Gjensidig testament: En komplett guide med alt du trenger å vite

Hva skjer egentlig med boligen, hytta og sparepengene hvis partneren din plutselig faller bort? Arveloven gir kanskje ikke svaret du håper på. Et felles og gjensidig testament lar dere bestemme selv hvordan verdiene skal fordeles, så lenge bestemmelsene i arveloven blir fulgt. Vi guider deg gjennom alt du trenger å vite, enten du er gift eller samboer.

Hva er et felles og gjensidig testament?

Et gjensidig testament er et dokument der to personer tilgodeser hverandre. Dere skriver altså testamentet sammen og bestemmer at den som lever lengst skal arve den andre. Dette gir begge parter trygghet og forutsigbarhet. Dere vet begge hva som skjer hvis en av dere faller fra.

De fleste tenker på ektefeller eller samboere når de hører om gjensidig testament. Men dokumentet kan faktisk opprettes av hvem som helst. Søsken som bor sammen, nære venner eller andre som ønsker å sikre hverandre kan også bruke denne løsningen. Det viktige her er at begge parter ønsker å tilgodese den andre.

Mange lurer på forskjellen mellom et gjensidig testament og to separate testamenter. Fordelen med å skrive sammen er at dere kan koordinere bestemmelsene og sikre at de henger sammen. Dere kan bestemme både hva som skjer ved første dødsfall og hva som skjer med det som er igjen når nummer to også går bort. 

De vanligste situasjonene der et gjensidig testament er aktuelt:

• Ektefeller som vil gi hverandre mer enn minstearven
• Samboere som trenger arverett etter hverandre
• Par med særkullsbarn som vil sikre lengstlevende
• Partnere som ønsker å bestemme sekundærarv til egne barn
• Søsken eller venner som deler bolig og ønsker å sikre hverandre

Dere får også mulighet til å bestemme hva som skjer til slutt, altså når begge er borte. Akkurat dette er særlig viktig i familier med “mine, dine og våre barn”, der dere vil sikre at alle barn får sin rettmessige del av arven.

Begrepene «felles testament» og «gjensidig testament» brukes ofte om hverandre, men de betyr strengt tatt litt forskjellig. Et felles testament er rett og slett et testament to personer skriver i samme dokument. Et gjensidig testament betyr at dere tilgodeser hverandre. De fleste par lager et testament som er begge deler – altså et felles dokument der dere arver hverandre.

Hva kan et felles, gjensidig testament gjøre – og hva kan det ikke gjøre?

Testamentet kan ikke overstyre barnas lovfestede rett til pliktdelsarv. Denne retten står fast uansett hva dere skriver. Barna dine har krav på to tredjedeler av arven etter deg, begrenset oppad til 15G per barn (rundt 1,95 millioner kroner i 2025). Dette er ufravikelig.

Det testamentet kan gjøre:

• Disponere den frie tredjedelen til ektefelle eller samboer
• Gi lengstlevende bruksrett til bolig (men barna eier sin andel)
• Sikre samboere arverett de ellers ikke ville hatt
• Bestemme sekundærarv – altså hva som skjer når begge er borte

Det testamentet ikke kan gjøre:

• Frata barn pliktdelsarven på 2/3
• Hindre særkullsbarn i å kreve arven sin umiddelbart
• Gi ektefelle eller samboer mer enn det som er igjen etter pliktdelen

Dokumentet gjør det altså mulig å disponere over den frie tredjedelen og påvirke hvordan arveoppgjøret gjennomføres i praksis. Gjensidig testament for samboere uten felles barn er spesielt viktig – uten det har samboerne ingen arverett overhodet. Det handler mer om å optimalisere innenfor lovens rammer for ektefeller.

Trenger du og partneren din et gjensidig testament?

Svaret avhenger helt av livssituasjonen deres. Ektefeller har allerede rettigheter etter arveloven. Samboere står ofte uten beskyttelse i det hele tatt. Uansett hvilken kategori dere tilhører, finnes det situasjoner der et gjensidig testament er helt nødvendig for å sikre hverandre.

Felles og gjensidig testament for ektefeller

Ektefeller arver minstearven på 4G (rundt 520 000 kr) eller en fjerdedel av boet hvis det er større. Har dere felles barn, kan du som lengstlevende sitte i uskiftet bo. Men hvis avdøde har særkullsbarn, så må sækullsbarna samtykke til uskifte. Ellers kan særkullsbarn kreve arveretten sin umiddelbart.

Situasjoner der ektefeller bør vurdere felles, gjensidig testament:

• Dere vil disponere den frie tredjedelen til fordel for hverandre
• Dere ønsker å bestemme sekundærarv, altså hva som skjer når begge er borte
• Dere vil sikre at lengstlevende får konkrete eiendeler
• Dere har ingen barn og vil arve alt etter hverandre

Ektefeller uten barn har størst frihet. Da finnes det ingen pliktdelsarv å ta hensyn til, og dere kan testamentere alt til hverandre. Har dere barn, blir situasjonen mer kompleks. Da handler testamentet om å bruke den frie tredjedelen klokt.

Ofte den eneste beskyttelsen for samboere

Samboere står som sagt i en helt annen situasjon enn ektefeller. Alt går til avdødes barn, foreldre eller søsken, hvis dere ikke har testament. Her er testamentet ikke et supplement, men den eneste måten å sikre hverandre på.

Samboere med felles barn har det noe bedre. Dere arver minstearven på 4G og kan sitte i uskifte med felles bolig, bil, hytte og innbo. Men 4G er bare rundt 520 000 kr. Hvis dere har en bolig til flere millioner, dekker ikke dette nødvendigvis din andel. Barna har fortsatt krav på sin pliktdel av resten.

Her er realitetene for samboere:

• Samboere uten felles barn: null arverett uten testament
• Samboere med felles barn: arver bare 4G (ca. 520 000 kr)
• Etter fem års samboerskap: kan testamentere inntil 4G til samboer selv om det går utover barnas pliktdel
• Testamentet kan sikre at samboer i det hele tatt arver noe
• Testamentet kan ikke gi samboer mer enn det som er igjen etter barnas pliktdel er dekket

Vi har skrevet en komplett guide om testament for samboere som går i dybden på akkurat denne situasjonen. Der finner du alt du trenger å vite om samboeres arverett og hvordan dere sikrer hverandre innenfor lovens rammer. Les den hvis dette gjelder deg.

Les også

Komplett guide til å skrive testament for samboere

Gjensidig testament og særkullsbarn

Særkullsbarn har krav på pliktdelsarven sin uansett hva et felles og gjensidig testament mellom ektefeller sier – og de kan kreve den utbetalt umiddelbart etter dødsfallet. Men selv om testamentet ikke kan fjerne særkullsbarnas rettigheter, kan du fortsatt bruke det til å sikre partneren din.

Dere kan påvirke situasjonen på flere måter. Den frie tredjedelen kan testamenteres til lengstlevende. I tillegg kan dere gi hverandre bo- og bruksrett til bolig, selv om eiendommen overdras til barna – så sant boligens verdi ikke overstiger pliktdelsarven. 

Her er realistiske strategier innenfor lovens rammer:

• Testamentere den frie tredjedelen til ektefelle eller samboer
• Gi lengstlevende bruksrett til bolig
• Bestemme sekundærarv slik at dine barn får sin del når lengstlevende dør
• Kombinere med livsforsikring som utbetales til lengstlevende utenom arveoppgjøret
• Inngå avtale med særkullsbarna om at de venter med å kreve arven (frivillig)
• Gi forskudd på arv til særkullsbarna mens dere lever for å redusere boet

Bo- og bruksrett betyr at lengstlevende kan fortsette å bo i boligen, men barna eier sin andel av den. De kan ikke tvinge frem salg så lenge bruksretten gjelder, men de blir medeiere. Det løser ikke alt, men det kan gi lengstlevende tid og trygghet.

Primær- og sekundærdisposisjoner i felles og gjensidig testament

Et gjensidig testament inneholder vanligvis to typer bestemmelser. Primærdisposisjonen handler om hva som skjer ved første dødsfall, mens sekundærdisposisjonen bestemmer sluttfordelingen av arven når begge er borte. Begge deler er viktige å tenke gjennom.

Primærdisposisjon – hva skjer ved første dødsfall

Primærdisposisjonen er kjernen i det gjensidige testamentet. Her bestemmer dere hva lengstlevende skal arve – innenfor rammene pliktdelsreglene setter. De fleste velger at lengstlevende skal arve mest mulig, men dere kan også bestemme at barna skal få en del med én gang.

Lengstlevende får i utgangspunktet råde fritt over det hen arver. Det betyr at du kan bruke pengene, selge eiendeler du eier fullt ut, og leve livet som før. Har du bare bruksrett til boligen, eier barna sin andel – men du kan fortsatt bo der.

Vanlige primærdisposisjoner inkluderer:

• Lengstlevende arver den frie tredjedelen fullt ut
• Gjenlevende partner får bruksrett til bolig og hytte
• Lengstlevende arver alt (kun mulig uten livsarvinger)
• Spesifikke eiendeler går til lengstlevende, resten til barna
• Lengstlevende overtar innbo og løsøre

Hva som passer for dere avhenger av familiesituasjonen, formuen deres og hva dere ønsker å oppnå. Par uten barn har full frihet. Par med barn må imidlertid ta hensyn til barnas arverett.

Sekundærdisposisjon – hva skjer når begge er borte

Sekundærdisposisjonen blir ofte oversett, men den er minst like viktig. Her bestemmer dere hva som skal skje med det som er igjen når lengstlevende også dør. Dette er særlig viktig i familier med særkullsbarn, der dere vil sikre at alle barn får sin rettmessige del.

Eksempler på sekundærposisjon:

• Gjenværende formue deles likt mellom begges barn
• Dine barn arver det som opprinnelig kom fra deg
• Bestemte eiendeler går til bestemte arvinger
• En andel går til veldedige formål
• Barnebarn sikres en del av arven etter besteforeldre

Du må være oppmerksom på at sekundærdisposisjonene blir bindende etter første dødsfall. Lengstlevende kan ikke endre dem til ugunst for førstavdødes arvinger. Det gir trygghet, men det krever at dere tenker nøye gjennom formuleringene.

Gjensidig testament vs. arvepakt – hva er forskjellen?

Mange blander sammen felles testament, gjensidig testament og arvepakt, men dette er forskjellige ting. Et gjensidig testament handler om at to personer tilgodeser hverandre, mens en arvepakt handler om å binde seg overfor en arving. Begge deler kan være aktuelle, og noen ganger brukes de sammen.

En arvepakt betyr at du forplikter deg til ikke å endre testamentet uten samtykke fra den som er tilgodesett. Du gir altså fra deg retten til å ombestemme deg. Dette kan være aktuelt hvis du vil gi noen garantert arverett.

Forskjellene mellom gjensidig testament og arvepakt er viktige å forstå:

• Gjensidig testament: to personer tilgodeser hverandre i samme dokument
• Arvepakt: testator binder seg til ikke å endre bestemmelser uten samtykke
• Gjensidig og felles testament kan endres hvis den andre parten får beskjed
• Arvepakt kan bare endres med samtykke fra den tilgodesette
• Testamentet handler om hvem som arver hvem
• Arvepakt handler om å gi arvegaranti til én eller flere arvinger

Arvepakt er spesielt aktuelt ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Hvis barnet ditt skal overta firmaet og kanskje kjøpe ut søsken, trenger hen sikkerhet for at du ikke ombestemmer deg. Da kan en arvepakt være løsningen. Arvepakt krever nesten alltid juridisk bistand. Dette er komplisert jus der mye kan gå galt.

Les også

Sjekk hvordan du oppretter og oppbevarer et testament

Formkrav – slik oppretter dere et gyldig felles og gjensidig testament

Arveloven stiller strenge krav til hvordan et testament må opprettes. Følger dere ikke formkravene, risikerer dere at hele testamentet blir ugyldig – og da fordeles arven etter lovens standardregler i stedet. Heldigvis er kravene enkle å forstå når du først kjenner dem.

Testamentet må være skriftlig og signert av begge testatorer. Dere kan skrive det for hånd eller på datamaskin, men signaturen må være original. To myndige vitner må bekrefte signaturen deres, og vitnene må være til stede mens dere signerer. Vitnene trenger ikke vite hva som står i testamentet. De skal bare bekrefte at dere signerte av fri vilje.

Vitnereglene er viktige å kjenne til for å unngå at testamentet blir underkjent:

• Vitnene må være over 18 år og ved full sans og samling
• Arvinger som er tilgodesett i testamentet kan ikke være vitner
• Ektefelle eller samboer til tilgodesett arving er også utelukket
• Nær slekt til tilgodesett arving kan ikke være vitner
• Ansatte hos tilgodesett person eller organisasjon er utelukket
• Begge vitner må være til stede samtidig når dere signerer

Vanlige feil som kan gjøre testamentet ugyldig inkluderer ugyldige vitner, uklare formuleringer og manglende identifisering av arvinger. Bruk fulle navn og fødselsdatoer på alle som er nevnt. Unngå vage uttrykk som “mine verdier” eller “det meste”. Vær så presis som mulig for å unngå tolkningstvil senere.

Kan du endre eller trekke tilbake testamentet?

Livet forandrer seg, og testamentet bør oppdateres når situasjonen endrer seg. Kanskje får dere flere barn, kjøper ny bolig eller endrer mening om fordelingen. Reglene for endring av felles, gjensidig testament er litt annerledes enn for vanlige testamenter.

Så lenge begge testatorer lever, kan dere endre testamentet relativt fritt. Det viktige er at den andre parten må få vite om endringen. En hemmelig endring er ikke gyldig. Dette kravet beskytter begge parter mot at den ene plutselig endrer forutsetningene uten at den andre vet om det.

Dere kan enten skrive et helt nytt testament som erstatter det gamle, lage et tilleggstestament som endrer enkeltbestemmelser eller rett og slett ødelegge det eksisterende testamentet. Ved motstridende testamenter er det alltid det nyeste som gjelder. Slik går dere frem hvis dere vil endre:

• Diskuter endringene sammen og bli enige om hva dere ønsker
• Skriv det nye testamentet eller tillegget med samme formkrav som originalen
• Sørg for at endringen meddeles den andre parten skriftlig
• Oppbevar det nye dokumentet trygt og destruer eventuelle gamle versjoner
• Vurder å registrere det nye testamentet hos tingretten

Hvis dere er uenige om endringer, blir situasjonen mer komplisert. Den ene parten kan i utgangspunktet trekke tilbake sine egne disposisjoner, men dette må gjøres formelt riktig og den andre må få beskjed.

Situasjonen endrer seg når den første dør. Sekundærdisposisjonene er nå bindende, og lengstlevende kan ikke endre dem til ugunst for førstavdødes arvinger. Du kan fortsatt endre egne disposisjoner og disponere over formuen mens du lever, men sluttfordelingen ligger fast.

Les også

Hva skjer med arven etter at far er gift på nytt? Få svaret her

Oppbevaring av felles og gjensidig testament

Et testament hjelper ingen hvis det ikke blir funnet. Tingretten er den tryggeste løsningen. Testamentet registreres på personnummeret ditt og hentes automatisk frem ved dødsfall. Da slipper dere å bekymre dere for om arvingene finner dokumentet. Begge må signere følgebrevet når dere leverer til tingretten. Tingretten tar 1050 kr for oppbevaring. 

De forskjellige alternativene for oppbevaring har ulike fordeler:

• Tingretten: tryggeste løsning, automatisk fremhenting, koster 1051 kr
• Hos advokat: god sikkerhet hvis advokaten har gode rutiner
• I bankboks: fysisk sikkert, men arvingene må vite om det
• Hjemme: gratis, men risiko for at det ikke blir funnet

Uansett hvor dere oppbevarer testamentet, bør dere informere arvingene eller andre nære om at det finnes og hvor det er. Det gjør arveoppgjøret enklere for alle involverte. Noen velger å gi en kopi til barna eller en god venn, mens originalen ligger hos tingretten.

Hva koster et gjensidig testament?

Kostnaden avhenger av om dere skriver testamentet selv eller bruker advokat. Et enkelt gjensidig testament kan dere i prinsippet lage gratis. Men ved kompliserte familieforhold er advokatbistand en god investering. Feilen mange gjør er å spare penger på testamentet for så å skape langt dyrere konflikter senere i arveoppgjøret.

Advokatbistand for et gjensidig testament koster vanligvis mellom 5000 og 15 000 kr. Prisen varierer med kompleksiteten. Et enkelt testament for ektefeller uten særkullsbarn ligger i nedre sjikt, mens kompliserte familiesituasjoner med særkullsbarn, store verdier og flere eiendommer koster mer. Mange advokater tilbyr fastpris, slik at dere vet hva dere går til.

Sett kostnadene i perspektiv. Dere beskytter kanskje verdier for flere millioner kroner. Det kan for eksempel være bolig, hytter, sparepenger og andre eiendeler. En advokatkostnad på 10 000 kr er en liten investering, sammenlignet med konfliktene og kostnadene som kan oppstå hvis testamentet er uklart eller ugyldig. Et arveoppgjør som havner i retten kan fort koste hundretusener.

Slik kommer dere i gang

Mange utsetter testamentet fordi det føles overveldende eller ubehagelig å snakke om. Men prosessen trenger ikke være komplisert. Det viktigste er at dere setter dere ned sammen og diskuterer hva dere faktisk ønsker. Resten er formaliteter som lar seg løse.

Begynn med å kartlegge situasjonen deres. Hvem er arvingene etter loven? Har noen av dere særkullsbarn? Hvor store verdier snakker vi om? Når dere har fått oversikt, kan dere diskutere hva dere ønsker å oppnå med testamentet. 

Her er en sjekkliste for samtalen:

• Hvem skal arve når den første av dere dør?
• Skal lengstlevende arve alt, eller skal barna få noe med én gang?
• Hva skal skje med boligen – skal lengstlevende kunne bli boende?
• Hvordan skal sluttfordelingen være når begge er borte?
• Har dere særkullsbarn som må tas hensyn til?
• Er det bestemte eiendeler som skal gå til bestemte personer?
• Skal lengstlevende kunne endre testamentet etter første dødsfall?

Vurder om dere trenger en advokat til å skrive testamentet. En dyktig arverettsadvokat passer på at formkravene er oppfylt og at formuleringene er presise nok til å unngå tolkningstvil.

Trenger du hjelp? Fyll ut skjemaet på siden og få gratis og uforpliktende tilbud fra kvalifiserte advokater. Vi matcher deg med advokater som kan hjelpe dere å opprette et felles og gjensidig testament som er tilpasset akkurat deres situasjon.