Når har du krav på fri rettshjelp?

Det å måtte gå til retten er sjeldent assosiert med noe positivt. Selv i saker der du vet at du kommer til å vinne frem og bli kompensert for eksempel, så har det fortsatt vært noen som har gjort deg en urett. Snur en situasjonen på hodet er det derimot verre selvfølgelig, der det altså er du som har begått en urett.

Uansett hvilken side av saken du befinner deg på, så er det å gå i retten kostelig. Saksomkostninger, samt advokatutgifter, blir raskt dyrt. En er tross alt aldri helt sikker på at en vil vinne frem med sin sak, slik at det kan være fryktinngytende å skulle ta på seg såpass store kostnader, for å bare potensielt kunne vinne saken og få tilbake saksomkostningene.

Heldigvis er det slik at det norske rettssystemet har en løsning for saker der personer enten ikke har råd til advokat og saksomkostninger, eller hvor alvorlighetsgraden er høy, slik som i voldssaker. Det er dette som vi i Norge kaller for fri rettshjelp. Ganske enkelt betyr dette at mottaker av rettshjelpen ikke stiller økonomisk ansvarlig for kostnadene av hverken saken eller advokat.

Men når har du krav på fri rettshjelp? De færreste vet hvilke krav som må oppfylles, og som et resultat holder dermed mange tilbake når det gjelder sin sak. I denne artikkelen skal vi se nærmere på når du har krav til fri rettshjelp, og ikke minst hvordan du går frem dersom du skulle ønske å benytte deg av dette alternativet.

Disse sakene gir fri rettshjelp uavhengig av økonomi

Det viktigste når du skal søke om fri rettshjelp er hva din sak omhandler. Som en hovedregel skal saken være av en alvorlig karakter, men det finnes i utgangspunktet ingen absolutt fasit på hvilke saker som faller inn under fri rettshjelp. Dette må det nemlig søkes om. Allikevel finnes det en rekke saker som veldig sannsynlig vil gi fri rettshjelp.

Saker som involverer barn, er et godt eksempel på dette. For eksempel vil saker der barnevernet befatter inngripende vedtak falle inn under praksisen. Dessuten vil fri rettshjelp også gjøre seg gjeldende dersom det i en barnefordelingssak er oppnevnt en advokat for barnet/barna som er involvert i saken.

I tilnærmet alle saker der et voldsoffer søker erstatning, så vil fri rettshjelp gjøre seg gjeldende. Offersaker generelt faller gjerne inn under praksisen, og urettmessig straffeforfulgte, mennesker som er utsatt for tvangsekteskap og menneskesmugling, samt de utsatt for seksualforbrytelser skal få innvilget fri rettshjelp.

De ovennevnte sakene krever ikke lav inntekt eller formue for å få fri rettshjelp, da saken i seg selv oftest er nok til å motta støtten. Allikevel skal det fortsatt søkes, og i enkelttilfeller kan det gjøres unntak. Du kan få fri rettshjelp selv med god økonomi uten å være i en av disse sakene, og du kan bli nektet fri rettshjelp selv med dårlig økonomi i en av disse sakene. Søknadene vurderes individuelt.

Behovsprøvd fri rettshjelp

Dersom du ikke faller inn under en av de sakene nevnt ovenfor, så er det fortsatt mulig å motta fri rettshjelp. Dette vil i så tilfelle være under det som kalles behovsprøvd fri rettshjelp. Denne praksisen gjelder oftest for familiesaker, arbeidssaker, trygdesaker, og et utvalg andre tilfeller. Her sjekkes inntekt og formue før det blir tatt en avgjørelse.

Er du singel, så skal ikke din bruttoinntekt være over 246,000 kr i året. Samtidig kan ikke din formue være over 100,000 kr. Satsene for inntekt justeres opp om du har en ektefelle, og da kan bruttoinntekt samlet være på 369,000 kr i året. Formuen har derimot fortsatt samme begrensning for ektepar som for single. Er ektefellen motpart i saken, så samles ikke inntekt, og en vurderes hver for seg.

Behovsprøving er en kontinuerlig prosess. Selv om det tilhører sjeldenhetene, så hender det at sakens omkostninger blir betydelig høyere enn først antatt. Da kan det benyttes skjønn for at inntektsgrensene bør forskyves, slik at også de som tjener mer enn minimumsinntektene skal kunne få fri rettshjelp i sin sak.

Egenandel ved fri rettshjelp

Det er en grunn til at fri rettshjelp ikke heter gratis rettshjelp i stedet. Dette er fordi det er en egenandel assosiert med støtten. Denne egenandelen er det advokatene som har ansvaret for å samle inn, og helst skal disse samles inn på forhånd. Det finnes to unntak fra å betale egenandelen for fri rettshjelp. Enten må du tjene mindre enn 100,000 kr bruttoinntekt i året, eller så må saken falle inn under fri rettshjelp av seg selv.

Egenandel ved fri rettshjelp varierer mellom fritt rettsråd og fri sakførsel. Førstnevnte refererer til rådgivning fra en advokat utenfor retten. Altså skal egenandelen her dekke den kostnaden som er assosiert med bistand fra advokat. Fri sakførsel handler på sin side om kostnadene som relaterer til å føre en sak for domstolen.

I forhold til fritt rettsråd er egenandelen satt til 1,060 kr. Dette er salæret, eller den offentlige timesatsen, som advokater mottar for å bistå i disse sakene. For fri sakførsel er egenandelen satt til 25 % av saksomkostningene. Allikevel er det her en øvre grense på 8,480 kr. Dette beløpet tilsvarer 8 ganger salærsatsen, og en skal altså aldri betale en høyere egenandel enn dette for fri sakførsel.

Ikke en gratis ordning

En vanlig misforståelse er at fri rettshjelp er helt gratis. I få tilfeller er dette en realitet. Kun dersom saken er av en veldig alvorlig karakter, eller dersom en har en bruttoinntekt på under 100,000 kr i året, vil fri rettshjelp være gratis. I alle andre tilfeller vil du som nevnt ovenfor måtte betale egenandelen for fritt rettsråd og fri sakførsel.

Dessuten er et viktig poeng at selv de som har en bruttoinntekt på under 100,000 kr kan bli pliktig til å både betale egenandel og for hele saken, dersom inntekten deres øker betraktelig. Det samme gjelder ved en bedret økonomisk situasjon for de som har søkt behovsprøvd hjelp. Da kan retten både frata fri rettshjelp, og ikke minst kreve inn tidligere støtte de har utbetalt til deg.

På den andre siden kan din inntekt også svekkes underveis i saken, slik at du kan søke om fri rettshjelp. Her vil staten også kunne støtte tidligere kostnader du har hatt i saken. Tross inntektsgrensene er det dessuten brukt skjønn for kompliserte situasjoner økonomisk sett, slik at ingenting egentlig er gitt.

Et siste punkt som er meget viktig å merke seg er at fri rettshjelp kun dekker fritt rettsråd og fri sakførsel. Dermed er det kun kostnader knyttet til advokatbistand og egne saksomkostninger som er dekket. Noen ganger vil også fri rettshjelp kunne dekke motpartens saksomkostninger dersom en skulle tape rettssaken, men dette er altså på ingen måte garantert.

Slik søker du om fri rettshjelp

Dersom du tror at du kan ha krav på fri rettshjelp, så kan du altså søke staten om dette. Det er derimot vanlig at advokaten din vil søke om dette, og ikke deg som privatperson. Har du spørsmål knyttet opp mot om din sak i det hele tatt kan vurderes, så bør du spørre advokaten din eller fylkesmannen, som er dit søknaden vil bli sendt.

Advokaten din er faktisk pliktet til å opplyse deg om at fri rettshjelp kan være mulig i din sak. Det er derimot ingen garantier knyttet mot dette, og advokaten står ikke ansvarlig dersom det ikke skulle bli innvilget. I noen få saker kan en advokat selv innvilge fritt rettsråd, men de har ikke myndighet til å innvilge fri sakførsel. Dermed må du søke om sistnevnte selv.

Siden det ikke er noen automatikk i systemet, så må alle søknader godkjennes, uavhengig av omstendighetene. For å motta fri rettshjelp knyttet til både fritt rettsråd og fri sakførsel er altså kravene strenge, og det er både vanlig og lurt å benytte seg av en advokat for å optimalisere sin søknad til fylkesmannen.

Et avslag på fri rettshjelp er for øvrig på ingen måte et tegn på at din sak er tapt i retten. Dette har som nevnt med inntektsgrenser og formue å gjøre, med mindre din sak altså faller inn under de få unntakene som uansett skal ha fri rettshjelp.

Dekk din juridiske bistand

Advokathjelp, saksføring, og saksomkostninger kan til sammen påløpe ganske så store summer. Selv om saksomkostninger som nevnt ikke alltid er dekket, så vil fri rettshjelp i utgangspunktet uansett dekke fritt rettsråd og saksføring. Fri rettshjelp er ikke gratis, med mindre saken faller inn under denne kategorien, men det hjelper godt til med å dekke din juridiske bistand.

Mest sannsynlig skal du dekke egenandelen for fritt rettsråd og fri sakførsel. Vinner du derimot en rettssak ved hjelp av fri rettshjelp, så vil hele saken maksimalt koste deg rett under 10,000 kr i egenandeler. Taper du, så kan du som nevnt bli tvunget til å betale saksomkostninger for motparten.

Uansett er fri rettshjelp en fantastisk gode vi har i Norge. Det hjelper alle å få dekket sin juridiske bistand. Vurderer du å benytte deg av fri rettshjelp, så bør du finne en god advokat som kan vurdere din enkeltsak, samt bistå deg med din søknad til fylkesmannen.

Takk for at du sendte inn en henvendelse. Du vil bli kontaktet av 3 forskjellige advokater innen kort tid