Fordeling av innbo ved samlivsbrudd (Enkel guide)

Sist oppdatert: 21. Sep, 2022

    Et samlivsbrudd er ofte følelsesladet, og det kan være vanskelig å se for seg hvordan veien videre i livet ser ut. For mange er det særlig usikkerheten rundt de økonomiske spørsmålene som er utfordrende, og fordelingen av innboet ved samlivsbruddet har en viktig rolle her. 

    I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan innboet vil fordeles når samlivet opphører. Det er ulike regler for ektefeller og samboere, så disse vil behandles hver for seg. 

    Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

    Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

    Avtalefrihet

    I Norge har vi noe som kalles avtalefrihet, og utgangspunktet er derfor at dere kan bli enige om hvordan innboet skal fordeles mellom dere. Dessverre er det ikke alltid like enkelt å bli enige om fordelingen, særlig ikke hvis man har levd sammen lenge. Etter et langt samliv er økonomien ofte så sammenflettet at det ikke er mulig å finne ut hvem som har betalt for hva, og det er derfor en stor fordel å ha skrevet en avtale på forhånd som sier noe om hvordan innboet skal fordeles ved et samlivsbrudd. På denne måten blir man enige mens man fremdeles har det fint sammen, og avtalen vil derfor ikke være påvirket av følelsene man sitter igjen med etter at samlivet er slutt.

    Viktige begreper 

    Før du leser videre, er det viktig at du er klar over betydningen av ulike begreper som finnes når man snakker om eierforholdet til ting, og ulike formuesordninger man kan avtale mellom seg. 

    Eierforhold

    Eierforhold handler om hvem som har disposisjonsrett over en ting, altså hvem som kan råde over tingen. Dette kan for eksempel være å selge, pantsette, eller leie ut en ting. 

    Hvis man har eneeie, vil bare en av dere ha råderett over tingen. Denne personen vil kunne bruke, selge, pantsette og kaste tingen etter eget ønske, uten å måtte få samtykke fra den andre. Om dere derimot har en ting i sameie, vil dere begge som regel ha bidratt til å skaffe tingen. Her må du få samtykke av den andre hvis du ønsker å eksempelvis selge tingen.

    Formuesordning

    I motsetning til eierforhold som sier noe om hvem som kan disponere over tingen under samlivet, vil formuesordning handle om hvordan eiendelene skal fordeles når samlivet tar slutt. I ekteskapsloven brukes begrepene felleseie og særeie når man snakker om formuesordninger. 

    Utgangspunktet i ekteskapsloven er at man har felleseie hvis man ikke har avtalt noe annet. I så fall vil ektefellenes felles formue deles likt mellom dem etter fradrag for gjeld og skjevdelingskrav. 

    Et unntak fra utgangspunktet om felleseie er særeie, og her vil formuen holdes utenfor likedelingen. Man kan ha særeie på en konkret gjenstand, eller et fullstendig særeie som gjelder for hele formuen. Hvis dere har avtalt et fullstendig særeie vil dere beholde deres egne eiendeler, og ingenting vil deles likt når samlivet tar slutt. Særeie må avtales gjennom en ektepakt, eller bestemmes av en gavegiver eller testator. 

    Noen samboere velger å skrive en samboerkontrakt der det står at eiendelene skal fordeles som om de var ektefeller, og hvilken formuesordning som skal gjelde mellom dem. 

    Fordeling av innbo mellom ektefeller

    Utgangspunktet for fordelingen av innbo mellom ektefeller finner vi i ekteskapsloven. Hvordan fordelingen gjennomføres og hva man sitter igjen med etter fordelingen har skjedd, avhenger av hva slags formuesordning man har avtalt. 

    I ekteskapsloven er hovedregelen at ektefellenes felles formue skal fordeles likt etter fratrekk for gjeld og skjevdelingskrav, også kjent som felleseie.

    Om dere har avtalt at dere skal ha særeie gjennom en ektepakt, vil fordelingen avhenge av hvilket omfang særeieavtalen har. Noen ganger kan det også hende at dere har fått gaver eller arv som har blitt gitt som særeie, og i så fall vil disse holdes utenfor fellesdelingen. 

    Hvilke verdier er det som skal deles? 

    Etter at man har klargjort hvilken formuesordning man har, er det neste steget å finne ut hvilke verdier som skal deles. Her er det lurt å skrive en liste over de ulike eiendelene, og eventuelt stryke ut de som er særeie eller som kan skjevdeles. 

    Når dere vet hvilke eiendeler som skal være en del av likedelingen, må dere finne ut hvilken verdi de ulike eiendelene har. Det er vanlig å ta utgangspunkt i markedsverdien til eiendelen, men om dere velger en annen løsning står dere fritt til å bli enige om dette. 

    Det er verdien av eiendelen på det såkalte «skjæringspunktet» som er avgjørende for hva som skal deles. Dette er det tidspunktet der en begjæring om separasjon eller skilsmisse blir sendt til fylkesmannen, eller der samlivet brytes som er avgjørende. Hvis dere står overfor en situasjon der dere ikke blir enige om når skjæringstidspunktet fant sted, anbefaler vi at dere tar kontakt med en advokat som kan vurdere deres konkrete sak. Tidspunktet for bruddet kan nemlig ha store konsekvenser for verdien. 

    – Vi kan tenke oss et eksempel der man har felleseie, og en av partene aktivt investerer i aksjer. Dersom aksjeverdien stiger mye kort tid etter at en skilsmissebegjæring blir sendt inn, vil verdistigningen holdes utenfor delingen. I en slik situasjon vil verdien av aksjen på tidspunktet da begjæringen ble sendt inn være den som skal deles likt, ikke den ytterligere verdistigningen som skjedde etterpå. 

    Hva kan holdes utenfor fellesdelingen? 

    Selv om hovedregelen ved felleseie er at alt skal deles likt, er det noen unntak. Vi har tidligere nevnt at eiendeler som er underlagt særeie ikke vil være en del av likedelingspotten, så dette går vi ikke nærmere inn på videre. 

    Et annet unntak til likedelingen er såkalte skjevdelingskrav. Ved skjevdeling vil man kunne holde en eiendel utenfor likedelingen dersom visse kriterier er oppfylt. Husk at det er ektefellen som krever skjevdeling som må kunne bevise at det er snakk om skjevdelingsmidler. 

    For det første må verdien av skjevdelingskravet (for eksempel verdien av en bil eller en hytte) klart kunne føres tilbake til midler som du hadde før ekteskapet, eller som du har fått som gave eller arv fra andre enn ektefellen din. Skjevdelingskravet er et nettokrav, altså vi det gjøres et fratrekk for gjeld. 

    – Et eksempel kan være at du hadde en bil som var verdt 200 000 kroner før dere ble gift, men 100 000 kroner av bilens verdi var lånt. I så fall vil skjevdelingskravet ditt bare være 100 000 kroner. 

    For det andre må du kunne vise at verdien fremdeles er i behold, og klart kunne vise at verdiene stammer fra skjevdelingsmidler. Om du har arvet penger og brukt dem på ferie, er verdiene brukt opp og skjevdeling kan ikke kreves. Hvis du derimot arvet penger og kjøpte en båt, kan du kreve at båten skjevdeles så lenge du kan bevise at arvepengene ble brukt på båten. 

    – Tips! I mange tilfeller er det kravet om at verdien må klart kunne føre tilbake til skjevdelingsmidler. Om du arver eller mottar gaver av høy verdi kan det være en ide å ha en egen konto for denne typen formue. Hvis du har pengene på en egen konto kan du enkelt forhindre at de sammenblandes med felleseiemidler, og du kan også bevise hva pengene har blitt brukt til gjennom en kontoutskrift. Om du for eksempel har brukt arven din på en fritidsbolig, vil man enkelt kunne se at overføringen har blitt gjort fra kontoen med penger fra arv og gaver. 

    Fordeling av innbo ved opphør av samboerskap

    I motsetning til ektefeller er det ikke en egen lov som bestemmer hvordan samboere skal fordele innbo seg imellom. Utgangspunktet mellom samboere er derfor at man selv eier sine ting, men det er ikke alltid like lett å vite hvem som eier hva. 

    Ved et samlivsbrudd kan det være vanskelig å vite hvem som skal beholde hvilke eiendeler, og det er en stor fordel hvis dere har skrevet en samboerkontrakt som sier noe om hvordan fordelingen skal gjennomføres.

    Sameiegjenstander

    Selv om utgangspunktet er at samboere har sin egen økonomi, er det mange ganger man kjøper ting i fellesskap. Dette kan være dyrere innbo, for eksempel møbler eller hvitevarer. 

    Ting som dere har kjøpt sammen vil være «sameie», og ved samlivsbrudd vil verdien av tingen fordeles ut ifra eierforholdet dere har. Hvis man ikke har grunnlag for noe annet, er utgangspunktet at man eier tingen 50/50. Hvis dere ønsker en annen fordeling anbefaler vi at skrives inn i en samboerkontrakt. En samboerkontrakt vil også gjøre det enklere for dere å vite hvilket økonomisk utgangspunkt dere vil ha hvis samlivet tar slutt. 

    Hvordan bestemmer man eierforholdet? 

    Det er ikke alltid like enkelt å avgjøre hvilket eierforhold hver av samboerne har til en gjenstand. Hovedregelen er at det er det reelle eierforhold som er avgjørende, og ikke nødvendigvis det formelle. I praksis betyr dette at samboerne A og B har sameie i en bil de kjøper sammen selv om den er registrerer i A sitt navn. Man må derfor se på de direkte og indirekte bidragene hver av sameierne har hatt til eiendelen det er snakk om. 

    Direkte bidrag i en eiendel er som oftest en økonomisk innsats gjennom nedbetaling av lån og innkjøp av tingen. Utgifter til vedlikehold kan også være aktuelt her. 

    Indirekte bidrag er bidrag som på annen måte bidrar til at man kan ha den aktuelle tingen, for eksempel arbeid i hjemmet eller gjennom betaling av andre utgifter som gjør at den andre samboeren har penger til å betale for tingen. 

    – Vi kan tenke oss et eksempel der samboer A og B har en bil som står i A sitt navn. Det er A som har betalt bilen, men det er innsatsen til samboer B på andre områder (henting av barn, arbeid i hjemmet, og dekning av andre utgifter til familien som mat og klær) som gjør at A har råd til å kjøpe- og vedlikeholde bilen. Begge samboerne bruker bilen daglig, og B bruker den ofte for å dekke familiens behov. I realiteten er det bidraget til samboer B som har gjort at bilen kunne anskaffes i første omgang, og der derfor grunn til å tro at B også er sameier av bilen. Hvilket eierforhold det er snakk om må vurderes mer konkret i hver enkelt sak. 

    Bruk av advokat ved fordeling av innbo etter et samlivsbrudd

    Fordelingen av innbo ved et samlivsbrudd vil være forskjellige for alle par, og det er ikke alltid like enkelt å vite hvordan man skal gå frem. Resultatet av fordelingen vil danne grunnlaget for din økonomi fremover, og ha store konsekvenser for hvilke muligheter du har når du står på egne ben. For å være sikker på at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som kan gi konkret veiledning i saken din. 

    Om du ikke står overfor et samlivsbrudd kan det være lurt å vurdere om man burde skrive en samboeravtale eller en ektepakt for å gjøre et mulig fremtidig samlivsbrudd med forutsigbart og mindre konfliktfylt. 

    En advokat kan også hjelpe deg med å finne ut om en samboerkontrakt eller ektepakt må anses som ugyldig ved samlivsbruddet, og gi råd om hvordan man burde gå frem for at fordelingen av eiendeler skal bli riktig.