Felleseie: Alt du trenger å vite (arv, ekteskap, o.l.)

Felleseie er et begrep som kan ha enorm innvirkning på din økonomiske fremtid, enten du går gjennom en skilsmisse eller mister din livsledsager. Likevel er det mange som ikke fullt ut forstår hva dette innebærer – før de plutselig må forholde seg til det i en allerede emosjonelt krevende situasjon. 

Denne guiden gir deg en grundig innføring i felleseie for ektefeller. Vi ser nærmere på hvordan det påvirker det økonomiske forholdet i ekteskapet, og hvilken rolle det spiller ved død eller samlivsbrudd. Dermed kan du ta informerte beslutninger om økonomien din, enten du nettopp har giftet deg, har vært gift i årevis eller bare er nysgjerrig.

Hva er felleseie?

Felleseie er på mange måter selve grunnmuren i det økonomiske forholdet mellom ektefeller. Det betyr at alt dere har opparbeidet dere sammen – det dere har felles, med andre ord – skal deles likt ved skilsmisse. Felleseie inntrer automatisk når dere gifter dere. Men felleseie betyr likevel ikke at dere eier alt sammen.

Det er lett å blande felleseie med sameie, men de er faktisk to helt forskjellige ting. Du kan fortsatt eie ting alene ved felleseie. Det er viktig å forstå at felleseie ikke betyr at alt dere eier plutselig blir “vårt”. Det betyr at du kan kjøpe, selge eller gi bort ting uten å måtte spørre ektefellen din om lov først. Du  har fortsatt råderett, noe som vi kommer nærmere innpå etterhvert.

I hverdagen merker du dermed kanskje ikke så mye til felleseie. Du kan fortsatt kjøpe ny sofa uten å spørre partneren din om lov. Samtidig påvirker det hvordan dere velger å fordele både inntekter og utgifter. Felleseie oppfordrer til åpenhet og felles planlegging av økonomien. Begrepet tilsier nemlig at formuen skal deles likt, for eksempel ved skilsmisse – uavhengig av hva dere har gjort i praksis i hverdagen. Det finnes imidlertid unntak fra denne regelen.

Unntak fra likedeling og felleseie

Trodde du at felleseie alltid betyr 50/50 ved skilsmisse? Nei, det trenger det faktisk ikke å gjøre. Det finnes noe som heter skjevdeling. Skjevdeling vil si at en ektefelle kan holde visse verdier utenfor likedelingen ved en eventuell skilsmisse. Men hvilke verdier kan egentlig skjevdeles? Her er en enkel huskeliste:

• Verdier du hadde før dere giftet dere
• Arv du har mottatt (selv om det skjedde under ekteskapet)
• Gaver fra andre enn ektefellen

Bevisbyrden ligger imidlertid hos den som krever skjevdeling. Det betyr at hvis du ikke vil at noe ikke skal være med i felleseie og dermed måtte deles likt ved skilsmisse, så må du kunne bevise at du har rett til det. Her er noen tips til hvordan du kan dokumentere kravet ditt:

• Ta vare på kvitteringer for store kjøp
• Vis til dokumenter som bekrefter arv og gaver (gavebrev, testament, osv.)
• Hold oversikt over verdien av eiendelene dine over tid

Det er imidlertid ikke så lett å finne god dokumentasjon på skjevdeling. Derfor anbefaler vi at dere oppretter en formell avtale på hva som skal skjevdeles, for eksempel ved å opprette ektepakt. Det er nemlig bare nettoverdien som kan skjevdeles, og eventuell gjeld skal trekkes fra. Hvis du for eksempel arvet en hytte verdt 2 millioner, men den hadde et lån på 1 million – ja, da er det bare 1 million du potensielt kan kreve skjevfordeling for.

Les også

Skjevdeling av bo ved skilsmisse: Se dine rettigheter

Felleseie i praksis under ekteskapet

Det skjer mye mer enn at dere lover hverandre evig troskap når dere går ned kirkegulvet eller sier “ja” hos dommeren. Dere inngår også en økonomisk pakt, og felleseie er en stor del av denne. Men du beholder som sagt fortsatt råderetten over dine egne eiendeler – bare med noen viktige begrensninger.

Du kan for eksempel ikke selge en felles bolig eller hytte uten samtykke fra ektefellen din. Det samme gjelder hvis du vil gi bort gaver som er “urimelig store” i forhold til deres økonomi. Disse reglene beskytter begge parter og sikre at ingen kan “tømme” felleseiet før en eventuell skilsmisse.

Hovedregelen er også at hver ektefelle er ansvarlig for sin egen gjeld. Men hvis dere tar opp lån sammen – for eksempel til bolig – blir dere begge ansvarlige. I så fall eier begge to boligen sammen, og dere har et sameie. Det betyr i praksis at banken kan kreve hele lånet fra en av dere hvis den andre ikke kan betale. Selv om loven gir dere frihet til å styre mye av økonomien hver for dere, er det lurt å snakke åpent om penger siden dere har felleseie. 

Diskuter store innkjøp, legg felles planer for sparing og investeringer og vær ærlige om gjeld og forbruk.

Felleseie vs. særeie: 

Alternativet til felleseie er særeie. Særeie vil si at ektefellene bestemmer seg for at visse eiendeler eller verdier skal holdes utenfor felleseie. Med andre – du eier noe helt alene. Denne verdien skal ikke deles likt ved en eventuell skilsmisse. Det kan være mange gode grunner til hvorfor du bør vurdere særeie, enten helt eller delvis.

Kanskje du har arvet familiehytta og vil sikre at den forblir i familien, uansett hva som skjer? Eller kanskje du driver egen bedrift og ønsker å beskytte den mot potensielle økonomiske konsekvenser av en skilsmisse? Særeie kan også være aktuelt hvis en av dere kommer inn i ekteskapet med betydelig større formue enn den andre.

Fordelen med særeie er åpenbar. Du beholder full kontroll over dine egne verdier. Men det har også noen ulemper. Det kan skape en følelse av ubalanse i forholdet, særlig hvis bare den ene har særeie. Særeie kan også føre til urettferdige situasjoner, for eksempel hvis en ektefelle har ofret karriere for å være hjemme med barn. Han eller hun har dermed ikke hatt mulighet til å bygge opp egen formue.

Felleseie, derimot, bygger på prinsippet om at ekteskapet er et økonomisk fellesskap. Det kan føles tryggere og mer rettferdig, særlig hvis dere bygger opp verdier sammen over tid. Men det betyr også at du risikerer å måtte dele verdier du føler er “dine” ved en eventuell skilsmisse. Men husk at valget mellom felleseie og særeie ikke er enten-eller. 

Du kan ha en kombinasjon, der noen eiendeler er særeie mens resten er felleseie. Det viktigste er at du tar et informert valg, basert på deres unike situasjon.

Les også

Særeie: Forskjellen fra felleseie

Slik oppretter dere særeie

Særeie opprettes gjennom en såkalt ektepakt, enten før eller under ekteskapet. En ektepakt er et juridisk dokument som må oppfylle visse formkrav for å være gyldig. Den gir dere muligheten til å tilpasse det økonomiske forholdet i ekteskapet etter deres behov og ønsker. Ektepakt kan også brukes for å kreve skjevdeling eller lage en avtale gaver som gis mellom ektefeller.

 Dette er de viktigste punktene som dere må følge for å opprette særeie:

• Ektepakten må være skriftlig. Ingen muntlige avtaler her!
• Begge ektefeller må signere dokumentet.
• To vitner som ikke er nære slektninger må bekrefte underskriftene.
• Ektepakten bør tinglyses for å få rettsvern.

Men aller først må dere bestemme hva slags særeie dere ønsker. Her er noen alternativer:

• Fullstendig særeie: Alt dere eier og kommer til å eie forblir deres eget.
• Delvis særeie: Det er bare spesifikke eiendeler eller verdier som holdes utenfor felleseie.
• Særeie med tidsbegrensning: Særeiet gjelder bare for en bestemt periode.

En populær variant er “særeie i live, felleseie ved død”. Da kan du sikre at den gjenlevende ektefellen har rett på arv etter deg, selv om dere har særeie. Dette kan være en god løsning hvis dere vil beskytte verdiene deres ved en eventuell skilsmisse, samtidig som dere sikrer hverandre økonomisk hvis en av dere dør.

Dere må være spesifikke og tydelige når dere skriver ektepakten. Hvis dere for eksempel vil ha særeie på en eiendom, bør dere inkludere eiendommens adresse og gårds- og bruksnummer. Husk at en ektepakt kan endres senere hvis livssituasjonen deres endrer seg. Dere kan også oppheve særeiet og gå tilbake til felleseie hvis dere ønsker det. En dyktig advokat kan bistå med både veiledning og utforming av ektepakt.

Felleseie ved skilsmisse

Du og ektefellen din har bygget opp et liv sammen – et hjem, sparepenger, kanskje en hytte. Så skjer det utenkelige: ekteskapet tar slutt. Nå står du overfor mange spørsmål i forbindelse med felleseieskifte – det vil si deling av felleseie. Hva skjer med alt dere har samlet sammen? Og hva med den arven du fikk fra bestemor for noen år siden?

Felleseieskifte starter med å opprette en oversikt over alle eiendelene deres. Det inkluderer alt fra boligen og bilen til bankkontoer og investeringer. Deretter vurderes det hva som skal inngå i delingsgrunnlaget. Eiendelene som dere skaffet dere før ekteskapet – eller midler som den ene parten har arvet og holdt separat – kan som sagt holdes unna likedelingen.

Nå må dere vurdere nettoformuen, det vil si verdien av alle eiendelene minus gjeld. Nettoformuen skal i utgangspunktet deles likt. Hvis en av partene har mer gjeld enn den andre, trekkes dette fra før delingen finner sted. Likevel kan det være rom for skjønn, særlig hvis det er store forskjeller i hva hver part har bidratt med økonomisk.

La oss for eksempel si at dere eier en bolig som er verdt 5 millioner kroner, en hytte til 1 million og har 500 000 kroner i felles sparepenger. I tillegg har dere en felles gjeld på 2 millioner. Nettoformuen blir da 4,5 millioner kroner. Denne summen skal i utgangspunktet deles likt, og hver part får 2,25 millioner kroner i verdi.

Felleseieskifte kan være en emosjonell og komplisert prosess. Det er ikke bare snakk om tall og eiendeler. Dere skal avslutte et stort kapittel i livet. En erfaren advokat eller megler kan guide deg gjennom prosessen og passe på at dine interesser blir ivaretatt. Dermed kan dere få gjennomført felleseieskifte på en ryddig måte.

Felleseie ved død

Hovedregelen er at den gjenlevende ektefellen arver enten fjerdedel etter den avdøde eller minst 4G (folketrygdens grunnbeløp). Men hva skjer med felleseie ved død? Jo, først deles felleseiet i to like deler. Den ene delen beholder den gjenlevende ektefellen, mens den andre delen går inn i avdødes dødsbo. Det er fra denne delen den gjenlevende ektefellen arver sin del. Deretter fordeles resten på andre arvinger.

Den gjenlevende ektefellen har flere rettigheter, for eksempel retten til å sitte i uskiftet bo. Uskifte er en ordning som lar den gjenlevende ektefellen utsette arveoppgjøret og beholde kontrollen over hele felleseiet. Dette kan være en god løsning hvis du vil opprettholde levestandarden din og slippe å dele opp formuen med én gang.

Dersom den avdøde har barn med andre – det vil si særkullsbarn – så må de godkjenne om den gjenlevende ektefellen kan sitte i uskiftet bo. Særkullsbarna kan si ja eller nei. De kan eventuelt si ja, men med visse betingelser. Særkullsbarn har dermed krav på å få sin del av arven umiddelbart.

Felleseie gjør arveoppgjøret mer oversiktlig, siden alt i utgangspunktet skal deles likt. Men det kan også by på utfordringer. Hva hvis den ene ektefellen hadde mye mer gjeld enn den andre? Eller hvis store deler av formuen egentlig var arv eller gave som skulle vært holdt utenfor felleseiet? 

Det kan være smart å tenke fremover og snakke sammen om hva som skal skje med felleseie ved den ene ektefellens død. Dere kan blant annet vurdere å opprette ektepakt eller skrive testament. Snakk gjerne med en advokat for å være sikker på at alt blir gjort riktig og at dere følger reglene i arveloven.

Konklusjon: Derfor bør du vite nøyaktig hva felleseie innebærer

Vi snakket om hvordan felleseie kan ha enorm innvirkning på din økonomiske fremtid i begynnelsen av denne guiden. Nå har vi sett hvordan dette viktige begrepet påvirker alt fra hverdagsøkonomien til de store økonomiske beslutningene ved skilsmisse eller død. Det er liten tvil om at det viktig å forstå nøyaktig hvordan det økonomiske forholdet mellom ektefeller fungerer. Denne kunnskapen gir deg og partneren din de verktøyene dere trenger for å ta gode, informerte valg.

Er du usikker på noe eller trenger videre veiledning? Ikke nøl med å kontakte en advokat som kan hjelpe deg videre. Lykke til!