Voldsoffererstatning: Alt du trenger å vite (beløp, utbetaling m.m.)

Voldsoffererstatning er kort sagt en erstatningsform der den som har blitt utsatt for en straffbar handling kan søke om erstatning direkte fra staten. Fordelen med denne ordningen er at du ikke trenger å vite hvem gjerningspersonen er, eller ha noen kontakt med han eller henne. Du vil også få erstatning, selv om gjerningspersonen ikke har midler til å betale for seg. Kontoret for voldsoffererstatning vil etterkreve disse pengene fra gjerningspersonen, så han eller henne slipper ikke billigere unna fordi du velger denne løsningen. 

For å søke om denne typen erstatning, sender du en søknad til Kontoret for voldsoffererstatning. Husk at du må anmelde gjerningspersonen for å kunne få utbetaling. Du vil også i mange tilfeller ha krav på bistandsadvokat eller fri rettshjelp

I denne artikkelen kan du lese mer om voldsoffererstatning, og hva som skal til for at du kan søke om erstatning gjennom denne ordningen. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Hva er vilkårene for voldsoffererstatning?

For at en voldsoffererstatning skal godkjennes, er det fire vilkår som må oppfylles: 

  1. Anmeldelse til politiet: 
    Det første vilkåret er at den straffbare handlingen må anmeldes til politiet. For å anmelde hendelsen, kan du for eksempel kontakte din lokale politistasjon.
  1. Kreve erstatning: 
    Det neste vilkåret går ut på at du må ha krevd erstatning i straffesaken. Når du sitter i avhør får du som regel spørsmål om du ønsker et erstatningskrav i forbindelses med den aktuelle saken. Dette må du svare ja på – helst der og da, og ikke si at du vil tenke på det eller komme tilbake til det.
  2. Klar sannsynlighetsovervekt: 
    Du må også kunne bevise forholdene, og det må være en klar sannsynlighetsovervekt for at din versjon av saken stemmer. Ifølge loven kan det bare utbetales erstatning i saker hvor det er en klart sannsynliggjort at den straffbare handlingen har skjedd. 
  3. Personskade: 
    Det siste vilkåret er at den straffbare handlingen har medført personskade. Denne skaden kan være både psykisk og/eller fysisk. 

Hvor mye kan jeg få i voldsoffererstatning?    

Dersom du oppfyller vilkårene for voldsoffererstatning, vil du som regel være kvalifisert til å få det som kalles oppreisningserstatning. En oppreisning er en erstatning du får som er ment å dekke «tort og svie». Beløpet vil variere ut ifra hva som er rimelig i ditt tilfelle, og det er retten som tar denne avgjørelsen.  

Hvor mye du får utbetalt vil variere ut ifra hvilken straffbar handling du har blitt utsatt for, og hvilke konsekvenser denne har hatt for deg. Omfanget at skaden spiller derfor en stor rolle. Ved å dokumentere hva slags skader du har blitt påført, enten gjennom lege, psykolog, eller annen ekspert, kan du sikre at du får dekning for all skaden du har opplevd. 

Selv om det ikke er et konkret svar på et fast beløp, kan tidligere rettspraksis gi en pekepinn til omtrent hvor mye du kan forvente. Ved mindre alvorlige skader kan summen ligge på mellom 10 – 25 000 kroner, men i de mest alvorlige sakene kan beløpet gå opptil 150 000 kroner. Det kommer an på hver enkelt sak, så vel som skadeomfanget.

Hva er de forskjellige erstatningspostene?

Blant erstatningspostene kan vi nevne oppreisning, merutgifter til behandling, menerstatning, inntektstap, hjemmearbeidstap og erstatning til etterlatte. Sistnevnte går ut på at de etterlatte etter noen som har gått bort som følge av vold, kan søke om erstatning. Dette kan være ektefelle, samboer eller foreldre, men gjelder i mange tilfeller den etterlattes barn. 

Hjemmearbeidstap er en erstatningspost som kompenserer for inntektstap offeret eventuelt har opplevd ved å ikke kunne utføre arbeid i hjemmet. Dette kan for eksempel være dagligdagse gjøremål som vedlikehold av hus, handleturer og annet husarbeid. 

En menerstatning vil kunne dekke de skadene som ikke direkte har en økonomisk verdi. Her snakker vi gjerne om tapt livskvalitet og andre ikke-økonomiske skader. Med en større økonomisk frihet vil offeret kunne opprettholde noe av sin livskvalitet, og eventuelt redusere de negative aspektene han har opplevd som følge av sine fysiske eller psykiske skader.

Merutgifter til behandling gjelder kravet du har på økonomisk erstatning for behandlinger som følger av skaden. Her kan det være snakk om utgifter til medisiner, legetimer eller psykologtimer. Erstatningen vil gjelde for både fremtidige og tidligere utgifter. For å få krav på dette må timene og utgiftene dokumenteres, dette kan være i form av kvitteringer. Det er derfor viktig at du tar vare på alle kvitteringer på utgifter du har til behandling. 

Hva er Kontoret for voldsoffererstatning?

Kontoret for Voldsoffererstatning arbeider først og fremst med å behandle søknader om voldsoffererstatning. Dette er et statlig forvaltningsorgan som er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg arbeider de med saker der de krever tilbakebetaling fra gjerningspersonene. 

Har du blitt utsatt for en straffbar handling, kan du ha krav på en erstatning fra Kontoret for Voldsoffererstatning. En slik erstatning kommer som regel i form av oppreisning, men det er også mulig å få erstatning for økonomiske tap om du for eksempel har lidt inntektstap som følge av den straffbare handlingen

En straffbar handling kan være så mangt, men vanlige områder er vold, familievold, seksuelle overgrep, ran, frihetsberøvelse, trusler og voldtekt. I disse tilfellene vil du som oftest få hjelp av en bistandsadvokat eller annen rettshjelp gjennom hele søknadsprosessen. Les mer om familievold og straffeloven § 282 her.

Kontoret for Voldsoffererstatning kan også hjelpe deg med rådgiving og veiledning, og de jobber særlig med kriminalitetsutsatte. Er du usikker på om du fyller vilkårene og kravene til voldsoffererstatningen, kan de bidra med oppklaring i saken din. 

Hva er formålet med voldsoffererstatning?

Formålet med en voldsoffererstatning er å gi en oppreisning eller kompensasjon til de som har vært utsatt for voldshendelser. Har du blitt utsatt for vold, har dette ofte ha stor innvirkning på din personlige økonomi. Dette kan for eksempel være utgifter til medisiner og legetimer, eller til hushjelp hvis du ikke kan gjøre arbeidsoppgaver i hjemmet selv. 

Andre tilfeller kan være dekning av tapt inntekt. En person som har blitt utsatt for vold, kan oppleve redusert inntekt på grunn av manglende muligheter for å arbeid på grunn av fysiske eller psykiske skader. En voldsoffererstatning kan også dekke fremtidig tap av inntekt.

Ofte er det slik at den som har utført den straffbare handlingen, ikke har midler til å kunne betale offeret erstatningen de har krav på. En voldsoffererstatning hjelper dermed offeret til å få erstatningen utbetalt, uten at dette skal være avgjort av gjerningspersonens økonomi. Staten legger ut for gjerningspersonen, og krever inn pengene i etterkant slik at du skal slippe å stå i denne prosessen. 

Kan krav om voldsoffererstatning foreldes?

For å få en voldsoffererstatning, eller en utbetaling fra Kontoret for Voldsoffererstatning, er det en forutsetning av kravet ikke er foreldet. Her er det to punkter som kan foreldes, både strafferettslig og sivilrettslig. Disse to punktene foreldes ikke nødvendigvis samtidig, og du kan derfor få erstatningskrav så lenge en av fristene er overholdt.

Foreldelsesfristen vil variere i hver enkelt sak, avhenger ofte av alvorlighetsgraden til handlingen du ble utsatt for. For de mest alvorlige hendelsene kan en slik foreldelsesfrist være på opptil 25 år, men dette kan altså variere stort fra sak til sak. Vanligvis vil en alminnelig frist ligge på 3 år. 

Tiden regnes fra søkeren fikk nødvendig informasjon om skaden og den ansvarlige, eller fra tidspunktet man burde ha skaffet denne informasjonen. I saker som gjelder barn eller unge under 16 år, vil ikke den fristen tre i kraft før offeret har fylt 18 år. Hvor lenge fristen løper etter fylte 18 år, vil avhenge av hva slags sak det er snakk om. 

En voldsoffererstatning kan dermed avslås hvis forholdet både er strafferettslig og sivilrettslig foreldet. Reglene kan ha endret seg fra tiden ugjerningen skjedde, men Kontoret for Voldsoffererstatning vil følge dagens foreldelsesregler når de går gjennom søknaden. Hvis du er usikker på om din sak er foreldet, kan du ta kontakt med en Kontoret for voldsoffererstatning, eller en advokat for videre oppklaring. 

Hvordan søker man om voldsoffererstatning?

Om du ønsker å søke om voldsoffererstatning, er det noen punkter du må gjennom. Først må du fylle ut et søknadsskjema som du finner på nettsidene til Kontoret for voldsoffererstatning.https://www.voldsoffererstatning.no/soeknadsskjema.292690.no.html  

I skjemaet må du fylle ut din personlige informasjon, og informasjon om du oppfyller kravene til erstatning. Husk at saken i utgangspunktet må være anmeldte til politiet. Det er gjort unntak for situasjoner der saken er foreldet, eller gjerningspersonen har gått bort. 

Kontoret for Voldsoffererstatning vil ikke behandle søknaden før den er ferdig hos politiet Dette kan enten skje ved at gjerningspersonen får en straffedom, eller hvis saken henlegges.  Først når dette er gjort, vil de se begynne behandlingen av søknaden din. 

I søknadsskjemaet kan du oppgi hvilke økonomiske tap du har lidt som følge av den straffbare handlingen. Dette kan for eksempel være inntektstap, eller økonomiske utgifter i forbindelses med legetimer og psykologtimer. Er du en pårørende av noen som har gått bort som følge av en voldshandling, føres dette også inn.

Kan jeg få gratis advokathjelp til å søke om voldsoffererstatning?

I de aller fleste tilfeller vil personer som har opplevd vold ha rett til gratis advokathjelp. Har du for eksempel bli utsatt for familievold, overgrep eller vold på andre måter, vil du da få hjelp til søknaden din. Det kan komme godt med, særlig med tanke på eventuell dokumentasjon du må legge med.

Det er ikke et krav om personskader når det kommer til gratis advokathjelp. Dette betyr at du kan få hjelp til å kreve oppreisning, selv om du selv ikke har fått noen fysiske og psykiske skader.

Har du en inntekt og formue som ligger under grensene til fri rettshjelp, vil en advokat ha muligheten til å ta seg av hele søknadsprosessen. Dette kan innebære å beregne hvor mye oppreisning og erstatningskrav du har krav på, i tillegg til å ta seg av søknaden. 

Skulle du ha en inntekt som ligger over grensen til fri rettshjelp, kan du fortsatt få dekket rimelige og nødvendige utgifter som kommer ved advokathjelp. Dette gjelder bare om du får innvilget søknaden din til Kontoret for Voldsoffererstatning. Les mer om hva en advokat kan hjelpe deg med her.

Må jeg betale skatt av erstatningssummen?

Som hovedregel må du ikke betale skatt av voldsoffererstatningen, men det er en av erstatningspostene som er skattepliktig. Får du erstatning for tapt inntekt må du skatte av denne. Bakgrunnen er at erstatningssummen kompenserer for tapte lønnsinntekter, og disse måtte du i utgangspunktet ha betalt skatt for.  

Du behøver ikke betale skatt samtidig som erstatningen utbetales. Summen skal oppføres i selvangivelsen for året. Skatten du må betale for tapt inntekt vil beregnes for hvert likningsår, og erstatningen kommer med et skattepåslag.

I noen tilfeller kan du behøve å betale skatt på renteinntektene du får fra erstatningen. I tillegg kan det forekomme formueskatt på kapitalbeløpet ditt. Personen som får erstatning, vil ha krav på noe som heter skatteulempepåslag. Dette er for å forhindre at personen skal oppleve byrder i fremtiden forbundet med skatten på erstatningen.

Størrelsen på et skatteulempepåslag vil variere, men avhenger av hvordan voldsoffererstatningen blir disponert. Dette vil gjelde for noen av erstatningspostene, blant annet fremtidig hjemmearbeidstap, fremtidig inntektstap og fremtidige merutgifter.

Hvem får vite at jeg har søkt om voldsoffererstatning?

En person som søker om voldsoffererstatning gjennom Kontoret for Voldsoffererstatning, trenger ikke å bekymre seg for gjerningspersonen. Vedkommende får som regel ikke vite om søknaden, ettersom han ikke er en del av selve erstatningssaken. Dette gjelder særlig hvis saken ikke har blitt anmeldt til politiet, eller hvis saken har blitt henlagt.

Et unntak er hvis Kontoret for Voldsoffererstatningen krever det som kalles regress for den aktuelle gjerningspersonen. Hvis dette er tilfellet, vil vedkommende ha muligheten til å kreve innsyn i noen av dokumentene til erstatningssaken. Hvilke dokumenter dette gjelder varierer. 

Av og til kan Kontoret for Voldsoffererstatning trenge nødvending informasjon eller dokumentasjon for å kunne behandle erstatningssaken. Her kan det være snakk om informasjon fra forsikringsselskaper, NAV eller fylkesmannen. De personene Kontoret for Voldsoffererstatning da tar kontakt med, vil få vite at du har søkt om erstatning.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende