Når du inngår et ekteskap får du større rettigheter og plikter overfor personen du gifter deg med. Hvis en av dere går bort, vil rollen som ektefelle gi deg tilgang til deler av arven etter den avdøde. 

I denne artikkelen kan du lese mer om ektefellers rettigheter til arv etter arveloven. Først presenteres de generelle reglene for ektefellens rett til arv ved fordeling av formuen. Videre ser vi nærmere på hvilke rettigheter en ektefelle har til å sitte i uskiftet bo.

Hvilke krav stilles det til “ektefelle” etter arveloven?

Hvis du skal regnes som ektefelle etter arveloven, må du ha inngått et gyldig ekteskap med den avdøde. Hvis det har blitt sendt inn begjæring om separasjon eller krav om skilsmisse før arvelateren døde, vil du ikke ha rett til arv i rollen som ektefelle. Du må i så fall være tilgodesett i den avdødes testamente for å ha krav på arv.

Videre er det viktig at ekteskapet var formelt gyldig og lovlig registrert. Ugyldige ekteskap kan naturlig nok ikke gi rett til arv. Vær også oppmerksom på at samboerskap ikke gir automatisk arverett med mindre det er spesifisert i testamentet eller dere har felles barn. Pass på at du setter deg grundig inn dine rettigheter, og ta nødvendige skritt for å sikre dine interesser.

Testamentets rolle i ektefellers arverett

Et testament er et nyttig verktøy for å tilpasse arvefordelingen utover lovens standardregler. Livsarvinger skal uansett ha sin pliktdelsarv etter at ektefellen har fått minstearven sin. Men utover det kan ektefeller sikre at deres ønsker blir respektert ved å opprette et testament. Kanskje de ønsker å tilgodese spesifikke arvinger eller beskytte særkullsbarns interesser. Et tydelig og velskrevet testament kan også redusere potensielle konflikter på sikt. Vi anbefaler uansett å snakke med aktuelle arvinger i forkant, slik at bestemmelsene i testamentet ikke kommer som en overraskelse.

Den gjenlevende ektefellens arverett når den avdøde har livsarvinger

Hvor stor andel av arven du får som gjenlevende ektefelle, avhenger av om den avdøde har livsarvinger (barn, barnebarn eller oldebarn). 

Hvis arvelateren har livsarvinger, vil du ha rett til ¼ av arven. Du har uansett et krav på minstearv tilsvarende 4G. G er en forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden, og per. 1. mai 2024 var 1G 124 028 kroner. På NAV sine nettsider kan du holde deg oppdatert på grunnbeløpets verdi. 

Som ektefelle har du derfor minstekrav på 496 112 kroner i arv. Denne rettigheten vil prioriteres foran livsarvingenes krav på arv. I praksis kan dette medføre at du arver alt hvis formuen er liten. 

I eksemplene under kan du se forskjellene på hvordan arven vil fordeles ved en liten og en stor formue. Det tas utgangspunkt i at Per ikke har skrevet et testament.

Eksempel 1 – Arveoppgjør ved liten formue

Per og Kari er gift. Per har 2 barn fra et tidligere ekteskap, og Kari har ingen barn. Da Per døde, etterlot han seg en formue på 395 000 kroner. Siden Kari har et minstekrav på 496 112 kroner (4G), vil hun i denne situasjonen arve alt. Pers 2 barn vil ikke arve noe.

Eksempel 2 – Arveoppgjør ved stor formue

Per og Kari er gift. Per har 2 barn fra et tidligere ekteskap, og Kari har ingen barn. Da Per døde, etterlot han seg en formue på 4 millioner kroner.

I dette tilfellet har Kari krav på ¼ av formuen, altså vil hun arve 1 million kroner. Per sine 2 barn vil dele resten av formuen mellom seg, og få 1.5 millioner hver.

Hvis man ikke har bestemt noe annet i et testament, vil fordelingen av arv gjøres etter de vanlige reglene som står i arveloven.

Les også

Alt du trenger å vite om arveloven

Den gjenlevende ektefellens rett til arv når den avdøde ikke har livsarvinger

I noen tilfeller vil ikke den avdøde ektefellene etterlate se barn eller barnebarn.

Hvis de nærmeste slektningene til den avdøde er hans foreldre eller søsken, vil du som ektefelle ha krav på halvparten av arven.

Du har uansett et minstekrav på arv tilsvarende 6G, altså 744 168 kroner. På samme måte som ved livsarvingene, vil dette kunne gjøre at du arver hele formuen hvis den er av mindre størrelse. 

I eksemplene under tas det utgangspunkt i at Per ikke har skrevet et testament. 

Eksempel 1 – Arveoppgjør ved liten formue

Per og Kari er gift. Per har ingen barn, men han har gjenlevende foreldre. Da per døde etterlot han seg en formue på 550 000 kroner.

Siden Kari har krav på minstearv på 600 000 kroner (6G), vil hun i dette tilfellet arve alt. Pers foreldre vil ikke arve noe etter sin sønn.

Eksempel 2 – Arveoppgjør ved stor formue

Per og Kari er gift. Per har ingen barn, men han har gjenlevende foreldre. Da Per døde etterlot han seg en formue på 6 millioner kroner. 

Kari har krav på halvparten av arven, og får tildelt 3 millioner. De resterende 3 millionene vil tildeles Pers foreldre.

Den gjenlevende ektefellens rett til arv når den avdøde ikke har livsarvinger eller levende foreldre eller søsken

Hvis den avdøde ektefellen ikke har barn, foreldre eller søsken, vil du som ektefelle arve hele formuen. Det gir en trygghet i en ellers vanskelig tid, da det sikrer finansiell stabilitet og gjør det enklere å fortsette livet uten unødig økonomisk stress. Du får overført alle eiendeler, verdipapirer, bankkonti og annen formue til ditt navn. Det er imidlertid viktig å være klar over eventuelle gjeldsforpliktelser som følger med arven. Hvis den avdøde har etterlatt seg gjeld og du takker ja til arven, så arver du også gjelden.

Begrensninger i ektefellens arverett

Din arv kan begrenses gjennom den avdødes testament. Her kan han bestemme selv hvordan formuen fordeles, så lenge det er innenfor arvelovens rammer. 

Som nevnt tidligere har du krav på ¼ eller ½ av formuen hvis den avdøde har livsarvinger eller slektsarvinger. Denne summen kan begrenses til 6G eller 4G (avhengig av om det er gjenlevende livsarvinger eller slektsarvinger) hvis du har fått kunnskap om at det finnes et testament som avgrenser din arverett. 

Kravet til at du skal ha fått kunnskap til testamentet vil ikke være avgjørende hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle deg om testamentet. Det kan for eksempel tenkes at ektefellen som begrenses sliter med alvorlige sinnslidelser og ikke forstår hva testamentet betyr, eller at testamentet skrives i en nødsituasjon der det ikke er mulig å gi ektefellen beskjed. 

Det er ikke et krav om at du som ektefelle får kunnskap om innholdet i testamentet, så lenge du får vite at din arverett blir begrenset. 

Les også

Fordeling av arv: Se dine rettigheter

Eksempel: Per og Kari er gift og har to barn. Da Per døde, etterlot han seg en formue på 20 millioner kroner. I testamentet skrev han at barna skulle arve så mye som mulig ved hans dødsfall. Kari fikk vite om testamentet etter at Per hadde skrevet det, og fikk også beskjed om at hennes arverett ville bli begrenset.

Hvis Per ikke hadde begrenset Karis arverett, ville hun ha fått 5 millioner kroner da han døde. 

Siden han skrev at barna skulle arve så mye som mulig, innebærer dette at Kari vil bli begrenset så mye som loven tillater. Hun vil derfor sitte igjen med 744 168 kroner, mens barna får de resterende millionene på deling. 

Retten til å sitte i uskiftet bo

Når du sitter i uskiftet bo, vil arveoppgjøret utsettes til et senere tidspunkt. Som den gjenlevende ektefellen er det ofte ønsket at du får beholde formuen uskiftet, sånn at du kan bli boende i deres felles bolig, og i stor grad opprettholde den levestandarden du er vant til. 

Hvem har du rett til å sitte i uskiftet bo med?

Du har rett til å sitte i uskiftet bo med den avdøde ektefellens arvinger etter loven. I praksis betyr dette at du kan sitte i uskiftet bo med livsarvinger, slektsarvinger og andre arvinger som følger av et eventuelt testament.  Det er et unntak for uskifte med arvelaterens særskilte livsarvinger (også kalt særkullsbarn), altså barn eller barnebarn som den avdøde ektefellen har med noen andre enn deg. Hvis du skal sitte i uskifte med disse, må de samtykke til dette. I så fall vil de kunne stille krav til samtykket.

Hvilke verdier kan du beholde uskiftet?

Hvilke verdier du kan sitte i uskiftet bo med, avhenger av hvilken formuesordning dere har valgt for ekteskapet. Hvis dere ikke har inngått en ektepakt om særeie, vil dere ha formuesordningen felleseie. 

Felleseie betyr at all formuen skal fordeles likt mellom dere ved oppløsning av ekteskapet. Som gjenlevende ektefelle kan du sitte i uskifte med alle eiendelene som hadde vært felleseie ved samlivsbrudd.

Hvis dere har særeie, vil hver av dere beholde deres egne eiendeler ved oppløsning av ekteskapet uten at verdien deles. I så fall vil du ikke kunne sitte i uskifte med din avdøde ektefelles eiendeler uten at de andre arvingene samtykker.

Les også

Særeie: Enkelt forklart

Gjensidig testament mellom ektefeller

Et gjensidig testament er en avtale mellom ektefeller hvor de tilgodeser hverandre. Det blir mest brukt i barnløse ekteskap eller samboerskap. Denne typen testament er spesielt nyttig for å sikre at formuen blir fordelt i tråd med begge parters ønsker og gir en ekstra trygghet for den gjenlevende ektefellen. Den lengstlevende for økt arverett. Eventuelle barn skal uansett ha sin pliktdelsarv. Det gjensidige testamentet pleier også inneholde informasjon om hvem som skal få arven når begge er døde.

Bruk av advokat i arveoppgjør

Arveoppgjør er noe de fleste må ta stilling til, og det er ofte mye følelser og tanker som preger deg underveis. For å unngå unødvendig konflikt og tidsbruk, er det anbefalt at du tar kontakt med en advokat hvis det oppstår spørsmål rundt arveoppgjøret. En advokat vil også kunne passe på at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte. 

Advokater kan bistå med alt fra å tolke testamenter til å håndtere krav fra andre arvinger. Dermed kan du føle deg trygg på at alt går rettferdig og effektivt for seg. De kan hjelpe med å løse eventuelle uenigheter før de eskalerer til større konflikter, samt sikre at fordeling av eiendeler skjer i tråd med loven og avdødes ønsker.