De aller fleste vil møte på arverettslige problemstillinger i løpet av livet. Enten det gjelder fordelingen av din egen arv, eller om du selv er arving, er det mange spørsmål som kan oppstå i løpet av prosessen. 

Arv er et sårt tema for mange, og flere lar være å snakke om fordeling av eiendeler siden de er redde for at det skal skape konflikter i familien. Dessverre er det alt for mange som utsetter disse diskusjonene, og ellers tette familiebånd kan brytes på kort tid. For å unngå uenighet, er det lurt å ta kontakt med en advokat for å klargjøre hvordan arven skal fordeles. En klar plan gjør at det ikke oppstår noen ubehagelige overraskelser, og du kan sørge for at arven fordeles etter dine ønsker. 

Hvis du står overfor arverettslige problemstillinger, kan en advokat som spesialiserer seg på arverett være et godt verktøy for å skape klarhet. Det er mange regler på området, og mye å sette seg inn i. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan en advokat innen arverettslige spørsmål kan hjelpe deg. 

Hva kan en advokat innen arverettslige problemstillinger hjelpe deg med? 

En advokat som spesialiserer seg på arverettslige spørsmål, er ekspert innen familieretten. Vedkommende har god kunnskap om arveloven, og hvilke regler den innebærer. I noen saker er andre lover også aktuelle, for eksempel sameieloven i situasjoner der arvelateren deler eierskap over en ting med andre. Et bredt kunnskapsområde og lang erfaring danner et godt grunnlag for kreative løsninger og god veiledning i sammensatte og kompliserte saker. 

Som nevnt, er det mange ulike lover som kan være av betydning i arverettslige spørsmål. Det er heller ingen familieforhold og formuer som er like, så hver enkelt sak må vurderes konkret. Nedenfor kan du lese mer om noen av de vanligste spørsmålene en arverettsadvokat møter på, og hvordan vedkommende kan bidra i saken. 

Advokathjelp når du skal skrive testament

Det er mange som lurer på om de burde skrive et testament. Svaret avhenger av om du vil at formuen du etterlater deg skal fordeles etter reglene i arveloven, eller om du har lyst til å fordele den på en annen måte. For at du lettere skal kunne vurdere om dette er aktuelt, gir vi deg kortversjonen av arvelovens fordeling her: 

Fordelingen av arv hvis du ikke skriver testament

Etter et dødsfall vil arven bli fordelt mellom arvingene etter at gjeld og andre utgifter er betalt. For at det i det hele tatt skal være snakk om en formuesfordeling, må det være nok verdier i boet til å dekke alle kreditorer sine krav. 

I utgangspunktet er det din gjenlevende ektefelle, livsarvinger og andre slektninger som har krav på arv. Arveloven deler opp slektningene dine i ulike arvegangsklasser. Systemet er bygget opp slik at en arvegangsklasse utelukker den neste. Om du har levende barn med arverett, vil for eksempel ikke søsknene dine arve etter deg med mindre du har fastsatt dette i et testament. 

1. I den første arvegangsklassen er dine livsarvinger, altså dine barnebarn, og deres etterkommere. Om du har adoptivbarn vil disse ha samme rettigheter som biologiske barn. 

2. I den andre arvegangsklassen er foreldrene dine, søsken, og nieser og nevøer. 

3. I den tredje arvegangsklassen finner du dine besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner. 

Hvis du har fjernere slektninger, vil ikke disse ha krav på arv. Oldeforeldre, tremenninger og barn av fettere og kusiner vil eksempelvis ikke være automatisk inkludert. 

Samboer og ektefelles krav på arv

Om du har en gjenlevende ektefelle, eller en samboer med felles barn, vil arvefordelingen bli annerledes. Ektefellen og samboere med felles barn har krav på en minstearv som tilsvarer 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Per 1. mai 2022 111 477 kroner. Dette beløpet endrer seg fra år til år, og du kan holde deg oppdatert på NAV sine hjemmesider. 

Etter at ektefellen eller samboeren har fått kravet sitt dekket, vil resten fordeles etter arvegangsklasse-systemet. 

Når burde du skrive et testament? 

Det er umulig å vite hva fremtiden bringer, så vi anbefaler at alle som ønsker å skrive et testament gjør det når de har muligheten til det. De som velger å ikke skrive testament sier ofte at dette er fordi at arvelovens system er bra nok, eller at barna deres er så gode venner at det ikke er nødvendig. Dessverre viser det seg at dette ikke er alltid er tilfellet. 

Hvis du er usikker på om du burde skrive et testament, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som kan veilede i din konkrete situasjon. På denne måten kan du sikre deg at formuen din fordeles slik du ønsker. 

Sammensatt familiesituasjon

I dag er det vanligere å ha et mer sammensatt familiebilde enn tidligere. Flere får nye partnere, har barn med ulike personer, og noen ganger er det også stebarn inne i bildet. Hvis du har stebarn du vil etterlate arv til, gjøres ikke dette automatisk gjennom arvelovens regler. Det er nemlig sånn at man i utgangspunktet bare arver etter sine biologiske foreldre (eventuelt adoptivforeldre). Vi anbefaler at alle som har en sammensatt familiesituasjon setter opp en oversikt over hvem som automatisk har krav på arv (se arvegangsklassene og eventuelt ektefelle og samboere med felles barn), og hvem man ønsker at skal arve en del av det du etterlater deg. 

Samboere uten felles barn 

Det er bare samboere med felles barn som har krav på arv, med mindre du skriver et testament. 

Mange samboere kjøper bolig eller andre eiendeler sammen, og de fleste eier denne etter en bestemt eierbrøk. For enkelthetens skyld tar vi utgangspunkt i at hver samboer eier 50% av tingen. Dersom den ene samboeren dør, vil hans eller hennes barn eller foreldre arve vedkommendes halvpart. Om det er snakk om en felles bolig, risikerer du dermed å måtte kjøpe ut arvingene for å kunne bli boende. 

For å unngå at en av dere kan stå i fare for å måtte selge boligen ved et dødsfall, anbefaler vi at samboere uten felles barn skriver et testament der det står at den gjenlevende samboeren kan bli boende i boligen (og eventuelt arver den avdødes halvpart). 

Begrensninger i testamentets innhold

Selv om du i utgangspunktet velger hvordan eiendelene dine skal fordeles, er det noen begrensninger som arveloven setter opp. De begrensningene det er mest aktuelt å være oppmerksom på er at eventuelle livsarvinger, ektefelle, eller samboer med felles barn sine krav på en del av formuen.  

Med andre ord kan du ikke testamentere bort verdier som går på bekostning av de ovennevnte personene sine minstekrav. Hvis du er usikker på om testamentet ditt er innenfor arvelovens begrensninger, er det lurt å la en advokat se over innholdet. På denne måten kan du være sikker på at arven fordeles slik du hadde tenkt. 

Livsarvingenes pliktdelsarv

Dine barn, barnebarn og deres etterkommere har i utgangspunktet krav på 2/3 av formuen som du etterlater deg. Dette kalles pliktdelsarv, og du kan ikke testamentere bort verdier som går over den frie 1/3 som er igjen etter at barna har fått det de har krav på. 

Pliktdelsarven er aldri større enn 15G per livsarving, så i praksis kan du testamentere bort det som overstiger denne verdien. Per dags dato er 15G rett i underkant av 1 700 000 kroner, så dette er bare aktuelt der det er snakk om store formuer. Om du har tenkt å begrense livsarvingene dine sin andel av arven til 15G per arving, er det lurt å la en advokat se gjennom testamentet slik at alt er som det skal. 

Ektefellens krav på minstearv

Som nevnt, har gjenlevende ektefelle et minstekrav på arv. Dersom det er livsarvinger i bildet, har ektefellen krav på minimum 4G. Om de nærmeste arvingene til arvelateren er i andre arvegangsklasse (foreldre, søsken, nieser eller nevøer) har ektefellen krav på minst 6G.

Ektefellens krav på minstearv vil prioriteres fremfor livsarvingenes arverett, så ved formuer under 4G eller 6G risikerer man at ektefellen arver alt. 

Samboere med felles barn sitt krav på arv

Samboere som har felles barn med den avdøde vil ha et krav på 4G (uavhengig av om det er livsarvinger eller andre slektsarvinger i bildet). Denne arveretten vil, på samme måte som for ektefellens minstekrav, gå foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv. 

Advokathjelp ved opprettelse av testament

Det er mange krav som må følges når du setter opp et testament. Selv om det ikke kreves at en advokat skriver testamentet for deg, kan det være en fordel at du får en gjennomgang etter at det er ferdigskrevet. Hvis testamentet ikke følger de kravene som stilles til utarbeidelse og innhold, risikerer du at det ikke er gyldig. 

De fleste oppdagelser av ugyldige testamenter skjer under arveoppgjøret, og da er det ikke så mye du får gjort for å påvirke utfallet av saken. Det tar som regel ikke lang tid å sjekke at testamentet er gyldig, og det kan ha stor betydning for arvingene dine. 

Kravene til testamentet

For at testamentet ditt skal være gyldig når du dør, er det strenge krav til hvordan det skal utformes. Vi har tidligere presentert noen av begrensningene som loven stiller til innholdet, og her kan du få et større innblikk i formkravene som gjør seg gjeldende. 

Det første kravet er at testamentet må være skriftlig, og du må ha to myndige vitner som både signerer selv, og som ser at du signerer (eller at du vedkjenner deg signaturen din). Videre må vitnene vite at dokumentet er et testament, men de trenger ikke å ha kunnskap om innholdet i testamentet. For at vitnene skal være godkjente, kan ikke familien deres eller noen de jobber for, bli tilgodesett i testamentet. Sagt på en annen måte er det lurt å finne vitner som ikke har noen egne interesser i testamentets innhold. 

Mange velger å følge maler på nettet når de skriver testamentet sitt. Dette fungerer stort sett, men husk at malen er en generell utforming, og flere faktorer kan være aktuelle for deg enn for andre. Hvis du har tenkt å bruke en ferdigskrevet mal, er det viktig å være nøye for å være sikker på at testamentet faktisk sier det du hadde tenkt. 

Andre nyttige ting å ha med i testamentet

De overnevnte kravene er påkrevd, men det finnes også andre ting det kan være nyttig å ha med i testamentet sitt. 

Det kan for eksempel være lurt å ha med sitt eget fødselsnummer og vitnenes fødselsnummer eller fødselsdato. På denne måten er det enklere å identifisere hvem som har bevitnet testamentet, og hvem sitt testament det er snakk om. Hvis du og vitnene har veldig vanlige navn, er det ikke utenkelig at et testament enkelt kan forfalskes. Derimot vil det være vanskeligere å forfalske et testament hvis vitnene kan spores opp gjennom fødselsnummer eller fødselsdato. 

Det er også lurt å datere testamentet sånn at det ikke blir noen uenigheter om når det ble skrevet. I noen tilfeller oppstår det spørsmål om hvorvidt du var mentalt klar da du valgte hva testamentet skulle inneholde, og ved å datere er det enklere å fastslå dette i etterkant. Noen velger også å skrive flere testamenter, og på denne måten kan det skape krøll i rekkefølgen. Utgangspunktet er nemlig at det nyeste testamentet er det som gjelder hvis det ikke er i tråd med de tidligere. 

Denne typen faktorer er det vanskelig å tenke på selv. En advokat som har erfaring med å skrive testamenter, kan skreddersy innholdet til deg og din situasjon. På denne måten vet du at innholdet blir som du hadde tenkt, og at du ikke har glemt småting som kan ha stor innvirkning på utfallet av arveoppgjøret. 

Hvordan finne den beste advokaten ved spørsmål om arv?

Ingen familieforhold eller formuer er like, og arvelovens regler er kompliserte og omfattende. Hvis det også er kompliserte familiesammensetninger, er det vanskelig å sette seg inn i hvordan arven skal fordeles på egenhånd. 

For å sørge for at arven fordeles slik den skal, er det lurt å rådføre seg med en advokat. Dette gjelder uavhengig av om det er snakk om en formue etter en avdød person, eller om det er snakk om opprettelse av et testament i forkant av et dødsfall. 

En god advokat innenfor arverettslige problemer har spesialisert seg innenfor familieretten. Vedkommende har god oversikt over reglene på området, og det kan være lurt å høre om personen har tidligere erfaringer med lignende spørsmål som du ønsker svar på. Mange advokater har tilbakemeldinger tilgjengelige på nett, men vi anbefaler at du også snakker med vedkommende for å gjøre deg opp ditt eget inntrykk av personen.