Invaliditetstabellen: Alt du trenger å vite (VMI, menerstatning m.m.)

Invaliditetstabellen er utarbeidet av Arbeids- og sosialdepartementet, og er en tabell som brukes til å regne ut hvilken varig medisinsk invaliditetsgrad en person har. 

Den varige medisinske invaliditeten (VMI) måles i prosent, og er et viktig redskap ved vurderingen av erstatningsutbetalinger i forbindelse med menerstatning. Utgangspunktet for tabellen var yrkesskader, men i dag brukes den ved vurdering av flere situasjoner, for eksempel pasientskadervoldssaker og trafikkskader. Ved pasientskader har Norsk Pasientskadeerstatning utarbeidet en egen intern tabell som utfyller invaliditetstabellen på området. 

I denne artikkelen kan du lese mer om invaliditetstabellen og søknad om menerstatning. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag

Det er lovfestet at invaliditetsgraden blir fastsatt på objektivt grunnlag. I praksis betyr dette at det ikke tas hensyn til personlige forhold som yrke, uføregrad, fritidsinteresser, eller livssituasjon når invaliditeten regnes ut. 

Hvis du for eksempel er profesjonell idrettsutøver som er avhengig av bena dine for å gjøre jobben din, vil du ikke få høyere erstatning enn en kontormedarbeider hvis de må amputeres. Det er derfor viktig at du skaffer en egen helseforsikring hvis du lever av at kroppen din fungerer optimalt. 

Samme skaden kan gi forskjellige utfall

Selv om det ikke tas hensyn til personlige forhold, kan ulike spesialister se på saken forskjellig. I praksis vil dette resultere i at en lik skade kan få et ulikt resultat. 

Varig medisinsk invaliditet angis i %, der 0% er helt skadefri, og 100% er sterkt invalid. Invaliditetsgraden kan i noen tilfeller oppgis som et prosentintervall i tabellen, for eksempel 25-35%, slik at spesialisten må bestemme hvor i intervallet din skade skal plasseres. På denne måten kan det oppstå et ulikt resultat, avhengig av spesialistens vurdering. 

Hvilken spesialist du går til kan dermed ha betydning for erstatningssummen du får utbetalt, og i den forbindelse er det lurt å få flere syn på saken. Ved å ta kontakt med en advokat som spesialiserer seg på området, kan du få gode råd når det kommer til dyktige og uavhengige spesialister. På denne måten kan du være sikker på at dine interesser ivaretas på best mulig måte. 

Hva om skaden min ikke er på invaliditetstabellen?

Invaliditetstabellen er ikke en fullstendig uttømmende liste, og mange skader kan være fraværende på listen. 

Hvis du har en skade som ikke nevnes i tabellen, vil invaliditetsgraden din regnes ut gjennom en konkret vurdering der situasjonen sammenlignes med andre skader på tabellen. Denne vurderingen vil være skjønnsmessig, noe som innebærer at du må være oppmerksom på hvilke avgjørelser spesialisten gjør. En god advokat kan sikre at spesialisten som stør for vurderingen kommer til et rimelig resultat.

Hva om jeg har fått flere skader?

I noen tilfeller kan det hende at du har fått flere skader. I så fall vil flere problemer legges sammen til en endelig invaliditetsprosent. Døvhet gir for eksempel 15% varig medisinsk invaliditet, og manglende luktesans gir 5% etter tabellen. Samlet sett vil du ha en total invaliditet på 20% dersom dette skulle gjelde deg. 

Invaliditetstabellen har, i noen situasjoner, egne vurderinger der det tas høyde for flere skader. Eksempelvis vil det være en større belastning å miste hørselen hvis du også har redusert syn, enn hvis du ikke har andre problemer fra før. Denne typen vurderinger finner du mer detaljerte forklaringer på i tabellen. 

Hvordan beregnes erstatningssummen?

Etter at du har fått fastslått hvor stor din varige medisinske invaliditet er (i %), vil dette danne grunnlaget for erstatningsutbetalingen. 

Hvis du er en kvinne på 46 år, og har fått en invaliditet på 42%, skal du ha utbetalt 18% av folketrygdens grunnbeløp per år frem til din forventede levealder. Per 2019 er den forventede levealderen for kvinner på 84 år. 

  • Regnestykket vil i så fall bli: 

18% av grunnbeløpet i folketrygden (106 399 kroner) er ca. 19 150 kroner. Dette beløpet ganges med 38 år (forventet levealder på 84 år minus nåværende alder på 46) som tilsvarer 727 700 kroner. 
Kvinnen vil i denne situasjonen ha krav på 727 700 kroner i menerstatning.

Bør du oppsøke juridisk bistand?

Personskadesaker består som regel av en rekke kompliserte vurderinger, og vil derfor være vanskelig for privatpersoner å sette seg inn i. Både de medisinske og juridiske aspektene ved saken gjør at det er lett å godta en utbetalingssum som kanskje er lavere enn det du har krav på. 

Noen ganger er det også vanskelig å bevise at skaden din kvalifiserer for menerstatningen, eller at følgeskadene kommer så sent at det er vanskelig å knytte dem til en yrkesskade eller pasientskade. 

Siden spesialistens vurdering er såpass avgjørende for erstatningsutbetalingen, er det viktig at du sørger for god og grundig dokumentasjon gjennomgående. En advokat kan gi deg videre veiledning om hva som må dokumenteres, og hvordan søknaden skal utarbeides. Hvis det oppstår konflikt ved utbetalingen, kan advokaten hjelpe deg videre i rettssystemet. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende