Hvis du må ta en sak til retten, vil det sjeldent være assosiert med noe positivt. Selv i saker der du forventer å vinne, vil det være mange komplikasjoner og utfordringer som vil kreve både tid, penger og energi.

I denne artikkelen kan du lese mer om når du har karv på fri rettshjelp, og hvordan du går frem hvis du ønsker å benytte deg av muligheten.

Uavhengig av hva slags sak du er involvert inn, vil en rettssak ofte medføre store belastninger. Saksomkostninger og utgifter til en advokat er kostnader de færreste kan betale uten at det påvirker privatøkonomien. I tillegg vil en tapt sak kunne resultere i at du bli idømt å betale motpartens utgifter i tillegg til dine egne.

Heldigvis åpner det norske rettssystemet for at man kan få fri rettshjelp. Dette gjelder saker der personen enten ikke har råd til utgiftene saken medfører, eller at saken har en høy alvorlighetsgrad og derfor finansieres gjennom det offentlige. Dette gjelder for eksempel saker som gjelder vold og mishandling.

Når du får fri rettshjelp er du ikke ansvarlig økonomisk for kostnadene en føring av saken for domstolene utgjør. At du har dårlig råd vil ikke være til hinder for at et rettferdig resultat kan oppnås.

Fri rettshjelp uavhengig av økonomi

Det sentrale ved en søknad om fri rettshjelp, er hva saken din handler om. Som hovedregel skal saken være av en alvorlig karakter, men det er ingen absolutt grense for hvilke saker som kvalifiserer til støtte. Selv om en rekke saker ofte gir adgang til fri rettshjelp, vil avgjørelsen gjøres på bakgrunn av søknaden din.

I saker som involverer barn vil fri rettshjelp ofte gis. Dette kan være saker der barnevernet gjør inngripende tiltak, eller dersom det skal gjøres en barnefordelingssak der barna har fått oppnevnt advokat.

Offersaker faller som regel innenfor, eksempelvis urettmessige straffeforfulgte, offere for tvangsekteskap eller menneskehandel, offere for vold, og for seksuelle overgrep. I saker der det kreves voldsoffererstatning vil det ofte gis fri rettshjelp.

Felles for de nevnte sakene er at det ikke stilles noen grense for inntekt eller formue for at rettshjelpen skal gis. Bakgrunnen er at saken i seg selv ofte er alvorlig nok til at støtte gis. Selv om disse sakene som regel får innvilget støtte, er det viktig å understreke at det gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Behovsprøvd fri rettshjelp

Dersom du ikke faller inn under en av de sakene nevnt ovenfor, så er det fortsatt mulig å motta fri rettshjelp. Dette vil i så fall være på bakgrunn av det som kalles behovsprøvd fri rettshjelp. Denne praksisen gjelder ofte for familiesaker, saker om arbeidsforhold, trygdesaker, og et utvalg andre tilfeller. Her vurderes din inntekt og formue før det blir tatt en avgjørelse.

Er du singel, så skal ikke din bruttoinntekt være over 350 000 kr i året. Samtidig kan du ikke ha formue over 150 000 kr. Satsene for inntekt justeres opp om du har en ektefelle, og da kan deres samlede bruttoinntekt maksimalt være 540 000 kr i året. Formuen har derimot fortsatt samme begrensning for ektepar som for enslige. Er ektefellen motpart i saken vil deres økonomi vurderes hver for seg.

Behovsprøving er en kontinuerlig prosess. Selv om det tilhører sjeldenhetene, så hender det at sakens omkostninger blir betydelig høyere enn først antatt. Da kan det benyttes skjønn for at inntektsgrensene bør forskyves, slik at også de som tjener mer enn minimumsinntektene skal kunne få fri rettshjelp i sin sak.

Egenandel ved fri rettshjelp

Selv om det kalles “fri rettshjelp”, er det en egenandel som følger med støtten. Egenandelen er det advokaten som krever inn, og den betales ofte på forhånd.

• Dersom du tjener under 100 000 kroner (brutto) i året, eller om sakens art gjør at den kvalifiserer som fri rettshjelp, trenger du ikke betale egenandel.

Egenandelen varierer mellom fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd innebærer rådgivning av advokat utenfor retten. Dette vil dekke kostnadene til advokatbistand, men ikke saksomkostninger. Ved fri sakførsel vil du få dekket kostnadene til domstolens behandling av saken.

Egenadelen ved fritt rettsråd er satt til 1140 kroner. Dette utgjør salæret, eller den offentlige timesatsen, som advokatene mottar for å bistå i disse sakene.

For fri sakførsel er egenandelen satt til 25% av saksomkostningene, med en øvre grense på 9120 kroner.

Ikke en gratis ordning

En vanlig misforståelse er at fri rettshjelp er helt gratis. Dette gjelder dessverre bare i saker av alvorlig karakter, eller om man har en brutto årsinntekt på under 100 000 kroner. I alle andre tilfeller vil du som nevnt måtte betale egenandelen til fritt rettsråd og fri sakførsel.

Dessuten er et viktig poeng at selv de som har en bruttoinntekt på under 100 000 kroner kan måtte betale egenandel for hele- eller deler av saken dersom inntekten øker. Det samme gjelder ved en bedret økonomisk situasjon for de som har søkt behovsprøvd hjelp. Da kan retten både frata fri rettshjelp, og kreve inn tidligere støtte de har utbetalt til deg.

På den andre siden kan også inntekten din svekkes underveis i saken, slik at du kan søke om fri rettshjelp. Her vil staten også kunne gi tidligere kostnader saken har medført. Tross inntektsgrensene er det også et visst rom for skjønn, slik at ingenting er avgjort på forhånd.

• Merk! Fri rettshjelp dekker bare fritt rettsråd og sakførsel for deg. I noen tilfeller kan fri rettshjelp også dekke motpartens saksomkostninger dersom du taper saken, men dette er ikke garantert. Du risikerer altså å måtte betale motpartens saksomkostninger og advokatutgifter selv om du får fri rettshjelp for egne kostnader.

Slik søker du om fri rettshjelp

Hvis du ønsker å søke om fri rettshjelp er det vanlig at advokaten din sender inn søknaden. Om du har spørsmål om saken i det hele tatt er aktuell, er det anbefalt å ta kontakt med en advokat eller fylkesmannen som mottar søknaden.

Advokaten din plikter å opplyse deg dersom fri rettshjelp er mulig i din sak. Dette er på ingen måte en garanti, men en opplysning til mulig etterfølgelse. I noen tilfeller kan også advokaten selv innvilge fritt rettsråd, men de kan ikke innvilge fri sakførsel. Dette må du søke om selv.

• Tips! Siden det ikke er noen automatikk i søknadsprosessen, må alle søknader vurderes individuelt. For å motta fri rettshjelp er det strenge krav, så advokatbistand i søknadsprosessen kan være en fordel.

Et avslag på søknad om fri rettshjelp er på ingen måte et tegn på at saken er tapt i retten. Dette har som nevnt med inntektsgrenser og formue å gjøre, med mindre din sak faller inn under de kategoriene som får fri rettshjelp på grunn av sin art.

Dekk din juridiske bistand

Advokathjelp, saksomkostninger og andre utgifter til rettsprosessen kan sammenlagt utgjøre store kostnader. Om ikke du får innvilget søknaden om fri rettshjelp, kan det hende at du har en forsikring som dekker advokatutgifter i saken. Husk at det ofte er en egenandel på bruk av forsikringen.

Mest sannsynlig skal du dekke egenandelen for fritt rettsråd og fri sakførsel. Vinner du derimot en rettssak ved hjelp av fri rettshjelp, så vil hele saken maksimalt koste deg rett under 10 000 kr i egenandeler. Taper du, så kan du som nevnt bli idømt å betale saksomkostningene til motparten.

Uansett er fri rettshjelp en god ordning som sikrer at alle har anledning til å få saken sin prøvd id domstolene, uavhengig av egen økonomi. Ved en søknad om fri rettshjelp er det anbefalt å ta kontakt med en advokat som kan bistå under søknadsprosessen. Om du fyller inn skjemaet under, vil du bli kontaktet av 3 advokater som gjerne hjelper deg. Utfylling av skjemaet er helt gratis og uforpliktende.