Arv etter besteforeldre når far er død – Hva er reglene?

Lommeur

Arveoppgjør er noe de fleste må forholde seg til i større eller mindre grad i løpet av livet. Hvordan arven skal fordeles blir regulert gjennom Arveloven, og nye regler kom den 1. januar 2021. 

I denne artikkelen kan du lese mer om reglene for hvordan arv etter besteforeldre skal fordeles når din mor eller far er død. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

I artikkelen vil det tas utgangspunkt i besteforelderen som etterlater seg arv, er forelderen til din avdøde mor eller far. Det legges også til grunn at det ikke er noen gjenlevende ektefelle eller samboer som har krav på arv.

Eksempel: Din farfar er død (faren til din avdøde far), og etterlater seg arv. I utgangspunktet skal din fars arvinger, altså du og dine eventuelle søsken, dele hans andel av arven. 

I Norge er det to grunnlag for fordelingen av arv. Det ene er Arveloven, og det andre er hvis den avdøde har skrevet et testament.

Hvis din besteforelder ikke har skrevet testament

Hvis besteforelderen din ikke har skrevet testament, er det arvelovens regler som bestemmer hvordan formuen hans skal fordeles. Det korte svaret er at du og dine søsken arver den andelen av arven din far skulle ha fått etter sin forelder. Dette kommer vi tilbake til senere.

Arverekkefølgen

Arveloven har en fast rekkefølge for hvordan den avdødes formue skal fordeles. Formuen fordeles i 3 klasser, der klasse 1 er de som har førsteretten på arv. 

Arveklasse 1: Arveklasse 1 er «livsarvingene», og dette er den avdødes barn og barnebarn. 

Arveklasse 2: Arveklasse 2 er den avdødes foreldre, og deres barn og barnebarn. Dette er altså den avdødes søsken og nieser eller nevøer. 

Arveklasse 3: Arveklasse 3 er den avdødes besteforeldre og deres barn og barnebarn. Dette vil være den avdødes tanter og onkler, og fettere og kusiner. 

Barnebarn er i 1. arveklasse

Som barnebarnet til din besteforelder, tilhører du arveklasse 1. Dette betyr at du har fortrinnsrett foran din besteforelders søsken og nieser eller nevøer. Du vil også prioriteres fremfor din besteforelders tanter, onkler, fettere og kusiner. 

Under fordelingen av arv, tar man hensyn til arv etter «linjer». Siden din far er den første i arverekken etter din bestefar, vil arven som han skulle hatt gis videre til hans etterkommere. Kort sagt vil arven etter din bestefar gis til deg og dine søsken hvis din far er død. Du kan lese mer om arv mellom søsken her

Eksempel: Vi tar utgangspunkt i at den avdøde besteforelderen har 2 barn, Per og Kari, og ingen ektefelle eller samboer med arverett. Per er død, og du er 1 av hans 2 døtre. For enkelhetens skyld er arvens verdi på 1 million kroner. 

Hovedregelen er at livsarvingene, altså Per og Kari, deler arven likt mellom seg når det ikke er andre arvinger. 

Siden Per skulle arve 500 000 kroner, vil hans andel av arven gå til deg og din søster. Dere vil dele denne delen likt, og begge vil få 250 000 kroner. Den andre halvparten av millionen vil gå til Kari. 

Hvis besteforelderen din har skrevet testament

I testamentet kan den som etterlater seg arv bestemme hvordan formuen deres skal fordeles. Uavhengig av hva som står skrevet i testamentet, vil din far ha krav på en andel av arven som du og dine søsken vil dele mellom dere. 

Livsarvingenes pliktdelsarv er på 2/3 av arvens totale verdi.

Eksempel: Arven etter besteforelderen har en verdi på 1 500 000 kroner. Det er 2 barn, Per og Kari, og ingen ektefelle eller samboer med arverett. Per er død, og du er en av hans 2 døtre. 

Siden barna har krav på 2/3 av arvens verdi, vil Per og Kari i utgangspunktet dele 1 000 000 kroner mellom seg. Siden Per er død, vil du og din søster dele hans 500 000 kroner, slik at dere får 250 000 kroner hver. 

De resterende 500 000 kronene kan besteforelderen bestemme fritt over i testamentet. 

Som du kan se, får du og din søster tildelt arven som i utgangspunktet hadde gått til deres far Per.  

Hvis arven er av stor verdi, kan livsarvingenes andel av arven begrenses til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (ca. 100 000 kroner) per barn. Det betyr at hvert barn har et minimumskrav på ca. 1 500 000 kroner i arv. 

Eksempel: Arven etter besteforelderen har en total verdi på 20 millioner kroner. Det er fremdeles 2 barn, Per og Kari, og ingen ektefelle eller samboer med arverett. Per er død, og du er en av hans 2 døtre. 

I dette tilfellet vil barnas arv etter besteforelderen kunne begrenses til 1 500 000 kroner per barn. Dette betyr at Per har krav på 1 500 000 kroner, og Kari har krav på 1 500 000 kroner. 

Siden Per er død, vil du og din søster dele hans arv slik at dere får 750 000 kroner hver. 

De resterende 17 millionene kan besteforelderen fordele til hvem han vil i testamentet. 

Hvis det ikke er noe testament som begrenser Per og Karis arv, vil de dele de 20 millionene likt mellom seg.  Du og din søster vil i så fall få 5 millioner hver.

Som du kan se, vil du og dine søsken arve andelen av arven som skulle ha blitt gitt til din avdøde forelder. 

Bruk av advokat i arvesaker

Arv er et sårt tema for mange, og fører i flere tilfeller til store konflikter mellom familiemedlemmer. For å redusere konfliktnivået, er det anbefalt at du tar kontakt med en advokat for å sørge for at arven fordeles slik den skal. En advokat vil også kunne fortelle deg hvordan dine interesser best ivaretas. 

Du kan lese mer om hvordan et arveoppgjør foregår her. 

Ingen arveoppgjør er like, og denne artikkelen er kun ment for å gi et overblikk over hvordan arv etter besteforeldre skal fordeles når din forelder (deres barn) har gått bort. Det vil være unntak, tilleggsvilkår og nyanser som ikke kan presenteres i en så generell fremstilling. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende