Et særkullsbarn er barnet til den ene av partene i et ekteskap. Dette betyr at særkullsbarna bare er livsarvinger til sin biologiske eller adoptivforelder. 

Under et arveoppgjør er det viktig å vite om arvelovens regler for fordeling av formuen. Loven inneholder egne regler for særkullsbarna, og disse er annerledes enn reglene for arven til barna som er felles. Den største forskjellen er rettighetene den gjenlevende ektefellen har til å sitte i uskiftet bo med formuen.  

I denne artikkelen kan du lese mer om særkullsbarnas arverett, og hvilke regler som gjelder for arvefordelingen med dem. 

Særkullsbarnas rett på arv

Arvelovens utgangspunkt er at et barn har rett på arv etter sine foreldre. Denne arveretten påvirkes ikke av forelderens sivilstatus. Adoptivbarn har de samme arverettighetene som biologiske barn, og vil derfor også være særkullsbarn.

Selv om særkullsbarna har rett på arv etter sin avdøde forelder, vil de ikke ha krav på arv etter den avdøde forelderens nye ektefelle eller samboer. For at særkullsbarna skal ha krav på arv etter forelderens nye samlivspartner, må dette skrives i et testament.

Videre i artikkelen vil benevningen «G» brukes fortløpende. G står for folketrygdens grunnbeløp, og per. 1. mai 2022 er 1G 111 477 kroner. På NAV sine nettsider kan du holde deg oppdatert på grunnbeløpets verdi.

Hvis den avdøde forelderen var gift

Særkullsbarna har den samme arveretten fra sin avdøde forelder som eventuelle søsken eller halvsøsken. 

Dersom den avdøde forelderen var gift, vil arvelovens regler gi barna ¾ av formuen. Den gjenlevende ektefellen vil få den siste ¼. 

Merk at den gjenlevende ektefellen har en minsterett på arv tilsvarende 4G når den avdøde har livsarvinger. Dette betyr i praksis at den gjenlevende ektefellen har krav på minimum ca. 425 000 kroner ved arveoppgjøret. Dersom formuen ikke strekker til, vil ektefellens krav på minstearv gå foran livsarvingenes arverett. 

Dette betyr at noen arveoppgjør, der formuen er liten, vil ikke barna arve noe etter sin avdøde forelder. 

Eksempel: Per og Kari er gift. Per har sønnen Knut fra et tidligere forhold, men ektefellene har ingen felles barn. Da Per døde etterlot han seg en eiendeler til en totalverdi av 398 000 kroner. Siden Kari har et minstekrav på arv tilsvarende 4G, vil hun arve hele formuen, og Knut vil ikke få noe

Hvis den avdøde forelderen hadde samboer med felles barn

Hvis den avdøde forelderen har samboer med felles barn, vil den gjenlevende samboeren har krav på 4G, altså 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. 

Etter at samboeren har fått tildelt sin 1/4, vil barna dele resten likt mellom seg. 

På samme måte som for gjenlevende ektefelle, vil den gjenlevende samboeren ha et minstekrav på arv tilsvarende 4G. Hvis ikke formuen strekker til, vil kravet på minstearv prioriteres foran barnas arverett. I noen tilfeller resulterer dette i at barna står uten arv. 

Samboere som ikke har eller har hatt felles barn, vil ikke ha noen arverett etter hverandre etter arveloven. I slike tilfeller må arven tilkjennes gjennom et testament. I testamentet kan arvelateren bestemme at samboeren skal ha rett til arv opptil 4G på samme måte som samboere med felles barn, dersom de har bodd sammen i de siste fem årene før dødsfallet. En slik arverett vil også gå foran livsarvingenes krav på arv. 

Livsarvingenes pliktdelsarv ved testament

I noen tilfeller har den avdøde skrevet et testament. Selv om du kan bestemme over din egen formue, vil barna dine ha en rett til å arve en andel av formuen, den såkalte «pliktdelsarven». 

Den avdødes livsarvinger har en pliktdel på 2/3 av den avdødes formue. Dette betyr at arvelateren ikke kan bestemme over mer enn den resterende 1/3. Dersom den avdøde også er gift, eller har samboer med felles barn, vil deres krav på minstearv begrense den frie 1/3 ytterligere. 

Livsarvingenes pliktdel vil ikke være mer enn 15G per livsarving. Dette betyr at arvelatere med store formuer kan begrense barnas arv til ca. 1.6 millioner. 

Her er to eksempler på hvordan formuen vil fordeles:

Eksempel 1 – Formue av lavere verdi

Per og Kari er gift, og Per har sønnen Knut fra et tidligere forhold. De har ingen felles barn. Knut etterlater seg en formue på 1 500 000 kroner. Siden Knut sin pliktdelsarv er på 2/3 av formuen, vil han ha et krav på 1 000 000 kroner. Kari har et minstekrav på 4G, ca. 425 000 kroner. De resterende 75 000 kronene kan Per testamentere slik han selv ønsker. 

Eksempel 2 – Formue av høyere verdi

Per og Kari er gift, og Per har sønnen Knut fra et tidligere forhold. De har ingen felles barn. Knut etterlater seg en formue på 15 000 000 kroner. Knut sin pliktdelsarv kan begrenses til 15G, og Karis arv kan begrenses til 4G. Formuen som overstiger de ca. 2 millionene kan Per bestemme over selv. 

Den gjenlevende ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo med særkullsbarn

I utgangspunktet har særkullsbarna rett på sin arv utbetalt ved dødsfallet til sin forelder. 

For at den gjenlevende ektefellen skal kunne sitte i uskiftet bo med særkullsbarnas andel av arven, må de samtykke til dette. 

For særkullsbarnet vil det kunne oppleves som en ulempe å måtte vente på at arven blir utbetalt. Likevel vil et samtykke til uskifte gjør at den potensielle verdien av arven blir høyere, siden den gjenlevende ektefellens krav på minimum 4G ikke trekkes fra arvens totalverdi. 

Det er også mulig å sette betingelser for at et samtykke til uskifte gjøres. I flere tilfeller innebærer slike avtaler at den gjenlevende ektefellen må fordele gaver likt mellom alle barna (også særkullsbarnet), og at det ikke er adgang til å selge eiendommen uten at fortjenesten går inn i formuen som skal fordeles. I mange tilfeller krever også særkullsbarnet å få innsikt i den gjenlevende ektefellens økonomi, for å sikre at deres andel av arven ikke reduseres. 

En avtale med betingelser for uskiftet kan også gjelde bestemte eiendeler, for eksempel at den gjenlevende ektefellen får beholde boligen, mot at særkullsbarnet får utbetalt arven og en forhåndsbestemt andel av overskuddet når boligen selges. 

Bruk av advokat i arvesaker

Et arveoppgjør er ofte preget av sterke følelser og tanker som ofte ikke dreier seg om arven i det hele tatt. 

For å unngå potensielle konflikter er det anbefalt at dere tar kontakt med en advokat som kan sørge for at formuen fordeles etter lovens regler. På denne måten fristilles det tid til det som egentlig er viktig.