Alle ekteskap vil ta slutt, enten i form av død eller skilsmisse. Hvordan formuen skal fordeles i disse tilfellene, blir påvirket av om dere har opprettet en ektepakt eller ikke. 

En ektepakt er en avtale mellom ektefellene, og sier noe om hva som skal skje med formue og eiendeler når ekteskapet tar slutt. Hovedforskjellen mellom ektepakter og andre avtaler, er at ektepakter må oppfylle visse formkrav for å være gyldige. 

I denne artikkelen kan du lese mer om hvorfor man skal inngå en ektepakt, og hvilke fordeler dette har. 

Lovens utgangspunkt er felleseie 

Ekteskapsloven inneholder rammer for hvordan fordelingen av formue mellom ektefellene skal skje. Hovedregelen i loven er at ektefellene har felleseie dersom ikke annet er avtalt. 

Felleseie betyr at ektefellenes samlede formue skal likedeles etter at det er gjort fradrag for eventuell gjeld. Det er også regler for hva som kan skjevdeles, altså holdes utenfor delingen. 

Merk at mange tror at mulighetene for skjevdeling gir de samme resultatene som en ektepakt, men dette stemmer ikke. Loven sier at «verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen».

I utgangspunktet er loven klar, men det stilles et krav om at verdiene må være i behold. Dette betyr at hvis man har arvet 1 000 000 kroner, og brukt disse på løpende utgifter, vil det ikke være noen skjevdelingsverdier igjen. Det er også et krav om at verdiene «klart kan føres tilbake» til midlene. Hvis du har brukt arven på 1 000 000 kroner litt på vedlikehold av bil, litt på mat, investert i aksjer som etter hvert har blitt reinvestert i en bolig, osv. Vil det være vanskelig å oppfylle kravet om klarhet.

Hvis du vil at verdiene skal fordeles på en annen måte enn likedelingsregelen med muligheter for skjevdeling, må det opprettes en ektepakt. 

Når bør man opprette en ektepakt? 

En ektepakt opprettes hvis dere ønsker en annen fordeling av formuen enn lovens utgangspunkt om likedeling. 

Som oftest opprettes en ektepakt hvis du vil sikre dine egne verdier ved opphør av ekteskapet. Selv om arv og gaver kan skjevdeles, er det likevel en fordel å opprette en ektepakt som sikrer deg retten til dem. 

Du burde opprette en ektepakt hvis det er stor skjevhet mellom deg og din ektefelles verdier når dere inngår ekteskapet. Dere burde også opprette en ektepakt hvis arv og gaver i etterkant av ekteskapsinngåelsen gjør at en likedeling vil oppfattes som urettferdig. 

Det er også flere som inngår ektepakt for å verne eiendeler mot den ene ektefellens kreditorer. For å ha kreditorvern, må ektepakten tinglyses. 

I noen tilfeller ønsker ektefellene at den ene skal få beholde verdier som overstiger deres halvpart av felleseieverdiene. 

Les også

Ektefellens arverett: Komplett guide

Eksempel: Kari og Per er gift, og Per har sønnen Hans fra et tidligere forhold. Hans har et anstrengt forhold til sin far, og han har ikke noe til overs for Kari. 

Sammen eier Kari og Per en bolig, en bil, fritidseiendom og innbo. Per dør plutselig, og Kari ønsker å sitte i uskiftet bo. For at den lengstlevende ektefellen skal kunne sitte i uskiftet bo med den andres særkullsbarn, må særkullsbarnet samtykke. Hans ønsker ikke å samtykke til at Kari kan sitte i uskiftet bo. 

Kari har ikke råd til å betale ut arven til Hans, og må derfor selge boligen og fritidseiendommen. Senere flytter hun til en mindre leilighet. 

Dersom Kari og Per hadde inngått en ektepakt som overførte Pers verdier til Kari, ville det ikke vært noe igjen til Hans. I et slikt tilfelle ville ikke Kari ha måttet selge boligen og fritidseiendommen. 

I eksempelet er det viktig å huske at livsarvingenes pliktdelsarv er en andel av arven etter dødsfallet. Hva man gjør med egne verdier mens man er i live, er ens eget valg. Det er ingen som plikter å etterlate seg arv. Så lenge Pers overføring av verdier til Kari er en såkalt “livsdisposisjon” står han fritt til å gjøre dette.

Hvilke formuesordninger krever ektepakt?

Ordet «formuesordning» handler om hvordan formuen skal fordeles mellom ektefellene ved opphør av ekteskapet. 

Det kreves ektepakt for avtaler om særeie, for overføring av gaver som er større enn «vanlige gaver» mellom ektefellene, og for overføring av eiendom. Disse vil utdypes videre i artikkelen, men først er det viktig å presisere at formuesordningen ikke er det samme som eierforholdet til en ting.

• Hvis Per er eneeier av en bil, vil den likevel kunne være i felleseie mellom ektefellene og deles likt ved opphør av ekteskapet. 
• Hvis bilen er i sameie mellom Per og Kari, kan den fremdeles være ektefellenes særeie. Dette er spesielt relevant hvis en av ektefellene har en større eierandel enn den andre. Hvis Kari eier 70% og Per eier 30%, vil bilen deles 50-50 ved opphør av ekteskapet hvis de ikke oppretter en ektepakt. At en gjenstand er i sameie mellom ektefellene er altså ikke i veien for at den også er deres særeie.

Avtaler om særeie

«Særeie» betyr at eiendelen ikke skal deles likt mellom ektefellene ved opphør av ekteskapet. Det er mulig å avtale et fullstendig særeie, eller et delvis særeie. 

Hvis man avtaler et fullt særeie, innebærer dette at hver av ektefellene beholder sin egen formue ved opphør av ekteskapet, og at ingenting deles likt. Hvis det avtales delvis særeie, vil gitte gjenstander eller deler av formuen holdes utenfor likedelingen, mens resten deles likt. 

For at du skal få holde en verdi utenfor likedelingen, må det opprettes en ektepakt. 

Overføring av gaver som er større enn det som er vanlig

For at en gaveoverføring fra den ene ektefellen til den andre skal være gyldig, må dette gjøres ved en ektepakt. 

Hva som ikke er «vanlige gaver» kan være vanskelig å avgjøre. Det er likevel et utgangspunkt at gaven ikke kan stå i misforhold til giverens formuesstilling. At en ektefelle gir en bil til sin kone kan være «vanlig» hvis de er milliardærer, men vil stå i misforhold til formuen hvis de har en normal inntekt. Vurderingen avgjøres altså i forhold til den økonomiske stillingen ektefellene har. 

Eksempel: Hvis du kjøper en båt i gave til din ektefelle og tenker at hun skal få beholde den ved opphør av ekteskapet, må dette gjøres ved ektepakt. Ellers er det du som er eier av båten, og den vil likedeles ved opphør av ekteskapet. At det er du som eier båten, innebærer også at det er du som har råderett over den. Du kan fritt selge eller pantsette eiendeler som du eier. 

Hvis vi tar utgangspunkt i at båten har en verdi på 200 000 kroner, vil du i praksis kun gi henne en gave til en verdi av 100 000 kroner når dere ikke oppretter ektepakt. Hvis meningen var at hun skulle få hele verdien på 200 000 kroner, må dette gjøres gjennom en ektepakt. 

Overføring av fast eiendom som gave

Hvis du vil overføre fast eiendom til ektefellen din, må dere opprette en ektepakt. Et skjøte må også fylles ut, og sendes til tinglysning med ektepakten vedlagt. Dere kan eventuelt skrive i et følgebrev at dere har opprettet en ektepakt. 

Hvis ektepakten inneholder en tydelig bestemmelse om at hele, eller deler av eiendommen skal overføres som en gave til ektefellen. 

Du kan lese mer om overføring av eiendom mellom ektefeller på nettsiden til Kartverket. Her kan du også finne skjemaer du kan fylle ut for skjøte og overføring av andel i borettslag. Adressen dokumentene skal sendes til er også vedlagt på deres sider. 

Formkravene for ektepakt

For at en ektepakt skal være gyldig, må den oppfylle visse formkrav: 

• Ektepakten må være inngått skriftlig
• Begge ektefellene må være til stede samtidig, og signere ektepakten i nærvær av to vitner. Dersom ektefellene har signert ektepakten i forkant av møtet med vitnene, er det nok at de godkjenner at det er deres underskrift. 
• Vitnene må signere ektepakten mens ektefellene er til stede, og vitnene må være godkjent av ektefellene
• De to vitnene må være myndige, og de må være ved full sans og samling

Som med alle skriftlige avtaler, er det en fordel å datere dokumentet. Dette er ikke et krav, men en fordel hvis det oppstår usikkerhet i etterkant. Noen ektepakter kan for eksempel si at alt som anskaffes av ektefellene etter ektepakten er inngått, vil være deres særeie. Det vil det være vanskelig å avgjøre hvilke gjenstander dette gjelder hvis dokumentet ikke er datert. 

Hvis ektepakten som opprettes kun er til fordel for den ene ektefellen, er det ikke nødvendig at denne er til stede ved opprettelsen av ektepakten. Dette kan for eksempel være tilfellet hvis den ene ektefellen ønsker å gi en bil i bryllupsgave til den andre. 

For at ektepakten skal være rettskraftig mot ektefellenes kreditorer, må den sendes til tinglysning i Ekteskapsregisteret i Brønnøysundregistrene. 

Hvis ektepakten ikke oppfyller formkravene, vil den være ugyldig. 

Legg merke til at en ektepakt bygger på en enighet mellom ektefellene. Hovedregelen mellom ektefeller er likedeling, så hvis du har inngått ekteskap kan du ikke kreve at dine eiendeler skal være særeie i etterkant uten at ektefellen din er enig i dette.  

Oppsummering

Som du kan se, må du og din ektefelle opprette en ektepakt hvis dere vil at formuen deres skal fordeles annerledes enn lovens utgangspunkt med likedeling. 

Det er verdt å merke seg at en ektepakt vil gi deg et større vern enn kravet om skjevdeling, blant annet fordi at skjevdeling krever at verdien fremdeles er i behold. Det er også enklere å bevise at en eiendel ikke skal deles når det står uttrykkelig i en ektepakt, fremfor at den stammer fra arv du mottok for flere år siden. 

Ektepakten må oppfylle formkravene for å være gyldig. Dersom formålet er å verne eiendeler mot ektefellenes kreditorer, må den også tinglyses.

Bruk av advokat ved opprettelse av ektepakt

Ingen forhold eller økonomier er like. Det vil være en fordel å rådføre seg med en advokat hvis dere vurderer å opprette en ektepakt, eller la være å gjøre det. 

En advokat vil sørge for at ektepakten ivaretar begge ektefellenes interesser, og at avtalen oppfyller lovens krav til utforming og eventuell tinglysing. På denne måten kan dere være sikre på at ektepakten er gyldig.