Ved en skilsmisse eller et samlivsbrudd kommer ofte spørsmålet opp hvem som skal ha hovedansvaret for felles barn, og hvor barna skal bo. Dette kalles barnefordeling, og ofte klarer foreldrene helt fint å lage egne avtaler, mens det i andre tilfeller kan bli et veldig vanskelig spørsmål med mange såre følelser. Flere lurer på om de kan få fri rettshjelp ved barnefordelingssaken, og i denne artikkelen skal vi gi deg svar på de vanligste spørsmålene.

En rekke spørsmål må besvares

Vanlige spørsmål ved barnefordeling er hvor barnet skal bo, hvilket samvær barnet skal ha med den forelder den ikke bor fast hos og hvem som skal ha foreldreansvaret? Disse spørsmålene er også vanlige om foreldrene ikke bor sammen når barnet er født. En barnefordelingssak er ofte full av følelser, og det er ikke alltid lett å komme til enighet eller finne en løsning som fungerer godt for alle parter.

Siden barnefordelingssaker kan bli konfliktfylte og noen ganger vanskelige å løse, er det veldig viktig at man på forhånd setter seg inn i alle parters rettigheter og hvilke muligheter man har til å finne svar på disse spørsmålene.

Rettsområde

Lov om barn og foreldre, bedre kjent som barneloven, gjelder for barn helt til de blir myndige. Denne loven skal dekke alle områder som har med barns rettigheter å gjøre, men også i en viss grad foreldrenes. I denne loven står det også hvilke plikter foreldre har til barna sine når det kommer til omsorg og ivaretakelse.

Det som er veldig unikt med denne loven, er fokuset på barnets beste. Prinsippet om barnets beste skal ligge til grunn for alle vurderinger som har med barn å gjøre. Oppnås det ikke enighet, er det opp til domstolene og offentlige institusjoner å treffe en avgjørelse.

Spørsmålet er da hva som er det beste for barnet? I utgangspunktet har barnet behov for omsorg og trygghet, og kontakt med begge foreldrene sine. Barn har også behov for foreldre som samarbeider, og skaper et sunt miljø med stabilitet selv når de ikke bor sammen. Vurderingen av hva som er til barnets beste bestemmes av en rekke faktorer, blant annet risikoen ved et miljøskifte, foreldrenes omsorgsevne, muligheten for kontakt med begge foreldre og hensynet til å holde søskenflokken samlet. Det blir foretatt en grundig helhetsvurdering av eksperter.

I alle barnefordelingssaker, unntatt når barnet er så lite at det ikke har språk, skal det høres av en psykolog. Her skal barnet få mulighet til å selv legge frem sine ønsker, men det er først når barnet er 12 år at ønskene sterkt skal vektlegges.

Foreldreansvar og foreldrenes rettigheter

Foreldreansvar handler om ansvaret foreldre har for å gi barnet sitt trygge oppvekstrammer. Fra 2020 gikk foreldreansvaret automatisk til begge foreldre, selv når mor og far ikke bodde sammen ved fødselen. Det skal derfor mye til for at en av foreldrene for alle foreldrerettighetene alene.

Spørsmål om rettigheter dukker ofte opp i forbindelse med samlivsbrudd. Hverken mor eller far har eksplisitte rettigheter, og loven er i utgangspunktet kjønnsnøytral. Det er barnets beste som gjelder. Fedre som ønsker å sikre utstrakt kontakt med barnet sitt må derfor argumentere for at det er til barnets beste at det bor hos dem, eller at de har regelmessig samvær. Det samme gjelder for mor.

Noen ganger kan det virke som om en barnefordelingssak ender til mors fordel, men det er altså barnets beste som bestemmer dette. Alder kan være en viktig faktor, og små barn bor gjerne oftere hos mor. Dette handler ofte om tilknytting, og at små barn naturlig har mer samvær med mor. Uansett vil slike avtaler endre seg med årene ettersom barnet blir eldre.

Veldig mange par deler samværsretten 50/50. Dette innebærer at barnet har fast bosted hos både mor og far, og foreldrene har en lik fordeling av ansvaret. Fordelingen kan også gjøres på andre måter. Det er heller ikke unormalt at barnet bor fast hos den ene forelderen, og er på besøk hos den andre forelderen på avtale dager. I slike tilfeller er det forelderen med fast bosted som har den største delen av foreldreansvaret.

Mekling

Hvis man har felles barn under 16 år, er man pliktet til å møte opp på foreldrevernkontoret selv om samlivsbruddet ikke er preget av konflikt. Formålet bak denne meklingen er å avgjøre hvor barna skal bo fast, og hvordan samværsretten til den andre forelderen skal være. Eventuelt kan det bestemmes at barna skal ha delt bosted. Hensikten er å komme frem til en klar og tydelig avtale, som begge foreldrene og barnet kan leve godt med. Meklingsattesten er en av papirene man må ha på plass ved skilsmisse.

I de tilfeller hvor det er konflikt, så skal meklingen hjelpe foreldrene med å løse opp i denne konflikten og komme frem til en enighet. Det er noen situasjoner hvor konflikten mellom foreldrene er så høy at man ikke klarer å finne en avtale på meklingskontoret. I slike saker blir det ofte nødvendig med en rettsak. Da er det retten som dømmer hvordan fordelinger blir etter å ha sett på flere forskjellige faktorer.

Fri rettshjelp?

En rettsak er krevende, og kan bli lang og dyr. Spørsmålet om muligheten for fri rettshjelp dukker ofte opp. For å få fri rettshjelp må du som hovedregel ikke ha årlig bruttoinntekt over 320 000 kroner eller nettoformue over 100 000 kroner. Har du ektefelle/samboer, blir økonomien vurdert samlet. Inntektsgrensen er da 490 000 kroner.

Det er i utgangspunktet sjeldent at en barnefordelingssak kommer under retten til fri rettshjelp, med mindre du har inntekt under grensen. Du har riktignok mulighet til å søke om behovsprøvd fri rettshjelp. Får du dette innvilget, vil du som regel måtte betale en egenandel selv.

Fri rettshjelp er ikke noe du får automatisk. Du må sende inn en søknad til fylkeskommunen hvor du bor. Det er saksbehandlere der som bestemmer om du eller dere oppfyller vilkårene for å få fri rettshjelp eller ikke.

Skulle du få innvilget fri rettshjelp, er det viktig at du er klar over at du allikevel kan bli dømt til å betale motpartens saksomkostninger, dersom rettsaken ikke ender i din favør.