Skjevdeling av arv: Regler og konsekvenser for arveoppgjør

Hva skjer med pengene du arvet fra mamma hvis du og ektefellen går fra hverandre? Må du virkelig dele arven med en du ikke lenger skal leve sammen med? Ekteskapsloven gir deg heldigvis rett til å holde arvede verdier utenfor skilsmisseoppgjøret. Denne rettigheten kalles skjevdeling av arv. Den kan spare deg for hundretusener av kroner når formuen skal fordeles. Vi forklarer deg hvordan reglene fungerer og hva du må passe på for å sikre at arven forblir din.

Hva betyr skjevdeling av arv i praksis?

Hovedregelen i norsk ekteskapsrett er at ektefeller skal dele formuen likt når ekteskapet tar slutt. Skjevdeling av arv er et unntak fra denne regelen. Du kan kreve at verdier du har arvet holdes utenfor delingen, slik at du slipper å gi halvparten til ektefellens arvinger. Det samme gjelder verdier du hadde med deg inn i ekteskapet og gaver du har fått fra andre enn ektefellen din. Tanken er at verdier som ikke stammer fra ekteskapet, heller ikke bør deles som om de gjorde det.

Arvingene til den avdøde kan kreve skjevdeling av arv på vegne av forelderen sin, noe som kan overraske gjenlevende ektefelle. Mange ektepar har aldri snakket om disse tingene, og da kommer kravene som et sjokk midt i sorgen.

En ting som forvirrer mange er at skjevdeling handler om verdier – ikke om gjenstander. Du kan kreve verdien av den arvede hytta holdt utenfor, men det betyr ikke automatisk at du får beholde selve hytta. Hvem som overtar eiendeler avgjøres etter egne regler.

Skjevdeling fungerer slik i et konkret eksempel:

• Dere har en samlet formue på 6 millioner kr
• Du arvet 1 million kr som fortsatt står på sparekonto
• Uten skjevdeling får dere 3 millioner kr hver
• Med skjevdeling tar du først ut din million, så deler dere resten – du får 3,5 millioner kr

Resultatet kan altså bli svært forskjellig avhengig av om du fremmer krav om skjevdeling eller ikke. Mange glemmer dette og signerer skifteavtaler uten å tenke på at de kunne krevd mer. En advokat vil alltid sjekke om det finnes skjevdelingsmidler før vedkommende anbefaler deg å godta et oppgjør.

Hvilke verdier kan du kreve skjevdelt?

Ekteskapsloven § 59 ramser opp tre kategorier av verdier som kan holdes utenfor delingen. Den første kategorien er alt du eide før dere giftet dere, enten det er bankinnskudd, bil, båt eller bolig. Nedbetalte du 300 000 kr på boligen din før bryllupet, kan denne summen skjevdeles ved skilsmissen. Den andre kategorien er arv, uansett om den kom fra foreldre, besteforeldre eller en fjern tante i Tromsø. Den tredje kategorien er gaver fra andre enn ektefellen din.

Verdistigning på skjevdelingsmidler følger med på lasset. Arvet du en leilighet til 2 millioner kr som nå er verdt 3,5 millioner kr, kan du kreve hele nåverdien skjevdelt. Renteinntekter på arvede penger og utbytte fra arvede aksjer kan også holdes utenfor.

Folk glemmer ofte at de kan skjevdele følgende verdier:

• BSU-kontoen du hadde før ekteskapet ble inngått
• Forsikringsutbetaling etter en bil du eide før dere giftet dere
• Verdien av aksjer du arvet selv om du har kjøpt flere aksjer i samme selskap etterpå
• Pengegaver fra foreldre til jul og bursdager gjennom årenes løp

Du må selv fremme krav om skjevdeling. Det skjer ikke automatisk. Ektefellen din har ingen plikt til å minne deg på rettighetene dine, og domstolen vil heller ikke undersøke dette på eget initiativ. Derfor er det viktig at du vet hva du har krav på før du setter deg ned for å forhandle om skilsmisseoppgjøret.

Fire vilkår må være oppfylt

For at du skal vinne frem med krav om skjevdeling av arv, må fire vilkår være på plass. Det holder ikke å si at du arvet penger for femten år siden. Du må kunne dokumentere hele pengestrømmen fra da til nå. Bevisbyrden ligger på deg som krever skjevdeling, og domstolene er strenge i vurderingen. Mange blir skuffet når de oppdager at kravet deres ikke holder vann juridisk.

Det første vilkåret er at verdiene må være i behold. Har du brukt opp arvepengene på forbruk og ferier, finnes det ingenting å skjevdele. Det andre vilkåret er at du må kunne spore midlene tilbake til arven, gaven eller verdien fra før ekteskapet. Står pengene på en egen konto du aldri har rørt, er dette enkelt. Men har de vært innom brukskontoen og blandet seg med lønn og barnetrygd, blir det straks vanskeligere.

Domstolene vurderer disse fire vilkårene:

• Er verdiene faktisk i behold på tidspunktet ekteskapet opphører?
• Kan verdiene klart føres tilbake til arv, gave eller midler fra før ekteskapet?
• Eier du selv verdiene, eller har du gitt dem bort til ektefellen?
• Hva er nettoverdien etter at eventuell gjeld er trukket fra?

Det tredje vilkåret handler om eierskap. Ga du den arvede hytta til ektefellen din i gave, mistet du samtidig retten til å skjevdele verdien. Det fjerde vilkåret sier at det er nettoverdien som teller. Arvet du en bolig med 800 000 kr i gjeld, er det bare den gjeldfrie delen du kan kreve holdt utenfor. Gjelden må trekkes fra før du beregner skjevdelingskravet ditt.

Dokumentasjon avgjør om du vinner frem

Du kan ha verdens beste skjevdelingskrav på papiret, men uten dokumentasjon kommer du ingen vei. Bankene sletter kontoutskrifter etter ti år, og da sitter du der uten mulighet til å bevise at pengene på sparekontoen faktisk stammer fra arven. Det er den vanligste grunnen til at folk taper skjevdelingssaker. De husker godt at de arvet penger, men kan ikke dokumentere hva som skjedde med dem etterpå.

Det smarteste tingen du kan gjøre er å opprette en egen sparekonto for arvemidler. Pengene går rett inn dit, og du rører aldri kontoen til andre formål. Du bør lagre skifteattesten, eventuelle gavebrev og alle kontoutskrifter som viser bevegelsene på kontoen, helst som PDF-filer du oppbevarer flere steder.

Slik skaffer du deg vanntett dokumentasjon for skjevdeling av arv:

• Overfør arvepenger til en dedikert sparekonto samme dag du mottar dem
• Last ned kontoutskrifter minst én gang i året og lagre dem utenfor nettbanken
• Ta vare på skifteattesten som bekrefter at du faktisk arvet og hva du arvet
• Dokumenter verdien på arvede eiendeler med takst eller verdivurdering på arvetidspunktet

Alt håp er ikke ute hvis du allerede blandet arvepenger med andre midler. En advokat kan hjelpe deg med å rekonstruere pengestrømmen så godt det lar seg gjøre. Noen ganger finnes det gamle årsoppgaver fra banken, skattemeldinger eller andre spor som kan brukes som bevis. Jo mer du klarer å dokumentere, desto sterkere står kravet ditt.

Les også

Slik påvirker særeie et fremtidig arveoppgjør: Stor guide

Skjevdeling ved skilsmisse

Skjevdelingsreglene kommer til anvendelse under selve oppgjøret ved skilmisse. Først trekker hver ektefelle ut sine skjevdelingsmidler, deretter deles resten likt. Mange tror at felleseie betyr at alt skal deles 50/50, men slik fungerer det altså ikke når den ene parten har arv eller andre skjevdelingsmidler. Forskjellen kan bli stor, særlig hvis den ene ektefellen har arvet eiendom som har steget mye i verdi.

La oss se på et eksempel. Kari og Ola skal skilles. De har en felles bolig verdt 5 millioner kr med 1 million kr i gjeld, altså 4 millioner kr i netto boligverdi. Kari brukte 1 million kr av arvede penger som egenkapital da de kjøpte. Hun kan skjevdele sin forholdsmessige andel av dagens verdi, altså 20 % av 5 millioner kr. Det utgjør 1 million kr etter at gjelden er trukket fra.

Slik regner du ut et skjevdelingskrav på bolig:

• Finn ut hvor stor andel arvepengene utgjorde av kjøpesummen
• Denne prosenten gjelder også for dagens verdi av boligen
• Trekk fra din andel av gjelden som hefter ved eiendommen
• Resultatet er beløpet du kan kreve skjevdelt

Etter at Kari har tatt ut sin million, deler de resten av boligverdien likt. Hun ender opp med 2,5 millioner kr fra boligen, mens Ola får 1,5 millioner kr. Hadde Kari ikke krevd skjevdeling, ville de delt 4 millioner kr likt og fått 2 millioner kr hver. Skjevdelingskravet ga henne altså en halv million kroner ekstra.

Skjevdeling av arv

Reglene om skjevdeling slår også inn når en ektefelle dør. Arvingene til den avdøde trer inn i vedkommendes rettigheter og kan kreve skjevdeling på vegne av forelderen sin. Det kalles sammensatt skifte, og prosessen kan bli komplisert når det er særkullsbarn involvert. Gjenlevende ektefelle risikerer å sitte igjen med langt mindre enn forventet.

Man deler først felleseiet mellom gjenlevende og dødsboet. Deretter fordeles dødsboet mellom arvingene. Særkullsbarna har ofte interesse av å maksimere dødsboet, og da kommer skjevdelingskravene på bordet. Hadde pappa med seg en gjeldfri leilighet inn i ekteskapet, kan barna kreve hele verdien skjevdelt. Plutselig sitter stemoren igjen med mye mindre enn hun trodde.

Følgende situasjoner skaper ofte konflikt ved arveoppgjør:

• Far hadde hytte fra før ekteskapet som nå er verdt 4 millioner kr
• Mor arvet 2 millioner kr fra sine foreldre som ble brukt til å pusse opp felles bolig
• Avdøde mottok forskudd på arv som særkullsbarna nå vil ha tilbake til dødsboet

Gjenlevende ektefelle har ett viktig kort på hånden, nemlig retten til å sitte i uskiftet bo med felles barn. Men denne retten gjelder bare overfor felles barn, ikke overfor særkullsbarn. Har avdøde barn fra tidligere forhold, må disse samtykke til uskifte. Nekter de, må dødsboet skiftes med en gang.

Når faller skjevdelingsretten bort?

Selv om alle vilkårene er oppfylt, kan skjevdelingsretten unntaksvis falle bort eller begrenses. Ekteskapsloven sier at retten kan settes til side hvis resultatet blir åpenbart urimelig for den andre ektefellen. Domstolene bruker denne regelen med stor forsiktighet. Den er ment som en sikkerhetsventil for de mest ekstreme tilfellene.

Du kan ikke regne med å vinne frem bare fordi du synes resultatet er litt urettferdig. To momenter veier tungt i vurderingen: ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Et ekteskap som har vart i over 30 år med fullstendig felles økonomi kan tilsi at skjevdelingsretten bør begrenses.

Disse omstendighetene kan føre til at retten griper inn:

• Ekteskapet har vart svært lenge og partene har levd med fullstendig felles økonomi
• Den andre ektefellen har bidratt betydelig til å vedlikeholde eller øke verdien av skjevdelingsmidlene
• Resultatet vil etterlate den ene ektefellen i en uholdbar økonomisk situasjon
• Skjevdelingsmidlene har vært behandlet som felles verdier gjennom hele ekteskapet

Unntaksregelen fungerer også motsatt vei. Har du verdier som egentlig ikke oppfyller vilkårene for skjevdeling, kan du likevel få medhold hvis «sterke grunner» taler for det. Det skjer enda sjeldnere, men det finnes eksempler fra rettspraksis. Poenget er at domstolen har en viss fleksibilitet til å komme frem til rimelige resultater i spesielle saker.

Les også

Vil du sikre både særkullsbarn og partner? Da bør du opprette ektepakt

Forskjellen på særeie og skjevdeling av arv

Folk blander ofte sammen særeie og skjevdeling, men dette er to forskjellige ting. Særeie må avtales i en ektepakt og holder eiendeler helt utenfor felleseiet fra første stund. Skjevdeling følger direkte av loven og krever ingen avtale mellom ektefellene. Midlene er teknisk sett en del av felleseiet med skjevdeling, men du kan kreve at verdien blir holdt utenfor ved oppgjøret.

Den praktiske forskjellen handler om risiko og dokumentasjon. Har du særeie på hytta, er den din uansett. Du trenger ikke bevise noe som helst. Har du bare skjevdelingsrett, må du dokumentere at hytta faktisk kan spores tilbake til arven og at verdien er i behold. Klarer du ikke det, forsvinner beskyttelsen og verdien går inn i likedelingen.

Slik skiller de to ordningene seg fra hverandre:

• Særeie krever ektepakt som begge må signere, men skjevdeling krever ingen avtale
• Særeie gir automatisk beskyttelse uten dokumentasjonskrav, mens skjevdeling krever at du kan spore midlene
• Særeie kan tinglyses for å få rettsvern mot kreditorer
• Særeie kan gjelde ved død hvis dere avtaler det, men skjevdelingsretten faller bort ved uskifte

Mange velger å opprette ektepakt med særeie på arvede verdier nettopp for å slippe problemer med dokumentasjon. Du kan også kombinere løsningene, for eksempel ha særeie på hytta du arvet og vanlig felleseie på alt annet. En arverettsadvokat kan hjelpe deg med å finne den løsningen som passer best for deres situasjon.

Slik bruker du ektepakt til å regulere skjevdeling av arv

Ektefeller kan avtale at skjevdelingsreglene ikke skal gjelde for dem. Det høres kanskje rart ut, men det kan være smart hvis dere vil sikre at gjenlevende ektefelle sitter trygt økonomisk ved et dødsfall. Hvis for eksempel særkullsbarn kan etter loven kreve skjevdeling, risikerer gjenlevende å måtte selge boligen for å betale ut arvingene. Dere beskytter hverandre mot dette ved å fjerne skjevdelingsretten.

En ektepakt må oppfylle lovens formkrav for å være gyldig. Begge ektefeller signerer med to myndige vitner, og vitnene signerer også. Ektepakten er bindende mellom dere uten tinglysing. Men vil dere ha rettsvern mot kreditorer, bør den registreres i Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Overdrar dere fast eiendom som del av avtalen, må dette også tinglyses i grunnboken.

En ektepakt kan regulere skjevdeling på flere måter:

• Dere kan avtale at ingen av dere skal kunne kreve skjevdeling, hverken ved skilsmisse eller død
• Bare den ene kan gi avkall på skjevdeling, noe som er praktisk hvis den ene har arvet mye mer enn den andre
• Dere kan bestemme at skjevdeling skal gjelde ved skilsmisse, men ikke ved død
• Ektepakten kan kombineres med regler om særeie og uskifterett

Mange kvier seg for å ta opp temaet med ektefellen. Det kan føles som om du ikke stoler på forholdet eller planlegger skilsmisse. Men i virkeligheten handler det om å ta ansvar for hverandre og unngå konflikter hvis livet tar en uventet vending. De fleste opplever at samtalen blir lettere enn forventet når de først tar mot til seg.

Konklusjon: Få hjelp av advokat med skjevdeling av arv

Skjevdelingsreglene inneholder mange detaljer som kan avgjøre om du vinner eller taper. En advokat kan se på saken din og gi deg en ærlig vurdering av hva du kan forvente. Kanskje har du et sterkt krav du ikke var klar over eller kanskje er dokumentasjonen for svak til at det er verdt å kjempe. Det er uansett smart å vite hvor du står før du begynner å forhandle.

En advokat kan hjelpe deg med:

• Vurdere om du har et skjevdelingskrav og hvor sterkt det står seg juridisk
• Beregne kravet basert på nettoverdier, verdistigning og gjeld
• Forhandle med motparten for å finne en løsning dere begge kan leve med
• Utforme ektepakt som gir dere den beskyttelsen dere faktisk ønsker

Sitter du i midet en situasjon hvor skjevdeling kan bli aktuelt, lønner det seg å få en profesjonell vurdering tidlig. Fyll ut skjemaet på siden og motta gratis og uforpliktende tilbud fra advokater. Da kan du sammenligne dem og velge den advokaten som passer best for din sak.