Fordeling av arv mellom søsken: Hva er reglene?

Arv er noe alle vil påvirkes av i løpet av livet. Det er mange som skal fordele eiendelene til den avdøde, og etter undersøkelser gjort av Ipsos MMI har hver fjerde nordmann har opplevd varig konflikt i familien på grunn av arveoppgjøret. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Det er mange følelser involvert etter et dødsfall. For å forhindre konflikt, er det viktig at du og dine søsken setter seg inn i reglene for hvordan arven etter deres foreldre skal fordeles.

I denne artikkelen kan du lese mer om hvilke regler som gjelder for arveoppgjøret mellom søsken.

Hvis det ikke er skrevet et testament

Hvis den avdøde ikke har skrevet et testament, vil arven fordeles etter reglene i arveloven.

Hvis den avdøde ikke har en ektefelle eller samboer med arverett, er utgangspunktet at du og dine søsken deler arven likt.

Hvis den avdøde har en gjenlevende ektefelle eller samboer med arverett, skal hun eller han arve 1/4 av formuen, eller minimum 4 ganger statens grunnbeløp som etter 1. mai 2020 er 101 351 kroner. Resten av arven fordeles likt mellom livsarvingene.

I dag vil den gjenlevende ektefellen minimum ha krav på ca. 405 404 kroner.

  • Ektefellen eller samboerens krav på arv prioriteres foran livsarvingenes krav. Dette betyr at du og dine søsken ikke har krav på arv hvis formuen er på mindre enn 405 404 kroner.

Fordelingen av arv mellom søsken når det er skrevet et testament

Hvis den avdøde har skrevet et testament, kan alt som ikke er låst gjennom arveloven testamenteres bort.

Livsarvingenes pliktdelsarv, altså krav på arv etter loven, kan begrenses til 15 ganger statens grunnbeløp per barn.

I praksis kan den avdøde bestemme over alt av formue som er igjen etter at ektefellens har fått tildelt 1/4 eller 405 000, og hvert barn har fått 1 500 000kr.

Fordeling av arv mellom søsken der et søsken er død

I noen tilfeller vil den avdødes livsarvinger også ha gått bort. Den avdøde arvingens barn vil få arven som deres forelder egentlig skulle hatt. Beløpet vil fordeles likt mellom barna hvis de er flere.

  • Eksempel
    Knut er død, og etterlater seg barna Hans og Grete. Han har ingen gjenlevende ektefelle, og ikke skrevet testament. Grete har gått bort, men hun har barna Petter og Stian.
    Her vil Hans arve halvparten av Knuts formue, og Gretes barn (Petter og Stian) vil dele Gretes halvpart likt mellom seg. Gretes barn får altså 1/4 av Knuts formue hver.

    Hvis Grete ikke har noen barn, vil Hans arve alt alene.

Arven mellom søsken må ikke fordeles likt

I noen tilfeller velger den avdøde å forskjellsbehandle barna. Det er mange grunner som kan ligge bak dette valget, men i mange tilfeller er sterk tilhørighet til en eiendom eller forskjeller i barnas økonomiske situasjon typiske eksempler.

Hvis man vil fordele eiendelene sine forskjellig mellom barna, kan dette gjøres på 2 måter.

  1. Den avdøde kan gi ett av barna den 1/3 han står fritt til å bestemme over i testamentet
  2. Den avdøde kan gi fra seg eiendelene mens han er i live

1. Arvelater kan fritt disponere “den frie tredjedelen”.

Som nevnt tidligere, har barna rett på 2/3 av arven. Dette betyr at det står 1/3 igjen som arvelateren fritt kan bestemme hvordan skal fordeles. Hvis man vil bestemme over den frie tredjedelen, må dette være skriftlig i et testament.

Den frie tredjedelen kan gis til ett av barna, slik at det ene barnet arver 2/3 og det andre arver 1/3 av formuen.

Hvis det er snakk om en stor formue, vil forskjellene i fordelingen være stor. Som nevnt kan ikke den avdøde begrense et barns arv til mer enn 15G (ca. 1 500 000 kroner).

  • Eksempel
    Knut etterlater seg en formue på 10 millioner. Han har to barn, men ingen ektefelle eller samboer med arverett.
    Hvert av barna har krav på ca. 1 500 000 kroner. De resterende 7 millionene kan Knut selv velge hva han vil gjøre med.
    I praksis kan dette bety at det ene barnet arver 8,5 millioner, og det andre arver 1,5 millioner.

Hvor stor forskjellsbehandling som kan gjøres, avhenger av hvor stor andel av arven den avdøde kan bestemme over.

2. Ingen har plikt til å etterlate seg noe til hverken ektefelle eller barn.

Det er ingen som har plikt til å etterlate seg arv. Mens man er i live kan man fritt bestemme over sine egne eiendeler.

Mens du lever kan du for eksempel velge å gi hytten din til ett av barna, eller selge huset ditt og tilbringe resten av livet på cruise i Karibien. Du kan også gi bort tingene dine til venner, andre i familien, eller veldedige organisasjoner.

Du kan også bruke opp pengene dine hvis du ønsker det.

Bruk av advokat i arvespørsmål

Selv om man fritt kan disponere eiendelene sine mens man er live, vil de fleste ønske å etterlate seg noe til barna sine.

De færreste vil at det skal oppstå konflikter under arveoppgjøret, og det kan være lurt å ta kontakt med en advokat for å få hjelp til å skrive et testament som alle er fornøyde med.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende