Når en person dør, så skal eiendelene fordeles til individets etterlatte. Det er dette som kalles arv, og her finnes det et eget lovverk. I sorgprosessen kan det være tøft å skulle tenke på det praktiske og økonomiske, men dette er likevel veldig viktig. Mange velger derfor å få hjelp av en arverettsadvokat. En advokat som spesialiserer seg innen arverett passer på at dere gjennomfører et korrekt arveoppgjør.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan et arveoppgjør foregår, hvilke ting som er viktige å huske på og hvordan en arveoppgjørsadvokat kan hjelpe gjennom denne prosessen.

Slik fungerer arverekkefølgen

Det er mange spørsmål som oppstår i forbindelse med arv. Hvordan er arverekkefølgen dersom den døde ikke etterlot seg et testament? Hvordan behandles potensielle kreditorer? Hva med arvefristen? Lovverket er komplisert. De sørgende trenger tid til å bearbeide tapet. Da er det godt å få hjelp av en advokat til å håndtere arveoppgjøret og fordeling av eiendeler.

Men hvem har krav på hva? Dersom den avdøde ikke har skrevet et testament, er det arverekkefølgen i arveloven som gjelder. Det er i utgangspunktet ektefeller og barn som har fortrinnsrett på arven. For at samboere skal arve, må de ha barn med den avdøde.

• Arveklasse 1 er den avdødes livsarvinger, altså barn, barnebarn og deres etterkommere.
• Arveklasse 2 inkluderer den avdødes foreldre, samt søsknene og deres barn.
• Arveklasse 3 inkludere besteforeldrene, tanter, onkler, samt fettere og kusiner. Her stopper derimot arveklassene, slik at barn av fettere og kusiner, oldeforeldre, og tremenninger blant annet ikke arver noe fra den avdøde.

Dersom den avdøde kun har andre arvinger som befinner seg i arveklasse 3, så vil ektefellen arve alt. Finnes det arvinger i klasse 2 gjenværende, så har ektefellen krav på halvparten. Dersom det finnes arvinger i klasse 1, så har ektefellen kun krav på 1/4.

I de tilfellene der den døde ikke etterlater seg arvinger i de ovennevnte klassene, vil eiendelene gis til frivillige organisasjoner. I enkelttilfeller kan det være naturlig at andre slektninger eller veldig nære venner krever arv, men dette må det søkes til departementet om. Her kan det være lurt å benytte seg av en advokat som spesialiserer seg innen arv og skifte.

Oppretting av testament

Selv om arveloven har fornuftige arverekkefølger som er ment å passe til enhver situasjon, så er det ikke alle som er enige. Familiekonflikter, men også sunn fornuft, kan påvirke den avdøde til å ha skrevet et testament. Dette testamentet vil trumfe arveloven, slik at når en person går bort, så er det testamentet som skal følges for å fordele arven. Samtidig må testamentet følge begrensningene i arveloven. Den kan altså ikke frata arvinger deres lovfestede rettigheter.

Et testament er relativt enkelt å sette opp, men det må følge visse formkrav. Det er fordelaktig å la en arverettsadvokat ta seg av dette. Dersom en gjør feil, kan det ende med at dokumentet er ugyldig. Da er det ganske enkelt slik at testamentet ikke kan brukes. Arveloven trer inn for å ta over prosessen.

Selv om det i noen tilfeller kan være fristende å sette opp testamentet akkurat slik en måtte ønske, så er det dessverre ikke slik det fungerer. Loven tilsier at du ikke kan gi arven til hvem som helst her, da det er en såkalt pliktdel. Som nevnt under arveloven skal for eksempel ektefellen ha en viss andel, og barna dine har krav på pliktdelsarven sin.

Den eneste formen for testament som kan gå utenfor arvelovens bestemmelser er nødtestament, men her går det ikke på fordeling. I stedet handler et nødtestament om at den avdøde kan lage et testament hurtig før sin død. Har testamentet blitt opprettet tidlig, så skal det som nevnt følge formkrav, og det er også lurt å deponere det i tingretten for god oppbevaring.

Arveoppgjørsadvokat til dødsboskifter

Når en person dør er det helt vanlig at han eller hun har gjeld og andre forpliktelser som må gjøres opp. Dette kan være alt fra lån i banken til små kredittkort. Uansett er det her kreditorer som først og fremst har krav på midlene til den avdøde. Etter at disse får sine midler vil fordelingen mellom arvingene settes i gang.

Ved fordelingen av eiendelene kan man velge mellom å benytte privat eller offentlig skifte. Et privat dødsboskifte innebærer at de etterlatte tar seg av forpliktelsene rundt bobestyringen selv. Dette innebærer at man kontakter kreditorer, og vurderer hvordan midlene skal fordeles mellom de etterlatte. Flere velger å skifte privat, men lar en advokat overse oppgjøret slik at alt får riktig for seg.

Ved offentlig skifte er det en offentlig utnevnt bobestyrer som tar seg av hele prosessen med å fordele eiendelene til den avdøde. Dermed slipper de etterlatte å ha ansvaret for arveoppgjøret, og kan vente på resultatet etter bobestyreren. Om man mener at oppgjøret er feil, kan en advokat undersøke om bobestyreren har tatt feil avgjørelse.

En advokat kan passe på at tidfrister for arveoppgjør overholdes

I tillegg til at arveoppgjør oppleves utfordrende etter bortgang av et nært familiemedlem, så er det også frister som må overholdes. En tidsfrist kan fort komme overraskende på en person som sørger, og de færreste er klar over at en frist finnes.

Både reglene for privat skifte og uskifte innebærer at søknaden må leveres innen 60 dager. Uskifte vil si at gjenlevende ektefelle disponerer alt fra den avdøde som er felleseie. Når det gjelder offentlig skifte, er tidsfristen for arveoppgjør her satt til 3 år etter dødsfallet. Dette er ingen absolutt frist og i enkelttilfeller kan en bobestyrer ta seg av arveoppgjøret også etter fristen på 3 år er gått.

I forbindelse med testamenter er fristen for å melde krav på 6 måneder. Husk at fristen ikke begynner å løpe før en er klar over både dødsfallet og at man var tilgodesett i testamentet. Det er ikke alltid man vet at man har blitt nevnt som arving i testamentet.

Sist, men ikke minst, så er det verdt å nevne at det siden 2014 også har vært en tidsfrist for hvor lenge en kan vente med å melde arv til Skattefogden. Denne meldingen skal sendes innen 6 måneder, slik at Skattefogden kan avgjøre eventuell skatt som må betales på den arven som er blitt mottatt.

Arbeidsoppgavene til en arveoppgjørsadvokat

Arvelovens regler er mange og kompliserte. De etterlatte i sorg har mer enn nok med å ta seg av hverandre, og en advokat kan være et godt verktøy for å lette på belastningen. En advokat med spesialisering innen arveoppgjør sørger for at de som arver får det de har krav på. I forkant av et dødsfall kan en arverettsadvokat hjelpe med å skrive et gyldig testament.

Advokater med kompetanse innen arverett kan bistå med alt fra testament, ektepakt, fordeling av arv, skifte og andre relaterte spørsmål. Juridisk veiledning og forhandlinger er uvurderlige når man har mistet en man kjenner. Advokaten sørger for at alt går riktig for seg under arveoppgjøret, samt at alle frister overholdes. På denne måten slipper dere unødvendige konflikt og kan fokusere på det som egentlig er viktig.

Få hjelp av advokat til arveoppgjør

Dersom du befinner deg i denne vanskelige situasjonen, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som spesialiserer seg på arveoppgjør. Advokaten sørger for at oppgjøret blir som det skal. Hvis du sørger for å organisere alt av dokumenter, og ikke minst datere disse, kan du redusere totalsummen på advokatutgiftene.

De fleste advokater tar nemlig timesbetalt, og med egeninnsatsen slipper du at advokaten gjør arbeid du kan gjøre selv. Samtidig er det ikke alltid man har overskudd til dette, så her må man vurdere hva man ønsker selv. Et annet godt tips er å velge en advokat i ditt nærområde. Men helst ikke velg en med nærhet til familien, da dette kan bli problematisk.

Det kan også være mulig å finne en advokat innen arv og skifte med fastpris. Vi anbefaler derfor at du sammenligner priser og tilbud. Lykke til!