Ekteskapsloven er loven som regulerer hvem som kan gifte seg, hvordan et ekteskap blir inngått, og hvordan formuesforholdet mellom ektefellene under ekteskapet blir. I loven kan du også finne bestemmelser om hvordan ekteskapet opphører, og hvordan fordelingen av eiendelene mellom ektefellene skjer. 

I denne artikkelen kan du få et overblikk over ekteskapslovens regler for de forskjellige stadiene i ekteskapet, og for det økonomiske forholdet mellom dere som ektefeller.   

Ulike begreper

Før vi går videre i artikkelen, er det viktig å ha en oversikt over begrepene eneeie, sameie, felleseie, og særeie. Flere blander sammen disse ordene, men det er viktig å vite forskjellen mellom dem. 

Eneeie og sameie handler om eierforholdet til en ting under ekteskapet: 

Eneeie – Når du har eneeie over en ting, betyr det at du har fri råderett over tingen. Du kan selge, pantsette, bruke og gjøre hva du ønsker med tingen uten at din ektefelle må samtykke. Unntaket her er du og din ektefelles felles bolig og innbo. Ekteskapsloven § 32 og § 33 krever at disposisjoner over disse tingene krever samtykke. 

Sameie – Når en ting er i sameie, betyr det at du og din ektefelle eier tingen sammen. Det er eiendomsretten til gjenstanden som er i sameie, og ikke bruksretten. Bruksretten følger av enten en avtale, eller forholdene rundt. Utgangspunktet er at sameiere med lik eierandel har lik bruksrett. 

Felleseie og særeie er betegnelser for formuesforholdet mellom ektefellene, og har betydning for hvordan tingene skal fordeles når ekteskapet tar slutt (enten ved død eller skilsmisse). 

Felleseie – Felleseie er ekteskapslovens utgangspunkt for formuesforholdet mellom ektefellene. Dette innebærer at deres felles formuer, etter fradrag for gjeld og eventuelle skjevdelingskrav, skal deles likt mellom dere når ekteskapet tar slutt. 

Særeie – Særeie betyr at tingen skal holdes utenfor fellesdelingen. For at en ting skal være en ektefelles særeie, må dette bestemmes i en ektepakt, eller bestemmes av arvelater eller gavegiver. En ektefelle kan ikke selv bestemme at noe skal være særeie. Dette krever at dere er enige. 

• Felleseie og sameie er ikke det samme. En ting kan være en ektefelles eneeie, men likevel være en del av felleseiemidlene som skal deles likt når ekteskapet opphører. Et eksempel her kan være at Per kjøper seg en ny motorsykkel under ekteskapet for sine egne penger. Motorsykkelen er Pers eneeie, men vil være en del av hans formue som skal deles likt mer Kari ved skilsmisse. 
• En ting kan være både i sameie og i særeie mellom ektefellene. I så fall er det hver ektefelles eierandel som er deres særeie. Eksempelvis kan en bolig være Pers særeie med 30% og Karis særeie med 70%. 

Hvem kan gifte seg?

Ekteskapsloven sier at to personer av samme eller motsatt kjønn kan gifte seg hvis de er over 18 år. Personen du gifter deg med kan ikke være slektningen din i rett opp- eller nedstigende linje (altså dine foreldre, besteforeldre, barn eller barnebarn), og heller ikke dine søsken. 

For at du skal kunne gifte deg, må du og personen du vil gifte deg med være over 28 år. Verken du eller personen du skal inngå ekteskap med kan være gift med noen andre. I så fall må det tidligere ekteskapet avsluttes for at dere skal kunne inngå ekteskap med hverandre.  

Sist, men ikke minst, må dere begge samtykke til å gifte dere. Ekteskapet skal inngås av egen fri vilje.

Formuesforholdet mellom ektefellene

At du inngår et ekteskap, skal i utgangspunktet ikke ha noe å si for råderetten over egne eiendeler. Likevel er det unntak for deres felles hjem og felles innbo. For at du skal kunne overdra, inngå leieavtaler, eller pantsette deres felles bolig eller innbo, må du få samtykke fra ektefellen din.  

Overdragelse, pantsettelse eller leieavtaler om felles bolig krever at samtykket blir gjort skriftlig.  

Felleseie

Utgangspunktet i ekteskapsloven er at verdiene dere opparbeider i løpet av ekteskapet skal deles likt ved oppløsning av ekteskapet. Dette kalles felleseie. Ved likedelingen har dere rett til halvparten av verdiene dere har opparbeidet eller anskaffet, etter at det er gjort fradrag for gjeld og eventuelle skjevdelingskrav. 

Særeie

Hvis en eiendel er den ene ektefellens særeie, vil den holdes utenfor hovedregelen om likedeling. Man kan inngå helt, eller delvis særeie etter egne ønsker. 

Det kreves at en avtale om særeie gjøres ved å opprette en ektepakt. Ektepakten er en avtale mellom deg og din ektefelle, og kan derfor ikke gjøres uten den andres enighet. Et unntak fra dette er om overdragelsen av eiendelen bare kommer den ene ektefellen til gode. 

Det er mulig å inngå en avtale i ektepakten om at dere skal ha særeie mens dere lever, og felleseie hvis den ene ektefellen dør. Dere kan også avtale at skjevdelingskrav faller bort.

Ektepakt

Som nevnt krever andre formuesordninger enn lovens utgangspunkt at dette avtales i en ektepakt. En ektepakt vil være rettskraftig både ved død og ved skilsmisse, og vil gjøre at ektefellene får en mer forutsigbar økonomisk fremtid.

For at ektepakten deres skal være gyldig, må den oppfylle lovens formkrav til ektepakter. 

• Ektepakten må være inngått skriftlig
• Du og din ektefelle må være samtidig til stede i nærværet av to vitner som dere begge har godkjent når dere signerer ektepakten
• Vitnene må signere ektepakten når dere begge er til stede, og de må være myndige og ved full sans og samling.

Hvis ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er det ikke nødvendig at dere begge er til stede. Dette kan for eksempel være hvis den ene ektefellen vil gi en gave til den andre. 

Underholdsplikt

Når du inngår et ekteskap, vil du ha en gjensidig underholdsplikt for din ektefelle. En underholdsplikt omfatter felles ansvar for utgifter og arbeid i hjemmet, og felles ansvar for oppfostring av barn. I tillegg plikter du også å ta hensyn til- og bidra til din ektefelles spesielle behov. 

Det er mange måter å bidra til familiens underhold. Underholdsplikten kan oppfylles ved pengebidrag, eller gjennom arbeid i hjemmet og omsorg for barn. Det er også andre måter man kan bidra til fellesskapet, og store deler avhenger av hvordan ektefellene ønsker å fordele oppgavene mellom seg. 

Ansvaret for gjeld mellom ektefellene

Utgangspunktet i ekteskapsloven er at du ikke kan stifte gjeld med virkning for ektefellen din, uten at han eller henne har et eget forpliktelsesgrunnlag. Som regel kreves det at ektefellen din også signerer gjeldsavtalen. 

Selv om det i utgangspunktet kreves et selvstendig forpliktelsesgrunnlag, kan du stifte gjeld med virkning for ektefellen din hvis gjelden som stiftes er ment for løpende utgifter, utgifter til barna, eller for å dekke deres nødvendige behov. 

Et eksempel på en utgift som dekker ditt nødvendige behov, kan være at du går til lege for å undersøke om du er syk. Hvis du ikke betaler for legetimen, kan din ektefelle være medansvarlig for denne gjelden fordi den er tatt opp for å dekke ditt nødvendige behov. Dette må ses i sammenheng med underholdsplikten, der ekteskapet gjør at du er ansvarlig for familiens underhold. 

Gaver mellom ektefellene

Som nevnt tidligere, vil du eie det du selv erverver. Dersom du kjøper en gave til din ektefelle med dine egne penger, er det som utgangspunkt du som eier denne gjenstanden. 

Gaver mellom ektefellene er derfor en del av felleseieverdiene som skal deles likt hvis ekteskapet tar slutt. 

For at en gave skal være større enn «vanlige gaver», må det opprettes en ektepakt. Hva som anses som en «vanlig gave», avhenger av ektefellenes økonomiske forhold. En vanlig gave for et par, kan være uvanlig for et annet. 

Skilsmisse

En skilsmisse er en oppløsning av ekteskapet mens begge ektefellene fremdeles er i live. Ved en skilsmisse vil ektefellenes formuer fordeles etter ekteskapslovens regler, og de vil gå hvert til sitt uten flere forpliktelser til hverandre. Motsetningen til en skilsmisse vil være opphør av ekteskapet på grunn av død. 

Separasjon

Hvis du og din ektefelle ønsker at ekteskapet skal avsluttes, kan dere ta ut en separasjon. En separasjon betyr at dere flytter fra hverandre, og begge kan ta ut separasjon uten at den andre er enig. Dersom dere velger å fortsette samlivet, vil ikke separasjonen ha noen rettslig betydning. 

Hvis du og din ektefelle finner ut at dere vil kreve en skilsmisse, må dere være separert i minimum ett år. Hvis skilsmissen skal gjennomføres uten at separasjon på 1 år er gjennomført, må samlivet mellom dere ha vært brutt i minimum 2 år. 

En begjæring om separasjon eller skilsmisse sendes elektronisk til fylkesmannen via deres nettsider.

Deling av formuen ved opphør av ekteskapet

Ved en skilsmisse eller et dødsfall, vil ektefellenes formue fordeles etter ekteskapslovens regler, eller i tråd med en ektepakt eller et testament.

Felleseie

Hvis dere har formuesordningen felleseie vil verdiene bli likedelt etter at det er gjort fradrag for gjeld og eventuelle skjevdelingskrav. 

Retten til å beholde egne eiendeler

Etter ekteskapsloven kan du kreve å beholde eiendeler eller rettigheter som du fullt ut, eller for det vesentligste eier så lenge det ikke er «åpenbart urimelig». Dette innebærer for eksempel at du kan kreve å beholde personlige klær, fiskerettigheter dersom disse er gitt i ditt navn, og lignende. 

Hvis eiendelen er i sameie mellom dere, vil det eventuelt kunne gis et vederlag til ektefellen som ikke får beholde tingen. 

Unntak fra delingen

I noen tilfeller kan eiendeler holdes utenfor likedelingen av ektefellenes formuer. Dette gjelder blant annet for eiendeler som:

1. Er en av ektefellenes særeie
2. En av ektefellene kan skjevdele

1. En av ektefellenes særeie

Hvis dere har formuesordningen særeie vil særeiemidler holdes utenfor delingen og resten deles likt. Dersom dere har valgt å ha fullstendig særeie, vil ingenting deles og dere beholder hver deres økonomi sånn som den er. 

2. En av ektefellene kan skjevdele

I felleseiemidler kan man kreve skjevdeling for verdier som «klart kan føres tilbake til» midler man hadde før ekteskapet ble inngått, eller som man har fått som arv eller gave av andre enn ektefellen. 

Hvis du skal kreve skjevdeling, må verdiene fremdeles være i behold. Dette betyr at penger eller andre verdier du har brukt opp, ikke kan skjevdeles. 

Det andre er at verdiene «klart» må kunne tilbakeføres til skjevdelingsmidler. Hvis det er mye sammenblanding i økonomien, er det ikke sikkert at dette kravet oppfylles. 

Eksempel: Kari arver en båt av sine foreldre som hun selger for 200 000 kroner. Pengene fra båten bruker hun på å kjøpe en bil. En slik ombytting av midler vil som regel «klart» kunne tilbakeføres til Karis arv, og vil derfor kunne skjevdeles

Eksempel: Kari arver en båt av sine foreldre som hun selger for 200 000 kroner. Pengene settes inn på Karis brukskonto, og blandes sammen med andre midler som er felleseie (blant annet Karis lønn). Denne kontoen brukes til å dekke løpende utgifter, interiør til hjemmet, og annet forbruk. I dette tilfellet er det vanskelig å bevise hva Karis skjevdelingsmidler (arven) har blitt brukt til, og skjevdelingskravet kan være vanskelig å få gjennomslag for.

Det er den som krever skjevdeling, som har bevisbyrden for at midlene stammer fra skjevdelingsmidler og at de fremdeles er i behold. 

Retten til bidrag eller ektefellepensjon etter separasjon, skilsmisse, eller andre samlivsbrudd

Når dere krever separasjon eller skilsmisse, vil pliktene som følger av ekteskapet opphøre. Dette betyr at dere blant annet ikke lenger vil ha underholdsplikt for hverandre. 

I noen tilfeller vil den ene ektefellens økonomiske muligheter reduseres på grunn av omsorg for felles barn, eller på grunn av fordelingen av oppgaver mellom ektefellene under samlivet. I så fall kan den ene ektefellen pålegges å betale et bidrag til den andre. 

Størrelsen og varigheten av bidraget

Hvor stort bidrag du må betale, avhenger av din betalingsevne og din tidligere ektefelles behov for bidrag. I noen tilfeller er bidragene et engangsbidrag. 

Hovedregelen er at bidraget skal fastsettes for en begrenset periode på inntil 3 år. Hvis særlige grunner taler for det, kan bidraget fastsettes for en lengre periode, eller uten tidsbegrensning. 

Dersom ekteskapet mellom dere har vært langvarig, skal bidraget i utgangspunktet fastsettes for en lengre periode enn 3 år, eller uten tidsbegrensning. 

Bortfall av bidrag

Din rett til å motta bidrag fra din tidligere ektefelle vil ikke lenger være gjeldende hvis du inngår et nytt ekteskap. I så fall anses nødvendigheten for bidraget som bortfalt. 

Fraskilt ektefelles rett til ektefellepensjon fra andre ordninger enn folketrygden

Selv om dere er skilt, vil du likevel beholde retten til ektefellepensjon fra andre ordninger enn folketrygden hvis ekteskapet varte i minst ti år, og dere var minst 45 år da skilsmissen fant sted.

Andre pensjonsordninger er offentlig pensjonsordning, og privat kollektiv pensjonsordning med obligatorisk tilslutning.

Hva om det er flere som er pensjonsberettigede?

Noen ganger kan det hende at den avdøde har giftet seg på nytt, og den nye ektefellen også vil ha rett til ektefellepensjon. 

Hvis dette er tilfellet, skal pensjonen deles mellom dere i forhold til antall påbegynte år dere var gift med den avdøde.

Hvis de pensjonsberettigede gifter seg på nytt

Hvis en av de pensjonsberettigede inngår nytt ekteskap mens den tidligere ektefellen fremdeles er i live, vil du ikke lenger ha rett til ektefellepensjon. 

Hvis det nye ekteskapet ble inngått etter at den tidligere ektefellen gikk bort, vil du fremdeles ha krav på ektefellepensjon.

Avslutningsvis

Ekteskapsloven er lang, og det er mange tilleggsvilkår, nyanser og unntak som ikke kan presenteres i en så generell fremstilling. Ingen ekteskap er like, og hvis du har konkrete spørsmål om ditt eget ekteskap, anbefales det at du tar kontakt med en advokat. På denne måten er du sikker på at du får et svar som er tilpasset din situasjon.