Arv handler om fordelingen av verdier etter at noen har dødd, og de aller fleste vil være en del av et arveoppgjør i løpet av livet. Det er mange som er ukomfortable med å snakke åpent om arv, særlig hvis det er eldre personer til stede. Frykten for å virke grådig eller kynisk gjør at de fleste lar være å snakke om fordelingen av verdier, og i mange tilfeller tas ikke temaet opp før etter at en person har gått bort. 

En av hovedpersonene i et arveoppgjør er livsarvingene, og denne artikkelen gir deg en innføring i hvem de er, og hvilken rolle de har.

I denne artikkelen vil benevnelsen «G» brukes fortløpende. Dette er en forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden, en sum som per. 1. mai 2022 tilsvarer 111 477 kroner. Beløpet endrer seg 1. mai hvert år, og du kan holde deg oppdatert på beløpets størrelse på NAV sine nettsider. 

Hva er en livsarving?

Det er arveloven som regulerer hvordan arv skal fordeles, også hvis det har blitt skrevet et testament. I tillegg sier den også noe om ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskiftet bo, og andre avtaler som gjelder arv. 

I arveloven er livsarving definert som «arvelaterens barn og barnets eller barnas etterkommere». Dette betyr altså at den avdødes barn, barnebarn, oldebarn osv. Faller inn under kategorien «livsarving». I tillegg vil også adoptivbarn anses som livsarvinger siden de har de samme rettighetene som biologiske barn. 

Er særkullsbarn livsarvinger? 

Det er mange som lurer på hva særkullsbarn er, og om disse er livsarvinger. 

Et særkullsbarn er en betegnelse som brukes for barn tilhører den ene ektefellen i et ekteskap. Siden livsarvinger omfatter den avdødes barn, vil særkullsbarnet være livsarving til sin forelder. Særkullsbarnet vil derimot ikke være livsarving den andre ektefellen med mindre vedkommende har adoptert barnet. 

Svaret er altså at særkullsbarna er livsarvinger etter sin forelder, men ikke etter sin forelders nye partner. 

Hva arver livsarvinger? 

I arveloven blir de ulike slektsarvingene del topp i tre arvegangsklasser. 

Den første arvegangsklassen er livsarvingene, altså den avdødes barn, barnebarn, og deres etterkommere. Arvingene i denne kategorien vil få hele arven dersom det ikke er noen ektefelle eller samboer med arverett i bildet. 

I den andre arvegangsklassen finner vi den avdødes foreldre, søsken, og nieser/nevøer. Arvingene i denne kategorien vil bare få arv hvis det ikke er noen livsarvinger. 

I den tredje arvegangsklassen finner vi den avdødes besteforeldre og tanter og onkler. Arvingene i denne kategorien vil bare få arv hvis det ikke er noen arvinger i den første eller andre arvegangsklassen. 

Utgangspunktet i loven er dermed at livsarvingene vil dele hele arven likt mellom seg, så lenge det ikke er noen ektefelle eller samboer med arverett som har krav på en andel av formuen etter den avdøde. Hvis den avdøde har skrevet et testament, kan dette også ha innvirkning på livsarvingenes arverett. Noen ganger kan det hende at en av arvingene får forskudd på arv, og i så fall kan det oppstå spørsmål om hvordan arven skal fordeles mellom søsken.

Les også

Fordeling av arv mellom søsken

Livsarvingenes arverett når den avdøde er gift

Hvis den avdøde var gift da vedkommende gikk bort, har den lengstlevende ektefellen krav på arv. Ektefellen har i utgangspunktet krav på ¼ av arven etter den avdøde, og livsarvingene vil i så fall fordele de resterende ¾ mellom seg. 

Det er viktig å være klar over at en ektefelle også har et minstekrav på arv. Dette minstekravet tilsvarer 4 G (grunnbeløpet i folketrygden), og vil prioriteres foran eventuelle livsarvingers krav på arv. Noen ganger kan det hende at arven er på under dette beløpet, og i så fall vil ektefellen arve alt alene. 

– Vi kan tenke oss et eksempel der A og B er gift. A har 2 barn fra et tidligere ekteskap, og har en formue på 350 000 kroner. B har ingen barn. Når A dør vil arvingene være B og de 2 barna. Siden formuen er på under 4 G vil B sitt minstekrav på arv trumfe barnas arverett, og B vil sitte igjen med hele arven for seg selv. Barna vil dermed ikke arve noe etter sin forelder. 

Sitte i uskiftet bo med livsarvinger

Etter et dødsfall er det ikke uvanlig at den lengstlevende ektefellen ønsker å sitte i uskiftet bo med livsarvingene. Mulighetene til å sitte i uskiftet bo vil avhenge av om det er snakk om felles barn, eller om særkullsbarn. 

Hovedregelen er at den lengstlevende ektefellen kan sitte i uskiftet bo med barn som man har sammen. Her er du ikke avhengig av at barna dine samtykker til uskiftet bo, og de må som regel finne seg i at arveoppgjøret blir utsatt til et senere tidspunkt. 

Om det derimot er noen særkullsbarn inne i bildet, må du få et samtykke fra særkullsbarn(a) for at du skal kunne sitte i uskiftet bo. Et slikt samtykke kan også gis med ulike vilkår, avhengig av hva særkullsbarnet ønsker. Vilkår kan eksempelvis være at særkullsbarnet får arv etter deg når du dør ved at du testamenterer bort en gitt sum til dem, eller at du ikke har lov til å selge spesifikke eiendeler uten samtykke fra særkullsbarnet. Her er det om å gjøre å finne en avtale som fungerer for begge parter, og i mange tilfeller er det like greit å gjøre opp boet så langt det lar seg gjøre. 

Les også

Sitte i uskiftet bo med særkullsbarn: Dine rettigheter

Lønner det seg for livsarvinger å samtykke til uskiftet bo?

Det er mange særkullsbarn som er usikre på om de burde samtykke til å la den lengstlevende ektefellen sitte i uskiftet bo. Ingen familieforhold er eller formuer er like, og vi anbefaler at du tar kontakt med en advokat for veiledning tilpasset din konkrete situasjon. 

Forholdet til den lengstlevende ektefellen

Ofte vil den største faktoren for mange være forholdet til den lengstlevende ektefellen. Mange er avhengige av å få sitte i uskiftet bo for å beholde boligen de bor i, og hvis du ikke samtykker vil dette kunne få negative konsekvenser for forholdet mellom dere. På den andre siden er det mange som ønsker å selge en større bolig til fordel for et mindre bosted når man er alene, og i så fall kan det hende at den lengstlevende ektefellen har lyst til å gjøre opp boet med en gang. 

Økonomiske faktorer

I tillegg til den personlige relasjonen, er de økonomiske konsekvensene av et uskiftet bo ofte noe som spiller en stor rolle når man skal bestemme seg for hva som er best. 

Utgangspunktet er at den lengstlevende ektefellen har fri råderett over boet, men det er mange unntak. For det første kan ikke den lengstlevende ektefellen testamentere bort den avdødes andel av uskifteboet, og kan heller ikke gi gaver eller gavesalg av eiendeler som står i «misforhold til boet». Et gavesalg er et salg der eksempelvis en eiendom blir solgt til redusert pris. Her vil verdien avhenge av størrelsen på uskifteboet. 

Selv om det er noen begrensninger for hva den lengstlevende ektefellen kan gjøre med uskifteformuen, er det lurt å forsikre seg om at dine økonomiske interesser blir ivaretatt. Mange velger å inngå avtaler som sier konkret hva man kan- og ikke kan gjøre med uskifteformuen. 

I vilkårene for samtykket er det flere som velger å lage en skriftlig avtale som bestemmer hva som skal gjelde for uskifteformuen. Her kan det for eksempel være aktuelt å si at alle større verdier (for eksempel bolig, bil, fritidseiendom, osv.) ikke kan selges eller pantsettes uten samtykke, eller at den lengstlevende ektefellen ikke kan ta opp gjeld som vil påvirke formuen uten å drøfte dette med særkullsbarnet først. Andre vilkår kan for eksempel være at samtykket kun gjelder en viss periode, eller at særkullsbarnet får en del av arven etter den lengstlevende (i tillegg til arven etter sin forelder).

Hva er den beste løsningen for deg?

Hva som er den beste løsningen for deg vil avhenge av hvilket forhold du har til den lengstlevende ektefellen, og hvilken økonomisk situasjon du er i. Hvis du har et etablert liv, og ikke har behov for å motta arv med en gang, kan det være viktigere å beholde en god relasjon til din stemor eller stefar. Om du derimot ikke har noen tett relasjon til den lengstlevende ektefellen, og har behov for pengene, kan det være bedre for deg å få arven utbetalt med det samme. 

En god mellomløsning kan være at man inngår en avtale med den lengstlevende ektefellen. Kanskje det er en god løsning for begge at deler av arven utbetales nå, og resten beholdes uskiftet frem til et senere tidspunkt? 

Det kan være lurt å ta kontakt med en arverettsadvokat for å finne en løsning som ivaretar alles interesser. Dersom du er særkullsbarn, og forelderen din fremdeles er i live, kan det være en ide å utarbeide en samtykke-avtale allerede nå. På denne måten har alle en forutsigbar fremtid, og vet hvilket økonomisk utgangspunkt de vil ha når et dødsfall inntreffer. Ved å inngå en avtale om hvordan skiftet skal gjennomføres, kan du også unngå at forelderen din blir fristet til å ta økonomiske avgjørelser som sikrer ektefellen sin i fremtiden. Dette kan for eksempel være overføring av eiendom som særeie, eller ved å gi dyre gaver. 

Livsarvingenes krav på arv hvis det har blitt skrevet testament

Et av de vanligste spørsmålene som blir stilt, er om man kan gjøre barna sine arveløse. Mens du er i live kan du gjøre hva du vil med tingene dine, men du kan ikke gjøre dem arveløse gjennom bestemmelser i testamentet ditt.  

Livsarvingene dine har noe som kalles pliktdelsarv. Pliktdelsarven er på 2/3 av formuen, men har en øvre grense på 15 G per livsarving (1 672 155 kroner pr. 1. mai 2022). Dersom du har en formue som overstiger 15 G per livsarving, kan du begrense barna dine ned til 15 G per barn. Det samme gjelder for den «frie» tredjedelen som står igjen etter at barna har fått sine 2/3 av formuen. Husk at ektefelle/samboer med arverett i utgangspunktet også vil ha krav på arv etter deg. 

Avslutningsvis

Som du kan se, har livsarvingene en stor rolle i et arveoppgjør. Hvis det ikke er noen ektefelle eller samboer med arverett, vil livsarvingene fordele hele arven mellom seg. I motsatt fall vil livsarvingene fordele formuen etter at den lengstlevende ektefellen eller samboeren har fått dekket sitt krav. 

Det blir mer komplisert dersom barna ikke er felles mellom ektefellene. I situasjoner der det er særkullsbarn inne i bildet, kan det bli vanskeligere å få til en løsning som er gunstig for både livsarving og den lengstlevende ektefellen. Hva som er den beste løsningen i en slik situasjon, avhenger av mange faktorer. Det beste er om dere klarer å finne en løsning som fungerer for alle parter, og kan ha en god dialog tidlig i prosessen. Her kan det være lurt å forhøre seg med en advokat sånn at dere er sikre på at lovens regler blir fulgt, og at avtalen blir slik dere har tenkt. Det kan være lett å overse faktorer som viser seg å ha stor innvirkning på arveoppgjøret senere.