Slik får du menerstatning etter pasientskade

Dersom du har blitt utsatt for feilbehandling i helsevesenet som har resultert i en skade, har du i all hovedsak krav på erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Erstatningen er ment å dekke dine økonomiske tap, som for eksempel kostnader knyttet til behandling, medisiner, eller hjelpemidler du ble avhengig av på grunn av skaden, samt andre dokumenterbare utgifter knyttet til skaden.

Unntaket for dette er menerstatning, som skiller seg vesentlig ut fra de andre formene for erstatning som blir gitt. En menerstatning er en kompensasjon for tapt livsutfoldelse, som kommer i tillegg til erstatningen for utgifter og tapt inntekt. Med tapt livsutfoldelse, menes tapt livskvalitet, og man blir kompensert for de “varige men” skaden påførte deg.

Det er egne krav som stilles for at du som skadelidende skal kunne kvalifisere som mottaker av menerstatning. Vi vil i denne artikkelen prøve å belyse en del ting rundt menerstatning som du bør ta stilling til før du eventuelt søker på grunnlag av en pasientskade (egne vilkår, og søknadsprosesser om skaden skyldes en yrkesskade, eller en voldshendelse).

Tre hovedvilkår som må oppfylles

Det er tre hovedvilkår som må oppfylles for å få menerstatning etter pasientskade. Vi skal nå gå gjennom disse.

Skaden må være varig

Det første av, tre hovedvilkår for å få menerstatning er at skaden blir definert som varig. Det betyr for eksempel, at om du går gjennom en kompleks operasjon hvor tiden etter følges av et lengre sykehusopphold, og en lang rehabiliteringsperiode. Kvalifiserer ikke dette til menerstatning, så fremt du blir helt frisk innen rimelig tid.

En langvarig skade kan allikevel kvalifisere til menerstatning, men med varig menes det at skaden blir estimert til å vare i minimum 10 år.

Vilkåret om at skaden må være varig påvirker også hvor raskt du kan søke om en menerstatning etter skaden er oppstått. Det vil på generelt grunnlag ikke være mulig å søke om menerstatning før tidligst 1 – 2 år etter ulykken, og det ligger i vilkårene at du ikke kan få menerstatning før du har blitt “så bra som du kan bli.”

Her finnes det noen unntak, for eksempel ved svært høy invaliditetsgrad. Om det er helt åpenbart at du har rett på menerstatning, så tar pasientskadeerstatningen høyde for dette.

Det er veldig viktig å bemerke seg, at selv om du ikke formelt kan få erstatning før skaden har stabilisert seg, er det uhyre viktig at du oppsøker lege så fort du tror du har fått en skade som følge av en behandling eller diagnose. Det er deretter anbefalt at du oppsøker lege hyppig i perioden etter for å dokumentere og loggføre hvordan skaden utvikler seg. 

Skaden må være medisinsk

Det andre vilkåret som må innfris for at du skal være kvalifisert til å få menerstatning er at skaden må være av medisinsk art. I lovteksten står det at skaden må være på legeme og helbred. Med helbred menes en varig svekkelse av sunnhetstilstanden, eller helsen om du vil. 

Det som er viktig å bemerke seg er at skaden både kan være av fysisk og psykisk karakter.

Skaden må være av et visst omfang

Det siste av de tre hovedvilkårene som må oppfylles er at skaden må være av et visst omfang. I lovteksten står det at skaden må være betydelig for at du som skadelidende skal kunne kvalifisere til menerstatning. Med betydelig menes det at du må ha en varig invaliditetsgrad på minimum 15%.

Graden av invaliditet settes av leger og spesialister etter vurdering av din skade, opp i mot invaliditetstabellen.

Invaliditetstabellen som brukes ved pasientskader baserer seg i all hovedsak på tabellen utarbeidet av Arbeids- og sosialdepartementet. Da denne tabellen ble utarbeidet med tanke på yrkesskader, er det i denne en del mangler hva gjelder følgeskader som er relevante for de som har fått skader fra behandling, eller som følge av operasjoner.

Norsk Pasientskadeerstatning har derfor utarbeidet en supplerende tabell ofte kalt den “interne invaliditetstabellen”. Denne skiller seg ut fra den som er utarbeidet av Arbeids- og sosialdepartementet, ved å liste opp typiske følgeskader, samt hvilke invaliditetsgrad disse gis.

Begge tabellene brukes for å kartlegge din grad av invaliditet.

Om du for eksempel har mistet smakssansen i forbindelse med behandling, gir det en invaliditetsgrad på 5%. Om du i tilegg har mistet luktesansen gir det en invaliditetsgrad på 15%.

Hele tabellen kan du finne her.

Og den interne tabellen utarbeidet av Norsk Pasientskadeerstatning finner du her.

Spesielt viktige ting å ta stilling til

Det er enkelte faktorer som er spesielt viktige å ta stilling til i forbindelse med menerstatning etter pasientskade. Vi skal nå ta for oss disse.

Dokumentasjon, journal og loggføring

For å ha rett på menerstatning i form av pasientskadeerstatningen må man kunne sannsynliggjøre at skaden din har sammenheng med behandlingen, eller diagnosen som ble stilt. 

Det er derfor, som nevnt tidligere, utrolig viktig å oppsøke lege så fort du mistenker at du har fått en følgeskade. Her er det om å gjøre å dokumentere så mye som mulig, for å kunne vise til dette når NPE skal ta en vurdering av ditt skadeomfang.

Om skadene vedvarer er det viktig å dokumentere dette også. Journalene dine blir brukt som bevis på at skaden oppsto i forbindelse med behandling, og at det er en vedvarende skade.

Valg av spesialist

Når din invaliditetsgrad blir fastslått er det på bakgrunn av en såkalt spesialistvurdering.

For å få en riktig vurdering av din invaliditetsgrad er det først og fremst viktig hvilke spesialfelt din spesialist har. Har du bruddskader bør ikke det vurderes av en nevrolog, og om du har bløtdelsskader i ryggen, bør kanskje en ortoped avstå fra å uttale seg om omfanget. Dette er viktig.

I tillegg er det dessverre slik at en del forsikringsselskaper har faste spesialister de bruker. Det er dessverre en kjensgjerning at dette kan være en stor ulempe for deg som skadelidende. 

Vi anbefaler å ta kontakt med en advokat som har pasientskader som sitt fagfelt, da de som oftest har et godt kontaktnett av spesialister. Dette sikrer at du får en god og uavhengig spesialist, knyttet opp mot din spesifikke skade.

Bør jeg kontakte en advokat?

På generelt grunnlag anbefaler vi alle å ta kontakt med en advokat om du søker menerstatning. Pasientskadesaker er stort sett komplekse saker med mange vurderinger involvert, hvor feilvurderingene kan ha mye å si for din fremtidige velferd. Det er derfor lurt å ha en advokat til å bistå deg gjennom prosessen og passe på at dine interesser blir ivaretatt.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende