De aller fleste vil oppleve et arveoppgjør i løpet av livet sitt. Enten det er snakk om fordeling av arven din, eller det er du selv som er arving, er det viktig å være oppmerksom på hva reglene i arveloven sier om barnas rettigheter.

Noen lurer på om de kan gjøre barna sine arveløse, mens andre lurer på om man kan gi arv av forskjellig størrelse. Det kan også være vanskelig å fordele arven rettferdig hvis det er mange ulike verdier i boet, eller hvis man har en ektefelle eller samboer med særkullsbarn. I denne artikkelen kan du lese mer om barnas rettigheter ved arveoppgjør.

Hva sier arveloven om barns arverett?

Det er arveloven som er grunnlaget for hvilken rett barna har til arv. Loven bruker begrepet «livsarvinger» som en samlebetegnelse for arvelateren sine barn, barnebarn eller deres etterkommere. Adopsjonsbarn vil ha samme stilling som biologiske barn, og har derfor krav på arv etter sine adopsjonsforeldre. 

Du kan lese mer om særkullsbarn nederst i artikkelen. 

Hvis du ikke skriver testament

Hvis du ikke skrivet er testament vil livsarvingene dine arve alt etter deg. Om du har en gjenlevende samboer med felles barn eller ektefelle, vil disse ha krav på en andel av arven. Resten vil gå til livsarvingene. 

Barnas arverett ved gjenlevende ektefelle

En gjenlevende ektefelle vil ha krav på ¼ av arven, og barna vil få resten delt likt mellom seg. Ektefellen har også et minstekrav på 4 G (grunnbeløpet i folketrygden) *, og dette kravet vil gå foran livsarvingenes krav på arv. I praksis betyr dette at formuer på under 4 G vil etterlate barna uten arv. Grunnbeløpet i folketrygden tilsvarer 111 477 kroner i året per 1. mai 2022. Beløpet endrer seg 1. mai hvert år, og du kan holde deg oppdatert på grunnbeløpets størrelse på NAV sine nettsider. 

Vi kan tenke oss et eksempel der Per og Kari er gift, og Per har to barn fra et tidligere partnerskap. Da Per døde, etterlot han seg en formue på 400 000 kroner. Siden summen av formuen er under 4 G (111 477 kroner x 4 = 445 908 kroner), vil Kari arve alt. Per sine to barn fra det tidligere partnerskapet vil stå igjen uten arv etter faren sin. 

Dersom Per etterlater seg 2 million kroner, vil Kari ha krav på ¼ (500 000 kroner). Per sine to barn vil dele den resterende 1,5 millionen mellom seg, og motta 750 000 kroner hver i arv etter faren sin. 

Barnas arverett ved samboerskap med felles barn

Det er ikke bare ektefeller som kan ha krav på arv etter den avdøde. Samboere som har, har hatt, eller venter felles barn har arverett etter hverandre. 

Til forskjell fra ektefeller har samboere kun krav på 4 G, altså ikke ¼ hvis arven overstiger dette beløpet. Barna vil arve det som står igjen, og dele dette likt mellom seg. 

Hvis du skriver et testament

Arvelovens regler gjelder så lenge du ikke skriver et testament. Mange velger derfor å skrive et testament når de vil ha en annen fordeling enn den som arveloven legger opp til. 

Det er flere som tror at de kan gjøre hva de vil med verdiene de etterlater seg gjennom testamentet sitt, men dette stemmer ikke. Arveloven har noen egne begrensninger i testasjonsfriheten din, og de kan du lese mer om videre i artikkelen. 

Livsarvingenes pliktdelsarv 

For det første, har livsarvingene dine (barn, barnebarn og deres etterkommere) et minstekrav på arv gjennom arveloven. Her har arveloven bestemt at barna dine har krav på 2/3 av formuen du etterlater deg, med en oppad begrensning på 15 G som i skrivende stund er 1 672 155 kroner per barn. Hvis du har en formue som overstiger 15 G per livsarving, kan du fordele resten etter eget ønske i testamentet ditt. 

Den 1/3 som står igjen etter at livsarvingene har fått 2/3 kan du i utgangspunktet bestemme over selv. Du kan for eksempel velge å gi resten til ett av barna dine, til veldedighet, eller til noe annet. Om du har en ektefelle eller samboer med krav på minstearv, må du gjøre fratrekk for dette. 

Begrensning i ektefelle eller samboers krav på minstearv

Ektefellen din har som nevnt et krav på ¼ av arven du etterlater deg, med en minstearv på 4 G hvis det er livsarvinger i bildet. Hvis du skriver et testament, kan du begrense ektefellen din sin arverett til 4 G, uavhengig av størrelsen på formuen du etterlater deg. Hvis formuen er stor, kan det være en stor forskjell på det opprinnelige kravet på ¼ og begrensningen på 4 G. 

For at du skal kunne begrense ektefellen din sin arverett, må han eller henne ha fått kjennskap til dette før du dør. Dette gjelder likevel ikke hvis det var umulig, eller urimelig vanskelig å gi beskjed om dette i forkant av dødsfallet. 

Begrense samboers arverett

I motsetning til ektefeller, har ikke samboeres arverett noen nedre begrensning. Dette betyr at samboere med felles barn kan gjøres arveløse i testamentet, så lenge de har fått kunnskap om dette før dødsfallet. På samme måte som for ektefeller, gjelder ikke kravet til kunnskap hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å gi denne beskjeden. 

Tildeling av arv til samboere med minst 5 års samboerskap

I testamentet ditt kan du bestemme at en person du har vært samboer med de siste 5 årene kan få et krav på arv opptil 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Hvis du testamenterer bort 4 G til samboeren din, vil dette kravet gå foran livsarvingenes krav på arv. I praksis betyr dette at barna dine kan bli arveløse hvis formuen du etterlater deg er på under 4 G. 

Sørg for at testamentet er gyldig

For at du skal kunne bestemme over fordelingen av formuen din gjennom et testament, er det viktig at testamentet er gyldig. Hvis man i etterkant finner ut at testamentet ikke kan være gyldig, er det arvelovens regler som bestemmer hvordan arven din fordeles. 

Det er en rekke formkrav som må oppfylles for at testamentet ditt skal være gyldig: 

Skriftlighet

For det første, må testamentet ditt være skriftlig. Grunnen til dette er at man skal kunne etterprøve innholdet i testamentet, og være sikker på at det gir uttrykk for fordelingen som personen har ønsket. Du må også signere testamentet ditt. 

Selv om det ikke er et krav, anbefaler vi at du daterer testamentet ditt. På denne måte kan man unngå konflikt om hvorvidt du var ved «full sans og samling» på tidspunktet det ble skrevet, og eventuelt hvilket testament som skal gjelde hvis du har skrevet flere. 

Vitner

Testamentet ditt må signeres av to vitner som er klar over at de bevitner et testament. Disse må bevitne at du signerer, eller at du vedkjenner deg underskriften din. 

Vitnene må være minst 18 år, og ved full sans og samling. De kan heller ikke være i familie- eller ansatt hos noen som tilgodeses i testamentet. Sagt på en annen måte er det viktig at vitnene ikke har noen store egeninteresser i testamentets innhold. 

Gjerne skriv ned vitnenes fødselsdato og adresse sånn at man kan finne dem igjen hvis konflikt oppstår i etterkant. Det er mange som har like navn, og det er ikke alltid like enkelt å tolke en signatur. 

Andre tips 

Når vitnene signerer testamentet, burde de også skrive at testatorene var ved full sans og samling da det ble skrevet. Det er også en fordel om det kommer tydelig frem at testamentet har blitt opprettet frivillig. 

Les også

Skrive testamente: Slik går du frem

Særkullsbarn

Utgangspunktet i arveloven er at man bare har krav på arv etter sine egne foreldre. Særkullsbarn er barn som man har med andre enn sin nåværende samboer eller ektefelle. For at særkullsbarna skal ha rett til arv etter sin forelders nye samboer eller ektefelle må dette skrives i et testament. 

Siden det blir vanligere og vanligere å ha en familiesammensetning med særkullsbarn, er det viktig å være oppmerksom på reglene som gjelder for disse.

Som nevnt er det det biologiske båndet som er grunnlaget for barnas arverett etter sine foreldre, med unntak av adoptivbarn. Dette betyr at særkullsbarn ikke har rett på arv etter steforeldre, uavhengig av hvor sterkt bånd de har til hverandre. 

Det er mange som lurer på om man kan gjøre særkullsbarn arveløse. Dette kan for eksempel ha grunnlag i en dårlig relasjon med barnets andre forelder, eller at man ikke har noe forhold til hverandre. Du kan ikke gjøre særkullsbarna dine arveløse, og de har krav på arv på lik linje med andre livsarvinger. Den eneste måten å gjøre barna arveløse på, er å bruke opp- eller gi bort hele formuen mens du er i live. 

Arveoppgjør med særkullsbarn

Når man har felles barn med den avdøde, har man som hovedregel rett til å sitte i uskiftet bo med barna sine. Her vil ikke barna få utbetalt arv før du som lengstlevende dør, eller når du velger å fordele arven. Dette er ikke like enkelt med særkullsbarn.

Til forskjell fra felles barn, kan særkullsbarna kreve arven sin uten å måtte gå med på et uskiftet bo. Hvis særkullsbarna samtykker til uskifte, er situasjonen lik som for livsarvinger. I så fall vil arven fordeles ved den lengstlevende død, eller når vedkommende velger å fordele arven. Det er derfor viktig å snakke med særkullsbarna om uskiftet bo i god tid slik at konflikt kan forhindres.

Noen ganger kan det hende at særkullsbarna ikke har lyst til å gå med på uskiftet bo, eller at de har noen vilkår for å gi sitt samtykke. Dette kan for eksempel være at samtykke gis for en begrenset periode, eller bare gjelder noen konkrete eiendeler. Det kan også hende at særkullsbarna krever at eiendeler ikke kan selges, gis bort, eller pantsettes uten deres samtykke. En god avtale for hva som gjelder vil være et viktig verktøy for å sikre en god løsning for alle parter.  

Les også

Sitte i uskiftet bo med særkullsbarn: Dine rettigheter

Konflikthåndtering ved arveoppgjør

Arveoppgjør kan dessverre være en kilde til konflikt i mange familier. Uenigheter om fordeling av verdier, tolkning av testamenter eller følelsesmessige tilknytninger til eiendeler kan skape dårlig stemning mellom arvinger. For å unngå at arveoppgjøret blir en belastning, er det viktig å være obs på potensielle konflikter og ha strategier for å håndtere dem.

En vanlig kilde til konflikt er ulike oppfatninger om hva som er en “rettferdig fordeling”. Selv om arveloven gir klare retningslinjer, kan følelser og personlige forventninger overskygge det juridiske aspektet. Et barn som har tatt mer ansvar for omsorgen av foreldrene kan for eksempel føle at de fortjener en større andel av arven.

Misforståelser rundt testamentets innhold kan også skape problemer. Det kan oppstå uenighet om hvordan testamentet skal tolkes, dersom arvelater ikke har vært tydelig i sine formuleringer. Det er viktig å formulere seg tydelig og presist når man skriver testament.

God kommunikasjon er nøkkelen til å forebygge konflikter. Vi anbefaler at arvelater snakker åpent med arvingene om sine ønsker og begrunnelser for fordelingen mens de fortsatt er i live. Det kan forebygge overraskelser og misforståelser senere. Hvis det likevel oppstår konflikter, kan det være lurt å få hjelp fra en nøytral tredjepart. 

Eksempler på dette er arverettsadvokater eller profesjonelle meklere. De kan bidra til å finne løsninger som alle parter kan leve med. Dermed kan dere forhindre at konflikten eskalerer til et rettslig oppgjør. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å fordele spesielle eiendeler mens arvelater fortsatt lever. Arvelater får på den måten muligheten til å forklare beslutningene sine og reduserer risikoen for senere konflikter.

Husk at et arveoppgjør ikke bare handler om penger og eiendeler, men også om følelser og familierelasjoner.

Arv og familiebedrifter

Overføring av familiebedrifter til neste generasjon kan være en følelsesladet prosess. Samtidig fører generasjonsskifte i bedriften med seg mange juridiske og økonomiske spørsmål. En av de største utfordringene er å balansere familiedynamikk med forretningsbehov. Man skal ta vare på både virksomheten, familien og de ansatte.

Ikke alle familiemedlemmer har nødvendigvis de ferdighetene eller interessen som trengs for å drive bedriften videre. Det kan føre til konflikter mellom familiemedlemmer og potensielt skade både familierelasjoner og bedriftens fremtid.

Vi har samlet noen gode tips for å unngå slike situasjoner:

• Tidlig planlegging: Begynn prosessen tidlig for å gi neste generasjon tid til å utvikle nødvendige ferdigheter og kunnskap.
• Tydelig kommunikasjon: Åpen dialog om forventninger, roller og ansvar er avgjørende.
• Profesjonalisering: Implementer profesjonelle styringsstrukturer og prosesser for at man ikke skal bli avhengig av enkeltpersoner.
• Opplæring og mentoring: Invester i utdanning til neste generasjon og gi dem gradvis mer ansvar i bedriften.
• Ekstern ekspertise: Vurder å kontakte eksterne rådgivere eller styremedlemmer for å få et objektivt perspektiv.
• Eierskapsstruktur: Utforsk ulike eierskapsmodeller som kan tilpasses familiens og bedriftens behov.

Arvingene kan ha forskjellige ønsker og interesser. Kanskje et barn ønsker å overta bedriften, mens andre kun ønsker verdier. Det kan være lurt å kontakte en advokat med relevant erfaring og spesialisering til å finne løsninger som alle kan være fornøyde med.

Bruk av advokat ved spørsmål om arv 

Det er ingen familieforhold eller formuer som er like, og det er ikke alltid like enkelt å sette seg inn i hvilke regler som gjelder. 

En advokat kan skreddersy en løsning som passer for din familie og formue. På denne måten vil dine interesser ivaretas så langt det lar seg gjøre, og du kan være sikker på at løsningen er rettskraftig når formuen skal fordeles. Om testamentet kjennes ugyldig, risikerer du at hele formuen fordeles etter arvelovens regler. Her må man blant annet passe på at man ikke testamenterer bort mer enn man har lov til, og at alle formkravene er fulgt. En advokat kan hjelpe deg med å utarbeide et gyldig testament slik at konflikt forhindres når formuen skal fordeles. 

Ved å fylle ut skjemaet på nettsiden vil du få tilbud fra ulike advokater som er klare for å hjelpe deg med saken din. Tjenesten er gratis og uforpliktende, og gir et godt grunnlag for sammenligning av aktuelle rådgivere.