Arvepakt: Komplett guide (regler, krav, o.l.)

Hvordan våre eiendeler og verdier blir fordelt etter vår bortgang er av stor betydning, både for oss selv og våre etterkommere. I tillegg til å skrive et testamente, så kan det noen ganger være klokt å også opprette en arvepakt eller et såkalt “ugjenkallelig testament”.

I denne lille guiden forklarer vi hvordan du går frem for å opprette en arvepakt, slik at du kan sikre at arveoppgjøret utføres i tråd med dine ønsker.

Hva er en arvepakt?

Før vi forklarer hvordan du går frem for å opprette en arvepakt, så vil vi forklare nøyaktig hva denne pakten er for noe og når det bør brukes. En arvepakt er en bindende avtale som kan brukes sammen med et testamente. Testator kan for eksempel inngå en pakt som sier at det ikke er mulig å opprette, endre eller tilbakekalle testamentet. Noen kaller dette for et “ugjenkallelig testament”.

Et testamente kan nemlig endres og tilbakekalles etter arvelaters egne ønsker. En arvepakt kan altså forhindre at testator gjør endringer og dermed sikre at arvingen får det som er avtalt. Det er likevel mulig å legge inn forbehold i arvepakten. Litt enkelt forklart, så er et testamente et dokument som redegjør for hvordan arven skal fordeles. Arvepakt er derimot et løfte om at dette testamentet skal bestå og ikke endres på. 

Man kan også inngå en pakt for å sikre at arvelater ikke oppretter et testamente. I så fall utføres arveoppgjøret i henhold til arveloven. Ifølge arveloven, så har nærmeste arvinger krav på en viss andel av arven. Utover denne andelen, så kan arvelater fritt testamentere formuen sin etter egne ønsker – med mindre man inngår en arvepakt som sier noe annet.

Arvepakten kan gjelde kun én eller flere personer som nevnes i testamentet – pakten trenger altså ikke å gjelde hele testamentet, kun deler av den.

Eksempler på når man bør opprette et ugjenkallelig testament

Det kan være flere årsaker til hvorfor man ønsker å opprette en arvepakt. Pakten gir stor trygghet og forutsigbarhet til arvinger. For eksempel, la oss si at arvelater skal gifte seg på nytt og har barn fra tidligere forhold. Barna regnes da som livsarvinger, men den nye ektefellen har krav på en minstearv på 4G (ca. 400 000 kr) før barna får sin del av arven.

Barn har rett på 15G i arv fra sine foreldre, noe som utgjør ca. 1,5 millioner kroner. Utover minstearv og pliktdelsarv, kan arvelater disponere arven sin fritt. Arvelater kan opprette en arvepakt med sine livsarvinger der de blir enige om arveoppgjøret. Barna kan på den måten føle seg trygge på at arvelater ikke testamenterer resterende formue til ektefellen, fremfor dem.

Det kan også være lurt å opprette et ugjenkallelig testamente ved skilsmisse og samlivsbrudd. Den ene ektefellen kan for eksempel si fra seg visse rettigheter eller eiendeler, slik at felles barn kan få arve disse eiendelene fra den andre ektefellen.

I enkelte tilfeller ønsker man kanskje å opprette en pakt i bytte mot en tjeneste. For eksempel, arvelater kan inngå en pakt der en bestemt person skal motta en viss sum i arv mot at denne personen steller/pleier arvelater i alderdommen. Hvis denne personen ikke opprettholder sine forpliktelser, så kan det være mulig å gå tilbake på avtalen. Andre ganger er det arvinger som mener at avtalen er urimelig. I så fall kan arvingene reise sak.

Ektepakt vs. arvepakt

Arvepakt må ikke forveksles med ektepakt, selv om begge kan ha konsekvenser for arveoppgjøret. En ektepakt lar dere avtale fullt eller delvis særeie, samt rett til å sitte i uskiftet bo ved særeie. Det kan også være mulig å opprette særeie mens begge ektefeller er i live, samtidig som dere kan avtale i ektepakten at særeie skal omgjøres til felleseie når en av ektefellene går bort. 

Man må nemlig ha felleseie for at den gjenlevende ektefellen skal kunne sitte i uskiftet bo. Hvis ekteparet ikke oppretter ektepakt, så gjelder prinsippet om felleseie. Det betyr at dere har felleseie når dere inngår ekteskap. Formue, verdier og eiendeler skal fordeles likt ved død eller skilsmisse. Det vil også være mulighet for å kreve skjevfordeling ved død eller skilsmisse, dersom dere ikke oppretter ektepakt.

Ektepakten avtales mellom to ektefeller og eventuelle arvinger. Dere vil likevel ha frihet til å avtale noe annet, hvis dere skiller dere. Hvis dere ønsker en ugjenkallelig avtale om fordeling av arv, så må dere opprette en tydelig arvepakt.

Les også

Ektepakt: Fordeler og ulemper

Slik går du frem for å opprette arvepakt

Man oppretter en arvepakt på samme måte som man oppretter et testamente. Selve stegene er enkle å følge, men det kan likevel være lurt å rådføre seg med en advokat i forkant. Du bør også skaffe deg god oversikt over alle verdiene dine før du skriver ned pakten.

• Steg 1: Vurder om det er lurt å opprette en arvepakt eller ikke, gjerne i samråd med en advokat og dine arvinger.
• Steg 2: Utform et skriftlig dokument som redegjør for avtalen. Pakten kan også skrives inn i testamentet. Det er mulig å legge inn forbehold.
• Trinn 3: Pakten må signeres av to vitner som begge er over 18 år gamle. Vitnene trenger ikke å signere samtidig, men du må være til stede.

Det er ikke nødvendig å kalle dokumentet for en “arvepakt”, selv om det kan være lurt å gjøre det. Det er heller ikke nødvendig å presisere at man ønsker å opprette et “ugjenkallelig testament”. Vi anbefaler likevel å være så tydelig som mulig ved å presisere sine ønsker og kalle dokumentet for en arvepakt.

Hvis du ikke presiserer at du har opprettet en arvepakt og et ugjenkallelig testament, så kan dokumentet være åpen for tolkning og skjønn. Det kan derfor være smart å få hjelp av en advokat til formuleringen. I tillegg kan advokaten hjelpe dere med å undersøke arverettigheter og sikre at testamentet er så rettferdig som mulig.

Minstearv og pliktdelsarv kommer i første rekke

En arvepakt kan som sagt brukes for å opprette et “ugjenkallelig testament” – men selve testamentet må likevel være i tråd med den norske arveloven. Arveloven verner om interessene til arvelaters barn, enten det er snakk om adoptivbarn, felles barn eller særkullsbarn. De har alle like stor rett på arv og kalles for livsarvinger.

Livsarvinger har krav på 15G i noe som kalles for pliktdelsarv. 15G utgjør ca. 1,5 millioner kroner per i dag. Hvis arvelaters formue er mindre enn 1,5 millioner, så skal livsarvingene ha de verdiene som er tilgjengelig. For eksempel, la oss si at arvelater har en formue på 1 millioner kroner og to barn. I så fall skal de to barna bare ha 500 000 kr hver.

Hvis arvelater er gift, så har ektefellen krav på en minstearv på 4G, noe som utgjør ca. 400 000 kr. Minstearven til ektefellen kommer foran barnas pliktdelsarv. Hvis vi følger eksempelet ovenfor, så vil det dermed være ca. 600 000 kr igjen av formuen etter at ektefellen har fått sin minstearv. De to barna vil da få 300 000 kr i pliktdelsarv. Det vil ikke være verdier igjen til å opprette en pakt med noen andre.

Les også

Pliktdelsarv: Hva er det?

Arvepakt ved større formuer

Hvis arvelater sitter med en større formue, så står man fritt til å disponere arven etter egne ønsker etter at arvingene har fått det de har krav på. La oss si at arvelater er gift, har to barn og etterlater seg en formue på 7 millioner. Dersom det ikke er opprettet et testamente, så vil hele formuen fordeles mellom de to barna etter at ektefellen har fått sin minstearv.

Arvelater kan derimot opprette et testamente der den resterende formuen kan fordeles annerledes. Det vil i så fall være ca. 3,6 millioner kroner igjen etter minstearven og pliktdelsarven. I dette tilfellet vil arvelater ha mulighet opprette en bindende avtale med noen andre og love dem hele eller deler av den resterende formuen.

Få hjelp av eksperter innen arverett

Det kan være komplisert å opprette både pakt og testamente, særlig hvis arveoppgjøret kan skape splid innad i familien. Det kan for eksempel oppstå konflikt i tilfeller der arvelater oppretter et ugjenkallelig testamente som sier at den nye ektefellen skal få den resterende formuen etter at barn fra tidligere ekteskap kun får tildelt pliktdelsarven.

Det er viktig å få rådgivning og hjelp av en advokat for å opprette en arvepakt og et testamente som alle kan være fornøyde med. Hvis du ønsker skjevfordeling av arv, så anbefaler vi at du snakker med dine nærmeste og ber om veiledning fra en advokat før du inngår en bindende avtale.

Advokaten kan hjelpe med å inngå kompromisser og finne løsninger, samt formulere dokumentene på en klar og tydelig måte. Mange arvekonflikter kan på denne måten unngås. Advokaten vil også kunne skrive dokumentene på en slik måte at det ikke blir rom for tolkning eller skjønn.

Det er også mulig å få hjelp av en advokat til å løse konflikter som allerede har oppstått rundt et arveoppgjør. Noen ganger kan det være vanskelig å tolke arvelaters pakt og/eller testamente, og da er det godt å ha en profesjonell tredjepart som kan veilede og bistå dere.