Arv fra foreldre: Så stor del av arven har barna krav på

Arv fra foreldre – hvor stor del av arven har barna krav på? Hva om det oppstår konflikt mellom barna eller gjenlevende ektefelle? Arvestrid kan splitte familier og skape varig konflikt mellom familiemedlemmer. Du kan likevel ta noen viktige grep for å unngå slike konflikter. Men for å kunne gjøre det, så må du først forstå hvordan arveloven fungerer.

– I Norge er det kun 1 av 10 som oppretter et gyldig testament. Det betyr i praksis at de fleste arveoppgjør skjer i tråd med lovens bestemmelser, noe som ikke nødvendigvis oppleves som enkelt av de etterlatte. Om man oppretter et testament selv, vil det gjøre arv lettere, og man kan unngå konflikter, forklarer Marit Jørpeland fra SpareBank 1.

Mange av konfliktene kan altså unngås ved å opprette testament og gjøre klare avtaler når man inngår samboerskap eller gifter seg med noen andre enn barnets forelder. Man bør også sette seg grundig inn i gjeldende lover og regler for arveoppgjør. Her hjelper vi deg med sistnevnte og tar en nærmere titt på hvor stor del av arven barna har krav på.

Slik fungerer pliktdelsarv fra foreldre

Pliktdelsarv er en lovfestet rett som sier at barna har krav på arv fra foreldre. Loven har som formål å sikre at barna ikke kan gjøres arveløse, samt sørge for at felles barn, adopterte barn, særkullsbarn og “uekte” barn har lik krav på arv som “ekte” barn. Foreldre trenger likevel ikke å la barna arve likt. Adoptivbarn har ikke krav på arv fra sine biologiske foreldre, kun fra sine adoptivforeldre.

Foreldre har lov til å bestemme at et barn skal arve mer enn et annet, dersom det er mer igjen etter pliktdelsarven. Foreldrene trenger heller ikke å gi en grunn til hvorfor de ønsker at et barn skal arve mer enn det andre. I praksis kan forskjellsbehandlingen skyldes at det ene barnet skal overta og vedlikeholde en eiendom eller at barna har forskjellige økonomiske behov.

Så stor del av arven har barna krav på fra foreldre

Arvelater er nå pliktig til å etterlate 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15 G) til hvert barn etter at den nye arveloven trådte i kraft i 2021. 15 G utgjør ca. 1,5 millioner kroner. Tidligere var man pliktig til å etterlate 1 million til hvert barn. Dersom arvelater har to barn og formuen er ca. 4,5 millioner etter at gjeld er trukket fra, så skal ca. 3 millioner gå til barna.

Testasjonsfriheten er i dag mer begrenset enn før, men arvelater har fortsatt mulighet til å disponere over en del av arven. Dersom man tar utgangspunkt i eksempelet over, så kan arvelater disponere 1,5 millioner av arven fritt. Arvelater kan for eksempel testamentere et større beløp til kun ett av barna eller til gjenlevende ektefelle.

Gjenlevende ektefelle har derimot krav på en minstearv på 4 G, noe som i 2023 utgjør ca. 400 000 kr. Gjenlevende partner skal motta sin arv før barna. Dersom arvelaters formue er mindre enn 400 000 kr, så blir ektefellen enearving og barna har ikke krav på arv fra foreldrene. 

Formuen skal i utgangspunktet fordeles likt mellom barna, så sant den avdøde er enslig og ikke har skrevet et gyldig testament. Dersom den avdøde har to barn og etterlater seg 5 millioner etter at gjeld er trukket fra, så skal altså hvert barn ha 2,5 millioner. Arvelater kan likevel velge at barna kun skal motta pliktdelsarv på 1,5 millioner hver og 3 millioner totalt i sitt testament. De siste 2 millionene kan vedkommende testamentere til andre.

Minstearv og pliktdelsarv hvis avdøde er samboer

Hvis den avdøde forelderen er samboer, så har ikke samboeren krav på minstearv på samme måte som det en ektefelle har. En samboer har kun krav på minstearv, dersom vedkommende venter barn, har barn eller har hatt barn med den avdøde samboeren. I så fall skal arven fordeles mellom avdødes barn.

Arvelater har imidlertid mulighet til å opprette et testamente som tilsier at gjenlevende samboer skal arve det som er igjen etter at barna har mottatt sin pliktdelsarv. Barnas pliktdelsarv skal altså deles ut først. Det finnes imidlertid et unntak for dem som har vært samboere i mer enn fem år. I så fall kan man testamentere 4 G til gjenlevende samboer som da går foran pliktdelsarven til barna.

Så mye kan man faktisk få i arv fra foreldre

Hvor mye hvert barn faktisk arver avhenger av flere faktorer. For eksempel, hvor mye er igjen av formuen etter at gjeld er trukket fra? Hva med sivilstatus? Ektefellen har som sagt krav på minstearv, og barna får det som er igjen etter minstearven.

Hvis man bare har felles barn, så kan gjenlevende ektefelle velge å sitte i såkalt uskiftet bo. Det vil si at arveoppgjøret etter førstavdøde blir utsatt, slik at den gjenlevende overtar gjeld, formue og eiendeler. Arveoppgjøret etter avdøde blir først gjennomført etter at den gjenlevende ektefellen også er død.

Dersom gjenlevende ektefelle ønsker å sitte i uskiftet bo, så må vedkommende sende inn melding om uskifte innen 60 dager etter dødsfallet. Meldingen skal sendes til den lokale domstolen. Hvis vedkommende også ønsker særeie, så må gjenlevende og berørte arvinger aller først bli enige om en avtale vedrørende særeiemidlene og få verdien av dem fastsatt.

Arv fra besteforeldre når forelderen er død

Hvis arvelater har avdøde barn, så vil pliktdelsarven til det avdøde barnet gå videre til eventuelle barnebarn. Det vil si at hvis mor eller far er død, så går arven fra besteforeldre direkte til barnebarn. La oss se på et eksempel. Arvelater hadde to barn, hvor det ene døde. Det avdøde barnet etterlot seg to barn som da var barnebarna til arvelater.

Barnebarna arver da pliktdelsarven som forelderen skulle hatt. Arven har en verdi på 4 millioner. Dersom arvelater ikke har en gjenlevende ektefelle og det ikke er skrevet testamente, så skal hvert barn få 2 millioner hver. Ettersom det ene barnet er død, så går de 2 millionene videre til barnebarna som da får 1 million hver.

Barn og barnebarn regnes som arveklasse 1 og er livsarvingene til arvelater. De har førsteretten på arv fremfor andre slektninger.

Arv fra foreldre for særkullsbarn

Særkullsbarn er barn som avdøde har med andre enn gjenlevende ektefelle. Særkullsbarn har ikke krav på arv fra steforelderen, med mindre vedkommende har satt av en del av arven i testamentet sitt. Barnet skal likevel i utgangspunktet motta pliktdelsarv fra sine biologiske foreldre. 

Særkullsbarn risikerer likevel å ikke få arv fra sine foreldre, dersom det er for lite igjen av boet etter at minstearven er delt ut til samboeren eller ektefellen. På den måten kan særkullsbarn i verste fall bli gjort arveløse eller motta begrenset arv.

Reglene for uskiftet bo er annerledes for særkullsbarn enn felles barn. Særkullsbarn må gi sitt samtykke for at den gjenlevende partneren skal kunne sitte i uskiftet bo. Dersom de ikke samtykker, har de krav på sin del av arven med én gang. De må derimot vente på arven etter den avdøde forelderen, dersom de samtykker til at den gjenlevende ektefellen kan sitte i uskiftet bo.

Slik kan du unngå arvekonflikt som arvelater

Som nevnt innledningsvis, så kan du ta noen viktige grep for å unngå arvekonflikt. Det beste du som arvelater kan gjøre er å sette deg inn i gjeldende lover og regler, samt opprette et testamente. Det kan også være nødvendig å ha en god diskusjon lenge før problemene i det hele tatt oppstår. Snakk derfor med ektefelle eller samboer, samt barna dine. Konflikt mellom barna oppstår mye lettere, hvis foreldrene ikke har involvert dem før de laget et testamente.

Du bør få alle avtaler skriftlig, ellers kan det oppstå problemer i etterkant. Det gjelder spesielt om en av partene angrer på avtalen. Dersom det ikke finnes noe skriftlig, så gjelder ikke avtalen dere har laget. Vanlige konflikter som kan oppstå inkluderer blant annet barnas krav på arv etter den ene forelderen, dersom vedkommende gifter seg på nytt senere.

Barna kan oppleve det som urettferdig at den nye ektefellen arver eiendom eller penger som de føler at de selv har krav på. I slike tilfeller kan du for eksempel begrense ektefellens arverett til 4G, så lenge ektefellen vet om det og at du har dokumentasjon på at ektefellen er informert om avgjørelsen din.

Det kan også oppstå konflikter om det ene barnet arver mer enn søsknene sine. Vi anbefaler at du har en god dialog med alle barna dine og forklarer hvorfor. Årsaken til skjevfordeling bør også skrives ned i testamentet for å redusere risikoen for arvekonflikt mellom søsken. En dyktig advokat kan hjelpe deg med testamentet, samt gi deg gode råd og anbefalinger.

Slik kan etterlatte løse konflikter som skyldes arv fra foreldre

Dersom du er etterlatt og det allerede har oppstått konflikter, så er det lurt å få hjelp av en advokat. En dyktig advokat med inngående kjennskap til arveloven og erfaring med å løse arvekonflikter kan hjelpe dere med å finne en rettferdig løsning som samsvarer med norske lover og regler.