
EGNE RETTIGHETER: Alle barn arver likt etter sine foreldre, men som særkullsbarn har du én rettighet felles barn ikke har.
Sist oppdatert: 8. desember 2025
Har du barn fra et tidligere forhold og lurer på hvilke rettigheter de har når du går bort? Hva sier egentlig Hva sier arveloven om særkullsbarn? Eller kanskje du er særkullsbarn selv og vil vite hva du har krav på? Arveloven har flere bestemmelser, og det er viktig å kjenne til disse reglene før du planlegger arveoppgjøret.
Mange tror at særkullsbarn har svakere rettigheter enn felles barn, men dette stemmer ikke helt. Arveloven skiller faktisk ikke mellom felles barn og særkullsbarn når det gjelder selve arveretten. Alle livsarvinger har i utgangspunktet de samme rettighetene til arv etter sine foreldre.
Den store forskjellen ligger i reglene om uskifte. Her kommer arveloven § 15 inn, som gir særkullsbarn en særstilling.
I denne artikkelen tar vi deg gjennom de viktigste paragrafene i arveloven som angår særkullsbarn. Vi ser på alt fra pliktdelsarv og arveberegning til uskiftereglene og hva som skjer når det finnes testament. Målet er at du skal få en klar forståelse av hva arveloven faktisk sier.
Arveloven § 4 definerer første arvegangsklasse, og her finner vi de nærmeste slektsarvingene. Arvelovens utgangspunkt er krystallklart. Alle barn eller livsarvinger arver likt, uavhengig av om de er fellesbarn eller særkullsbarn. Loven bruker begrepet “livsarvinger”, som betyr arvelaterens barn og deres etterkommere. Du som er særkullsbarn har altså nøyaktig samme arverett som andre barn etter din biologiske forelder.
Arven deles likt mellom alle barna når forelderen dør og etter at eventuell ektefelle eller samboer har fått minstearven sin. Er det tre barn, får hvert barn en tredel. Er det to barn, får hvert barn halvparten. Denne regelen gjelder uansett om foreldrene var gift, samboere eller levde hver for seg da barnet ble født.
Særkullsbarn arver kun etter sin biologiske eller adoptivforelder. Du har ingen automatisk arverett etter steforeldre, selv om du har vokst opp med dem hele livet. Ønsker steforelderen å gi deg arv, må dette skrives i et testament.
Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende
Arveloven § 50 fastsetter reglene om pliktdelsarv. Disse reglene beskytter særkullsbarn på lik linje med andre barn. To tredeler av formuen er forbeholdt livsarvingene, og denne retten kan ikke fjernes ved testament. Foreldre kan altså ikke gjøre deg arveløs, selv om de skulle ønske det. Pliktdelsarven er en grunnleggende rettighet i norsk arverett.
Det finnes imidlertid en øvre grense. Pliktdelsarven er aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15G) til hvert barn eller barnelinje. Med dagens grunnbeløp på 130 160 kr (per mai 2025) utgjør dette ca. 1 952 400 kr per barn. Har forelderen din en formue på 10 millioner kroner og tre barn, vil hvert barn maksimalt kunne kreve 1 952 400 kr i pliktdelsarv.
For de fleste familier er det 2/3-regelen som gjelder i praksis, siden formuen sjelden er stor nok til at 15G-grensen kommer til anvendelse. Har forelderen din en formue på 3 millioner kroner, vil 2/3 utgjøre 2 millioner som skal deles på barna. Denne regelen gir deg som særkullsbarn et sterkt vern mot å bli tilsidesatt i arveoppgjøret.
Selve beregningen av arven kan virke komplisert, men den følger en fast oppskrift. Når en forelder dør, må du først trekke fra ektefellens arveandel før barnearven beregnes. Var forelderen din gift, har ektefellen krav på 1/4 av arven (eller minstearv på 4G hvis boet er lite). De resterende 3/4 deles så likt mellom alle barna.
La oss ta et konkret eksempel. Din far dør og etterlater seg en nettoformue på 4 millioner kroner. Han var gift og har tre barn – du som særkullsbarn og to felles barn med ektefellen. Ektefellen arver først 1/4, altså 1 million kroner. De resterende 3 millionene deles likt på tre barn, som gir ca. 1 million kroner til hver.
Du som særkullsbarn får altså nøyaktig like mye arv etter foreldre som dine halvsøsken. Arveloven forskjellsbehandler ikke barn basert på hvem forelderen fikk dem med. Forskjellen kommer først når vi ser på reglene om uskifte.
Her kommer vi til den viktigste bestemmelsen som skiller særkullsbarn fra felles barn. Den lengstlevende ektefellen har kun rett til uskifte med særkullsbarn hvis særkullsbarnet selv samtykker i henhold til arveloven § 15. Mens gjenlevende ektefelle automatisk kan sitte i uskiftet bo overfor felles barn, må hun eller han be om tillatelse fra deg som særkullsbarn.
Uskifte betyr at arveoppgjøret utsettes, enten det snakk om privat skifte eller offentlig skifte av dødsbo. Gjenlevende ektefelle overtar da alle verdiene etter avdøde, og du må vente på arven din til ektefellen enten dør eller velger å skifte. For mange særkullsbarn kan dette bety årevis med venting. Du har derfor full rett til å kreve arven din med én gang forelderen din dør.
Velger du å ikke gi samtykke, må gjenlevende ektefelle gjennomføre et skifte med deg. De øvrige arvingene (for eksempel halvsøsknene dine) kan fortsatt være med i et uskiftebo, men du får din del av arven utbetalt. Dette kalles ofte et sammensatt skifte og kan være komplisert å gjennomføre.
Arveloven § 15 annet ledd åpner for at du kan stille vilkår når du gir samtykke. Du kan stille konkrete betingelser som gjenlevende ektefelle må akseptere før du gir samtykke til uskifte. Mange advokater anbefaler faktisk å bruke denne muligheten aktivt, fremfor å gi et ubetinget samtykke eller nekte helt.
Vanlige vilkår kan handle om tidsbegrensning, for eksempel at uskiftet for eksempel bare varer i fem år. Du kan også kreve at gjenlevende ektefelle ikke selger den arvede boligen uten ditt samtykke eller at eventuelle gaver skal fordeles likt mellom alle barna. Noen særkullsbarn krever også innsyn i gjenlevendes økonomi for å sikre at verdiene ikke forsvinner.
Bakgrunnen for slike vilkår er risikoen ved uskifte. Gjenlevende ektefelle kan i prinsippet bruke opp verdiene, og da sitter du igjen med mindre arv enn du hadde krav på. Ved å stille vilkår beskytter du deg mot dette, samtidig som gjenlevende ektefelle får muligheten til å bli boende i hjemmet.
Arveloven §§ 50-55 regulerer forholdet mellom testament og pliktdelsarv. Arveloven setter klare grenser for hva foreldre kan bestemme i testament – særkullsbarn kan ikke gjøres arveløse. Selv om forelderen din skriver i dokumentet at du ikke skal arve noe, vil ønsket i testamentet være ugyldig. Du har fortsatt krav på din pliktdelsarv.
Forelderen din kan imidlertid bruke testamentet til å begrense arven din. I stedet for 2/3 av formuen kan testamentet fastsette at hvert barn maksimalt skal arve 15G. Det gir foreldre med stor formue mulighet til å disponere mer fritt over verdiene sine. Testamentet kan også bestemme at arven skal utbetales kontant, slik at en bestemt eiendom kan gå til ektefellen.
Mange foreldre med særkullsbarn velger å opprette et gjensidig testament med sin nye ektefelle. Her kan de tilgodese hverandre innenfor lovens rammer, samtidig som barnas pliktdelsarv respekteres. Et slikt testament kan redusere konflikter ved arveoppgjøret.
Selv om arveloven beskytter særkullsbarn, finnes det situasjoner der minstearven til ektefellen spiser opp hele arven. Dette skjer vanligvis i små bo der nettoformuen er lav. Ektefellen har nemlig krav på en minstearv på 4G (ca. 520 640 kr).
Denne minstearven går foran barnas arv. Etterlater forelderen din seg en nettoformue på 500 000 kr, vil ektefellen arve alt. Du som særkullsbarn får da ingenting, selv om du i teorien hadde rett på 2/3 av arven.
En annen situasjon er når forelderen din gir bort verdier mens hun eller han lever. Gaver som har realitet for giver (livsdisposisjoner) er fullt lovlige og kan ikke kreves tilbake av arvingene. Gir forelderen din bort hytta til ektefellen fem år før dødsfallet, inngår ikke hytta i dødsboet. Du kan da oppleve at arven blir vesentlig redusert.
Arveloven §§ 12-13 og §§ 32-39 regulerer samboeres rettigheter ved dødsfall. Samboere har svakere arverettigheter enn ektefeller. Men arvelovens krav om samtykke fra særkullsbarn gjelder på samme måte. Var forelderen din samboer i stedet for gift, er reglene litt annerledes.
Samboerens rett til uskifte er begrenset til felles bolig, bil og fritidseiendom med innbo. Men kravet om samtykke fra særkullsbarn gjelder fortsatt. Vil forelderens samboer sitte i uskiftet bo med boligen, må du gi tillatelse.
Hadde forelderen din en samboer uten felles barn, har samboeren ingen arverett etter loven. Da går hele arven til deg og eventuelle søsken. Ønsket forelderen din at samboeren skulle arve noe, måtte dette fastsettes i et testament for samboere. Mange glemmer dette, og resultatet kan bli at langvarige samboere sitter igjen med ingenting.
Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende
Arveloven gir deg som særkullsbarn et solid vern gjennom flere bestemmelser. Arveloven gir særkullsbarn et sterkt vern gjennom pliktdelsreglene og kravet om samtykke ved uskifte. Du har rett på arv etter forelderen din, og denne retten kan ikke fjernes gjennom testament. I tillegg har du muligheten til å kreve arven din utbetalt med én gang, uten å måtte vente på at gjenlevende ektefelle dør.
Det viktigste du kan gjøre er å sette deg inn i reglene før arveoppgjøret blir aktuelt. Snakk gjerne med forelderen din om arveplanlegging mens dere fortsatt kan ha en åpen dialog. Mange konflikter oppstår fordi familiemedlemmer har ulike forventninger til hvordan arven skal fordeles.
Har du spørsmål om hva arveloven sier om særkullsbarn? Arverett kan være komplisert, og det er mange nyanser som kan påvirke akkurat din situasjon. Ved å fylle ut skjemaet på siden, matcher vi deg med kvalifiserte advokater som kan gi deg gratis og uforpliktende tilbud på juridisk bistand. Da får du svar tilpasset dine konkrete spørsmål.