De fleste har hørt om pliktdelsarv, men hva er det egentlig? Kort fortalt er pliktdelsarven en andel av arven som dine barn har krav på, uavhengig av hvordan du velger å fordele arven i testamentet ditt. 

I denne artikkelen kan du lese mer om pliktdelsarvens størrelse, og hvilke konsekvenser den har for din samboer eller ektefelles arverett. Vi går også gjennom andre viktige arverettslige regler du burde vite for et best mulig arveoppgjør.

Hvor stor er pliktdelsarven?

Dine barn har krav på to tredjedeler av formuen du etterlater deg som arv. Hvis du har mer enn ett barn, vil pliktdelsarven som hovedregel fordeles likt mellom dem. 

I noen tilfeller er et av barna gått bort. I så fall vil hans eller hennes andel av arven fordeles mellom deres barn, altså dine barnebarn. Hvis det avdøde barnet ikke har egne livsarvinger, vil deres andel fordeles mellom dine andre barn. 

Barnas pliktdelsarv er 2/3 av den formuen du etterlater deg, etter at det er gjort fradrag for gjeld. Den resterende 1/3 kalles «den frie tredjedelen». Hvis du eier en bolig som er verdt 4 millioner kroner, der 1 million er gjeld, vil barna ha krav på 2 millioner på deling. I testamentet står du likevel fritt til å bestemme om barna dine skal arve pengene i kontanter, eller i eiendom. 

I testamentet ditt kan pliktdelsarven begrenses til 15G per livsarving. G er en forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden og er per 1. mai 2024 124 028 kroner. På NAV sine nettsider kan du holde deg oppdatert på grunnbeløpets størrelse. At hver livsarving kan begrenses til 1 860 420 kroner, vil ha mye å si dersom du har en formue av stor verdi. 

Les også

Livsarving: Komplett guide

I eksemplene under har arvelateren skrevet et testament som bestemmer fordelingen av formuen.

Eksempel 1 – Formue av mindre verdi   

Per har sønnene Hans og Erik. Da han døde, etterlot han seg en arv på 1.5 millioner kroner. Erik og Hans har krav på 2/3 av formuen i arv. Gjenlevende ektefelle mottok først sin minstearv på 496 112 kroner. Deretter ble gjensterende beløp fordelt på sønnene. Formuen var for lav til at Per kunne testamentere vekk deler av arven.

Eksempel 2 – Formue av stor verdi

Per har sønnene Hans og Erik. Da han døde, etterlot han seg en arv på 15 millioner kroner. I testamentet har Per bestemt at Hans og Erik skal begrenses til 15G, og at det overskytende beløpet skal gå til Dyrebeskyttelsen. Per og Hans får i så fall 1 860 420 kroner hver. De resterende millionene har Per testamentert bort til veldedighet.

Hva om jeg ikke skriver testament?

Hvis du ikke har skrevet testament, vil ikke pliktdelsarven bestemme hvor mye barna dine arver fra deg. Deres andel av arven vil bestemmes ut ifra hvilken sivilstatus du har. Hvis du ikke har noen ektefelle eller samboer med arverett, vil barna dine arve alt hvis du ikke skriver et testament. 

Ektefelle

Hvis du er gift, vil din ektefelle ha krav på ¼ av arven du etterlater deg. De resterende ¾ vil deles likt mellom barna dine

Ektefellen din har også et krav på en minstearv tilsvarende 4G, altså 496 112 kroner i 2024. Retten til minstearv vil prioriteres foran dine barns arverett. Hvis du etterlater deg en formue med en nettoverdi under 496 112 kroner, vil din ektefelle arve alt. 

Samboer

Hvis du er i et samboerforhold når du dør, er det avgjørende for dine barns arverett om du og din samboer har felles barn eller ikke. Hvis dere ikke har felles barn, vil dine barn arve alt. Dersom du og din samboer har felles barn, vil den gjenlevende samboeren ha krav på 4G, altså 496 112 kroner. Samboerens arverett vil prioriteres foran dine barns arverett, og i noen tilfeller vil dette føre til at samboeren arver alt. 

Samboere uten felles barn har ikke lovbestemt arverett etter hverandre. Hvis du ønsker at din samboer skal ha arverett i dette tilfellet, må du bestemme dette i et testament. 

Pliktdelsarv og uskiftet bo

Uskiftet bo er en ordning som gir gjenlevende ektefelle mulighet til å beholde felleseiet etter at den andre ektefellen har gått bort. Det kan være en god løsning for mange, spesielt når paret har felles livsarvinger. Men situasjonen blir mer komplisert når det kommer til særkullsbarn, altså barn som bare den avdøde er forelder til.

Hovedregelen er at gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med felles livsarvinger. Men den gjenlevende ektefellen må derimot ha samtykke fra særkullsbarn for å kunne overta boet uskiftet. Gjenlevende ektefelle må utbetale denne arven umiddelbart, dersom særkullsbarna ikke samtykker. Det kan i noen tilfeller føre til at gjenlevende må selge felles bolig eller ta opp lån for å kunne utbetale arven.

Det er lurt å planlegge i forkant for å unngå slike situasjoner. En mulighet er å opprette et testament der man begrenser pliktdelsarven til særkullsbarna til 15G og bestemmer at resten av arven skal gå til gjenlevende ektefelle. Det er også verdt å vite at selv om gjenlevende sitter i uskiftet bo, er det begrensninger på hva man kan foreta seg med verdiene i boet.

Slike arvesaker kan være kompliserte og vanskelig å løse på egen hånd. Vi anbefaler derfor at du får juridisk hjelp til å finne den beste løsningen for din familie. En erfaren arverettsadvokat kan hjelpe deg med å undersøke aktuelle arvelover og regelverk. Sammen kan dere finne en balanse som ivaretar både gjenlevende ektefelles behov og særkullsbarnas arverettigheter.

Burde jeg skrive testament?

Hvis du har andre ønsker for formuen du etterlater deg enn det som står i arveloven, må du skrive dette i et testament.  Spesielt er dette viktig hvis du vil at din samboer, ektefelle eller noen av barna skal få mer arv, eller noen skal få mindre. 

I et testament kan du fritt bestemme over den frie 1/3, og begrense livsarvingene til 15G dersom formuen er stor nok. Merk at hvis testamentet ditt krenker livsarvingenes pliktdelsarv, vil det kunne kjennes helt eller delvis ugyldig. Det er viktig at du tar hensyn til pliktdelsarven når du skal planlegge hvordan formuen din skal fordeles mellom dine arvinger. 

Hvordan du fordeler arven i testamentet kan ha mye å si for din gjenlevende ektefelle eller samboer, spesielt hvis du har barn fra et tidligere forhold. 

Les også

Skrive testamente: En komplett guide

Eksempel: Per og Kari er gift, og Per har sønnen Erik fra et tidligere forhold. Erik er Pers særkullsbarn og har ikke rett til arv etter Kari. Da Per døde, etterlot han seg halve verdien av ektefellenes bolig (Kari beholder sin halvpart). Pers halvdel har en verdi på 2.5 millioner kroner. Han etterlot seg også en bil, og diverse eiendeler som til sammen var verdt 1.5 millioner. Totalt er formuen etter Per verdt 4 millioner kroner.  

1. Hvis Per ikke skriver et testament, vil Kari ha krav på ¼ av Pers arv. Dette tilsvarer en verdi på 1 million. Erik vil ha krav på de resterende 3 millionene. 

Siden Erik er Pers særkullsbarn, må han samtykke til at Kari kan få sitte i uskiftet bo med ektefellenes felles bolig. Erik har et anstrengt forhold til Kari, og vil ha sin arv utbetalt med en gang. Siden Kari ikke har råd til å betale Erik 3 millioner, blir hun nødt til å selge huset og kjøpe seg et mindre sted på egenhånd. 

2. Per har skrevet et testament der Erik begrenses ned til 15G (ca. 1.8 millioner kroner), og skriver at Eriks arv skal tildeles i eiendeler og ikke i penger. I dette tilfellet vil Erik motta bilen og eiendelene med en totalverdi på 1.8 millioner, mens Kari får beholde resterende beløp. Dermed kan hun beholde huset. Her vil ikke Kari ha behov for å sitte i uskiftet bo med Erik. 

Som du kan se, vil det i noen tilfeller være avgjørende for din gjenlevende ektefelle at du skriver et testament og tenker over hvilke konsekvenser din arvefordeling har. 

Hvordan kan du sikre din ektefelle eller samboer mest mulig av arven?

Selv om dine barn har rett til pliktdelsarv, kan din samboer eller ektefelle sikres større andel av arven. 

• I testamentet kan du bestemme at din ektefelle eller samboer skal få arve hele den frie tredjedelen, eller summen som overstiger 15G per livsarving. 
• I en ektepakt med din ektefelle kan dere bestemme hvordan formuesordningen mellom dere skal være. Ektepakten vil kunne redusere eller øke hvor mye hver av ektefellene etterlater seg ved. 
• Hvis dere er samboere, er det nødvendig å opprette en samboeravtale som klargjør hvilke eiendeler som dere eier sammen, og hvilke dere eier hver for dere. I avtalen har dere full frihet (innenfor lovens rammer), og vil i praksis kunne bestemme over store deler av eiendelene. 
• Hvis dere oppretter livsforsikringer i et privat forsikringsselskap, vil din ektefelle eller samboer få en forsikringsutbetaling når du dør. Her er det anbefalt at du tar kontakt med flere forsikringsselskaper og ser hvilken løsning som gir din partner best mulig resultat. 
• Det er ingen som plikter å etterlate seg arv. Hvis du har barn som du ikke ønsker å etterlate arv til, er det ingenting i veien for at du gir bort, selger eller overfører eiendeler til din ektefelle eller samboer mens du er i live. Pliktdelsarven er et krav som regnes ut fra dine nettoverdier når du dør. De sier ingenting om hva du kan gjøre med dine egne penger mens du er i live. Om du velger å selge boligen din når du er 50 og bruke pengene på jordomseiling, står du fritt til å gjøre dette. 

Husk at ektepakten må tinglyses for å sikre vern mot kreditorer, eller hvis det overføres fast eiendom.

Bruk av advokat ved rådgivning om arv og opprettelse av testament

Som du kan se, er det mange regler og hensyn som må tas stilling til når du oppretter et testament. For å sikre at testamentet ditt er gyldig, og innenfor lovens rammer, er det anbefalt at du tar kontakt med en arverettsadvokat. 

Hvis du oppretter et testament, vil din ektefelle eller samboer få en mer forutsigbar fremtid. Vi anbefaler at du tenker gjennom hvordan du ønsker at formuen din skal fordeles, og om du ønsker en annen fordeling enn den loven oppstiller. Et testament og en samtale med arvingene vil spare dem for potensielle konflikter i etterkant av ditt dødsfall.  

Konklusjon: dette må du vite om pliktdelsarv

Pliktdelsarv er en viktig del av norsk arverett som sikrer at livsarvinger får en betydelig andel av arven, uavhengig av arvelaters ønsker. Samtidig gir loven mulighet for å tilpasse arvefordelingen gjennom testament, ektepakt eller samboeravtale. Akkurat dette er spesielt viktig for å sikre gjenlevende ektefelle eller samboer.

Arverettslige spørsmål kan være komplekse, og feil kan få store konsekvenser. Derfor anbefaler vi å søke profesjonell hjelp fra en arverettsadvokat. Du kan sikre at dine ønsker for arvefordelingen blir ivaretatt med god planlegging og rådgivning. Samtidig passer advokaten på at du overholder lovens krav. Dermed unngår du potensielle konflikter mellom arvingene.