Det er mange som tenker at de burde skrive et testament, men lar være fordi at reglene virker for omfattende og forvirrende. Hvis du ønsker at formuen din skal fordeles annerledes enn reglene i arveloven tilsier, må du skrive dette i et testament.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva et testament er, og hvordan du skriver et testament som er gyldig. Du vil også kunne se hvor stor økonomisk betydning et testament kan ha for de du etterlater deg. 

Hva er et testament?

Et testament er et uttrykk for hvordan du vil at formuen din skal fordeles når du dør. Som hovedregel kan du endre eller tilbakekalle testamentet ditt etter egne ønsker. 

For å kunne påvirke hvordan dine eiendeler skal fordeles når du dør, må dette skrives i et gyldig testament. Det holder ikke å si det til dine nærmeste, eller notere det i et dokument på datamaskinen din.

Hvilke begrensninger har et testament?

I testamentet ditt kan du fordele formuen som du vil, men arveloven stiller noen begrensninger: 

1. Livsarvingenes pliktdelsarv
2. Ektefelles krav på minstearv
3. Samboers krav på minstearv

1. Livsarvingenes pliktdelsarv

Livsarvingene er dine barn, barnebarn og deres etterkommere. Disse har et krav på en andel av arven din, uavhengig av hva du skriver i testamentet. Du kan selv bestemme om livsarvingene skal få pliktdelsarven utdelt i kontanter eller eiendeler. 

Livsarvingene dine har krav på 2/3 av formuen du etterlater deg, etter at det har blitt gjort fradrag for gjeld. Dersom du har flere barn, vil pliktdelsarven fordeles likt mellom dem med mindre du bestemmer noe annet. 

Den siste 1/3 bestemmer du fritt over, og kalles ofte for «den frie tredjedelen». Du kan bestemme om den frie tredjedelen skal fordeles mellom barna, eller at den skal gis til noen andre. Hvis du velger å ikke skrive et testament, vil barna dine få den siste 1/3 hvis du ikke har samboer eller ektefelle med arverett. 

Gjennom testamentet ditt kan du begrense pliktdelsarven til 15G per livsarving. «G» er en forkortelse for folketrygdens grunnbeløp, og per 1. mai 2021 er 1G 106 399 kroner. På NAV sine nettsider kan du holde deg oppdatert på grunnbeløpets verdi. For enkelthetens skyld vil 1G være 100 000 kroner videre i denne artikkelen. 

Begrensningen til 15G per livsarving vil i noen tilfeller kunne gi deg større spillerom for egne ønsker i testamentet. 

Eksempel med formue av mindre verdi: Hans har sønnene Roger og Gustav. Etter hans død, etterlater Hans seg en arv på 1.5 millioner kroner. Sønnene har krav på 2/3 av formuen fordelt mellom seg, og mottar 500 000 kroner hver. De resterende 500 000 kronene har Hans valgt å testamentere til Kreftforeningen. 

Eksempel med formue av større verdi: Hans har sønnene Roger og Gustav. Hans etterlater seg en formue på 15 millioner kroner, og bestemt at Roger og Gustav skal begrenses til pliktdelsarven på 15G per livsarving. Roger og Gustav deler 3 millioner mellom seg, mens de resterende 12 millionene testamenteres til Kreftforeningen. 

2. Ektefellens krav på minstearv

Hvis du er gift når du dør, har din gjenlevende ektefelle krav på ¼ av arven du etterlater deg. Dersom du ikke skriver testament, vil barna dine få de ¾ som er igjen. 

Selv om ektefellen din har krav på ¼, har hun eller han også krav på en minstearv på 4G. Ektefellens rett på minstearv vil prioriteres foran livsarvingenes pliktdelsarv. Hvis arven etter deg har en nettoverdi under 400 000 kroner, vil din ektefelle arve alt. 

Hvis du ikke etterlater deg noen livsarvinger, vil ektefellen din ha krav på ½ av arven så lenge du har foreldre eller søsken som er i live. Når de nærmeste slektsarvingene er foreldre eller søsken, vil ektefellen din har krav på en minstearv på 6G. På samme måte som med livsarvingene, vil minstekravet på 6G gå foran dine foreldres og søskens arverett. 

For at du skal kunne begrense din ektefelles arverett, må hun eller han få kunnskap om at testamentet begrenser arveretten før ditt dødsfall. 

Ektefellens krav på minstearv på 4G eller 6G kan ikke fratas i testamentet. 

3. Samboerens krav på minstearv

Hvis du og din samboer har felles barn, vil samboeren din ha arverett på 4G. På lik linje som for ektefeller, vil dette kravet gå foran barnas krav på arv. 

Hvis du og din samboer ikke har felles barn, vil dere ikke ha en lovbestemt arverett. Dersom du ønsker at din samboer skal overta formue etter deg, må du skrive dette i et testament. 

I motsetning til ektefellenes krav på minstearv, kan du frata din samboer retten til 4G ved testament så lenge han eller henne får kunnskap om dette før dødsfallet. 

Opprettelse av testament

For at testamentet ditt skal være gyldig, må det oppfylle formkravene som står i arveloven. Selv om det ikke er et krav i arveloven, er det en fordel om du skriver fødselsnummeret ditt i testamentet. 

Her er formkravene for opprettelsen av et testament etter arvelovens regler:

1. Du må ha fylt 18 år for å skrive et testament. Hvis du er under 18 år, må dette stadfestet av Kongen (kongen i statsråd). 
2. Det er et krav at to vitner bevitner at du signerer, eller at du vedkjenner deg din tidligere underskrift. De skal vite at dokumentet er et testament, og skal signere testamentet mens du er til stede. Vitnene trenger ikke å være til stede samtidig. 
3. Vitnene må ha fylt 18 år. 
4. For at vitnene skal være habile, kan ikke disposisjonene i testamentet være til fordel for dem eller personer som står dem nær. Hvem som står vitnene nær er ektefellen, samboeren, barna til ektefelle eller samboer, vitnenes barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre eller søsken. En ektefelle eller samboers barn, barnebarn, foreldre eller besteforeldre er også nevnt. Vitnene er heller ikke habile hvis testamentet tilgodeser noen vitnet er ansatt hos på testasjonstiden. Dette betyr også styremedlem og lignende roller i selskap, foreninger, stiftelser eller offentlige institusjoner. Testamentet vil likevel være gyldig hvis tilknytningen trolig ikke har hatt betydning for innholdet i testamentet. 
5. Testamentet ditt vil være ugyldig hvis du ikke har evne til å forstå eller vurdere disposisjonene du gjør på grunn av sinnslidelser, demens, rus eller andre psykiske funksjonsnedsettelser på testasjonstidspunktet.  

Det er en fordel om vitnenes adresse og fødselsdato inkluderes i testamentet, sånn at det går an å finne dem igjen flere år senere. 

Loven krever ikke at testamentet ditt skal dateres. Likevel er det en fordel å datere testamentet for at man skal kunne se hvilket testament som er det nyeste (hvis du har endret testamentet underveis), og for at man lettere skal kunne forstå hvilke eiendeler du sikter til. 

Eksempel: Per skriver et testament der han ønsker at “bilen” skal overtas av sønnen Erik. På dødstidspunktet hadde Per 3 biler, og arvingene hadde vanskeligheter med å skjønne hvilken av bilene det var snakk om. Siden testamentet sier “bilen”, er det klart at det bare er en av bilene som er testamentert til Erik.

Bilene ble kjøpt med ett års mellomrom, der den første ble anskaffet i 2012. Hvis Per hadde datert testamentet til f.eks. 3. februar 2012, hadde arvingene enkelt kunnet utelukke de 2 siste bilene.

Viktig!

Det er viktig å huske at det er andre enn deg selv som skal tolke testamentet ditt når du dør. For at testamentet skal tolkes slik du mente det, er det nødvendig at du bruker klare og tydelige formuleringer sånn at det ikke er tvil om hva du har ment. 

Det kan være lurt å omtale kjøretøy med skiltnummer, heller enn å bare skrive «bilen». Dersom du har flere biler, vil det være vanskelig for arvingene å forstå hvilken du mener. 

Du må også huske at testamentet kanskje ikke skal leses før om mange år. Det kan være store endringer i dine verdier, og forhold til arvingene. Derfor er det en fordel at testamentet skrives sånn at formuleringene tar hensyn til eventuelle endringer som kan påvirke testamentets betydning. 

Arvepakt

En arvepakt er en avtale der du forplikter deg til å opprette, forandre eller tilbakekalle testamentet ditt. Denne typen avtale gjør at dine arvinger har større forutsigbarhet når det kommer til deres fremtidige arv. 

En arvepakt vil også kunne begrense hvordan formuen din fordeles, og har samme formkravene som opprettelsen av et gyldig testament.

Endring eller tilbakekalling av testament

Med mindre du har skrevet en arvepakt, står du fritt til å endre eller tilbakekalle testamentet ditt. Som nevnt, bør testamentet ditt dateres. Ved en endring eller tilbakekalling, er det viktig at du klargjør at det tidligere testamentet med gitt dato ikke gjelder lenger. Eventuelt kan du kaste, overstryke eller brenne det gamle testamentet sånn at det er klart at det ikke lenger gjelder. 

Hvorfor burde du skrive testament?

Hvis du ikke skriver et testament, vil formuen du etterlater deg fordeles etter reglene som står i arveloven.

Ønsker du en annen fordeling av eiendelene dine, må du opprette et testament som gir uttrykk for dette. 

Det er viktig at du skriver et testament dersom du vil at din samboer, ektefelle eller ett av barna skal få mer eller mindre enn de andre. Hvordan du velger å fordele arven kan ha stor betydning for din gjenlevende ektefelle eller samboers mulighet til å beholde boligen hvis du har barn fra tidligere forhold. 

Eksempel: Kari og Roger er gift, og Roger har datteren Eva fra et tidligere forhold. Siden Eva bare er Rogers datter, er hun hans særkullsbarn og har ikke arverett etter Kari.

Da Roger døde, etterlot han seg en arv på totalt 4 millioner, der hans andel av boligen utgjorde 2.5 millioner av denne formuen.

1. Dersom Roger ikke skriver et testament, vil Kari ha krav på 1/4 av formuen han etterlater seg. Hun vil altså arve 1 million, og Eva vil få de resterende 3 millionene. Siden Eva er Rogers særkullsbarn, er Kari avhengig av at Eva samtykke til at hun kan sitte i uskiftet bo med boligen. Eva og Kari har et anstrengt forhold, og Eva samtykker ikke til uskifte. Resultatet er at Kari må selge boligen for å betale ut Evas arv.

2. Roger skriver et testament der han begrenser Evas arv til 15G, og bestemmer at hun får arven utbetalt i eiendeler og ikke i penger. I dette tilfellet vil Kari kunne beholde boligen, og Eva arver 1.5. millioner i form av Rogers øvrige eiendeler.

Hvis du har barn fra tidligere forhold og vil at din gjenlevende partner skal få beholde boligen, er det avgjørende at du skriver et testament som gir uttrykk for dette. 

Oppbevaring av testamentet

For at testamentet ditt skal ha betydning etter din død, er det viktig at testamentet kan bli funnet av arvingene. 

Du burde oppbevare testamentet på et sted du tror at det kan bli funnet etter at du dør. Den sikreste måten er hos domstolene, der de tar ansvar for at testamentet tas frem når dødsfallet ditt er registrert. 

For å kunne oppbevare testamentet hos domstolene må du være bosatt i Norge, og du må vedlegge kopi av legitimasjon med bilde og signatur. Førerkort eller pass er det beste. Hvis du velger å gjøre endringer av testamentet i etterkant, eller tilbakekalle det, må du sende inn melding om at det tidligere testamentet ikke lenger gjelder. 

På nettsidene til Domstol.no kan du lese mer om hvordan du sender inn testamentet til tingretten.

Bruk av advokat ved opprettelsen av testamentet

Det er ingen formuer eller familieforhold som er like. Denne fremstillingen er kun ment for å gi et overblikk over hvordan man skriver et testament. For å sikre at testamentet ditt er gyldig, og innenfor lovens rammer, er det anbefalt at du tar kontakt med en advokat for veiledning. 

En advokat vil kunne sørge for at dine interesser ivaretas, samtidig som at arven din fordeles på en måte som ivaretar pliktdelsarv og krav på minstearv. Advokaten vil også bidra til at prosesser gjøres som de skal, for eksempel  kravet om at ektefellen din får kunnskap om at testamentet begrenser arveretten.