Oppreisningserstatning: Alt du trenger å vite (utbetaling m.m.)

Oppreisningserstatning er den økonomiske kompensasjonen du kan kreve når noen har påført deg fysisk eller psykisk skade. Mens vanlig erstatning dekker økonomiske tap som tapt inntekt og behandlingsutgifter, skal oppreisningserstatningen kompensere for selve smerten, lidelsen og krenkelsen du har opplevd.

Har du vært utsatt for vold, overgrep, trakassering eller andre krenkelser? Da kan du ha rett på oppreisningserstatning, enten fra Kontoret for voldsoffererstatning eller direkte fra skadevolder. I Norge har vi gode ordninger som sikrer at du får den erstatningen du har krav på, selv om gjerningspersonen ikke har penger eller er ukjent.

Når kan man kreve oppreisningserstatning?

For at du skal kunne kreve oppreisningserstatning, må noen andre kunne bebreides for skaden du pådro deg. Her vil det være snakk om en handling som enten skjer forsettlig eller uaktsomt. Det må gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak, og graden av uaktsomhet vil ha betydning. I tillegg er det flere faktorer som spiller inn, for eksempel hvor stor risiko det er for at skade oppstod i situasjonen.

Hvis man er utsatt for en personskade som følge av en annen persons handlinger, kan man ha krav på oppreisningserstatning. Hva som er ansett som personskade er ikke veldig strengt, og både mindre skader og fysiske skader vil være personskader. Om du får angst eller PTSD etter en skade, kan dette gi grunnlag for oppreisning.

Det er viktig å sørge for dokumentasjon av personskaden om mulig hvis du vil ha erstatning. Typisk vil en lege, psykolog eller annen spesialist kunne gi deg en bekreftelse på skaden og skadeomfanget etter nærmere undersøkelser. Husk at skader kan utvikle seg raskt, både negativt og positivt. Jo nærmere skadetidspunktet du får dokumentasjon på omfanget, jo større sjanse er det for at et krav om erstatning som følge av skaden blir akseptert.

Forskjell på menerstatning og oppreisningserstatning

Ved skader er det dessverre slik at noen får varige problemer, og tapt livsutfoldelse som følge av hendelsen. En menerstatning skal kompensere for tapt livsutfoldelse, og krever at du har en varig medisinsk invaliditet på minst 15 %.

Hvilken grad av invaliditet du har vil bestemmes ut fra invaliditetstabellen, og denne danner også grunnlaget for erstatningsbeløpet du får utbetalt. Oppreisningserstatning er ment som en erstatning for ikke-økonomisk tap, og kompenserer for “tort og svie”. Det er ikke noe krav om varig medisinsk invaliditet i disse sakene.

Hvem fastsetter erstatningen?

Det finnes flere måter å kreve oppreisningserstatning på, og flere man kan søke til. Du kan enten rette kravet ditt direkte mot personen som du mener er ansvarlig for skaden eller Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). KFV er en statlig institusjon, og erstatningskrav forutsetter at du har anmeldt hendelsen.

Fordelen med å søke til KFV, er at de har penger å betale ut. Det er ikke alltid et krav direkte mot skadevolderen gir det resultatet du håper på. Hvis personen ikke har penger å betale, vil du som regel stå tomhendt igjen. Det er bare personskader som dekkes av KFV. Hvis man vil ha dekket andre erstatningsposter, for eksempel inntektstap og utgifter til behandling og medisiner, må man som regel kreve dette av skadevolderen.

Les også

Voldsofferstatning: Enkel guide

Forskjell på oppreisning ved ulike typer krenkelser

Oppreisningserstatning varierer betydelig avhengig av hvilken type krenkelse du har vært utsatt for. Mens noen krenkelser har normerte satser som følger folketrygdens grunnbeløp, fastsettes andre helt skjønnsmessig av domstolene. Alvorlighetsgraden og den konkrete situasjonen spiller alltid inn på det endelige beløpet.

De mest alvorlige krenkelsene har fått fastsatt veiledende normer av Høyesterett. Beløpene justeres automatisk hvert år i henhold til folketrygdens grunnbeløp. Erstatningsbeløpene varierer mer for andre typer krenkelser:

• Ærekrenkelser og injurier: erstatningen avhenger av hvor alvorlig og utbredt krenkelsen er
• Brudd på personvernet: særlig alvorlig ved deling av intime bilder eller sensitiv informasjon
• Diskriminering og trakassering: beløpet øker med grovheten og varigheten
• Psykisk vold og trusler: vurderes ut fra truslenes alvorlighet og virkning
• Fysisk vold uten varige skader: baseres på voldens karakter og omfang

Du må bevise at handlingen var enten forsettlig eller grovt uaktsom ved mindre alvorlige krenkelser. Det betyr at skadevolder må ha gjort det med vilje eller opptrådt svært uforsvarlig. Domstolene ser også på om krenkelsen har hatt langvarige konsekvenser for deg, om den har skjedd offentlig og om gjerningspersonen har tjent penger på handlingen. Alt dette påvirker hvor mye du kan få i oppreisning.

Forsikringsselskapet tar ofte saken i sine hender

Hvis du blir utsatt for en skade som dekkes av forsikringen din, vil du som regel få dekket skaden gjennom dem. Hvis selskapet mener at personen som forårsaket skaden er ansvarlig, vil de kreve pengene direkte fra personen. Ved å ha en forsikring som dekker skaden vil man altså spare seg mye arbeid.

I saker som gjelder voldshandlinger og overgrep, er det vanlig at offeret ikke ønsker å ha kontakt med skadevolderen. Skulle man være utsatt for denne typen handling, er det en stor fordel at Kontoret for voldsoffererstatning eller et forsikringsselskap sørger for at du får pengene dine.

Men arbeidsulykker følger helt andre regler når det gjelder oppreisningserstatning:

• Oppreisningserstatning er unntatt fra arbeidsgiveransvaret i yrkesskadeforsikringsloven
• Du må søke erstatning direkte fra ansvarlig skadevolder, ikke arbeidsgiver
• Ansvarlig skadevolder kan være en konkret person eller firmaet selv
• Firmaet kan holdes ansvarlig gjennom såkalt organansvar når skaden regnes som begått av firmaet som juridisk person
• Ved arbeidsulykker dekker forsikringen bare det økonomiske tapet, ikke oppreisningen

I enkelte tilfeller har den skadelidte også rett på bistandsadvokat, dersom saken gjelder et forhold som etterforskes av politiet. Dette er spesielt aktuelt om den skadelidte har blitt påført skade eller opplevd krenkelse i en arbeidssituasjon. Noen pådrar seg skade som resultat av risikabelt arbeid, eller en trafikkulykke. I slike tilfeller vil forsikringsordningen dekke mye av advokatutgiftene.

Les også

Slik fremmer du erstatningskrav: Komplett guide

Hvor mye kan du kreve?

Ingen saker er like ved spørsmål om oppreisningserstatning, og summene man har rett på vil variere kraftig. De vil blant annet avhengige av hvor stor skade det er snakk om. Så lenge skadevolderen har penger og/eller en jobb, vil han/hun være pliktet til å betale den skadelidte hele erstatningssummen.

Økonomisk straff brukes oftest i tilfeller der andre former for straff ikke er aktuelle i straffelovens forstand. Det kan også hende at skaden som er påført ikke er straffbar. I enkelte tilfeller er det satt normerte oppreisningserstatningssummer, som innvilges dersom retten kommer frem til at der er påført skade og/eller krenkelse på grovt uaktsomt vis.

Noen eksempler på dette er drap, grovt uaktsomt drap og voldtekt. Disse gir en fastsatt sum på henholdsvis 390 000 kroner, 195 000 kroner og 260 000 kroner i oppreisningserstatning. I enkelte tilfeller kan standardsummene derimot avvike, men dette er alltid opp til en konkret vurdering.     

Slik krever du oppreisning

Som vi tidligere har vært innom, finnes det to måter å søke oppreisning på. Man kan enten søke fra skadevolder eller fra KFV. Ønsker man å fremme kravet om oppreisningserstatning til KFV, må man sende inn en søknad til deres hovedkontor. Her er det viktig at man får med all nødvendig dokumentasjon som bevis på hendelsen. For dem som velger å fremme kravet direkte til skadevolder, er saken noe annerledes.

Her må man enten anmelde personen, eller fremme kravet ved å gå til sivil rettssak. I slike tilfeller må man blant annet sende inn stevning til forliksrådet og tingretten. For de fleste er dette mye å sette seg inn i, og mange velger å søke hjelp fra en advokat. Advokaten er en viktig støttespiller underveis i saken, og kan være avgjørende for resultatet. Vedkommende har god kjennskap til reglene, og hvordan man går frem på best mulig måte.

Psykologiske behov og oppreisningserstatning

Oppreisningserstatning handler om mer enn økonomisk kompensasjon for mange. Det er en form for anerkjennelse og validering av deres opplevelser. De kan få en følelse av rettferdighet og bekreftelse på at det de har gått gjennom er reelt ved å motta erstatning. Det kan igjen bidra til å styrke selvfølelsen og gjøre det enklere å komme tilbake til hverdagen.

Men det kan være en stor følelsesmessig belastning å ikke motta oppreisningserstatning. Det kan føles som en ytterligere krenkelse og lidelsen deres ikke blir anerkjent eller tatt på alvor. Denne mangelen på validering kan føre til økt frustrasjon, sinne og depresjon. Det kan også føre til isolasjon for mange. De føler at de kjemper alene, uten støtte fra systemet eller samfunnet.

Dessuten kan prosessen med å søke oppreisningserstatning i seg selv være belastende. Det kreves ofte at ofrene gjenopplever traumatiske hendelser ved å fortelle sin historie om og om igjen. Prosessen kan utløse posttraumatisk stress og gjøre det vanskeligere å komme videre.
Derfor er det viktig at systemet rundt oppreisningserstatning ikke bare fokuserer på det økonomiske. Man må også ta hensyn til de psykologiske behovene til ofrene. En støttende og rettferdig prosess kan bidra til å gjøre veien tilbake litt mindre ensom og smertefull. Samtidig får ofrene den anerkjennelsen og rettferdigheten de fortjener.

Bruk av advokat ved krav om oppreisningserstatning

Saker som gjelder oppreisning er ofte vanskelige, og det er mange usikkerhetsmomenter. Om man ikke har dokumentasjon for skaden, kan det hende at saken avvises som grunnløs. For at du skal ha best mulige sjanser, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som kan ta seg av prosessen for deg.

En advokat innen oppreisningserstatning har god erfaring på området. Det er også viktig å være klar over at flere har rett på fri rettshjelp i saken, noe som innebærer at kostnader til advokaten og føring av saken i retten vil dekkes.