Bilde

BARNA PRIORITERES: Arveloven gir avdødes barn sterke rettigheter og vern i et arveoppgjør.

Arveloven: En oversikt over arvelovens regler

Sist oppdatert: 27. juni 2024

Alle påvirkes av arv i større eller mindre grad i løpet av livet. Fra 1. Januar 2021 ble det innført nye arveregler. De nye reglene gir deg større frihet i testamentet enn tidligere, og barn fra tidligere forhold har et sterkere vern.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på reglene som gjelder for arvefordelingen, og hvordan du kan forhindre at det oppstår konflikt under arveoppgjøret. I Norge er det to grunnlag for hvordan arv fordeles. Det ene er Arveloven, og det andre er den avdødes testament. Vi går gjennom begge.

Kortversjonen

  • Arvloven bestemmer fordelingen av arv, og hvilke grenser som gjelder for friheten til egenvalgt fordeling i testamentet.
  • Arverekkefølgen består av 3 arvegangsklasser, der arvinger i en klasse vi utelukke den neste.
  • Barn og ektefeller vil ha arverett etter den avdøde. Samboere kan også ha arverett. Hvis det ikke er noen arvinger i det hele tatt, vil formuen fordeles til frivillige organisasjoner til fordel for barn og unge.
  • I testamentet står man i utgangspunktet fritt, men ektefeller og barn har lovfestede krav å arv. Disse må respekteres.
  • For å unngå konflikt, er det lurt å snakke om arv i forkant av dødsfallet. Sett opp et gyldig testament, og forklar arvingene hva de kan forvente. Gjerne la en advokat gå gjennom testamentet for å være sikker på at det er gyldig når du dør.

Hvis den avdøde ikke har skrevet testament

Det er ikke alle som skriver testament. Hvis den avdøde ikke har skrevet et testament, er det arveloven som bestemmer hvordan eiendelene skal fordeles. Merk at arveloven også vil sette grenser på hva arvelater skriver i testamente.

Vi hjelper deg å finne advokat innen arverett

Få tilbud fra 3 advokater innen arverett. Tjenesten er gratis og uforpliktende.

Arverekkefølgen

I arveloven er det en fast rekkefølge for hvordan arvingene skal fordele formuen. Rekkefølgen er delt inn i 3 klasser, der klasse 1 står nærmest den avdøde. 

Arveklasse 1: I Arveloven er arveklasse 1 definert som «livsarvingene». Livsarvingene er den avdødes barn og barnebarn. 

Arveklasse 2: I arveklasse 2 er foreldrene til den avdøde, og deres barn (søsken) og barnebarn (nieser og nevøer).

Arveklasse 3: I arveklasse 3 er den avdødes besteforeldre og deres barn (tanter og onkler), og deres barn (fettere og kusiner). 

Hvis den avdøde ikke har barn eller ektefelle, vil arven gå til den avdødes foreldre. Hvis moren til den avdøde har gått bort, vil hennes «linje», altså søsken, foreldre eller andre, arve hennes del. Faren arver den andre delen.  

Livsarvingenes arverett når det ikke er skrevet testament

Hvis den avdøde ikke har ektefelle eller samboer med arverett, er utgangspunktet at livsarvingene (den avdødes barn eller barnebarn) fordeler arven likt mellom seg.

Det er de biologiske arvingene som har krav på arv. Adoptivbarn har også krav på arv, med de samme rettighetene som biologiske barn.

Særkullsbarn, eller stebarn, er barn som den ene parten har tatt med inn i forholdet. Disse barna er livsarvinger til sine foreldre, og vil ikke ha krav på arv fra stemor eller stefar. Hvis man vil at særkullsbarna skal arve en del av formuen, må dette skrives i et testament.

Les også

Livsarvingens krav til arv

Ektefellens arverett når det ikke er skrevet testament

Den gjenlevende ektefellen har bare krav å arv hvis den var gift med den avdøde på dødstidspunktet. Hvis det har blitt tatt ut separasjon eller skilsmisse, vil ikke ektefellen ha rett til arv. Gjenlevende ektefellen har også rett til å sitte i uskiftet bo.

1. Ektefellens arverett hvis den avdøde hadde livsarvinger

Hvis den avdøde hadde livsarvinger, vil den gjenlevende ektefellen ha krav på 1/4 av arven.

Minstebeløpet du kan arve er 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som etter 1. mai 2024 var 124 028 kroner.

Som gjenlevende ektefelle har du et lovfestet minstekrav på 496 112 kroner så lenge formuen er stor nok.

  • Eksempel 1: Arv på 20 millioner kr
    Den totale arven er på 20 millioner kroner. Personen har 2 barn og en ektefelle. Den gjenlevende ektefellen har krav på ¼ av arven, altså 5 millioner kroner. De resterende 15 millionene fordeles likt mellom barna. 
  • Eksempel 2: Arv på 400 000 kr
    Den avdøde har en formue på 400 000 kroner. Personen har to barn og en ektefelle. Den gjenlevende ektefellen har krav på minimum 4G, altså mer enn formuen som den avdøde etterlater seg. I dette tilfellet vil barna ikke arve noe. 

Hvor mye gjenlevende ektefelle har krav på avhenger altså i stor grad av hvor stor formue arven består av.

2. Ektefellens arverett hvis den avdøde ikke har livsarvinger

Hvis den avdøde ikke har livsarvinger, vil de nærmeste slektningene være personens foreldre eller søsken. (se arveloven § 9). 

Ektefellen har krav på halvparten av arven, med et minstekrav på 6G. 

Hvis den avdøde ikke har foreldre eller søsken vil ektefellen arve alt. 

  • Eksempel 1: Arv på 20 millioner kr
    Som i eksempelet tidligere har den avdøde etterlatt seg 20 millioner kroner. I dette tilfellet har han ingen barn, men har en ektefelle og levende foreldre. Ektefellen har krav på halvparten av arven, eller 10 millioner kroner. Den resterende halvparten blir fordelt likt mellom foreldrene. 
    Eksempel 2: Arv på 600 000 kr
    Den avdøde har etterlatt seg 600 000 kroner. Personen har ingen barn, men var gift og har gjenlevende foreldre. I dette tilfellet vil den gjenlevende ektefellen ha minimumskrav på 6G, altså mer enn de 600 000 kronene. Her vil ektefellen arve alt, og foreldrene vil ikke ha krav på noe. 6G utgjorde 744 168 kroner i 2024.

3. Ektefellens arverett hvis den avdøde ikke har livsarvinger eller gjenlevende foreldre/søsken eller barn etter disse

Hvis den avdøde ikke har gjenlevende foreldre, søsken, eller barn av søsken, vil den gjenlevende ektefellen arve hele formuen. 

Les også

Alt om krav på arv fra ektefelle

Hvem arver formuen hvis den avdøde ikke har noen arvinger, eller har skrevet testament?

Når den avdøde ikke har noen lovdefinerte arvinger, vil hele formuen fordeles til frivillige organisasjoner til fordel for barn og unge. (se arveloven § 76). 

Hvis man sender inn søknad til Departementet kan formuen tildeles øvrige slektninger, eller andre som sto nær den avdøde. Hvis dette er tilfellet, anbefales det at man rådfører seg med advokat i forkant av søknaden. 

Hvis den avdøde har skrevet testament

Hvis den avdøde har skrevet et testament, står han eller hun mye friere til å fordele formuen etter egne ønsker. 

Merk: Testamentet må oppfylle en rekke formkrav for å være gyldig. Det anbefales at alle som vil opprette et eget testament, setter seg godt inn i kravene som stilles for at det skal være gyldig.  

Selv om den avdøde har skrevet et testament, vil ikke dette kunne påvirke de lovfestede arvekravene (pliktdelsarven) til de gjenlevende arvingene. 

Hvordan kan du inkludere gode formål i testamentet?

Du kan bidra til saker og prosjekter som står ditt hjerte nær – lenge etter at du har gått bort – ved å testamentere deler av arven til veldedige organisasjoner. Det er fullt lovlig å testamentere penger eller eiendeler til veldedighet. På den måten kan du gjøre en positiv forskjell og fortsette å spre glede og hjelp til de som trenger det mest. 

Du må være tydelig på hvilke organisasjoner du ønsker å støtte, hvor mye du vil gi og eventuelle betingelser for bruken av midlene. Det kan være lurt å finne en advokat som kan hjelpe deg med å skrive testamentet. Da blir det ikke noen misforståelser. Du må imidlertid huske at barn og ektefelle krav på en viss andel av arven. 

Dermed er det kun mulig å testamentere det som er igjen etter at de har mottatt sitt lovpålagte minstebeløp.

Pliktdelsarv og minstearv

Minstearven til ektefelle og pliktdelsarven til barna er en lovfestet garanti som sikrer arvingene en andel av den avdødes formue. Denne ordningen beskytter spesielt barn og ektefeller. En viss del av arven går alltid til dem, uansett hva som står i testamentet. Det betyr at selv om det er skrevet et testament som fordeler eiendeler annerledes, passer arveloven på at de nærmeste arvingene ikke blir stående tomhendte.

1. Ektefellens minstearv

Ektefellen har krav på minimum 1/4 av boet eller fire ganger grunnbeløpet (4G) i folketrygden, hvilket per i dag utgjør 496 112 kroner. Det sikrer at ektefellen får en anstendig andel av formuen, selv om det skulle være skrevet et testament med andre ønsker. Ektefellens minstearv prioriteres foran livsarvingenes pliktdelsarv.

2. Livsarvingenes pliktdelsarv

Avdødes barn har krav på enten 2/3 av formuen eller 15 G i pliktdelsarv. 15 G utgjør 1 860 420 kroner i mai 2024. Pliktdelsarven kan begrenses gjennom et testament. Det er dermed tillatt å sette en grense på inntil 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden per livsarving. Resten av arven kan arvelater testamentere etter egne ønsker.

Eksempel

Den avdøde har skrevet et testament, og etterlater seg to barn og en ektefelle. Totalverdien av arven er 4 millioner.

  • Ektefellen har krav på 1/4, altså 1 000 000 kroner.
  • Av de resterende 3 millionene har barna krav på 2/3 som fordeles likt mellom dem.
  • Den siste 1/3 kan fritt fordeles gjennom testamentet.
PLIKTDELSARV: Par som er gift har krav på pliktdelsarv fra den andre ektefellen på 1/4 av formuen. Ellers har barna krav på 2/3 etter dette.

Vær obs på avdødes gjeld

Man arver både gjeld og verdier etter arvelater. Det første man bør gjøre er å lage en oversikt over eiendeler og gjeld. Inkluder alt det som avdøde eide og skyldte, inkludert lån, kredittkortgjeld og ubetalte regninger. Arvinger bør sjekke nøye om det er mer gjeld enn verdier.

Hvis arvingene velger privat skifte, må de selv ta ansvar for å ordne opp i økonomien. De overtar i så fall gjelden også. Alternativt kan de overlate boet til offentlig skifte, der tingretten håndterer fordeling av arv og gjeld. De overtar i så fall ikke gjelden etter avdøde, men de mottar heller ingen verdier.

Husk også at enkelte typer gjeld kan ha forsikringsordninger som dekker restbeløpet ved dødsfall. Avdøde kan for eksempel ha tegnet dødsfallsforsikring som sletter gjelden. Det er viktig å sjekke opp i dette, da det kan påvirke hvor mye som faktisk må betales fra boet.

Hvordan unngå konflikt?

Etter et dødsfall er det mange følelser og tanker som er involvert. Arven etter den avdøde er et vanskelig tema, og ikke noe man nødvendigvis vil tenke på.

Ingen dødsfall eller familier er like, og man kan ikke alltid forutse hva som skjer i fremtiden. For å forhindre konflikt i etterkant er det anbefalt at man snakker om hvordan eiendelene skal fordeles i forkant. Hvis man vil ha en annen løsning enn arveloven gir, anbefales det at man gjør dette tydelig ved å skrive et testament.

Ved å snakke om arveoppgjøret på forhånd, vil det bli enklere for arvingene å fordele eiendelene i etterkant. Dette etterlater rom for å bruke tiden på de viktigere tingene.

Bruk av advokat i arvespørsmål

Som sagt er ingen dødsfall eller familieforhold like. Arv er et stort tema, og det er mange unntak, tilleggsvilkår og nyanser som vi ikke kan presentere her. Hvis du er usikker på hvordan du skrivet et testament, eller hvordan arven skal fordeles, er det anbefalt at du tar kontakt med en advokat for å sikre dine interesser.

En advokat kan hjelpe deg med å forstå arveloven, passe på at din vilje blir respektert ved å skrive testament og redusere potensielle konflikter mellom arvingene. Arveoppgjør kan dessverre av og til føre til konflikter mellom familiemedlemmer.

En advokat kan bistå med å megle mellom partene, tilby objektive råd og sikre at lovverket blir fulgt. Han eller hun kan dermed bidra til å finne løsninger som alle kan leve med.

Vi hjelper deg å finne advokat innen arverett

Få tilbud fra 3 advokater innen arverett. Tjenesten er gratis og uforpliktende.

Få svar på ofte stilte spørsmål om arveloven

frase

Hvem er arvinger etter arveloven?

Arveloven gir først og fremst arverett til avdødes nærmeste familie, som ektefelle, barn og foreldre. Dersom avdøde ikke har etterlatt seg noen nære slektninger, kan arven tilfalle andre personer som står avdøde nær, for eksempel søsken, besteforeldre eller tremenninger.

frase

Kan arveloven fravikes?

Ja, det er mulig å fravike arveloven ved å opprette et testament. Testamentet vil da overstyre arvelovens bestemmelser, og arven vil bli fordelt etter testamentets bestemmelser.

frase

Hvordan kan man sikre at arven går til ønsket mottaker?

Det beste er å opprette et testament der man uttrykkelig fastsetter hvem som skal arve og i hvilken rekkefølge. Man kan også vurdere å gi bort eiendeler eller eiendommer som gaver mens man fortsatt er i live.

frase

Hva skjer dersom det oppstår uenighet mellom arvingene om arven?

Dersom arvingene ikke blir enige om fordelingen av arven, kan en advokat hjelpe til med å finne en løsning. Dersom det ikke lar seg gjøre å komme til enighet, kan saken bringes inn for retten. Retten vil da avgjøre hvordan arven skal fordeles i henhold til arveloven.

Advokatmatch er en tjeneste levert av Lead Service AS

Org. nr. 922 997 454