Advokat Testament: Når anbefaler vi det?

Sist oppdatert: 21. Sep, 2022

    Når du dør, er det arveloven som bestemmer hva som skjer med tingene som du etterlater deg. Loven har en fast ramme for fordelingen av eiendelene dine, og denne baserer seg på hvordan man antar at de fleste ville ha gjort gjennomføringen etter eget ønske. Hvis du er enig i arvelovens fordelingsregler, trenger du ikke å skrive et testament.

    Hvis du derimot vil at arven etter deg skal fordeles på en annen måte enn arveloven legger opp til, må du skrive et testament som gir uttrykk for dette. Det er mange som tenker at testament er noe man skriver når man er gammel, men i flere tilfeller viser det seg at behovet for testament kan oppstå tidligere i livet. Det er ingen som vet hva som vil skje i fremtiden, og uforutsette problemer kan oppstå uavhengig av alderen din. 

    Det er mange som har spørsmål til opprettelse av testament, har fått vite at de er testamentsarvinger, eller mener at testament er ugyldig. En advokat er et godt verktøy for å finne svar på disse spørsmålene, og i denne artikkelen kam du lese mer om hvordan en advokat kan hjelpe deg. 

    Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

    Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

    Når må du skrive et testament?

    Som nevnt i innledningen er et testament nødvendig hvis du vil at arven din skal fordeles på en annen måte enn det arveloven legger opp til. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller der du har en nær relasjon til en person utenfor den nærmeste familien, eller kanskje du har et spesielt forhold til en organisasjon. Personer som er enslige eller barnløse burde også vurdere å skrive et testament, det samme gjelder for samboere. 

    Det er mange som glemmer at arv ikke bare er en pengefordeling som gjøres etter at du dør. I mange familier har man eiendeler med stor affeksjonsverdi, enten dette er fordi at de har vært i familien i lang tid, eller fordi at man har et spesielt minne tilknyttet gjenstanden. I testamentet ditt kan du velge hvem som skal motta denne typen eiendeler, noe som for mange er viktigere enn pengene som fordeles. En gjenstand med affeksjonsverdi kan for eksempel være et gammelt maleri som en slektning har malt. Maleriet har i mange tilfeller ingen pengeverdi, men kan bety mye likevel. 

    En annen kilde til konflikter ved arveoppgjør er større verdier som fast eiendom, kjøretøy, eller verdifulle samlinger. Denne typen verdier kan også testamenteres bort, så lenge fordelingen skjer innenfor rammene arveloven setter (du kan lese mer om disse senere i artikkelen). Det kan for eksempel hende at ett av barna dine har nedlagt mye tid og arbeidsinnsats i oppussing og vedlikehold av båten, og du tenker at han eller henne burde få beholde båten når du dør. 

    Det er viktig å sette seg inn i begrensningene for testamentet før du testamenterer bort ting av større verdier. Hvis disposisjonen ikke er lovlig, kan det hende at store deler av testamentet ditt (om ikke hele) blir ugyldig. En god advokat kan gi deg veiledning hvis du vurderer å forskjellsbehandle arvingene dine, eller ønsker å gi verdier til noen som i utgangspunktet ikke er arvinger etter deg. 

    Du kan lese mer om hvordan du bør gå frem i et arveoppgjør her.

    Grunnbeløpet i folketrygden

    I arveloven blir benevningen «G» brukt som en forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden. Per 1. mai 2021 er 1G 106 399 kroner, men dette endrer seg fra år til år. Du kan holde deg oppdatert på grunnbeløpets verdi på NAV sine nettsider. Videre i artikkelen vil vi runde av 1G til 100 000 kroner for enkelthetens skyld. 

    Arvelovens fordeling hvis du ikke skriver testament

    Det er viktig å huske at du kan gjøre hva du vil med tingene dine mens du lever. Du kan selge dem, gi dem bort, eller ødelegge dem hvis du har lyst til det. Reglene i arveloven blir først aktuelle når du dør. 

    –       Merk: Det skilles mellom såkalte livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner. Hvis du har fått en alvorlig sykdom og vet at du kommer til å dø innen en uke, kan du ikke bestemmer fritt som om du var i live lenger. Gaver som gis på dødsleiet må følge formkravene til et testament, og må være innenfor de reglene og begrensningene arveloven setter for testamentsgaver og arv gjennom testamentet.

    Arvegangsklassene

    Ved arvelovens fordeling av eiendelene blir slekten din delt opp i tre forskjellige arvegangsklasser. Tanken er at den første arvegangsklassen er dine nærmeste slektninger, mens den tredje arvegangsklassen er de fjerneste som har krav på arv. 

    Når arven fordeles, vil en arvegangsklasse utelukke den neste. Dette betyr at arvinger i arvegangsklasse to og tre ikke mottar arv hvis det er gjenlevende arvinger i den første arvegangsklassen. 

    Den første arvegangsklassen består av dine barn, barnebarn og deres etterkommere. Disse står først i køen ved arvefordelingen, og kalles for «livsarvinger». 

    Den andre arvegangsklassen gjelder for dine søsken og foreldre. Hvis du ikke har noen livsarvinger, vil foreldrene dine dele arven etter deg likt mellom seg. Dersom foreldrene dine er døde, vil arven gå til søsknene dine. 

    Den tredje arvegangsklassen er dine besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner. Fjernere slektninger vil ikke ha krav på arv. 

    Ektefellers arverett

    Hvis du er gift når du dør, vil ektefellen din også ha krav på arv. Hvor mye han eller henne får tildelt vil avhenge av de øvrige familieforholdene. Vi tar utgangspunkt i de vanligste situasjonene her: 

    Dersom du har livsarvinger

    Hvis du har livsarvinger med arverett (enten felles med din ektefelle, eller med en tidligere partner), vil ektefellen din ha krav på ¼ av arven etter deg. De resterende ¾ vil gis til livsarvingene dine. Ektefellen din har også krav på et minstebeløp på 4G, så arveformuer under 400 000 kroner vil ektefellen din kunne beholde uten å dele med livsarvingene. I praksis vil barna dine bli arveløse hvis du etterlater deg en formue på mindre enn 400 000 kroner. 

    Dersom det er arvinger i andre arvegangsklasse

    Hvis du har noen gjenlevende arvinger i andre arvegangsklasse (foreldre eller søsken) har ektefellen din krav på halvparten av arven du etterlater deg. Han eller hennes har også et krav på et minstebeløp, men i denne sammenhengen er det minimum 6G som skal gå til ektefellen din. Dine søsken eller foreldre vil ikke motta arv hvis formuen du etterlater deg er under 600 000 kroner.

    Ingen livsarvinger eller slektsarvinger i andre arvegangsklasse

    I noen tilfeller kan det hende at du hverken har livsarvinger eller levende foreldre eller søsken med arverett. I så fall vil ektefellen din arve hele formuen. 

    Samboeres arverett

    Det er mange som lurer på hvor mye samboere kan arve etter hverandre.

    Hovedregelen er at samboere ikke har krav på arv etter hverandre med mindre dette står i et testament. Likevel er det et unntak for samboere med felles barn, Hvis du og samboeren din har- har hatt- eller venter felles barn, vil han eller henne ha krav på en arv tilsvarende 4G. Dette gjelder (på samme måte som for ektefeller) foran andre arvingers rett til arv. I praksis betyr dette at samboeren du har felles barn med vil arve hele formuen hvis den er på mindre enn 400 000 kroner. 

    Samboere med minimum 5 års samboerskap

    Samboere som har bodd sammen i minimum de siste 5 årene kan få opptil 4G gjennom et testament. Denne summen vil i så fall også prioriteres foran andre arvingers krav på arv. 

    Krav til testamentet

    Etter å ha fått et innblikk i arvelovens regler, kan det hende at du tenker at et testament kan være aktuelt for deg. Selv om det ikke er noe krav om at en advokat må skrive testamentet ditt, anbefaler vi at du ber om at en advokat ser igjennom det du har skrevet slik at du kan være sikker på at testamentet og innholdet er gyldig. Dette tar som regel ikke lang tid, og kan ha stor betydning for arvingene dine etter at du dør. 

    For at testamentet ditt skal kunne godkjennes etter at du har gått bort, stilles det strenge krav til utformingen av dokumentet. 

    –       For det første må testamentet ditt være skriftlig

    –       Du må ha to myndige vitner som både ser at du signerer, og som selv signerer testamentet ditt mens du er til stede. Det er nok at du vedkjenner deg signaturen din. 

    –       Vitnene må vite at dokumentet er et testament, men de trenger ikke å vite noe om innholdet i testamentet. 

    –       For at vitnene skal være gyldige, kan hverken dem selv, familien deres, eller noen de jobber hos bli tilgodesett i testamentet. 

    Selv om det ikke er lovpålagt, er det flere ting det kan være lurt å ha med i testamentet. 

    Det kan være lurt å datere testamentet slik at det ikke oppstår uenighet i etterkant av dødsfallet om du var ved dine fulle fem da testamentet ble utarbeidet. Det kan også være en fordel hvis du har skrevet flere testamenter med forskjellig innhold. I slike situasjoner vil det siste testamentet være gjeldende. 

    Det er også lurt å ta med fødselsnummeret ditt, i tillegg til vitnenes fødselsnummer eller fødselsdato. På denne måten er det lettere for arvingene eller domstolene å få kontakt med vitnene i etterkant av dødsfallet. Det er mange som har lignende eller identiske navn i Norge, og det kan derfor være lurt med en presisering av hvem som har signert. 

    Hvis du allerede har skrevet et testament som ikke skal gjelde lenger, er det viktig at du tydeliggjør at det eldste testamentet tilbakekalles. 

    Begrensninger i testasjonsfriheten

    Som vi har nevnt tidligere, må testamentet være innenfor arvelovens rammer og regler. Det er mange som tror at de kan bestemme hva som helst i testamentet sitt, men dette er ikke tilfellet. Du har likevel gode muligheter til å påvirke hvordan formuen din fordeles. 

    Livsarvingenes pliktdelsarv

    Dine livsarvinger har en pliktdelsarv på 2/3 av formuen du etterlater deg. Denne andelen kan du ikke ta fra dem gjennom testamentet, så du står bare fritt til å bestemme over den siste 1/3 (hvis du har gjenlevende ektefelle eller samboer med arverett er summen mindre). 

    Livsarvingenes pliktdelsarv har en øvre grense på 15G per arving, så du kan bestemme fritt over arven som overstiger 1 500 000 kroner per livsarving hvis dette er aktuelt i din situasjon. 

    Du kan lese mer om særkullsbarnas rett til arv her.

    Ektefellens rett til arv

    Ektefellen din har også krav på arv når du dør. I et testament kan du likevel begrense ektefellens arverett (som i utgangspunktet er ¼ eller ½ avhengig av slektsarvingene) til 4G hvis du har livsarvinger, og 6G hvis du har slektsarvinger i andre arvegangsklasse. 

    For å begrense ektefellens arv, må han eller henne ha fått kunnskap om dette før dødsfallet. Kravet om at ektefellen må vite om begrensninger gjelder likevel ikke hvis det var umulig, eller urimelig vanskelig å gi beskjed i forkant. 

    Advokatens rolle 

    Alle familier er forskjellige, og det er ingen arveoppgjør som er like. Standard maler på nett kan være gode utgangspunkter for testamentet ditt, men de tar ikke hensyn til alle de forskjellige familiekonstellasjonene og formuetypene som finnes. Hvis du velger å skrive testamentet ditt uten å få hjelp av en advokat, risikerer du at testamentet og innholdet er ugyldig.

    En advokat kan utarbeide et testament som er skreddersydd for din formue, og din familiesituasjon. På denne måten kan du sørge for at eiendelene dine fordeles sånn som du vil, samtidig som at arvingene dine slipper å krangle om tingene du etterlater deg. Hvis hele arven forhåndfordeles i et testament, unngår du at familien må bli enige seg imellom. 

    Du kan lese mer om hvordan du finner den beste advokaten til en arverettskonflikt her.

    FAQ advokat – testament

    Må en advokat godkjenne testamentet mitt for at det skal være gyldig?

    Nei, testamentet ditt er gyldig så lenge du har fulgt alle formkravene som gjelder for testamenter. Likevel er det en fordel at en advokat ser gjennom testamentet ditt for å være sikker på at innholdet er innenfor arvelovens regler. Hvis du har skrevet et testament der deler av innholdet er ulovlig, vil det være vanskelig å forutsi hvordan arven vil fordele seg når du dør. 

    Hvordan oppbevarer man et testament? 

    Du kan oppbevare testamentet ditt hvor du vil, men det er lurt å ha det et sted hvor du er sikker på at det blir funnet etter at du dør. Det sikreste er likevel å oppbevare testamentet hos domstolene. På denne måten kan du være helt sikker på at testamentet ditt vil bestemme hvordan arven etter deg fordeles. Du kan lese mer om oppbevaring av testamenter hos domstolene på denne siden.

    Hvem arver hvis jeg ikke har noen arvinger, og heller ikke har skrevet et testament? 

    Hvis du ikke har skrevet et testament, og heller ikke etterlatt deg noen slektsarvinger, vil staten fordele formuen din til frivillige organisasjoner med bestemte formål. Det er dermed avgjørende at du skriver et testament hvis du ønsker en annerledes fordeling enn denne. 

    Hva skjer hvis jeg har skrevet flere testamenter som er gyldige? 

    Hvis du har skrevet mer enn ett testament, så gjelder alle med mindre et nyere testament tilbakekaller er har et annet innhold enn de eldre. Hvis testamentene ikke har det samme innholdet, og formuen etter deg er for liten til å tilfredsstille begge, vil det nye testamentet prioriteres foran det gamle.  Vi anbefaler at du tar kontakt med en advokat hvis du ønsker at flere testamenter skal gjelde, eller hvis du har spørsmål til harmonisering mellom flere testamenter du allerede har skrevet. Det ryddigste ved et arveoppgjør er at du har ett testament som gir uttrykk for hvordan du vil at formuen din skal fordeles. På denne måten kan du være sikker på at alt fordeles slik du ønsker, ikke bare deler.