Menerstatning etter pasientskade: Alt du trenger å vite

Menerstatning etter pasientskade er en kompensasjon du kan få for varige skader som påvirker livskvaliteten din etter feilbehandling i helsevesenet. Den skal kompensere for selve tapet av livsutfoldelse, i motsetning til vanlig pasientskadeerstatning som dekker konkrete utgifter og tapt inntekt. Vi tar en nærmere titt på hvordan du søker, slik at du får den erstatningen som du har krav på.

Tre hovedvilkår må oppfylles for å få menerstatning etter pasientskade

Dersom du har blitt utsatt for feilbehandling i helsevesenet som har resultert i en skade, har du i all hovedsak krav på erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Det er tre hovedvilkår som må oppfylles for å få menerstatning etter pasientskade. Vi skal nå gå gjennom disse.

Skaden må være varig

Det første av, tre hovedvilkår for å få menerstatning er at skaden blir definert som varig. Det betyr for eksempel, at om du går gjennom en kompleks operasjon hvor tiden etter følges av et lengre sykehusopphold, og en lang rehabiliteringsperiode.

Med varig menes det at skaden blir estimert til å vare i minimum 10 år. Vilkåret om at skaden må være varig påvirker også hvor raskt du kan søke om en menerstatning etter skaden er oppstått. Det vil som regel ikke være praktisk mulig å søke om menerstatning før tidligst 1 – 2 år etter ulykken.

Årsaken er at vilkårene sier at du ikke kan få menerstatning før du har blitt “så bra som du kan bli.” Det finnes selvsagt noen unntak, for eksempel ved svært høy invaliditetsgrad. Hvis det er helt åpenbart at du har rett på menerstatning tidlig, så tar pasientskadeerstatningen høyde for dette.

Selv om du ikke formelt kan få erstatning før skaden har stabilisert seg, er det uhyre viktig at du oppsøker lege så fort du tror du har fått en skade som følge av en behandling eller diagnose. Det er deretter anbefalt at du oppsøker lege hyppig i perioden etter for å dokumentere og loggføre hvordan skaden utvikler seg. 

Skaden må være medisinsk

Det andre vilkåret som må innfris for at du skal være kvalifisert til å få menerstatning er at skaden må være av medisinsk art. I lovteksten står det at skaden må være på legeme og helbred. Med helbred menes en varig svekkelse av sunnhetstilstanden, eller helsen om du vil. Men skaden kan likevel være av fysisk og psykisk karakter.

Skaden må være av et visst omfang for at du skal få menerstatning etter pasientskade

Det siste av de tre hovedvilkårene som må oppfylles er at skaden må være av et visst omfang. I lovteksten står det at skaden må være betydelig for at du som skadelidende skal kunne kvalifisere til menerstatning. Med betydelig menes det at du må ha en varig invaliditetsgrad på minimum 15 %.

Graden av invaliditet settes av leger og spesialister etter vurdering av din skade, opp i mot invaliditetstabellen. Invaliditetstabellen som brukes ved pasientskader baserer seg i all hovedsak på tabellen utarbeidet av Arbeids- og sosialdepartementet. Tabellen ble utarbeidet med tanke på yrkesskader. Det finnes en del mangler hva gjelder følgeskader som er relevante for de som har fått skader fra behandling eller som følge av operasjoner.

Norsk Pasientskadeerstatning har derfor utarbeidet en supplerende tabell ofte kalt den “interne invaliditetstabellen”. Denne skiller seg ut fra den som er utarbeidet av Arbeids- og sosialdepartementet, ved å liste opp typiske følgeskader, samt hvilke invaliditetsgrad disse gis.

Begge tabellene brukes for å kartlegge din grad av invaliditet. Om du for eksempel har mistet smakssansen i forbindelse med behandling, gir det en invaliditetsgrad på 5 %. Om du i tilegg har mistet luktesansen gir det en invaliditetsgrad på 15 %. Hele tabellen kan du finne her.

Les også

Slik søker du pasientskadeerstatning: Stor guide

Hvordan beregnes menerstatning etter pasientskade?

Når spesialisten har fastsatt invaliditetsgraden din, bruker NPE en standardisert tabell for å beregne hvor mye du skal få i erstatning. Beregningen baserer seg på folketrygdens grunnbeløp (G) som per 1. mai 2025 er 130 160 kroner. Beløpet justeres årlig og følger lønnsutviklingen i samfunnet.

Grunnbeløpet fungerer som en målestokk som sikrer at erstatningen holder tritt med den generelle velstandsutviklingen. NPE bruker dette som utgangspunkt og ganger det med en prosentsats som avhenger av hvor høy invaliditetsgrad du har fått. Invaliditetsgraden din plasserer deg i en av ni erstatningsgrupper.

Jo høyere invaliditetsgrad, desto større andel av grunnbeløpet får du årlig:

• Gruppe 0 (under 15 %): Ingen erstatning
• Gruppe 1 (15-24 %): 7 % = 759 kr per måned
• Gruppe 2 (25-34 %): 12 % = 1 302 kr per måned
• Gruppe 3 (35-44 %): 18 % = 1 952 kr per måned
• Gruppe 4 (45-54 %): 25 % = 2 712 kr per måned
• Gruppe 5 (55-64 %): 33 % = 3 579 kr per måned
• Gruppe 6 (65-74 %): 42 % = 4 556 kr per måned
• Gruppe 7 (75-84 %): 52 % = 5 640 kr per måned
• Gruppe 8 (85-100 %): 63 % = 6 833 kr per måned
• Gruppe 9 (særlig store følger): 75 % = 8 135 kr per måned

La oss se på et praktisk eksempel: Du er 45 år og har fått 40 % varig medisinsk invaliditet etter en mislykket ryggoperasjon. Dette plasserer deg i gruppe 3 (35-44 %), noe som gir deg 1952 kr per måned.

Årlig blir dette: 1 952 kr × 12 måneder = 23 424 kr

Som 45-årig kvinne med forventet levealder på 84 år, har du statistisk sett 39 år igjen å leve. Hvis du velger månedlig utbetaling får du altså 1 952 kr skattefritt hver måned resten av livet, justert årlig for økningen i grunnbeløpet. NPE utbetaler vanligvis menerstatningen som et engangsbeløp, men du kan velge månedlig utbetaling hvis du ønsker det.

Les også

Stor guide med alt du må vite for å få menerstatning

Spesielt viktige ting å ta stilling til

Det er enkelte faktorer som er spesielt viktige å ta stilling til i forbindelse med menerstatning etter pasientskade. For å ha rett på menerstatning i form av pasientskadeerstatningen må man kunne sannsynliggjøre at skaden din har sammenheng med behandlingen eller diagnosen som ble stilt. 

Det er derfor utrolig viktig å oppsøke lege så fort du mistenker at du har fått en følgeskade. Her er det om å gjøre å dokumentere så mye som mulig, for å kunne vise til dette når NPE skal ta en vurdering av ditt skadeomfang. Om skadene vedvarer er det viktig å dokumentere dette også. Journalene dine blir brukt som bevis på at skaden oppsto i forbindelse med behandling, og at det er en vedvarende skade.

Valg av spesialist

Når din invaliditetsgrad blir fastslått er det på bakgrunn av en såkalt spesialistvurdering. For å få en riktig vurdering av din invaliditetsgrad er det først og fremst viktig hvilke spesialfelt din spesialist har. Har du bruddskader bør ikke det vurderes av en nevrolog, og om du har bløtdelsskader i ryggen, bør kanskje en ortoped avstå fra å uttale seg om omfanget.

I tillegg er det dessverre slik at en del forsikringsselskaper har faste spesialister de bruker. Det er dessverre en kjensgjerning at dette kan være en stor ulempe for deg som skadelidende. Vi anbefaler å ta kontakt med en advokat som har pasientskader som sitt fagfelt. De har som oftest har et godt kontaktnett av spesialister. Dette sikrer at du får en god og uavhengig spesialist, knyttet opp mot din spesifikke skade.

Bør jeg kontakte en advokat?

På generelt grunnlag anbefaler vi alle å ta kontakt med en advokat om du søker menerstatning. Pasientskadesaker er stort sett komplekse saker med mange vurderinger involvert. Feilvurderingene kan ha mye å si for din fremtidige velferd. Det er derfor lurt å ha en advokat til å bistå deg gjennom prosessen og passe på at dine interesser blir ivaretatt.