Hva er oppreisningserstatning?

Erstatning står som en påle i det norske rettssystemet, og det er en viktig rettighet vi har. Enten det er for å dekke økonomiske tap for skader påført oss eller våre eiendeler, så hjelper dette å komme oss videre etter vi har blitt utsatt for en kriminell handling.

Utover erstatning som skal dekke de direkte økonomiske tapene, så finnes også blant annet menerstatning og oppreisningserstatning. Disse blir brukt noe mer sjeldent naturligvis, men har du blitt utsatt for en skade og søker erstatning utenom det direkte økonomiske, så er dette veien å gå.

En av fordelene mange støtter seg på i Norge, er samfunnets omfattende sosiale støttenettverkmed disse erstatningene. Det tilbys blant annet menerstatning for tapt livsutfoldelse, samtoppreisningserstatning som tar detett steg viderealtså. Vi skal se nærmere på hvilke vilkår som må være tilstede for å kreve oppreisningserstatning, samt hvor mye en kan kreve og hvordan.


Situasjoner som gir oppreisning

Retten har bestemt at en voldt handling må kunne anerkjennes som grov og uaktsom, for at det skal utbetales oppreisning. Handlingen må for å bli beregnet slik, være et betydelig avvik fra hva som er sett som forsvarlig. Videre tas enkelte fastsatte regler i betraktning, når det vurderes for eller mot potensiell uaktsomhet. En av reglene sier for eksempel at alle voldte handlinger skal sees i forhold til hvor stor risikoen for skade er.

I det tilfellet der man har blitt utsatt for grov uaktsomhet har man som regel krav på erstatning for oppreisning. Når det gjelder hva som kan beregnes som personskade, er ikke kravene spesielt høye. Et blåmerke kan for eksempel gi krav på oppreisning. Vel og merke er at skadebegrepet også omfatter psykiske skader. Har man for eksempel angst eller PTSD som resultat av voldte skader, vil dette gi grunnlag til oppreisning.

Selv om kravene for personskade ikke er spesielt høye, er det fortsatt viktig å få dokumentert skaden. Det er ikke tilstrekkelig kun å meddele at man har blitt utsatt for en voldshandling, det må også kunne bekreftes. Bekreftelse kan for eksempel leveres som dokumentasjon fra lege eller annen spesialist. 

Forskjell på menerstatning og oppreisningserstatning

Menerstatning er en form for erstatning som for det meste brukes ved alvorlige ulykker. Eksempler på dette kan være om man faller og får hjerneskade på jobb, eller man blir påkjørt i trafikken. Fellesnevneren er at all påført skade må medføre en invaliditetsgrad på minst 15%. Invaliditetsgraden bestemmes ved hjelp av den såkalte invaliditetstabellen, som til slutt påvirker erstatningsbeløpet som betales ut. 

Oppreisningskrav derimot, er mer passelig i saker som omhandler vold. Oppreisning er ment som en erstatning som ikke kun skal påvirke det økonomiske, men som også skal bidra til å forbedre skadeofferets liv på andre måter. Oppreisning er i motsetning til menerstatning et krav som kan være pågående. Menerstatning beregnes normalt som et engangsbeløp utbetalt til den skadelidte, mens oppreisning kan innebære pågående krav.

Selv om menerstatning og oppreisning er ment for nokså ulike typer skader, finnes det situasjoner der de begge kan komme til nytte. Et eksempel på dette kan være om man har opplevd misbruk og vold fra en annen, og samtidig hatt en ulykke på jobb som medfører invaliditetsgrad på mer enn 15%. Dette er riktignok en svært uheldig situasjon som de færreste må oppleve, men den kan fortsatt forekomme i enkelte tilfeller. 

Hvem fastsetter oppreisningserstatning?

Det finnes flere måter å søke oppreisningserstatning på, samt flere man kan søke til. Man kan først og fremst enten velge å søke til skadevolder, altså personen som foretok voldshandlingene, eller til KFV. KFV, også kaldt Kontoret for Voldsoffererstatning er en statlig institusjon. Dette bringer med seg en rekke fordeler, samt noen potensielle ulemper, avhengig av hvordan man ser på situasjonen.

En av hovedfordelene ved å søke til KFV over skadevolder, er at KFV alltid vil ha penger til å utbetale eventuelle erstatningskrav. Enkelte ganger vil ikke skadevolder ha penger til å utbetale et krav, og i slike tilfeller er det ikke mye man kan gjøre for å innhente pengene. En potensiell ulempe med å søke fra KFV er at det kreves at man anmelder forholdet. Det å anmelde forholdet er selvfølgelig alltid noe man bør gjøre, men i enkelte tilfeller viker skadeoffer fra dette grunnet frykt. 

En annen liten forskjell å legge merke til når man søker fra KFV, er at det kreves at det må ha blitt påført personskade. Søker man erstatning fra skadevolder, finnes det derimot tilfeller der man kan søke erstatning selv om det ikke er påført personskade. Det finnes dog en rekke unntak for dette. 

Forsikringsselskapet tar ofte saken i sine hender

Om man blir utsatt for trafikkskader eller skulle bli påført vold, vil oppreisning faktisk bli innhentet fra forsikringsselskapet som såkalt forsikringsdekning. I slike tilfeller er det også mulighet for at enten forsikringsselskapet eller kontoret for voldsoffererstatning forskutterer beløpet til skadelidte. De vil i etterkant selv ta på seg jobben med å innkreve beløpet fra den skyldige. 

Den åpenbare fordelen med dette, er at den skadelidte ikke behøver å kreve inn beløpet direkte fra den som har påført skaden. Dette er forståelig nok noe mange skadelidte gjerne vil unngå. Skulle man derimot pådra seg skade gjennom en arbeidsulykke vil ikke prosessen rundt kravet om erstatning fungere på samme måte, grunnet at oppreisningserstatning er unntatt fra arbeidsgiveransvaret i yrkesskadeforsikringsloven.

Skulle man være så uheldig å lide skade som resultat av en ulykke på jobb, vil man derfor bli henvist til å søke erstatning fra ansvarlig skadevolder. Ansvarlig skadevolder kan være en konkret person utvalgt av firmaet, eller i enkelte tilfeller firmaet selv. Noen ganger kan skaden regnes som å ha blitt begått av firmaet selv, firmaet vil da bli stilt til krav på bakgrunn av såkalt organansvar. Firmaet sees i slike tilfeller som en juridisk person. 

I enkelte tilfeller har den skadelidte også rett på bistandsadvokat, dersom saken gjelder et forhold som etterforskes av politiet. Dette er spesielt aktuelt om den skadelidte har blitt påført skade eller opplevd krenkelse i en arbeidssituasjon. Noen pådrar seg skade som resultat av risikabelt arbeid, eller en trafikkulykke. I slike tilfeller vil forsikringsordningen til den skadelidte dekke alle rimelige og nødvendige kostnader, ment til bistand av advokat i saken. 

Hvor mye kan du kreve?

Alle tilfeller vil være unike når man søker oppreisningserstatning. Summene man har rett på vil også variere kraftig. De vil være avhengige av hvor seriøse de voldte skadene regnes for å være. Oppreisningserstatning regnes som et finansielt plaster på såret for den skadelidte, men fungerer samtidig som straff for skadevolderen.

Så lenge skadevolderen har penger og/eller en jobb, vil han/hun være pliktet til å betale den skadelidte hele erstatningssummen. Økonomisk straff brukes oftest i tilfeller der andre former for straff ikke er aktuelle i straffelovens forstand. Det kan også hende at skaden som er påført ikke er straffbar i noen annen forstand enn ved økonomisk straff.   

I enkelte tilfeller er det satt såkalt normerte oppreisningserstatningssummer, som innvilges dersom retten kommer frem til at der er påført skade og/eller krenkelse på grovt uaktsomt vis. Noen eksempler på dette er drap, grovt uaktsomt drap og voldtekt. Disse gir en fastsatt sum på henholdsvis 200 000 kroner, 125 000 kroner og 150 000 kroner i oppreisningserstatning. I enkelte tilfeller kan standardsummene derimot avvike, men dette er alltid opp til kontret vurdering.     

Slik krever du oppreisning

Som vi tidligere har vært innom så finnes det to måter å søke oppreisning på. Man kan enten søke fra skadevolder eller fra KFV. I mer seriøse tilfeller velger de fleste å gå frem via KFV. Ønsker man å fremme kravet om oppreisningserstatning til KFV, må man sende inn en søknad til deres hovedkontor. Her er det viktig at man får med all nødvendig dokumentasjon som bevis på hendelsen.

For dem som velger å fremme kravet direkte til skadevolder, er saken noe annerledes. Her må man enten anmelde skadevolder, eller fremme kravet ved å gå til sivil rettssak. I slike tilfeller må man blant annet sende inn stevning til forliksrådet og tingretten. For de aller fleste er dette litt for mye å sette seg inn i, og mange velger derfor å søke hjelp fra en advokat

Når det kommer til byråkratiet finnes det alltid mange små tekniske detaljer som den generelle befolkningen ikke kjenner til. Dette er detaljer som kan være grunnleggende og avgjørende for hvordan en søknad om oppreisning ender opp. Advokater kan også tilby råd for hvordan man går frem på best mulig måte, og oppnår best resultat, når man søker oppreisningserstatning. 

Advokat til oppreisningserstatning

Det vil som regel lønne seg å benytte advokat, siden søknadsprosessen for oppreisning ofte er tøff. Spesielt i voldtektssaker og drapssaker, vil det være helt naturlig å bruke advokat for å slippe å ta saken i egne hender. Det er sjeldent lett å legge til rette for egen oppreisning, men hjelp fra en advokat gjør saken noe enklere.

En advokat innen oppreisningserstatning har dessuten god erfaring innen denne typen saker. Merk også at du mest sannsynlig har rett på fri rettshjelp med tanke på saken. Dette innebærer at kostnader til advokaten og føring av saken i retten vil gå på statens kappe. Det er uansett om kostnadene er dekket viktig å vurdere om du trenger en advokat til oppreisningserstatning. 

Takk for at du sendte inn en henvendelse. Du vil bli kontaktet av 3 forskjellige advokater innen kort tid