Bilde

SÆRKULLSBARNA HAR KRAV PÅ ARV: Ved et arveoppgjør at særkullsbarna krav på arv etter forelderen sin. De må også samtykke hvis du vil sitte i uskiftet bo.

Særkullsbarns rett til arv: Se dine rettigheter

Sist oppdatert: 24. juni 2025

Et særkullsbarn er barnet til den ene av partene i et ekteskap. Dette betyr at de bare er livsarvinger til sin biologiske eller adoptivforelder. I denne artikkelen kan du lese mer om særkullsbarns rett til arv og hvilke regler som gjelder for arvefordelingen med dem. 

Under et arveoppgjør er det viktig å vite om arvelovens regler for fordeling av formuen. Arveloven inneholder egne regler og arverett for særkullsbarn. Disse er annerledes enn reglene for arven til barna som er felles. Den største forskjellen er rettighetene den gjenlevende ektefellen har til å sitte i uskiftet bo med formuen. 

Kortversjonen

  • Utgangspunktet er at barn har krav på arv etter foreldrene sine, og denne påvirkes ikke av om foreldrene finner nye partnere. Man har ikke krav på arv etter steforeldre med mindre de har skrevet testament.
  • Barn har en pliktdelsarv som sikrer dem 2/3 av den avdødes formue. Denne kan ikke påvirkes i et testament, men har en nedre grense på 15 G per livsarving.
  • Ektefelle eller samboer kan ha krav på arv som går foran livsarvingenes pliktdelsarv.
  • Ved ønske om uskiftet bo må man få samtykke fra særkullsbarn. Det er nemlig slik at de har krav på å få arven sin utbetalt ved dødsfallet.
  • Mange velger å inngå avtaler på nærmere vilkår som forutsetning for et eventuelt samtykke.

Særkullsbarns rett på arv i henhold til arveloven

SivilstatusGjenlevendes andelBarnas andelMinstekrav gjenlevende
Gift1/4 av formuen3/4 deles liktMinimum 4G (kr 520 640*)
Samboer med felles barn4GResten deles likt4G (kr 520 640*)
Samboer uten felles barn0 (uten testament)Alt til barnaIngen
*Basert på grunnbeløp kr 130 160 per 1. mai 2025

Arvelovens utgangspunkt er at et barn har rett på arv etter sine foreldre. Arverett til særkullsbarn, fellesbarn og adoptivbarn påvirkes ikke av forelderens sivilstatus. Alle har de samme arverettighetene. Men selv om særkullsbarna har rett på arv etter sin avdøde forelder, vil de ikke ha krav på arv etter den avdøde forelderens nye ektefelle eller samboer.

For at de skal ha krav på arv etter forelderens nye samlivspartner, må dette skrives i et testament. Videre i artikkelen vil benevningen «G» brukes fortløpende. G står for folketrygdens grunnbeløp, og per. 1. mai 2025 er 1G 130 160 kroner. På NAV sine nettsider kan du holde deg oppdatert på grunnbeløpets verdi.

Vi hjelper deg å finne advokat innen arverett

Få tilbud fra 3 advokater innen arverett. Tjenesten er gratis og uforpliktende.

Særkullsbarns rett til arv hvis den avdøde forelderen var gift

Særkullsbarn har samme arverett fra sin avdøde forelder som eventuelle søsken eller halvsøsken. Dersom den avdøde forelderen var gift, vil arvelovens regler gi barna ¾ av formuen. Den gjenlevende ektefellen vil få den siste ¼. 

Merk at den gjenlevende ektefellen har en minsterett på arv tilsvarende 4G når den avdøde har livsarvinger. Dette betyr i praksis at den gjenlevende ektefellen har krav på minimum 520 640 kroner ved arveoppgjøret. Dersom formuen ikke strekker til, vil ektefellens krav på minstearv gå foran livsarvingenes arverett. 

Dette betyr at noen arveoppgjør, der formuen er liten, vil ikke barna arve noe etter sin avdøde forelder. Eksempel: Per og Kari er gift. Per har sønnen Knut fra et tidligere forhold, men ektefellene har ingen felles barn. Da Per døde etterlot han seg en eiendeler til en totalverdi av 398 000 kroner. Siden Kari har et minstekrav på arv tilsvarende 4G, vil hun arve hele formuen, og Knut vil ikke få noe

Les også

Ektefellens arverett etter arveloven

Særkullsbarns arverett hvis den avdøde forelderen hadde samboer med felles barn

Hvis den avdøde forelderen har samboer med felles barn, vil den gjenlevende samboeren har krav på 4G, altså 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Etter at samboeren har fått tildelt sin 1/4, vil barna dele resten likt mellom seg. 

På samme måte som for gjenlevende ektefelle, vil den gjenlevende samboeren ha et minstekrav på arv tilsvarende 4G. Hvis ikke formuen strekker til, vil kravet på minstearv prioriteres foran barnas arverett. I noen tilfeller resulterer dette i at barna står uten arv. 

Samboere som ikke har eller har hatt felles barn, vil ikke ha noen arverett etter hverandre etter arveloven. I slike tilfeller må arven tilkjennes gjennom et testament. I testamentet kan arvelateren bestemme at samboeren skal ha rett til arv opptil 4G på samme måte som samboere med felles barn, dersom de har bodd sammen i de siste fem årene før dødsfallet. En slik arverett vil også gå foran livsarvingenes krav på arv. 

Livsarvingenes pliktdelsarv ved testament

I noen tilfeller har den avdøde skrevet et testament. Selv om du kan bestemme over din egen formue, vil barna dine ha en rett til å arve en andel av formuen, den såkalte «pliktdelsarven». Den avdødes livsarvinger har en pliktdel på 2/3 av den avdødes formue.

Det betyr at arvelateren ikke kan bestemme over mer enn den resterende 1/3. Dersom den avdøde også er gift, eller har samboer med felles barn, vil deres krav på minstearv begrense den frie 1/3 ytterligere. Livsarvingenes pliktdel vil ikke være mer enn 15G per livsarving. Dette betyr at arvelatere med store formuer kan begrense barnas arv til ca. 1.95 millioner. 

Bilde av mor med barn i slede som trekkes av reinsdyr. Brukt som illustrasjon i artikkel om særkullsbarns rett til arv og barnas arverett.
KAN FORMINSKES: En livsarvings arv kan forminskes ved testament innenfor lovens ramme. En arvelater med stor formue kan rellet faktisk testamentere bort relativt mye til andre enn barna.

Her er to eksempler på hvordan formuen vil fordeles:

Eksempel 1 – Formue av lavere verdi

Per og Kari er gift, og Per har sønnen Knut fra et tidligere forhold. De har ingen felles barn. Knut etterlater seg en formue på 1 500 000 kroner. Siden Knut sin pliktdelsarv er på 2/3 av formuen, vil han ha et krav på 1 000 000 kroner. Kari har et minstekrav på 4G, ca. 520 640 kroner. Per kan ikke testamentere fritt da Karis og Knuts krav overstiger formuen.

Eksempel 2 – Formue av høyere verdi

Per og Kari er gift, og Per har sønnen Knut fra et tidligere forhold. De har ingen felles barn. Per etterlater seg en formue på 15 000 000 kroner. Knut sin pliktdelsarv kan begrenses til 15G (kr 1 952 400), og Karis arv kan begrenses til 4G (kr 520 640). Formuen som overstiger de kr 2 473 040 kan Per bestemme over selv. Det betyr at Per kan testamentere kr 12 526 960 til hvem han vil.

Adopterte særkullsbarn har fulle rettigheter

Juridisk sett er det ingen forskjell på biologiske og adopterte særkullsbarn. Begge har nøyaktig samme arverett. Det gjelder selv om adopsjonen skjedde etter at forelderen giftet seg på nytt eller fikk flere barn.

Den gjenlevende ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo med særkullsbarn

I utgangspunktet har særkullsbarna rett på sin arv utbetalt ved dødsfallet til sin forelder. For at den gjenlevende ektefellen skal kunne sitte i uskiftet bo med særkullsbarnas andel av arven, må de derfor samtykke til dette. 

For særkullsbarnet vil det kunne oppleves som en ulempe å måtte vente på at arven blir utbetalt. Likevel vil et samtykke til uskifte gjør at den potensielle verdien av arven blir høyere, siden den gjenlevende ektefellens krav på minimum 4G ikke trekkes fra arvens totalverdi. 

Det er også mulig å sette betingelser for at et samtykke til uskifte gjøres. I flere tilfeller innebærer slike avtaler at den gjenlevende ektefellen må fordele gaver likt mellom alle barna (også særkullsbarnet), og at det ikke er adgang til å selge eiendommen uten at fortjenesten går inn i formuen som skal fordeles. I mange tilfeller krever også særkullsbarnet å få innsikt i den gjenlevende ektefellens økonomi, for å sikre at deres andel av arven ikke reduseres. 

En avtale med betingelser for uskiftet kan også gjelde bestemte eiendeler, for eksempel at den gjenlevende ektefellen får beholde boligen, mot at særkullsbarnet får utbetalt arven og en forhåndsbestemt andel av overskuddet når boligen selges. 

Les også

Sitte i uskiftet bo med særkullsbarn

Teddybjorn

Potensielle dilemmaer ved testamentsarv og særkullsbarn

Arveloven er tydelig på at særkullsbarn har krav på pliktdelsarv. Men når det kommer til testamentsarv, kan det oppstå etiske dilemmaer som gjør det hele mer komplisert. Hvordan fordeler man rettferdig blant barn fra forskjellige forhold? Dette spørsmålet rommer mange lag av følelser og moral.

Særkullsbarn kan føle seg oversett eller mindre verdsatt dersom formuen ikke blir fordelt på en måte de anser som rettferdig. Det er ikke uvanlig at disse barna står i en sårbar posisjon og frykter favorisering av barn fra det siste ekteskapet. For å unngå slike situasjoner er det viktig med åpen dialog og klare retningslinjer allerede før arveoppgjøret begynner.

En annen utfordring er hvordan man balanserer økonomiske behov mot følelsesmessige bånd. Skal et barn få mindre fordi de har vært økonomisk avhengig av foreldrene lenger? Eller skal alle få lik andel, uavhengig av deres individuelle situasjoner? Slike valg krever både hjerte og hjerne. En erfaren arverettsadvokat kan bistå med nøytral og profesjonell veiledning, hvis du ikke vet hva du skal gjøre.

Halvsøsken deler likt

Har avdøde både særkullsbarn og fellesbarn med ny partner, arver alle barna like mye. Loven skiller nemlig ikke mellom hel- og halvsøsken. Alle livsarvinger har samme rettigheter, uavhengig av hvem som er deres andre forelder.

Kommunikasjon og åpenhet om særkullsbarns arverett

Arvefordeling kan for mange føles som en elefant i rommet – ingen vil ta det opp, men flere kan ha behov for å snakke om det. Likevel er det nettopp åpen kommunikasjon som kan forhindre såre følelser og konflikter i fremtiden. Start derfor samtalen med særkullsbarna og andre arvinger tidlig. 
Joda, det kan føles vanskelig.

Men ved å diskutere arven før det blir et akutt tema gir alle parter tid til å uttrykke sine ønsker og bekymringer. Dette gjelder spesielt for særkullsbarn som ofte kan føle seg utenfor når arven skal fordeles. Få dem med i samtalen for at de skal føle seg inkludert og rettferdig behandlet. Vær tydelig og ærlig. Ingen liker å føle seg lurt eller holdt utenfor, særlig når det handler om noe så viktig som arv.

Vi hjelper deg å finne advokat innen arverett

Få tilbud fra 3 advokater innen arverett. Tjenesten er gratis og uforpliktende.

Finn en advokat med god kjennskap til særkullsbarns rett til arv

Et arveoppgjør er ofte preget av sterke følelser og tanker som ofte ikke dreier seg om arven i det hele tatt. For å unngå potensielle konflikter er det anbefalt at dere tar kontakt med en advokat innen arverett som kan sørge for at formuen fordeles etter lovens regler. På denne måten fristilles det tid til det som egentlig er viktig. 

Få svar på ofte stilte spørsmål om arven til særkullsbarn

frase

Har særkullsbarn arverett etter sin avdøde forelder?

Ja, særkullsbarn har arverett etter sin avdøde forelder på lik linje med eventuelle fellesbarn og eventuelle barn som er født i et tidligere ekteskap.

frase

Kan avdødes ektefelle eller samboer frata særkullsbarn arverett?

Nei, avdødes ektefelle eller samboer kan ikke frata særkullsbarn arverett. Særkullsbarn har lovfestet arverett etter sin avdøde forelder.

frase

Hvilken arv har særkullsbarn rett på?

Særkullsbarn har rett på en arv som tilsvarer en fjerdedel av arvelaterens formue. Dette kalles pliktdelsarv. Hvis det er flere særkullsbarn, deles pliktdelsarven likt mellom dem.

frase

Kan arvelateren testamentere bort arv til andre enn særkullsbarn?

Ja, arvelateren kan testamentere bort sin arv til hvem som helst, også til personer som ikke har lovfestet arverett, som for eksempel en veldedig organisasjon. Dette kan imidlertid redusere særkullsbarns arv til pliktdelsarven.

Advokatmatch er en tjeneste levert av Lead Service AS

Org. nr. 922 997 454