesker som opplever tapt livsutfoldelse etter en personskade. Når fysisk bevegelsesevne blir begrenset, skal menerstatningen i teorien kompensere for dette. I praksis kan aldri penger gjøre opp for tapt livsutfoldelse.

Om en ulykke fører til en personskade med en medisinsk invaliditet på minst 15 %, har man rett på menerstatning. Menerstatning er ikke begrenset til kun en type skade, men inkluderer trafikkskader, yrkesskader, pasientskader og voldshendelser. 

Det er også verdt å legge merke til at menerstatning kan kreves både for fysiske og psykiske skader. Forutsetningen er at skaden må være varig, og ha vesentlig betydning i dagliglivet. Tre krav er lagt til grunn for å kunne ha rett på menerstatning. Disse er at skaden må være varig, skaden må være betydelig og skaden må være av medisinsk art. 

Dette betyr også at en prognose som tilsier at man blir helt frisk, utelukker et krav om menerstatning. Det er ikke noe krav om at skaden er livsvarig for at den skal være langvarig. Rundt 10 år er et godt utgangspunkt for vurderingen av om skaden er varig eller ikke.

Hvem bestemmer at skaden er varig og vesentlig?

For å bestemme om skaden er varig og vesentlig, vil det bli hentet inn hjelp fra leger og spesialister som tar utgangspunkt i invaliditetstabellen. Invaliditetstabellen diskuteres videre nedenfor. Som nevnt må skaden også være av medisinsk art. Dette innebærer at skaden må være på legeme og helbred. Menerstatning vil ikke godkjennes for tap av ting eller kjæledyr.

Typiske skader som vil godkjennes for menerstatning er amputasjon av arm eller ben, tap av hørsel eller syn samt psykiske plager som PTSD. Medisinsk invaliditet defineres videre som fysisk og/eller psykisk funksjonsnedsettelse, som forårsaket av skade eller sykdom. I hvert enkelt tilfelle vil invaliditetsgraden bestemmes av spesialister på et objektivt grunnlag.

Siden vurderingen er objektiv, vil man ikke ta hensyn til offerets yrke, nedsatt arbeidsevne, fritidsinteresser, og lignende. Grunnen til dette er at lik skade skal gi lik medisinsk invaliditet. Dette innebærer i praksis at en aktiv person som liker å kjøre alpint vil ha samme medisinske invaliditet som en person som liker å ligge på sofaen med samme skaden.

I invaliditetstabellen er det beskrevet en rekke skader og hvilke medisinske invaliditet de medfører. For skader som står direkte i tabellen, vil medisinsk invaliditet bli av tabellens forhåndsbestemte tall. Hvis skaden derimot ikke er nevnt i tabellen, vil invaliditetsgraden bestemmes på grunnlag av sammenlikning med skadene som er inkludert der.

Hvor mye kan du få i menerstatning?

Menerstatning kommer i tillegg til det du får i erstatning for utgifter og tapt inntekt, samt oppreisning. Dette innebærer at du først og fremst har rett på å få erstatning for det du som følge av skaden har tapt i inntekt, i forbindelse med et tidligere aktivt arbeidsforhold. I tillegg har du rett på erstatning for eventuelle utgifter som du etter skaden ved eventuelt tapt inntekt ikke har ressurser til å betale.

Menerstatningen utbetales som et engangsbeløp. Beløpet bestemmes ut fra invaliditetstabellen. Siden erstatningen utbetales samlet, virker den som en direkte kompensasjon for skaden og dens konsekvenser. Utenom dette beregnes også menerstatningen skjematisk basert på følgende punkter: Din medisinske invaliditet, grunnbeløpet (G) i folketrygden, samt forventet gjenværende levealder. 

Eksempler på satser og beløp

Grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2025 er fastsatt til 130 160 kroner, en økning på 4,94 prosent fra året før. Dette grunnbeløpet danner utgangspunktet for all beregning av menerstatning, enten det gjelder personskade, yrkesskade eller pasientskade.

Størrelsen på din menerstatning avhenger av hvilken erstatningsgruppe du plasseres i. Plasseringen bestemmes ut fra din medisinske invaliditetsgrad, og hver gruppe gir en fast prosentsats av grunnbeløpet. Jo høyere invaliditetsgrad, desto høyere gruppe og dermed større erstatning.

Her er de gjeldende satsene for menerstatning:

• Gruppe 0 (under 15 % invaliditet): ingen erstatning
• Gruppe 1 (15-24 % invaliditet): 7 % av G = 759 kr per måned
• Gruppe 2 (25-34 % invaliditet): 12 % av G = 1 302 kr per måned
• Gruppe 3 (35-44 % invaliditet): 18 % av G = 1 952 kr per måned
• Gruppe 4 (45-54 % invaliditet): 25 % av G = 2 712 kr per måned
• Gruppe 5 (55-64 % invaliditet): 33 % av G = 3 579 kr per måned
• Gruppe 6 (65-74 % invaliditet): 42 % av G = 4 556 kr per måned
• Gruppe 7 (75-84 % invaliditet): 52 % av G = 5 640 kr per måned
• Gruppe 8 (85-100 % invaliditet): 63 % av G = 6 833 kr per måned
• Gruppe 9 (særlig store følger): 75 % av G = 8 135 kr per måned

Er det snakk om yrkesskade? Da utbetales menerstatningen som disse månedlige beløpene så lenge du lever, med mindre du aktivt velger engangsutbetaling. Beløpene er skattefrie og justeres årlig når grunnbeløpet reguleres. En person i gruppe 3 vil for eksempel motta 23 424 kroner skattefritt i løpet av et år.

Menerstatning ved personskade

Ved personskade må skaden være av et visst omfang for at du skal ha rett på menerstatning. Dette beregnes ved hjelp av en oversikt over varig medisinsk invaliditet («VMI»). Skadeofferet må ha en VMI på minst 15% for å ha rett på menerstatning. Individuell VMI bedømmes ut fra invaliditetstabellen, som fastsatt av Helse- og sosialdepartementet. 

Som drøftet tidligere så bestemmes medisinsk invaliditet av en lege og/eller spesialist, og bestemmes gjerne 2-3 år etter ulykken. Da har man som regel fått en mer stabil situasjon, og det er enklere å vurdere fremtidig prognose for skaden.

En grunnleggende faktor ved bestemmelse av menerstatning er gjenværende levealder. Forventet levealder var lenge beregnet ved hjelp av en gammel og utdatert tabell fra 1960-tallet. Siden gjennomsnittlig levealder har økt siden den gang, introduserte SSB en ny oversikt i 2015.

Menerstatningen beregnes noe annerledes ved personskade enn ved yrkesskade. Ved yrkesskade er utbetalt sum normalt lavere. Samtidig har man ved yrkesskade også rett på erstatning både fra NAV og forsikringsselskapet sitt. 

Les også

Invaliditetstabellen: Alt du trenger å vite

Menerstatning ved yrkesskade

Det er lovpålagt for alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. I tilfellet det skulle skje en ulykke på arbeid, er det forsikringsselskapet som betaler ut menerstatning til skadeofferet. I likhet med kravene for personlig menerstatning, må skaden være varig, betydelig, og av medisinsk art. 

Menerstatning ved yrkesskade kan utbetales enten som et engangsbeløp eller et årlig beløp. I likhet med personskader så avgjøres medisinsk invaliditet ved hjelp av invaliditetstabellen, som fremgår av forskrift om menerstatning ved yrkesskade. Etter en behandlings- og venteperiode på 2 år, kan man normalt regne med at skaden har stabilisert seg. 

Det er normalt etter to år at det gjøres en avgjørelse i forhold til hvor skaden ligger i invaliditetstabellen. Samtidig vil noen skader være åpenbare, og varigheten av dem kunne avgjøres på bakgrunn av medisinsk kunnskap. I så fall kan man få menerstatningen tidligere.

Finn advokat til menerstatning

Som regel er utbetalingen av menerstatning uten problemer, men noen ganger går ikke alt som planlagt. For å være sikker på at du får summen du har krav på til riktig tid, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som kan bistå i saken. Flere som har krav på menerstatning sliter med å ha overskudd til å sette seg inn i lovverket, og presse på for å få pengene utbetalt. En advokat vil gjøre denne jobben for deg, sånn at du kan fokusere på din nye livsituasjon.

Det er også verdt å undersøke om man har rett på å få dekket utgifter til advokat i forbindelse med saken sin. Her kan man kanskje ha krav på advokat gjennom en forsikring, eller gjennom ordninger for gratis juridisk bistand.