Etter et dødsfall er det mange tanker og følelser som må bearbeides. For å gjøre sorgprosessen enklere, er det en fordel å ha satt seg inn i hvilke regler som gjelder for arveoppgjøret. På denne måten vil man også kunne redusere økonomiske konflikter, og bruke tiden på det som virkelig er viktig. 

Det er arveloven som regulerer hvordan arven skal fordeles. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan loven fordeler arven, og hvilke muligheter du har for å bestemme over formuen du etterlater deg gjennom et testament. 

I artikkelen vil benevningen «G» brukes fortløpende. «G» er en forkortelse for folketrygdens grunnbeløp, og per 1. mai 2024 er 1G 124 028 kroner. På NAV sine nettsider kan du holde deg oppdatert på grunnbeløpets verdi.

Når skal arven fordeles?

Etter et dødsfall, vil arven fordeles mellom arvingene når gjelden og andre utgifter er betalt. En fordeling av arv forutsetter at det er verdier igjen etter at kreditorene har fått sine krav dekket. 

I noen tilfeller vil fordelingen av arv utsettes til et senere tidspunkt. Som oftest skyldes dette at det er en ektefelle eller samboer som har krav på å sitte i uskiftet bo med hele, eller deler av den avdødes formue. 

Hvis arvefordelingen utsettes, vil bakgrunnen for utsettelsen være avgjørende for det nye tidspunktet for fordelingen. Dette blir man som oftest enige om, eller informert om, når man får vite at arveoppgjøret skal skje senere. 

Hvem har krav på arv?

I utgangspunktet er det din gjenlevende ektefelle, livsarvinger, slektsarvinger og testamentsarvinger som har krav på arv. Din samboer vil også ha arverett hvis dere har, har hatt, eller venter felles barn. Hvilket arvekrav de forskjellige har, utdypes videre i artikkelen. 

Arvegangsklassene

I arveloven blir slektsarvingene fordelt i ulike arvegangsklasser, der den første klassen er de som er nærmest den avdøde. 

1. Arvegangsklasse er dine livsarvinger, altså dine barn, barnebarn og deres etterkommere. Hvis du har adoptivbarn, vil de ha samme rettigheter som biologiske barn. 
2. Arvegangsklasse er dine foreldre, søsken og nieser og nevøer. 
3. Arvegangsklasse er dine besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner. 

Hvis du har fjernere slektninger, vil de ikke ha krav på arv etter deg. Dette betyr at blant annet oldeforeldre, tremenninger og barn av fettere og kusiner ikke kan kreve arv. 

Fordeling av arv til en arvegangsklasse vil utelukke den neste. 

Dette betyr at dersom det er arvinger i 1. arvegangsklasse, vil arvinger i 2. og 3. arvegangsklasse utelukkes. På samme måte vil fordeling av arv til arvinger i 2. arvegangsklasse utelukker arvinger i 3. arvegangsklasse. 

1. Arvegangsklasse – Livsarvingenes rett til arv

Den første arvegangsklassen er livsarvingene, og omfatter dine barn, barnebarn, og deres etterkommere.

Utgangspunktet er at dine barn vil fordele arven etter deg likt mellom seg. Hvis et av arvelaters barn er døde, vil deres andel av arven gå videre til hans eller hennes barn. Dersom det avdøde barnet ikke har egne barn, vil de gjenlevende søsknene fordele andelen likt mellom seg. 

Livsarvingenes rett til arv når det er en ektefelle eller samboer med arverett

Hvis du etterlater deg en ektefelle, eller en samboer med felles barn, vil arvefordelingen bli annerledes. Din ektefelle eller samboer har rett til en minstearv på 4G, og denne vil prioriteres foran livsarvingenes arverett. 

Den totale formuen du etterlater deg, minus fradraget av ektefellens eller samboerens krav på minstearv, vil fordeles likt mellom arvingene. 

Dersom du etterlater deg en formue på under 496 112 kroner, vil din gjenlevende ektefelle eller samboer arve alt. I så fall vil ikke livsarvingene dine motta arv fra deg.

Les også

Livsarving: Komplett guide

2. Arvegangsklasse – Foreldre og søskens rett til arv

Hvis du ikke etterlater deg livsarvinger eller en ektefelle eller samboer med arverett, vil dine foreldre fordele arven likt mellom seg. 

Hvis en av dine foreldre er død vil andelen av arven gå til livsarvingene. I praksis vil arven i så fall gå til dine søsken eller deres etterkommere. 

Hvis du er enebarn, vil ikke din avdøde forelder ha andre livsarvinger. I så fall vil den andre forelderen motta hele arven alene. 

Hvis du etterlater deg en ektefelle eller samboer med arverett, vil arveretten til dine foreldre og søsken endre seg. Hvis du er gift, vil din gjenlevende ektefelle ha krav på halvparten av arven.  

Hvis du har en samboer med felles barn, vil han eller henne ha krav på 4G. 

3. Arvegangsklasse – Tanter, onkler, og besteforeldres rett til arv

Hvis dine  nærmeste slektsarvingene er besteforeldre, vil arven deles likt mellom dem eller deres livsarvinger. 

I mange tilfeller vil flere av besteforeldrene være døde, og deres andel av arven vil i så fall fordeles likt mellom deres livsarvinger. I praksis vil dette være dine onkler og tanter.  

Fjernere slektninger enn tanter og onkler vil ikke motta arv.  

Ektefellens krav på arv

Som den lengstlevende ektefellen har du krav på arv. Dersom du har begjært separasjon eller skilsmisse før arvelaterens død, vil du ikke lenger ha arverett i kraft av ekteskapet. For at du skal ha rett til arv som separert eller skilt, må dette være skrevet i den avdødes testament. 

Hvis den avdøde har livsarvinger (barn, barnebarn, mm.)

Hvis den avdøde har livsarvinger (barn, barnebarn eller deres etterkommere) har du krav på å motta ¼ av arven. 

Som lengstlevende ektefelle har du uansett krav på en minstearv tilsvarende 4G, altså 496 112 kroner. Ditt krav på minstearv vil prioriteres foran andre arvinger. I noen tilfeller kan det tenkes at arvens totalverdi er på under 496 112 kroner. I så fall vil du som ektefelle arve alt, og eventuelle livsarvinger vil ikke motta noe. 

Merk at det er ikke et krav om at dere må ha felles barn for at du skal ha krav på minstearven på 4G. Din fortrinnsrett gjelder også overfor din avdøde ektefelles særkullsbarn.

Hvis den avdøde ikke har livsarvinger

Hvis den avdøde ikke har livsarvinger (barn, barnebarn, og deres etterkommere) vil du som ektefelle ha krav på halvparten av arven. I dette tilfellet vil den avdødes nærmeste slektsarvinger være foreldre eller søsken. 

Du har uansett krav på en minstearv tilsvarende 6G når de nærmeste slektsarvingene er foreldre eller søsken. På samme måte som ved livsarvinger, vil ditt krav på minstearv prioriteres foran slektsarvingene. I noen tilfeller vil dette medføre at du arver alt. 

Inngrep i ektefellens arverett ved testament

En ektefelles arverett kan begrenses gjennom et testament. I så fall må du ha fått kunnskap om testamentet før arvelateren dør.

I et testament kan ikke din arverett begrenses til mindre enn 6G. Hvis arvelateren har livsarvinger, vil ikke din arverett kunne begrenses til mindre enn 4G. Med andre ord vil du ikke kunne gjøres arveløs gjennom testamentet, og kravet på minstearven er ivaretatt. 

Som nevnt er det er krav om at du skal ha hatt kunnskap om at testamentet begrenser din arverett for at dette skal være gyldig. Kunnskapskravet gjelder ikke hvis det er umulig, eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen. Et eksempel på tilfelle der det vil være umulig, eller urimelig vanskelig å varsle, er hvis ektefellen som begrenses i testamentet har mentale lidelser som gjør at de ikke er i stand til å forstå hva et slikt testament innebærer. 

Merk at kravet om at du skal ha kunnskap om testamentet betyr ikke at du må vite nøyaktig hva som står der. Det vil være tilstrekkelig at du vet at det finnes et testament som begrenser din arverett. 

Les også

Alt om ektefellens arverett

Samboerens krav på arv

For å ha krav på arv etter arveloven, må du ha, ha hatt, eller vente barn med arvelateren. Dette betyr at også samboere som har mistet et felles barn vil ha rett til arv. 

Hvis du har, har hatt, eller venter barn med arvelateren, vil du ha krav på arv tilsvarende 4G.  På samme måte som for ektefeller, vil ditt krav på 4G gå foran livsarvingenes arverett. I noen der arvens totalverdi er liten, vil dette medføre at du arver alt alene. 

Som samboer kan din arverett på 4G begrenses i et testament. Forutsetningen er at du har fått kunnskap om testamentet før arvelateren dør. Dette gjelder likevel ikke hvis det var umulig, eller urimelig vanskelig å varsle deg om testamentet. 

Merk at til forskjell fra ektefeller, er det ingen nedre grense for hvor mye din arverett som samboer kan begrenses. Gjennom et testament kan du gjøres arveløs så lenge du har fått kunnskap om testamentet før dødsfallet. 

Arverett for samboere med minst 5 år samboerskap

Hvis du og arvelateren har vært samboere i minimum 5 år, kan et testament bestemme at du skal arve opp til 4G ved arvefallet. Denne arveretten vil gjelde uten hensyn til livsarvingenes arverett, på samme måte som for ektefeller eller samboere med felles barn. 

Hvis arvelateren har særkullsbarn, vil ikke dette ha noe å si for ditt krav på opp til 4G etter testamentet. I tilfeller der arvens totalverdi er på under 496 112 kroner, vil du arve alt alene. Særkullsbarnet vil i så fall ikke motta arv etter sin forelder. 

Testamentsarvinger

Testamentsarvinger er arvingene du selv bestemmer at skal tilgodeses. For at de skal ha et rettskraftig krav på arv, må testamentet være gyldig. 

Som oftest er testamentsarvingene konkrete personer, men du kan også tilgodese stiftelser, foreninger, eller andre grupper som du har et nært forhold til. 

I testamentet ditt, kan du bestemme hvem som arver hva, så lenge det er innenfor lovens rammer. De mest fremtredende begrensningene i testasjonsfriheten er: 

• Livsarvingenes pliktdelsarv
• Ektefelle eller samboers krav på minstearv

Med andre ord kan du ikke testamentere bort verdier som vil gå på bekostning av livsarvingenes eller ektefelle/samboers arverett. 

Livsarvingenes pliktdelsarv

Dine barn, barnebarn og deres etterkommere har krav på ⅔ av formuen du etterlater deg. Dette kalles deres pliktdelsarv. I et testament vil det derfor ikke være rom for å testamentere bort verdier som overstiger den resterende 1/3. 

Videre vil aldri pliktdelsarven være større enn 15G per livsarving. Dersom du har en så stor formue at du kan gi hver livsarving 15G, og fremdeles ha penger til overs, vil du kunne testamentere bort den overskytende verdien. 

Eksempelvis kan livsarvingenes pliktdelsarv ha mye å si hvis formuen er av stor verdi. I dette eksempelet er formuen på 15 millioner kroner, og du har 2 barn.

Hvis du ikke skriver et testament, vil barna dine dele de 15 millionene likt mellom seg. De vil altså motta 7.5 millioner kroner hver. 

Hvis du derimot skriver et testament som begrenser livsarvingene til 15G, vil dine barn få i overkant av 3,6 millioner som de deler likt. De resterende 12 millionene kan du bestemme over som du selv vil. 

Dette eksempelet forutsetter at det ikke er andre som har krav på arv i tillegg til livsarvingene.  

Ektefellens krav på minstearv

Som nevnt under «ektefellens krav på arv» kan ikke ektefellens arv begrenses til mindre enn 6G eller 4G 

Som ektefelle vil du derfor være sikret minimum 4G eller 6G, avhengig av om arvelateren har livsarvinger eller ikke. 

I sitt testament vil ikke arvelateren kunne testamentere bort verdier som går på bekostning av ditt minstekrav på 4G eller 6G. 

Hvis vi ser dette i sammenheng med livsarvingenes pliktdelsarv, vil arvelaterens adgang til å testamentere bort penger bli mindre. 

Vi bruker samme eksempel som tidligere, der arvelateren har en formue på 15 millioner kroner, to barn, og nå også en ektefelle med krav på minstearv. Dersom det ikke er skrevet et testament, vil ektefellen motta ¼ av arven, og barna vil motta resten på deling. 

Hvis du velger å begrense både livsarvingene og ektefellen, vil barna ha krav på 15G hver, altså rett over 3,6 millioner til sammen på deling. Ektefellen din vil ha krav på 4G, altså 496 112 kroner. Det resterende beløpet kan du fordele som du selv vil. 

Utsettelse av arvefordelingen ved uskiftet bo

I noen tilfeller kan du som gjenlevende ektefellen eller samboeren overta den avdødes bo «uskiftet». Dette betyr at fordelingen av arven vil utsettes til et senere tidspunkt. 

Ektefellens rett til uskifte

Etter arveloven kan du beholde boet uskiftet med din avdøde ektefelles arvinger etter loven. Med andre ord kan du sitte i uskiftet bo med livsarvinger, slektsarvinger og testamentsarvinger.  

Hvilke verdier kan du beholde uskiftet?

Hvilke verdier du kan beholde uskiftet, avhenger av hvilken formuesordning dere har valgt å ha under ekteskapet. Hvis dere ikke har opprettet en ektepakt som avtaler særeie, vil formuesordningen deres være felleseie. 

Felleseie er standardordningen, og innebærer at dere fordeler formuene likt mellom dere ved oppløsning av ekteskapet. 

Det er felleseiemidlene du uten videre kan beholde uskiftet. Dette betyr at ektefeller som har formuesordningen særeie, ikke vil kunne sitte i uskiftet bo uten at de andre arvingene samtykker til dette. 

Hvor mye som inngår i felleseiemidlene varierer, men i mange tilfeller innebærer dette hele arven. 

Ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo med særkullsbarn

Den avdødes særkullsbarn er et unntak for din rett til å sitte i uskiftet bo med den avdødes arvinger etter loven. Særkullsbarn er barn, barnebarn eller deres etterkommere som din avdøde ektefelle har med andre enn deg. 

For at du skal kunne sitte i uskiftet bo med arven til særkullsbarna, må de samtykke til dette. Kravet om samtykke gjelder uavhengig av om det er snakk om verdier som er særeie eller felleseie.

Merk at din rett til å sitte i uskiftet bo med andre arvinger påvirkes ikke av at særkullsbarna nekter å gå med på uskifte. Hvis de velger å ikke samtykke, vil deres andel av arven utbetales ved arvefallet. Øvrige arvinger må vente til uskifteboet skiftes for å motta sin arv. 

Les også

Sitte i uskiftet bo med særkullsbarn

Samboeres rett til uskifte

For å ha rett til uskifte som samboer, må du ha, ha hatt, eller vente barn med arvelateren. I så fall har du mulighet til å sitte i uskifte med den avdødes andre arvinger etter loven. På lik linje som ektefeller, innebærer dette livsarvinger, slektsarvinger og testamentsarvinger. 

I motsetning til ektefeller, vil gjenlevende samboer kun overta felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig som samboerne brukte felles. Det er altså en begrensning for hvilke eiendeler som inngår i uskifteformuen. Her er det også verdt å merke seg at alt som den gjenlevende samboeren eier, eller blir eier av, og som  naturlig hører sammen med eiendelene som overtas uskiftet, også blir en del av uskifteformuen. 

For andre eiendeler kan den gjenlevende samboeren overta disse uskiftet dersom de andre arvingene samtykker til dette. 

På lik linje som ektefeller, kan gjenlevende samboer kun sitte i uskifte med særkullsbarn hvis de samtykker. 

Skifte av uskifteboet

I mange tilfeller vil et skifte av uskifteboet først skje når den lengstlevende ektefellen eller samboeren dør. Likevel er det flere årsaker til at arven kan fordeles tidligere. 

I mange tilfeller vil ikke uskifteboet skiftes før den lengstlevende ektefellen dør. Likevel er det flere årsaker til at arven kan fordeles tidligere. De tre vanligste årsakene utdypes her: 

1. Etter ønske fra den lengstlevende ektefellen

Som lengstlevende ektefelle kan du når som helst skifte boet etter eget ønske. Hvis dette skjer mens du fremdeles er i live, vil du ha krav på din andel av arven. I så fall vil du motta ¼ eller 4G/6G avhengig av om det foreligger et testament som begrenser deg eller ikke. 

2. Den lengstlevende ektefellen inngår nytt partnerskap

Dersom du gifter deg på nytt, vil du miste retten til å beholde boet uskiftet med din avdøde ektefellens arvinger. I så fall vil arven fordeles når du inngår et nytt ekteskap. 

Hvis du inngår et nytt samboerskap som varer i minst to år, vil du ikke lenger ha krav på å beholde boet uskiftet. 

Dersom du og din nye samboer venter barn, vil også retten til uskifte falle bort. Dette gjelder selv om dere ikke har vært samboere i to år. 

3. Den lengstlevende ektefellen misbruker uskifteretten

Dersom du bruker uskifteformuen på en måte som gjør at den avdødes arvingers arv blir vesentlig redusert, kan arvingene kreve at boet skiftes. 

Bruk av advokat i arvesaker

Ingen arveoppgjør er like, og arvelovens regler er innviklet. For å sørge for at arvefordelingen skjer i tråd med arvelovens regler, anbefales det at dere tar kontakt med en advokat. På denne måten vil fordelingen bli riktig, og dere slipper å bruke unødvendig mye tid på fordelingen og regelverket selv. 

Hvis det er mulig, vil vi anbefale at dere snakker om arvefordelingen i forkant av dødsfallet. Slik blir det enklere å ivareta arvelaterens  ønsker, og forhindre konflikt innad i familien.