Fordeling av arv mellom søsken: Hva er reglene?

Arv kan ofte være et betent tema, og i undersøkelser utført av analysebyrået Ipsos MMI kommer det frem at så mye som hver fjerde nordmann har opplevd varig konflikt i familien på grunn av arveoppgjøret. 

Det er mye følelser involvert i et dødsfall. Om man i tillegg føler seg urettferdig behandlet i arveprosessen, kan det utløse konflikter det kan være vanskelig å få løst.

I denne artikkelen tar vi for oss hvordan fordeling av arv reguleres i følge den nye arveloven – “lov 14. juni 2019 nr. 21” – som trådte i kraft 1. januar 2021. I tillegg til at vi ønsker å belyse en del ting det kan være smart å vite i forhold til fordeling av arv mellom søsken.

Utgangspunktet: Om det ikke fremkommer et testamente.

Den samme undersøkelsen som henvises til i det første avsnittet, utført av Ipsos MMI avdekker at kun 1 av 10 nordmenn utarbeider et testamente. 

Om det ikke fremkommer av testamente, og avdøde ikke hadde ektefelle eller samboer med arverett. Er utgangspunktet i arveloven at barna til arvelataren (den avdøde) arver alt, og at arven fordeles likt mellom dem.

Om den avdøde hadde ektefelle eller samboer med arverett (felles barn). Har vedkommende rett på å arve ¼ av avdødes formue, mens det resterende blir fordelt likt mellom barna.

Det er viktig å bemerke seg at ektefelle eller samboer med arverett, uansett har rett på minimum 4 G (4 x Folketrygdens grunnbeløp). Det vil si at i praksis kan barna arve betydelig mindre. Om formuen (boet) avdøde etterlater seg ikke er av en viss størrelse.

I skrivende stund er folketrygdens grunnbeløp på 101 351 kr, så 4 G tilsvarer ca. 405 000 kr.

Om boet etterlater seg 400 000 kr arver avdødes ektefelle / samboer alt. Om boet etterlater seg 2 000 000 arver avdødes ektefelle / samboer ¼ og resten blir fordelt likt på avdødes barn.

Fordeling av arv mellom søsken: Om det foreligger et testamente.

Om det foreligger et testamente kan den avdøde testamentere bort alt utover barnas pliktdelsarv som tar utgangspunkt i  ⅔  av den avdødes formue. Nytt i den nye arveloven som trådte i kraft 01.01.2021 er at pliktdelsarven også kan begrenses til 15 G per barn.

I praksis har den avdøde altså råderett over ⅓ av formuen han etterlater seg, også kalt “den frie tredjedelen”, eller alt utover 15 G (ca. 1 500 000 kr) per barn, om boet er av en viss størrelse.

Fordeling av arv mellom søsken: Om søsken er døde.

Hvis avdøde hadde barn som selv er døde, går arven til døde barnets livsarvinger, med lik del på hver gren.

For eksempel:

Hvis avdøde Knut hadde sønnene Per, Pål og Espen, men Per selv døde før Knut.

Er det Pers livsarvinger som arver det Per skulle hatt av arven.

Den arven blir fordelt likt på Pers livsarvinger. Om Per hadde hatt to barn, hadde disse altså arvet like mye av Per sin ⅓.

Hvis Per ikke hadde hatt noen livsarvinger. Ville hans del blitt fordelt likt på de gjenlevende barna, altså Pål og Espen.

Søsken trenger ikke arve likt.

Det kan være mange grunner til at avdøde ønsker å forskjellsbehandle sine barn. Det kan for eksempel være at et av barna har særlig sterk tilhørighet til for eksempel en hytte, men det andre barnet nesten ikke er knyttet til det. Det kan være en skjevhet i barnas nåværende økonomiske situasjon, som foreldrene ønsker å jevne ut, i tillegg til utallige andre grunner. 

Uavhengig av grunn er det stort sett to metoder som blir brukt om man ønsker å skjevfordele arven på sine barn, hvilken metode som lønner seg å bruke kommer ann på flere ting, blant annet boets størrelse. Og om verdiene er knyttet opp i eiendom, osv.

1. Arvelater kan fritt disponere “den frie tredjedelen”.

En måte man fritt kan fordele arven på sine barn. Er at man ifølge arveloven i utgangspunktet står fritt til å disponere den frie tredjedelen. Dette må isåfall komme frem av avdødes testament. 

Man kan da velge å gi den fri tredjedelen til en av barna. I mange tilfeller vil det gi det ene barnet ⅔ og det andre ⅓ av midlene som er i boet.

Om arvelater har en stort bo, med mye verdier kan den skjevheten bli betydelig større. Som nevnt tidligere i artikkelen kan pliktdelsarven også begrenses til 15 G per barn. Eller omlag 1,5 millioner kroner.

Om arvelater for eksempel etterlatte seg 100 millioner og to barn. Er han pliktig å gi hvert av barna 1,5 millioner kroner, men står deretter fritt til å disponere de resterende 97 millionene.

Han kan i praksis altså gi det ene barnet 1,5 millioner, eller 1,5% av arven. Og det andre 98,5 millioner, eller 98,5% av arven.

Hvor skjevt en slik fordeling kan gjøres belager seg altså ofte på hvor mye penger det ligger i boet etter avdøde.

2. Ingen har plikt til å etterlate seg noe til hverken ektefelle eller barn.

Den største friheten til å velge hvordan eiendelene dine blir fordelt, er å aktivt ta steg mens man er i livet. Ingen har nemlig plikt til å etterlate seg noe hverken til barn, samboer, eller ektefelle. Så lenge man er i livet, står man fritt til å gjøre hva man vil med de verdiene man eier.

Man står derfor fritt til å for eksempel velge å gi hytta til et av barna. Man kan ta opp lån på sin egen bolig og gi pengene til et av sine barn. Eller man kan gi bort verdier til utenforstående, venner, veldedige organisasjoner, eller egentlig hvem som helst.

I tillegg står selvsagt også fritt til å bruke opp verdiene.

Bruk av advokat i arvespørsmål.

Selv om man står helt fritt til å disponere akkurat som man vil så lenge man er i livet, er det ofte slik at foreldre har som mål at alle de etterlatte barna skal føle seg vel med arveoppgjøret. Og de færreste ønsker å skape konflikt.

Det kan derfor være lurt å snakke med en advokat som kan bistå med hele arveprosessen, og sette opp et testament som alle de etterlatte, samt arvelater kan leve godt med.