Hvordan gjennomføres arveoppgjøret?

Arveoppgjøret etter faren din når han er gift på nytt kan deles i to hovedprosesser. For det første vil det skje et oppgjør mellom ektefellene, altså mellom din far og hans nye ektefelle. Det neste steget vil være en fordeling av den gjenstående formuen mellom arvingene. Her er det viktig å merke seg at den nye ektefellen også er arving, og vil dermed også arve verdier i steg 2. 

Arveoppgjøret mellom ektefellene

Det første steget er som nevnt et oppgjør av formuen mellom din far og hans nye ektefelle. Resultatet av dette oppgjøret vil avhenge av hva slags formuesordning de hadde mellom seg.

Felleseie

Felleseie er ekteskapslovens utgangspunkt, og så lenge din far og hans ektefelle ikke hadde avtalt særeie gjennom en ektepakt, er det felleseie som gjelder. Ved felleseie som formuesordning vil din far og hans ektefelle sine samlede formuer fordeles likt etter fratrekk fra gjeld og eventuelle skjevdelingsmidler. Den nye ektefellen vil få sin halvpart av fellespotten, mens den andre halvparten utgjør dødsboet som skal fordeles som arv. 

Særeie

Dersom din far og hans nye ektefelle har avtalt formuesordningen særeie mellom seg, kan størrelsen på dødsboet påvirkes i stor grad. Særeie innebærer kort fortalt at man avtaler at en formue holdes utenfor fellesdelingen. Det er opp til ektefellene å avtale om dette bare gjelder enkelte gjenstander, eller om det skal gjelde for alle verdiene man har. Hvis din far har store verdier, og han og hans nye ektefelle har avtalt et fullstendig særeie for begge parter, vil hele formuen hans være dødsbo som fordeles som arv etter arvelovens regler. Hvis han derimot ikke har noen verdier, vil det ikke være noe igjen å arve. 

Det er viktig å være oppmerksom på at særeie må avtales gjennom en ektepakt. Din fars nye ektefelle kan ikke komme i etterkant av dødsfallet med en påstand om at de hadde avtalt særeie mellom seg. 

For at en ektepakt skal være gyldig, må den være skriftlig. Begge ektefellene må ha vært til stede samtidig i nærvær av to vitner, og signert ektepakten. Vitnene må også signere mens ektefellene er til stede, og de må være ved full sans og samling. I tilfeller der ektepakten bare er til fordel for en av ektefellene, for eksempel hvis en gave gis som særeie, trenger ikke begge ektefellene å medvirke til opprettelsen av avtalen. 

Les også

Særeie: Se dine rettigheter

Uskiftet bo

Det er vanlig at den lengstlevende ektefellen har lyst til å beholde boet uskiftet. I praksis betyr dette at din fars nye ektefelle har lyst til å utsette arveoppgjøret til et senere tidspunkt, og får beholde de eiendelene som er felleseie frem til arven fordeles. Dette kan være praktisk hvis de for eksempel har hatt en felles bolig, og den lengstlevende ektefellen ikke har råd til å kjøpe ut deg og de andre arvingene slik at huset kan beholdes. 

Les også

Uskiftet bo: Komplett guide

Må du akseptere den nye ektefellens ønske om å beholde boet uskiftet? 

Den lengstlevende ektefellen kan få beholde boet uskiftet med barn som vedkommende har med den avdøde. Vi legger til grunn at din fars nye ektefelle ikke er din mor, og du er dermed et særkullsbarn. 

For at den lengstlevende ektefellen kan få beholde boet uskiftet, må du samtykke til dette. I mange tilfeller vil den nye ektefellen og særkullsbarn ønske å inngå en avtale som regulerer mulighetene til å sitte i uskiftet bo, og hvilke betingelser eller begrensninger denne muligheten innebærer.

Husk at du ikke er nødt til å samtykke, så hvis du ikke vil gå med på en slik avtale står du fritt til å si nei. Det kan likevel være en fordel for deg å inngå en slik avtale, og noen velger å gå med på uskiftet bo mot at de blir tilgodesett i den lengstlevende sitt testament. 

Kan far overføre store verdier til den nye ektefellen?

Mange barn er redde for at faren deres skal overføre store verdier til den nye ektefellen sin. Dette kan for eksempel være en overføring av en eiendom, eller større gaver som gis som særeie gjennom ektepakt. 

Utgangspunktet er at man kan bestemme over formuen sin som man vil mens man lever. Hvis faren din har lyst til å ta med den nye ektefellen på jordomseiling og kjøpe eiendommer til vedkommende på veien, står han fritt til å gjøre dette. Dersom verdiene overføres nærme dødstidspunktet, eller som er ment å oppfylles etter faren din er død, kan det være lurt å undersøke om overføringen karakteriseres som en dødsdisposisjon. I så fall må de følge reglene og begrensningene som gjelder for testamenter. Her vil hver situasjon måtte vurderes konkret, og vi anbefaler at dere tar kontakt med en advokat for videre veiledning og vurdering av deres situasjon. 

Arveoppgjøret etter at ektefellene har gjort opp mellom seg

Etter at din far og hans nye ektefelle har gjort opp midlene seg imellom, er det tid for en fordeling av dødsboet. Som nevnt, vil størrelsen på dødsboet avhenge av hvilken formuesordning ektefellene hadde seg imellom, og hvilke gaver eller overføringer som har skjedd underveis i ekteskapet. 

Det tas utgangspunkt i at du ikke har samtykket til uskiftet bo, og at din far kun har deg som livsarving. I denne fremstillingen har ikke faren din skrevet noe testament, så her vil arvelovens fordeling være avgjørende. 

Les også

Arveloven: Komplett guide

Ektefellens krav på arv

Din fars nye ektefelle er også en arving som har krav på midler fra dødsboet. Siden din far har deg som barn fra tidligere, har ektefellen krav på ¼ av nettoverdiene i dødsboet. Dette gjelder uavhengig av om de hadde felleseie eller særeie som formuesordning mellom seg. Resten av arven vil gå til deg. 

Den nye ektefellen har et krav på en minstearv på 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (heretter forkortet «G») som per 1. mai 2022 er på 111 477 kroner. Dette betyr at den nye ektefellen har et minimumskrav på 445 908 kroner. Hvis dødsboet er på under denne summen, vil ektefellen arve alt. 

Begrensning av ektefellen i et testament

Hvis det viser seg at faren din har skrevet et testament, har han mulighet til å begrense arveretten til den nye ektefellen ned til 4 G som er minstekravet vedkommende har på arv. Om den nye ektefellen har samtykket, kan arven reduseres ytterligere. 

For at en slik begrensning skal være gyldig, må den nye ektefelle ha fått vite om testamentet så lenge dette lot seg gjøre før dødsfallet. 

Livsarvingenes pliktdelsarv

Dersom din far har skrevet et testament, vil du som livsarving ha krav på 2/3 av formuen som faren din etterlater seg. Dette er altså en sum som din far ikke kan ta fra deg i testamentet sitt. 

Pliktdelsarven gjelder opptil et øvre tak på 15 G per livsarving. Hvis 2/3 av formuen overstiger dette, vil din far kunne begrense deg ned til denne summen. 

Hva med «den frie tredjedelen»? 

Etter at du har fått dekket ditt krav på arv, vil det stå igjen 1/3 som ikke er pliktdelsarv, eller et beløp som overstiger 15 G. Denne delen av formuen kan fordeles etter eget ønske i testamentet, og faren din kan velge at hans nye ektefelle skal få disse pengene. 

Avslutningsvis

Som du kan se, vil et ekteskap kunne påvirke arven din. Hvor stor innvirkning det nye giftemålet vil ha, avhenger av hva slags formuesordning din far og hans nye ektefelle velger, og hvilke økonomiske avgjørelser som tas under ekteskapet. Dersom dødsboet er under 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, risikerer du at den nye ektefelle arver alt. 

For å unngå konflikt og vanskelige følelser tilknyttet det nye ekteskapet, anbefaler vi at dere snakker om situasjonen. En arverettsadvokat kan bidra med veiledning, og hjelpe dere med å sette opp avtaler som kan bidra til at alle har en forutsigbar fremtid. Den nye ektefelle kan ønske en avtale om uskiftet bo, mens du kanskje har lyst til å bli tilgodesett i vedkommendes testament. Din far kan ha egne tanker om sitt testament, og advokaten kan bidra til at de økonomiske gnagsårene unngås i størst mulig grad. Et nytt giftemål er en viktig hendelse i din fars liv, og fremtiden blir lysere for alle parter hvis dere kan glede dere over det nye tilskuddet til familien sammen.