Varig medisinsk invaliditet er en måte å rangere hvor alvorlig en skade er på en skala fra 0% til 100%. 

Hvis du er helt frisk, vil din varig medisinske invaliditet være 0%. Hvor stor den varige medisinske invaliditeten er, avhenger av hvor mye du påvirkes av skaden. Det er likevel et prinsipp om at invaliditeten skal avgjøres på objektivt grunnlag, slik at en lik skade skal behandles likt for alle med utgangspunkt i invaliditetstabellen.  

Som regel er det en medisinsk sakkyndig eller en spesialist som avgjør hvor høyt på skalaen din varige medisinske invaliditet vil være. 

Etter at tallet er fastsatt, vil dette danne grunnlaget for hvor stor erstatning du kan få som menerstatning.  

Hvordan måles varig medisinsk invaliditet?

Arbeids- og sosialdepartementet har utarbeidet en invaliditetstabell som inneholder oversikten over en rekke skader og sykdommer, samt hvilken varig medisinsk invaliditet disse medfører. Denne er hovedsakelig tilpasset yrkesskader. 

I forskriften om menerstatning ved yrkesskade kan du finne fullstendig invaliditetstabell

Norsk pasientskadeerstatning har utarbeidet en egen invaliditetstabell, som er utformet for pasientskader heller enn yrkesskader. Denne fungerer som en utvidelse av Arbeids- og sosialdepartementets invaliditetstabell, og har denne som utgangspunkt. I Norsk Pasientskadeerstatnings interne invaliditetstabell kan du finne deres oversikt som er tilpasset pasientskadeerstatninger. 

Hvordan fungerer invaliditetstabellen?

Invaliditetstabellen er utgangspunktet for hvor stor varig medisinsk invaliditet en skade eller sykdom medfører. Dersom du har flere sykdommer eller skader, kan disse som oftest legges sammen slik at den varige medisinske invaliditet blir høyere totalt. 

Eksempel: Hvis du må amputere tommelfingerens ytterste ledd, vil dette medføre en 10% invaliditet. Dersom du også har et hørselstap som medfører 20%, vil din totale varige medisinske invaliditet i utgangspunktet være på 30%. 

I invaliditetstabellen er det ofte angitt et intervall mellom forskjellige prosentpoeng. Spesialisten som avgjør skaden, vil gradere denne innenfor det oppgitte intervallet. Flere av skadene vil ha ulik alvorlighetsgrad som spesialisten skal ta stilling til i den konkrete situasjonen. 

Hva om skaden min ikke er nevnt i tabellen?

Dersom skaden din ikke er omfattet av tabellen, vil den varige medisinske invaliditet avgjøres skjønnsmessig gjennom en sammenligning av andre skader i tabellen. I disse tilfellene vil personen som avgjør ofte begrunne hvorfor den aktuelle skaden er relevant å sammenlignes med. 

Hva er menerstatning?

Som nevnt vil du kunne søke om menerstatning dersom du har fått en varig medisinsk invaliditet. Dette er en av flere typer erstatninger du kan søke når du får en personskade, og kompenserer for din manglende livsutfoldelse.

Det er 3 krav som må være oppfylt for at du skal kunne få menerstatning: 

1. Det er et krav at skaden må være «varig». Dette betyr at lengre sykehusopphold ikke vil medføre menerstatning hvis du blir frisk igjen. Det kreves ikke at skaden er livsvarig, og rundt 10 år er normen for at skaden anses som «varig». 
2. Det er et krav om at skaden skal være «betydelig». Det er leger eller spesialister som avgjør hvor betydelig skaden din er. Likevel er normen at skaden skal medføre en varig medisinsk invaliditet på minimum 15% for å være karakterisert som «betydelig. 
3. Det tredje kravet er at skaden er av medisinsk art. Dette betyr at skaden må ha skjedd på kroppen eller helsen. Du vil for eksempel ikke kunne få menerstatning hvis gjenstander eller dyr blir skadet. Både psykiske og fysiske skader anses som «medisinsk art».

Krav om menerstatning

Hvis du oppfyller kravene til menerstatning, vil du ikke kunne søke om dette før du har gjennomført anbefalte behandlinger og opptreninger. Skaden må ha stabilisert seg, og du må være så frisk som du kan bli før man avgjør om du har rett på erstatningen eller ikke. Det er ikke uvanlig at kravet om menerstatning ikke vurderes før 1-2 år etter skaden fant sted. 

Hvordan beregnes menerstatningen?

Det er den varige medisinske invaliditeten som er utgangspunktet for erstatningsbeløpet. I tabellen får du oversikt over hvor stor prosentandel av folketrygdens grunnbeløp du har krav på i forhold til den varige medisinske invaliditet. Grunnbeløpet i folketrygden fastsettes den 1. mai hvert år, og per. 2022 er den på 111 477 kroner. Du kan holde deg oppdatert på grunnbeløpets verdi på NAV sine nettsider. 

Tabellen er hentet fra «Forskrift om menerstatning ved yrkesskade» 

Du vil ha krav på prosentandelen av folketrygdens grunnbeløp for hvert år frem til du har nådd forventet levealder. Ifølge Folkehelseinstituttet er forventet levealder i Norge 84,9 år for kvinner, og 81,.5 år for menn per 2020. 

Eksempel: Kari er 40 år, og vurderes til en varig medisinsk invaliditet på 55%. Dette betyr at hun skal ha 33% av folketrygdens grunnbeløp per år frem til hun når sin forventede levealder. I 2020 var dette 84,9 år. For enkelthetens skyld tar vi utgangspunkt i at forventet levealder for kvinner er 85 år, og at grunnbeløpet er 100 000 kroner. 

Kari vil ha krav på 33% av 100 000 kroner = 33 000 kroner per år frem til hun fyller 85. Hun vil ha krav på beløpet i 45 år fremover. 33 000 x 45 = 1 485 000 kroner. 

Karis menerstatning vil bli 1 485 000 kroner for skaden hun pådro seg. 

Bruk av advokat ved varig medisinsk invaliditet

Ingen skade eller sykdomsituasjoner er like, og regelverket er omfattende og forvirrende. Det kan være vanskelig å få oversikt over hvilke rettigheter du har, og noen går glipp av erstatning de egentlig har krav på. 

For å få råd tilpasset din situasjon, anbefales det at du tar kontakt med en advokat. På denne måten vil du få veiledning av en person som kjenner din situasjon og ditt hendelsesforløp.