Slik går du frem i et arveoppgjør

Dommer Domstol

Det er mye du må forholde seg til etter at en som står deg nær går bort. Etter dødsfallet vil sykehuset eller legen skrive en dødsattest. Meldingen om vedkommendes død meldes til tingretten, og dette er noe begravelsesbyrået ofte gjør på vegne av familien. Etter hvert må du og de andre arvingene ta stilling til hvordan formuen skal fordeles.  

nettsidene til Norges Domstoler finner du flere skjemaer som kan være relevante for din situasjon.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Privat eller offentlig skifte?

Når man snakker om «skifte» av formuen, snakker man om hvordan formuen skal fordeles. Dette kan gjøres både privat og offentlig. 

Hovedregelen er at dødsboet skal skiftes privat. Det private skiftet begynner når du har fått en skifteattest. 

Hvis boet skal skiftes privat, er det du og de andre arvingene som bestemmer hvordan dere skal fordele arven mellom dere. Arvefordelingen må fremdeles skje i tråd med reglene i arveloven, og den avdødes vilje i et eventuelt testament. 

Alle arvingene skal få delta i beslutningene om hvordan formuen skal fordeles. Hvilke arvinger dette gjelder, fremgår av skifteattesten under «avdødes arving(er) er». Dere må alle være enige i fordelingen. 

Det er noe unntak til kravet om enighet. En testamentsarving som mottar en bestemt eiendel eller formue av liten verdi (rundt 100 000 kroner) trenger ikke å være enig i resten av fordelingen av arven. Det samme gjelder for arvinger med ukjent adresse, eller som man ikke får tak i. 

Hvilke oppgaver må gjennomføres

Hvis dere skal skifte boet privat, vil ikke retten bistå med gjennomføringen av arvefordelingen. Det er du og de andre arvingene som skal bli enige om en løsning for hvordan eiendelene skal fordeles. Selv om ingen arveoppgjør er like, er det flere oppgaver som går igjen før skiftet er ferdig:  

  1. Dere må avklare hvem som er arvinger etter den avdøde, og sjekke om alle arvingene er nevnt på skifteattesten. 
  2. Hvis den avdøde har skrevet et testament, må dere bli enige om hvordan testamentet skal forstås. Hvis det er flere måter å forstå testamentet på, skal det tolkes i tråd med hva testator mente. 
  3. Du og de andre arvingene må få oversikt over hvilken formue og gjeld den avdøde hadde. Dette innebærer for eksempel å kontakte Skatteetaten for å innhente ligningsopplysninger, og å sjekke saldoen på bankinnskuddene og lånene til den avdøde.  
  4. Dere må sørge for at den avdødes eiendeler oppbevares på en sikker måte som forhindrer skade og tyveri. 
  5. Dere må sørge for å avslutte løpende utgifter som den avdøde hadde. Typiske eksempler er telefonabonnementer, medlemskap i forskjellige organisasjoner, abonnement på aviser og magasiner, osv. 
  6. Dere må kontakte banken der den avdøde har sitt kundeforhold, og avslutte dette 
  7. Dere må sørge for at den avdødes gjeld og regninger er betalt. Her er det lett å glemme betaling for eventuelle opphold på sykehjem og institusjoner. 
  8. Du og de andre arvingene må avklare om dere vil overta eiendeler, eller om dere vil at eiendelene skal selges sånn at pengene fordeles. En mellomting her er også mulig, der noen eiendeler beholdes og andre selges.  
  9. Hvis dere overtar eiendom eller kjøretøy, er det lurt å registrere eieroverføringen i grunnboken eller motorvognregisteret. 

Hvis noen av arvingene er tilgodesett i testamentet med gitte beløp eller eiendeler, skal disse fordeles først. Resten fordeles mellom de andre arvingene.

Tips: Det er ikke et krav at dere lager en oversikt over hvordan formuen ble fordelt. Likevel er det en lurt å beholde dokumentasjon som bekrefter at kreditorene har fått sin betaling, og et dokument som beskriver hvordan arven ble fordelt. Dokumentasjonen burde signeres av alle arvingene, og dateres. 

Offentlig skifte

I noen tilfeller ber arvingene eller retten om at skiftet skal gjøres offentlig. Det er forskjellige grunner til at noen ønsker et offentlig skifte, men eksempelvis kan det være mangel på tillit til de andre arvingene, eller at de ikke klarer å bli enige. 

I forkant av et offentlig skifte, vil retten vurdere om det er nødvendig å kalle dere inn til et forberedende møte. Dette møtet skal se om det er mulig å komme til enighet, eller om saken skiftet skal tas over av det offentlige. Hvis dere ikke kommer til enighet her, vil et offentlig skifte åpnes.  

Det er midlene i dødsboet som skal betale utgiftene til behandlingen av skiftet i det offentlige. Dette kan bli dyrt, så hvis dere har mulighet vil det i mange tilfeller lønne seg å bli enige privat. 

Bostyrer

Hvis det ender i et offentlig skifte, vil retten utpeke en advokat til å være bostyrer. Han eller henne vil forvalte den avdødes formue på vegne av retten, og har fullmakt til å ta avgjørelser i forbindelse med behandlingen og oppgjøret av arven. Utgiftene til advokaten vil dekkes av midlene i dødsboet, og regnes ut på bakgrunn av arbeidet som gjøres og tiden dette tar. 

Du og de andre arvingene vil som oftest kalles inn til et møte, der dere får ytre deres meninger om hvordan eiendelene skal fordeles. Etter hvert får bobestyreren en oversikt over de forskjellige arvingenes ønsker, og hvor konflikten ligger. 

Bostyreren har også ansvaret for at arvingene får arven overført i etterkant av skiftet, og at overføringer av fast eiendom tinglyses.  

Hva hvis man ikke blir enige?

I noen tilfeller klarer ikke arvingene å bli enige. I så fall gir bostyreren beskjed til retten om at dere ikke kommer til enighet, og det vil settes en tidsfrist for å reise sak. Den andre parten i saken vil i så fall en eller flere av de andre arvingene. Bobestyreren vil ikke ta del i denne saken. 

Avslutning av skiftet

Hvis dere finner ut at dere vil ordne opp dere imellom, vil boet kunne tilbakeføres til arvingene og skiftet kan gjøres privat.  

Det offentlige skiftet vil være avsluttet når bostyreren har laget en oversikt over den avdødes verdier og utgifter, samt fordelingen av eiendeler til arvingene. Arvingene har mulighet til å komme med innvendinger til fordelingen, og til advokatens salærforslag før fordelingen fastsettes av retten. 

Arvelovens regler for fordeling av arv

Det er reglene arveloven som bestemmer hvordan dere skal fordele arven mellom arvingene.  

Hvis den avdøde ikke har skrevet testament

Hvis den avdøde ikke har skrevet testament, er det arverekkefølgen som avgjør hvem som skal motta formuen. 

Arverekkefølgen består av 3 arvegangsklasser, der klasse 1 er de som står nærmest den avdøde. Hver arvegangsklasse utelukker den neste, så hvis den avdøde har barn, vil ikke foreldrene motta arv. 

Arvegangsklasse 1 er livsarvingene, altså den avdødes barn, barnebarn og deres etterkommere. 

Arvegangsklasse 2 er foreldrene til den avdøde, og deres barn (den avdødes søsken) og barnebarn (den avdødes nieser og nevøer). 

Arvegangsklasse 3 er den avdødes besteforeldre og deres barn (avdødes tanter og onkler) og deres barn (avdødes fettere og kusiner). 

Livsarvingenes arverett

Hvis den avdøde ikke etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, er utgangspunktet at livsarvingene, altså den avdødes barn eller barnebarn, deler arven likt mellom seg. 

Ektefellens arverett

Som den avdødes ektefelle har du krav på arv så lenge de var gift ved dødsfallet. Dersom det har blitt tatt ut separasjon eller skilsmisse, vil retten til arv falle bort. 

1. Ektefellens arverett hvis den avdøde hadde livsarvinger

Hvis den avdøde hadde barn eller barnebarn, vil du ha krav på ¼ av arven. 

Du har uansett et minstekrav på 4G, altså 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Per 1. mai 2021 er 1G 106 399 kroner. På NAV sine nettsider kan du holde deg oppdatert på grunnbeløpets verdi. 

Ditt minstekrav på arv som ektefelle vil prioriteres foran livsarvingenes arverett, og i noen tilfeller vil dette medføre at du arver alt. 

Eksempel 1: Per og Kari er gift, og har 2 barn. Per dør, og etterlater seg en arv på 10 millioner kroner. Kari har krav på ¼ av arven, altså 2 500 000 kroner. De resterende 7.5 millionene fordeles likt mellom barna. 

Eksempel 2: Per og Kari er gift, og har 2 barn. Per dør, og etterlater seg 400 000 kroner. Kari har et minimumskrav på 4G, altså mer enn arven er verdt. I dette tilfellet vil ikke barna arve noe. 

2. Ektefellens arverett hvis den avdøde har levende foreldre eller søsken

Hvis den avdøde ikke har barn eller barnebarn, er de nærmeste slektsarvingene foreldrene eller søsken. 

Når de nærmeste arvingene er i 2. arvegangsklasse har ektefellen krav på halvparten av arven, men et minstekrav på 6G. Dersom arven er av lavere verdi enn 6G vil ektefellen arve alt. 

Hvis den avdøde ikke har levende søsken eller foreldre, vil du arve alt alene. 

Hvis det er skrevet et testament

Gjennom et testament kan du fordele formuen etter egne ønsker, så lenge det er innenfor lovens rammer og begrensninger. 

Det er strenge krav til hvordan et testament skal være skrevet, og det anbefales at du setter deg godt inn i disse kravene.  Hvis formkravene ikke oppfylles, vil testamentet kunne kjennes ugyldig. 

Det er livsarvingenes pliktdelsarv, og ektefellens minstearv som begrenser råderetten du har i testamentet.  

Livsarvingenes pliktdelsarv

Livsarvingenes pliktdelsarv sikrer at dine barn og barnebarn får en andel av formuen. 

Dine barn og barnebarn har et krav på 2/3 av formuen. Dette betyr at du i praksis ikke kan bestemme over mer enn 1/3 av formuen i testamentet. Dette kalles den frie tredelen. 

Pliktdelsarven er aldri større enn 15G per livsarving. Dersom du kan sikre hver av livsarvingene 15G, kan du fritt råde over det overskytende beløpet. 

Ektefellens krav på minstearv

Som nevnt tidligere har du som lengstlevende ektefelle et minstekrav på 4G eller 6G, avhengig av om den avdøde har livsarvinger eller slektsarvinger. 

Din rett til ¼ kan begrenses hvis du får kunnskap om at testamentet begrenser arveretten før dødsfallet. Kravet til kunnskap gjelder ikke hvis det var umulig, eller urimelig vanskelig å varsle på forhånd. Din minstearv på 4G eller 6G kan ikke fratas i et testament. 

Eksempel: I dette eksempelet tar vi utgangspunkt i at 1G er 100 000 kroner for enkelthetens skyld. Per og Kari er gift, og har sønnene Hans og Erik. Kari dør, og etterlater seg en stor formue på 20 000 000 kroner. I testamentet har hun begrenset Hans og Erik ned til 15G hver, og Per er begrenset til sin minstearv på 4G. Per vil arve 400 000 kroner, og Hans og Erik vil motta 1 500 000 kroner hver. Begrensningene i Pers testasjonsfrihet er altså 3 400 000 kroner. De resterende 16 600 000 kronene kan Kari fritt bestemme hvem som skal motta. 

Når det verken er arvinger eller testament

Hvis du ikke har noen lovdefinerte arvinger i live, og ikke har skrevet noe testament, vil arven etter deg fordeles til frivillige organisasjoner for barn og unge. 

Ved søknad til departementet kan formuen fordeles til øvrige slektninger eller andre som stod den avdøde nær. 

Hvordan redusere konflikt under arveoppgjøret

I etterkant av et dødsfall er det mange følelser og tanker man må ta hensyn til. Hvordan arven skal fordeles er et sårt tema, og for mange familier er dette noe man ikke har snakket om i fellesskap tidligere. 

Det første som må gjøres under arveoppgjøret er å ta et steg tilbake, og høre på hva alle arvingene har å si. For noen er dødsfallet sårere enn andre, og det økonomiske mer fremtredende. 

Videre kan det være lurt å ta kontakt med en advokat eller rådgiver for å få oversikt over hva som må gjøres. Det er også en fordel å velge ut en eller flere arvinger som får ansvar for å utarbeide denne oversikten, slik at ikke alle gjør den samme jobben. 

I mange tilfeller undersøkes informasjon om arveoppgjøret i etterkant av dødsfallet. Hvis det er mulig, anbefales det på det sterkeste at familien snakker om fordelingen av formuen i forkant av dødsfallet. På denne måten er alle inneforstått med arvelaterens ønsker, og mulighetene for konflikt reduseres. 

Sist, men ikke minst, er det viktig å se det store bildet. Det kan være lett å la seg rive med i kampen om spesifikke eiendeler, og på denne måten få et dårligere forhold til andre arvinger du egentlig kommer godt overens med. I det lange løp vil det være en fordel å være raus, og gi og ta med hensyn til de andre. Et forhold til et nært familiemedlem er ikke noe man vil miste under sorgprosessen som følge av krangel om et møbel, eller en annen eiendel som egentlig ikke har noen verdi. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende