Hva er voldsoffererstatning

Voldsoffererstatning er kort sagt en erstatningsform der den som har blitt utsatt for en straffbar handling kan søke om erstatning direkte fra staten.

Den store fordelen med dette er at skadelidt da slipper å gå veien gjennom gjerningsmannen. Det som nemlig ofte kan skje er at man vinner frem med en anmeldelse i retten, men at gjerningsmannen ikke har midler til å betale. Da vil den skadelidte stå tomhendt igjen.

Ordningen med voldsoffererstatning gjør denne prosessen langt lettere, da du bare trenger å forholde deg til kontoret for voldsoffererstatning. For mange kan det også være belastende å måtte se eller kommunisere med gjerningsmannen. Det er også lavere krav for å få voldsoffererstatning enn dersom du anmelder gjerningsmannen personlig.

I mange tilfeller vil du også ha krav på gratis bistandsadvokat eller fri rettshjelp, for eksempel dersom du har blitt utsatt for overgrep eller lignende straffbare handlinger, eller dersom du har lav inntekt.

Kontoret for Voldsoffererstatning vil kreve pengene de betaler til den skadelidte fra skadevolder, slik at skadevolder fortsatt vil måtte bøte for sin gjerning økonomisk.

Hva er vilkårene for voldsoffererstatning?

For at en voldsoffererstatning skal godkjennes, er det fire vilkår som må møtes. Disse er følgende:

  1. Anmeldelse til politiet:
    Det første vilkåret handler om at den straffbare handlingen må bli anmeldt til politiet. For å anmelde vold kan du for eksempel kontakte din lokale politistasjon.
  2. Kreve erstatning:
    Det neste vilkåret går ut på at du må ha krevd erstatningskravet som hører med i straffesaken. Når du sitter i avhør får du som regel spørsmål om du ønsker et erstatningskrav i forbindelses med den aktuelle saken. Dette må du svare ja på – helst der og da, og ikke si at du vil tenke på det eller komme tilbake til det.
  3. Klar sannsynlighetsovervekt:
    Du må også kunne bevise forholdene og det må være en klar sannsynlighetsovervekt. Ifølge loven kan det bare utbetales erstatning i saker hvor den straffbare handlingen er klar sannsynliggjort. Dette betyr helt enkelt at det må finnes rimelige bevis.
  4. Personskade:
    Det siste vilkåret er at den straffbare handlingen har medført personskade. Du må altså ha personskader som følge av den straffbare handlingen. Denne skaden kan være både psykisk og/eller fysisk. Helst bør dette være en skade som varer over lengre perioder.

Hvor mye kan jeg få i voldsoffererstatning?    

Dersom du oppfyller vilkårene for voldsoffererstatning, vil du som regel være kvalifisert til å få det som kalles oppreisningserstatning. En oppreisning er en erstatning du får som følge av tort og svie. Beløpet vil variere alt ettersom hva retten synes er rimelig i ditt tilfelle. Det finnes derfor ikke et fasitsvar på hvor mye du får.

Beløpet vil altså variere, alt ettersom hvilken straffbar handling du har blitt utsatt for. Her vil også omfanget av din personlige skade spille en stor rolle. Det kan derfor lønne seg å dokumentere de skadene du har blitt påført, enten gjennom en psykolog eller lege. Dette gjelder både fysiske og psykiske personskader.

Selv om det ikke er et konkret svar på et fast beløp, kan tidligere rettspraksis gi en pekepinn til omtrent hvor mye du kan forvente. Med mindre alvorlige skader kan summen ligge på mellom 10 – 25 000 kroner, men i de mest alvorlige sakene kan beløpet gå opptil 150 000 kroner. Det kommer an på hver enkelt sak så vel som skadeomfanget.

Hva er de forskjellige erstatningspostene?

Blant erstatningspostene kan vi nevne oppreisning, merutgifter til behandling, menerstatning, inntektstap, hjemmearbeidstap og erstatning til etterlatte. Sistnevnte går ut på at de etterlatte til noen som har gått bort som følge av vold, kan søke om erstatning. Dette kan være ektefelle, samboer eller foreldre, men gjelder særlig barn.

Hjemmearbeidstap er en erstatningspost som kompenserer for inntektstap offeret eventuelt har opplevd av å ikke kunne utføre arbeid hjemme. Dette kan for eksempel være dagligdagse gjøremål som vedlikehold av hus, handleturer og generelt husarbeid.

En menerstatning vil kunne dekke de skadene som ikke direkte har en økonomisk verdi. Her snakker vi gjerne om tapt livskvalitet og andre ikke-økonomiske skader. Med en større økonomisk frihet vil offeret kunne gjenopprette noe av sin livskvalitet, og eventuelt redusere de negative aspektene han har opplevd som følge av sine fysiske eller psykiske skader.

Merutgifter til behandling handler om kravet du har på økonomisk erstatning av behandlinger som følge av skaden. Her kan det være snakk om for eksempel utgifter til medisiner, legetimer eller psykologtimer. Erstatningen vil gjelde for både fremtidige og lidt merutgifter. For å få krav på dette må timene og utgiftene dokumenteres, dette kan være i form av kvitteringer.

Hva er Kontoret for voldsoffererstatning?

Kontoret for Voldsoffererstatning arbeider først og fremst med å behandle søknader som omhandler voldsoffererstatning. Dette er et statlig forvaltningsorgan som er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg behandler KFV saker om regress i forbindelse med skadevolder.

Har du blitt utsatt for straffbare handlinger, kan du dermed ha krav på en erstatning fra Kontoret for Voldsoffererstatning. En slik erstatning kommer som regel som oppreisningserstatning, men det er også mulig å få erstatning for økonomiske tap om du for eksempel har lidt inntektstap som følge av den straffbare handlingen

En straffbar handling kan være så mangt, men vanlige områder er vold, familievold, seksuelle overgrep, ran, frihetsberøvelse, trusler og voldtekt. I disse tilfellene vil du som oftest få hjelp av en bistandsadvokat eller annen rettshjelp gjennom hele søknadsprosessen.

Kontoret for Voldsoffererstatning kan også hjelpe deg med rådgiving og veiledning, og de jobber særlig med kriminalitetsutsatte. Er du usikker på om du fyller vilkårene og kravene til en voldsoffererstatning, kan du altså få hjelp og bistand av KFV.

Hva er formålet med voldsoffererstatning?

Formålet med en voldsoffererstatning er å gi en oppreisning eller kompensasjon til de som har vært utsatt for voldshendelser. Har du blitt utsatt for vold, kan dette ofte ha stor innvirkning på din personlige økonomi. Dette kan være rene økonomiske utgifter som for eksempel legetimer.

Andre tilfeller kan være dekning av tapt inntekt. En person som har blitt utsatt for vold, kan oppleve redusert inntekt som følge av at han ikke kan jobbe grunnet fysiske eller psykiske skader. En voldsoffererstatning kan også dekke fremtidig tap av inntekt.

Ofte er det slik at den som har utført den straffbare handlingen, skadevolder, ikke har nok midler til å kunne betale offeret den erstatningen de har krav på. En voldsoffererstatning er dermed til for å sikre at offeret får sin erstatning, uten at dette skal komme an på økonomien til gjerningsmannen.

Staten går derfor inn og kompenserer offeret i form av en økonomisk erstatning eller oppreisning. Når staten i utgangspunktet ikke klarte å forhindre overgrepet, gir de derfor en erstatning. Dette gjelder særlig de ofrene som har vært utsatt for personskade.

Kan krav om voldsoffererstatning foreldes?

For å få en voldsoffererstatning, eller en utbetaling fra Kontoret for Voldsoffererstatning, er det en forutsetning av kravet ikke er foreldet. Her er det to punkter som kan foreldes, både strafferettslig og sivilrettslig. Disse to punktene foreldes ikke nødvendigvis samtidig, og du kan derfor få erstatningskrav så lenge en av fristene er overholdt.

Foreldelsesfristen vil variere avhengig av hver enkelt sak, og alvorlighetsgraden til handlingen. For de mest alvorlige hendelsene kan en slik foreldelsesfrist være på opptil 25 år, men dette kan altså variere stort fra sak til sak. Vanligvis vil en alminnelig frist ligge på 3 år.

Tiden regnes det fra søkeren fikk nødvendig informasjon om skaden og den ansvarlige, eller fra når han burde skaffet seg dette. Gjelder saken barn eller unge under 16 år, vil ikke den fristen tre i kraft før offeret har fylt 18 år. Hvor lenge fristen løper etter fylte 18 år, vil igjen variere alt etter hva forholdet er.

En voldsoffererstatning kan derfor avslås hvis forholdet både er strafferettslig og sivilrettslig foreldet. Reglene kan ha endret seg fra tiden ugjerningen skjedde, men Kontoret for Voldsoffererstatning vil følge dagens foreldelsesregler når de går gjennom søknaden.

Hvordan søker man om voldsoffererstatning?

Om du ønsker å søke om voldsoffererstatning, er det noen punkter du må gjennom. Først må du fylle ut et søknadsskjema. Dette ligger på nettet og du kan blant annet finne det på sidene til Kontoret for Voldsoffererstatning. Du kan søke digital på deres nettsider, men det er viktig å inkludere en original signatur.

I dette skjemaet må du fylle ut din personlige informasjon, samt informasjon om du oppfyller kravene til erstatning. Et viktig punkt å huske på er at saken i utgangspunktet må være anmeldte til politiet. Unntak vil være om saken er foreldet eller om gjerningspersonen har gått bort.

Kontoret for Voldsoffererstatning vil ikke behandle en søknad før den er ferdig hos politiet. Dette kan enten være ved at gjerningspersonen har fått en straffedom, men gjelder også hvis politiet har henlagt saken. Først når dette er gjort, vil de se gjennom og behandle søknaden.

I søknadsskjemaet kan du oppgi eventuelle økonomiske tap du har lidt som følge av den straffbare handlingen. Dette kan for eksempel være om du har gått gjennom inntektstap, eller har hatt større økonomiske utgifter i forbindelses med legetimer og psykologtimer. Er du en pårørende av noen som har gått bort som følge av en voldshandling, føres dette også inn.

Kan jeg få gratis advokathjelp til å søke om voldsoffererstatning?

I de aller fleste tilfeller vil personer som har opplevd vold ha rett til gratis advokathjelp. Har du for eksempel bli utsatt for familievold, overgrep eller vold på andre måter, vil du da få hjelp til søknaden din. Det kan komme godt med, særlig med tanke på eventuell dokumentasjon du må legge med.

Det er ikke et krav om personskader når det kommer til gratis advokathjelp. Dette betyr at du kan få hjelp til kreve oppreisning fra en advokat, selv om du i utgangspunktet ikke har fått noen fysiske og psykiske skader.

Har du en inntekt og formue som ligger under grensen til gratis rettshjelp, vil en advokat ha muligheten til å ta seg av hele søknadsprosessen. Dette kan innebære å beregne hvor mye oppreisning og erstatningskrav du har krav på, i tillegg til å sende inn selve søknaden.

Skulle du ha en inntekt som ligger over grensen, kan du fortsatt få dekket rimelige og nødvendige utgifter som kommer ved advokathjelp. Dette gjelder dog bare om du får innvilget søknaden din til Kontoret for Voldsoffererstatning. Les mer om hva en advokat kan hjelpe deg med her.

Må jeg betale skatt av voldsoffererstatning?

Som hovedregel må du ikke betale skatt av voldsoffererstatning, men det er en av erstatningspostene som er skattepliktig. Får du erstatning for tapt inntekt må du skatte av denne erstatningen. Dette er fordi erstatningen kommer i stedet for den lønnsinntekten du ellers vill fått, om du ikke hadde vært utsatt for skade.

Du behøver ikke betale skatt i det samme erstatningen blir utbetalt, men du skal føre det opp i selvangivelsen for det året. Skatten du må betale for tapt inntekt blir beregnet for hvert likningsår, og erstatningen kommer med et skattepåslag.

I noen tilfeller kan du behøve å betale skatt på renteinntektene du får fra erstatningen. I tillegg kan det forekomme formueskatt av ditt kapitalbeløp. Personen som får erstatning, vil ha krav på noe som heter skatteulempepåslag. Dette er for å forhindre at personen skal oppleve byrder i fremtiden forbundet med skatten på erstatningen.

Størrelsen på et skatteulempepåslag vil variere, men avhenger av hvordan voldsoffererstatningen blir disponert. Dette vil gjelde for noen av erstatningspostene, blant annet fremtidig hjemmearbeidstap, fremtidig inntektstap og fremtidige merutgifter.

Hvem får vite at jeg har søkt om voldsoffererstatning?

En person som søker om voldsoffererstatning gjennom Kontoret for Voldsoffererstatning, trenger ikke å ta stilling til gjerningspersonen. Vedkommende får som regel ikke vite om søknaden, ettersom han ikke er en del av selve erstatningssaken. Dette gjelder særlig hvis saken ikke har blitt anmeldt til politiet, eller hvis saken har blitt henlagt.

Et unntak er hvis Kontoret for Voldsoffererstatningen krever det som kalles regress for den aktuelle gjerningspersonen. Hvis dette er tilfellet, vil vedkommende ha muligheten til å kreve innsyn i noen av dokumentene til erstatningssaken. Hvilke dokumenter dette gjelder kommer an på saken, men etter en vurdering er gjort kan han få innsyn i flere dokumenter.

Av og til kan Kontoret for Voldsoffererstatning trenge nødvending informasjon eller dokumentasjon for å kunne behandle erstatningssaken. Her kan det være snakk om forsikringsselskaper, NAV eller fylkesmannen. De personene Kontoret for Voldsoffererstatning da tar kontakt med, vil få vite at du har søkt om erstatning.

Takk for at du sendte inn en henvendelse. Du vil bli kontaktet av 3 forskjellige advokater innen kort tid