Hva er et sammensatt skifte? Enkel guide

Sist oppdatert: 21. Sep, 2022

    Det er mange som har hørt begrepet «sammensatt skifte» i forbindelse med arveoppgjør, men som ikke helt vet hva det innebærer. 

    Et sammensatt skifte er kort fortalt et skifte (fordeling av arv) der vi kan tenke oss at prosesser skal gjennomføres. For det første må man foreta et oppgjør mellom ektefellene, og for det andre må man fordele den resterende formuen mellom arvingene. Siden den lengstlevende ektefellen også er arving etter den avdøde, vil vedkommende være involvert i begge stegene. 

    I denne artikkelen kan du lese mer om hva en fordeling av arv mellom den avdødes arvinger og lengstlevende ektefelle innebærer. 

    Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

    Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

    Hva er et sammensatt skifte?

    Et sammensatt skifte er kort fortalt en fordeling av den avdødes midler mellom den lengstlevende ektefellen og de andre arvingene. Det er bare den avdøde sine verdier som utgjør arveformuen, og det må derfor gjøres et oppgjør mellom ektefellene for å finne ut hva som skal fordeles til arv. Størrelsen på arven avhenger av hva slags formuesordning ektefellene hadde mellom seg.

    Oppgjøret mellom ektefellene

    Utgangspunktet i ekteskapsloven er at ektefeller har felleseie som formuesordning. Dette betyr at ektefellenes samlede formue vil fordeles likt når ekteskapet tar slutt. Et dødsfall regnes som et opphør av ekteskapet, og hvis man ikke har avtalt noe annet vil den lengstlevende beholde halvparten av fellespotten. Resten vil være formuen som fordeles som arv. 

    Særeie

    Hvis ektefellene har avtalt at enkelte gjenstander, eller hele formuen skal være deres særeie, vil særeie-gjenstander holdes utenfor likedelingspotten. En avtale om særeie vil derfor kunne påvirke størrelsen på arven i stor grad, både positivt og negativt. 

    For at noe skal være en ektefelles særeie, må dette være bestemt gjennom en ektepakt. En eiendel kan også være særeie hvis en arvelater eller gavegiver har bestemt at gaven eller arven skal være særeie for mottakeren. 

    Ektepakt

    Som nevnt må særeie avtales gjennom ektepakt mellom ektefellene. Denne må være skriftlig, og begge ektefellene skal være til stede samtidig og signere ektepakten i nærvær av to vitner. Vitnene må også signere, og alle må være ved full sans og samling. Hvis ektepakten bare er til fordel for en av ektefellene, for eksempel hvis du gir en gave til den andre, trenger ikke mottakeren av gaven å være med på opprettelsen av ektepakten. 

    Unntak fra hovedregelen om likedeling

    Selv om hovedregelen er at man skal dele den samlede formuen likt, er det mange unntak til denne regelen. Unntak kan både stå skrevet i loven, og de kan være avtalt mellom ektefellene (for eksempel særeie gjennom ektepakt). 

    Skjevdeling

    Et av de vanligste unntakene man møter på er reglene som skjevdeling. Det er nemlig sånn at man kan holde midler utenfor likedelingen hvis de klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde før ekteskapet ble inngått, eller som personen har fått i gave eller arv fra andre enn ektefellen. 

    Verdien må være i behold

    For at man skal kunne kreve en verdi skjevdelt, må verdien fremdeles være i behold. Hvis du eksempelvis arvet penger som ble brukt til jordomseiling, vil verdien være brukt opp. Om du derimot kjøpte en bil som du fremdeles har, er verdien i behold.

    Bevisbyrden ligger på ektefellen som krever skjevdeling

    Det er viktig å være oppmerksom på at det er ektefellen som krever skjevdeling som har bevisbyrden i denne situasjonen, og at midlene må «klart» kunne føres tilbake til skjevdelingsmidler (arv, gave, eller midler før ekteskapet). I mange tilfeller har det skjedd en så stor sammenblanding i økonomien at dette kravet ikke blir oppfylt. 

    Forloddsregelen

    Et annet unntak fra likedelingen er at en ektefelle kan holde eiendeler som utelukkende tjener til vedkommendes personlige bruk utenfor fellesdelingen. Dette kan for eksempel være klær eller egne pensjonsordninger.

    Krav om vederlag

    Det siste unntaket vi nevner her, er reglene som gjelder vederlagskrav. Kort fortalt innebærer denne regelen at en ektefelle som har brukt felleseiemidler for å øke verdien av noe som er særeie kan kreve vederlag for dette. Vi kan tenke oss at en ektefelle har brukt egen lønnsinntekt for å hjelpe den andre med å pusse opp en fritidsbolig som er deres særeie. 

    Unntakene gjelder ikke fullt ut hvis man har et sammensatt skifte

    Unntakene som er nevnt ovenfor gjelder for opphør av ekteskap som skjer mens begge ektefellene er i live. Når man skal fordele eiendeler mellom den lengstlevende ektefellen og de andre arvingene vil noen av unntakene ikke lenger gjelde. Det viktigste unntaket om skjevdelingskrav vil ikke være svekket. 

    Hvilke unntak kan ikke arvingene gjøre gjeldende?

    For det første kan ikke de andre arvingene gjøre krav etter forloddsregelen. Dette betyr at eiendeler og rettigheter som var til den avdødes personlige bruk blir en del av felleseie, og vil ikke kunne holdes utenfor likedelingen mellom ektefellene. 

    For det andre kan ikke arvingene kreve vederlag for felleseiemidler som har blitt brukt til å øke verdien av noe som er særeie (eller andre midler som unntas fra likedelingen). 

    Ektefellen har fremdeles retten til unntak i behold

    Selv om arvingene ikke kan kreve eiendeler etter forloddsregelen, eller kreve vederlag, kan den lengstlevende gjøre dette. Vi kan tenke oss et eksempel der den lengstlevende ektefellen har økt verdien av den avdødes særeie-hytte med felleseiemidler. Den lengstlevende ektefellen kan kreve vederlag for sitt innskudd, og vil få en sum for dette. I motsatt fall, hvis den avdøde har brukt felleseiemidler for å øke verdien av den lengstlevende særeie-hytte, vil ikke de øvrige arvingene kunne få et vederlag for dette bidraget. 

    Fordelingen av arven etter oppgjøret mellom ektefellene er avsluttet

    Når man er ferdig med oppgjøret mellom ektefellene, vil den resterende formuen til den avdøde fordeles mellom arvingene. Denne fordelingen følger de vanlige reglene i arveloven, og dødsboet vil bestå av den avdødes særeie og andel av felleseiemidlene. 

    Ektefellens krav på arv

    Den lengstlevende ektefellen vil også være arving etter den avdøde, og har derfor krav på arv. Hvis den avdøde har barn fra tidligere, vil ektefellen ha krav på ¼ av arven. Dette gjelder uavhengig av om ektefellene hadde felleseie eller særeie som formuesordning. Resten vil fordeles mellom de andre arvingene. 

    Det er viktig å vite at den lengstlevende ektefellen vil ha et minstekrav på 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (forkortet «G»), og per 1. mai 2022 var 1 G = 111 477 kroner. I praksis betyr dette at ektefellen har et minstekrav på 445 908 kroner. Dette kravet vil prioriteres foran øvrige arvinger, og om dødsboet er av lavere verdi vil ektefellen arve hele formuen selv. 

    Begrensning av ektefellens arv i testamentet

    Selv om ektefellen i utgangspunktet har krav på ¼ av arven, vil dette kunne begrenses i et testament. Hvis det er livsarvinger (barn, barnebarn eller deres etterkommere), vil man ikke kunne begrense ektefellens arverett ned til mindre enn 4 G uten at ektefellen har samtykket til dette. 

    Ektefellen må ha fått vite om begrensningen i testamentet for at den skal være gyldig, så lenge dette lar seg gjøre. 

    Livsarvingenes krav på arv

    Som regel er de andre arvingene den avdødes barn, barnebarn eller deres etterkommere (livsarvinger). Du eller dere vil arve det som står igjen når ektefellen har fått dekket sine krav på arv. 

    Livsarvingene har krav på 2/3 av formuen som den avdøde etterlater seg, og dette kan ikke reduseres gjennom et testament. Det er en øvre grense for størrelsen på dette kravet, og denne er på 15 G per livsarving. I situasjoner der formuen er så stor at 2/3 overstiger 15 G per livsarving, kan man begrenses ned til 15 G i testamentet. Du kan lese mer om livsarvingenes pliktdelsarv her.

    Restbeløpet

    Etter at ektefellens og livsarvingenes krav på arv er dekket, står man fritt til å bestemme over formuen som er igjen. Disse verdiene kan du fordele som du vil, og du kan også velge å donere dem til veldedige formål eller organisasjoner du interesserer deg for. Det er mange som bruker disse verdiene til å vise at de har satt spesielt pris på en person, for eksempel ved å testamentere bort en fritidseiendom til en arving som har hjulpet mye til med oppussing og vedlikehold.  

    Avslutningsvis

    Det er mange som opplever er sammensatt skifte som veldig komplisert, og det er flere regler som har innvirkning på resultatet. Størrelsen på arven vil avhenge av oppgjøret mellom ektefellene, og hvilke økonomiske avgjørelser som har blitt tatt underveis i ekteskapet. 

    For å unngå konflikter er det lurt å ta kontakt med en advokat for veiledning tilpasset din konkrete situasjon. Ingen formuer eller familieforhold er like, og krangel om arveoppgjør kan fort lede til større uenigheter som skaper splid i familien. En advokat kan hjelpe dere med å skrive en ektepakt hvis dere ønsker særeie, eller et testament hvis dere har noen ønsker som ikke følger arvelovens hovedmønster for fordelingen av arven. Advokaten kan også hjelpe til med å gjennomføre et sammensatt skifte, og passe på at alles rettigheter ivaretas. 

    Feil gjennomføring av skiftet vil kunne medføre store økonomiske konsekvenser for den lengstlevende ektefellen og de andre arvingene. For den lengstlevende ektefellen vil resultatet av oppgjøret danne grunnlaget for livet videre, og hvilket økonomisk utgangspunkt vedkommende står igjen med.