En menerstatning er en erstatning som er ment å kompensere for varige mén, eller ulemper av ikke-økonomisk art som du har fått som følge av en skade.

Det som skiller menerstatning, fra andre erstatninger er at menerstatning er ment som en kompensasjon for tapt livsutfoldelse, og ikke en kompensasjon for et konkret økonomisk tap.

Menerstatning er i hovedsak ikke aktuelt hvis ulykken eller skaden ikke har medført deg en medisinsk invaliditet på minst 15%. Menerstatning kan bli gitt uavhengig om du har en trafikkskade, yrkesskade, pasientskade eller om du var utsatt for en voldshendelse.

Det kan derimot være greit å notere seg at for å få menerstatning fra NAV må skaden ha oppstått ved yrkesskade eller yrkessykdom (forsikringsselskaper, kontoret for voldsoffererstatning og norsk pasientskadeerstatning gir også menerstatning).

Både fysiske og psykiske skader/plager kan gi rett på menerstatning.

I orienteringen fra NAV “Orientering om menerstatning” er det forklart i detalj hva som kreves for at du får menerstatning fra NAV. I denne artikkelen prøver vi å belyse en del ting det er viktig å ta høyde for om du skal søke.

Hvilke vilkår må være oppfylt?

For å ha rett på menerstatning fra NAV er det hovedsaklig 3 vilkår som må oppfylles, i tillegg til at skaden må ha oppstått som en yrkesskade eller yrkessykdom, må;

1. Skaden være varig.
   Det betyr i praksis at du ikke har krav på erstatning om du blir frisk igjen, selv om det kan ta lang tid å bli frisk. Det kreves dog ikke at skaden skal vare livet ut, men for at en skade skal anses som varig må den vare i rundt 10 år.
2. Skaden være betydelig.
   Det er satt en nedre grense for invaliditet på 15%. Det er en spesialistlege som utarbeider graden av invaliditet. Det er viktig å merke seg at dette først kan gjøres etter at du som pasient har gjennomgått behandling og skaden har stabilisert seg. I praksis er dette en vurdering som ofte blir tatt 2 – 3 år etter ulykken. Her finnes det unntak, for eksempel om grad av invaliditet klart fremkommer før skaden har stabilisert seg (ved høy grad av invaliditet).
3. Skaden være av medisinsk art (enten fysisk eller psykisk).

Hvor mye kan jeg få?

Nav, og folketrygden bruker en modell som baserer seg på din varige medisinske invaliditet (VMI). VMI måles fra 0 – 100%. Dersom du er helt frisk er din VMI 0%, og det nærmere 100% du kommer, det større grad av invaliditet har du.

Det er viktig å merke seg at den samme skaden kan gi forskjellig VMI ettersom hvordan du som individ ble påvirket av den. Det betyr at en nakkeskade kan i teorien gi deg en VMI på 7%, mens den teoretisk sett kan gi en annen, VMI på 10%. Invaliditetsgraden fastsettes også på objektiv grunnlag, som i praksis betyr at man ikke tar høyde for ditt yrke og fritidsinteresser når de fastslår invaliditetsgrad. Det vil si at om du elsker å sykle på fritiden, vil det å amputere beinet gi samme invaliditetsgrad som en som bare liker å ligge på sofaen etter jobb.

I forhold til dette med individuell VMI er det viktig at du får utarbeidet din invaliditetsgrad av en som er spesialist på feltet. Om du føler at dine interesser ikke blir opprettholdt av din fastlege, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat som har skadeerstattning som fagelt. Det er ofte slik at disse advokatene vet hvilke spesialist du bør benytte deg av, og mange har et stort kontaktnettverk av spesialister. 

Når du har fått fastsatt din invaliditetsgrad danner dette hvor mye du kan vente deg i erstatning. NAV bruker en modell som gir deg en månedlig  prosentsats av folketrygdens grunnbeløp (1G) som erstatning hvert år resten av livet (frem til forventet levealder). I skrivende stund ligger grunnbeløpet på 111 477,-. Beløpet endrer seg den 1. mai hvert år.

Utbetaling av din erstatning

Når man har fått vedtatt erstatning, og spesialister har fastslått din invaliditetsgrad er det vanligst at man får en månedlig utbetaling til forventet levealder. Det utbetales fra ulykkestidspunktet, men allikevel ikke lenger tilbake i tid enn tre år før kravet om erstatning ble satt frem. 

Dersom du ønsker å få menerstatningen utbetalt som et engangsbeløp, må det omfatte hele menerstatningen som den skadde har rett til regnet fra tidspunktet erstatningen utbetales. Dette er ofte en kompleks utregning, som baserer seg på en fremtidig justering av grunnbeløpet. Det kan derfor være smart å ta kontakt med en advokat som kan fremme dine interesser om du skulle ønske dette.

Dersom du mener at skaden har påført deg et inntektstap på minst 30% eller mer, kan du sette frem krav om uføretrygd i tillegg til menerstatning. Vi anbefaler alle med mer komplekse skadeomfang og snakke med en advokat som har personskader som sitt fagfelt.