Arveloven: Dette må du vite i 2021 (arverekkefølgen m.m.)

Alle påvirkes av arv i større eller mindre grad i løpet av livet. Fra 1. Januar 2021 ble det innført nye arveregler. De nye reglene gir deg større frihet i testamentet enn tidligere, og barn fra tidligere forhold har et sterkere vern.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

I denne artikkelen skal vi se nærmere på reglene som gjelder for arvefordelingen, og hvordan du kanforhindre at det oppstår konflikt under arveoppgjøret.

Merk: Det er ingen som plikter å etterlate seg arv. Du står fritt til å bruke og fordele formuen din som du vil så lenge du lever.

I Norge er det to grunnlag for hvordan arv fordeles. Det ene er Arveloven, og det andre er den avdødes testament.

Hvis den avdøde ikke har skrevet testament

Det er ikke alle som skriver testament. Hvis den avdøde ikke har skrevet et testament, er det arveloven som bestemmer hvordan eiendelene skal fordeles.

Arverekkefølgen

I arveloven er det en fast rekkefølge for hvordan arvingene skal fordele formuen. Rekkefølgen er delt inn i 3 klasser, der klasse 1 står nærmest den avdøde. 

Arveklasse 1: I Arveloven er arveklasse 1 definert som «livsarvingene». Livsarvingene er den avdødes barn og barnebarn. 

Arveklasse 2: I arveklasse 2 er foreldrene til den avdøde, og deres barn (søsken) og barnebarn (nieser og nevøer).

Arveklasse 3: I arveklasse 3 er den avdødes besteforeldre og deres barn (tanter og onkler), og deres barn (fettere og kusiner). 

I arvefordelingen tar man også hensyn til arv etter “linjer”.

  • Hvis den avdøde ikke har barn eller ektefelle, vil arven gå til den avdødes foreldre. Hvis moren til den avdøde har gått bort, vil hennes «linje», altså søsken, foreldre eller andre, arve hennes del. Faren arver den andre delen.  

Modellen under illustrerer arverekkefølgen.

Livsarvingenes arverett når det ikke er skrevet testament

Hvis den avdøde ikke har ektefelle eller samboer med arverett, er utgangspunktet at livsarvingene (den avdødes barn eller barnebarn) fordeler arven likt mellom seg.

Det er de biologiske arvingene som har krav på arv. Adoptivbarn har også krav på arv, med de samme rettighetene som biologiske barn.

Særkullsbarn, eller stebarn, er barn som den ene parten har tatt med inn i forholdet. Disse barna er livsarvinger til sine foreldre, og vil ikke ha krav på arv fra stemor eller stefar. Hvis man vil at særkullsbarna skal arve en del av formuen, må dette skrives i et testament.

Ektefellens arverett når det ikke er skrevet testament

Den gjenlevende ektefellen har bare krav å arv hvis den var gift med den avdøde på dødstidspunktet. Hvis det har blitt tatt ut separasjon eller skilsmisse, vil ikke ektefellen ha rett til arv.

1. Ektefellens arverett hvis den avdøde hadde livsarvinger

Hvis den avdøde hadde livsarvinger, vil den gjenlevende ektefellen ha krav på 1/4 av arven.

Minstebeløpet du kan arve er 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som etter 1. mai 2020 var på 101 351 kroner.

Som gjenlevende ektefelle har du et lovfestet minstekrav litt over 405 000 kroner så lenge formuen er stor nok.

Eksempel 1

  • Den totale arven er på 20 millioner kroner. Personen har 2 barn og en ektefelle. Den gjenlevende ektefellen har krav på ¼ av arven, altså 5 millioner kroner. De resterende 15 millionene fordeles likt mellom barna. 

Eksempel 2

  • Den avdøde har en formue på 400 000 kroner. Personen har to barn, og en ektefelle. Den gjenlevende ektefellen har krav på minimum 4G, altså mer enn formuen som den avdøde etterlater seg. I dette tilfellet vil barna ikke arve noe. 

Hvor mye gjenlevende ektefelle har krav på avhenger altså i stor grad av hvor stor formue arven består av.

2. Ektefellens arverett hvis den avdøde ikke har livsarvinger

Hvis den avdøde ikke har livsarvinger, vil de nærmeste slektningene være personens foreldre eller søsken. (se arveloven § 9). 

Ektefellen har krav på halvparten av arven, med et minstekrav på 6G. 

Hvis den avdøde ikke har foreldre eller søsken vil ektefellen arve alt. 

Eksempel 1

  • Som i eksempelet tidligere har den avdøde etterlatt seg 20 millioner kroner. I dette tilfellet har han ingen barn, men har en ektefelle og levende foreldre. Ektefellen har krav på halvparten av arven, eller 10 millioner kroner. Den resterende halvparten blir fordelt likt mellom foreldrene. 

Eksempel 2

  • Den avdøde har etterlatt seg 600 000 kroner. Personen har ingen barn, men var gift og har gjenlevende foreldre. I dette tilfellet vil den gjenlevende ektefellen ha minimumskrav på 6G, altså mer enn de 600 000 kronene. Her vil ektefellen arve alt, og foreldrene vil ikke ha krav på noe. 

3. Ektefellens arverett hvis den avdøde ikke har livsarvinger eller gjenlevende foreldre/søsken eller barn etter disse

Hvis den avdøde ikke har gjenlevende foreldre, søsken, eller barn av søsken, vil den gjenlevende ektefellen arve hele formuen. 

Hvem arver formuen hvis den avdøde ikke har noen arvinger, eller har skrevet testament?

Når den avdøde ikke har noen lovdefinerte arvinger, vil hele formuen fordeles til frivillige organisasjoner til fordel for barn og unge. (se arveloven § 76). 

Hvis man sender inn søknad til Departementet kan formuen tildeles øvrige slektninger, eller andre som sto nær den avdøde. Hvis dette er tilfellet, anbefales det at man rådfører seg med advokat i forkant av søknaden. 

Hvis den avdøde har skrevet testament

Hvis den avdøde har skrevet et testament, står han eller hun mye friere til å fordele formuen etter egne ønsker. 

Merk: Testamentet må oppfylle en rekke formkrav for å være gyldig. Det anbefales at alle som vil opprette et eget testament, setter seg godt inn i kravene som stilles for at det skal være gyldig.  

Selv om den avdøde har skrevet et testament, vil ikke dette kunne påvirke de lovfestede arvekravene (pliktdelsarven) til de gjenlevende arvingene. 

Pliktdelsarv

Pliktdelsarven er en lovfestet garanti som sikrer arvingene en andel av den avdødes formue.

Ektefellens pliktdelsarv

  • Etter arveloven har ektefellen krav på minimum 1/4 eller 4G av den avdødes formue. 

Ektefellens minstearv vil prioriteres foran livsarvingenes pliktdelsarv. Dette betyr at livsarvingene ikke har krav på noe hvis formuen er på under 405 000,-. 

Livsarvingenes pliktdelsarv

  • Den avdødes barn og barnebarn har et krav på 2/3 av den avdødes formue. Pliktdelsarven kan begrenses til 15 G per livsarving gjennom et testament. 

Eksempel

Den avdøde har skrevet et testament, og etterlater seg to barn og en ektefelle. Totalverdien av arven er 4 millioner.

  • Ektefellen har krav på 1/4, altså 100 000 kroner.
  • Av de resterende 3 millionene har barna krav på 2/3 som fordeles likt mellom dem.
  • Den siste 1/3 kan fritt fordeles gjennom testamentet.

Hvordan unngå konflikt?

Etter et dødsfall er det mange følelser og tanker som er involvert. Arven etter den avdøde er et vanskelig tema, og ikke noe man nødvendigvis vil tenke på.

Ingen dødsfall eller familier er like, og man kan ikke alltid forutse hva som skjer i fremtiden. For å forhindre konflikt i etterkant er det anbefalt at man snakker om hvordan eiendelene skal fordeles i forkant. Hvis man vil ha en annen løsning enn arveloven gir, anbefales det at man gjør dette tydelig ved å skrive et testament.

Ved å snakke om arveoppgjøret på forhånd, vil det bli enklere for arvingene å fordele eiendelene i etterkant.

Dette etterlater rom for å bruke tiden på de viktigere tingene.

Bruk av advokat i arvespørsmål

Som sagt er ingen dødsfall eller familieforhold like.

Arv er et stort tema, og det er mange unntak, tilleggsvilkår og nyanser som vi ikke kan presentere her. Hvis du er usikker på hvordan du skrivet et testament, eller hvordan arven skal fordeles, er det anbefalt at du tar kontakt med en advokat for å sikre dine interesser.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende