Arveavgift: en komplett guide (regler, rettigheter, o.l.)

Arveavgift i Norge ble avviklet i 2014. Likevel er det fortsatt mye forvirring rundt temaet. Mange lurer på om den skal gjeninnføres, og om det finnes andre avgifter, gebyrer og kostnader ved arv som de må være obs på. Er det virkelig slik at du kan motta arv av bolig, penger eller andre verdier, helt uten å måtte betale noe til staten? Og hva gjelder for arv i eller fra utlandet? 

Les videre for å få svar på alle disse spørsmålene og annen viktig informasjon her i vår komplette guide.

Er det arveavgift i Norge?

Norge har en lang historie med arveavgift. Den ble innført i 1792, men den ble ikke avviklet før i 2014. Nordmenn måtte dermed betale denne avgiften i over 200 år. Men hvordan fungerte egentlig dette systemet? Jo, satsene varierte basert på slektskapsforhold og størrelse på arven. Alle fikk i utgangspunktet et bunnfradrag på 470 000 kroner. 

Fosterbarn, barn og foreldre etter arvelater betalte 6 prosent arveavgift på de neste 330 000 kronene. Deretter var avgiften på 10 prosent for resterende beløp. Andre måtte betale en avgift på arv og gaver på henholdsvis 8 og 15 prosent. Arveavgiftsloven ga imidlertid rom for særlige regler og unntak, for eksempel ved arv av bedrifter eller landbrukseiendommer.

Regjeringen Solberg vedtok å avvikle arveavgift i sitt første statsbudsjett for 2014 av flere årsaker:

• Forenkle skattesystemet
• Forenkle generasjonsskifter i familiebedrifter
• Redusere behovet for verdsetting av ikke-likvide eiendeler
• Fjerne en avgift mange oppfattet som urettferdig “dobbeltbeskatning”

Avskaffelsen ble godt mottatt av mange. Samtidig skapte den også debatt om formuesfordelingen i samfunnet. Denne debatten er langt fra over – den tas fortsatt opp ved jevne mellomrom. Stadig dukker det opp spørsmål om vi bør vurdere gjeninnføring av arveavgift eller ikke.

Dagens situasjon – blir det gjeninnføring av arveavgift i 2024? 

Per i dag er det ingen tvil om at arveavgiften fortsatt er avskaffet i Norge og skal foreløpig ikke gjeninnføres. Det var ingen konkrete planer om gjeninnføring i statsbudsjettet. Planene kan imidlertid endre seg fort. Flere partier har tatt til orde for å bringe arveavgiften tilbake. De argumenterer for at det vil bidra til å jevne ut økonomiske forskjeller.

Gjeninnføring av arveavgift vil også sikre inntekter til staten. Det er nemlig ikke tvil om at avgiften brakte penger til statskassen. Den utgjorde hele 1,9 milliarder i 2013, ifølge Statistisk sentralbyrå. Andre partier mener at avgiften er urettferdig og kan skade norsk næringsliv, særlig i forbindelse med generasjonsskifter i familiebedrifter.

Enkelte må likevel betale andre avgifter og gebyrer ved arv, for eksempel dokumentavgift. Det kan også påløpe kostnader ved arv fra utlandet. Det er viktig å holde seg oppdatert på eventuelle endringer i lovverket, særlig om du vurderer å gi forskudd på arv eller skrive testament. Det kan også være lurt å snakke med en advokat eller finansiell rådgiver, sånn at du er godt forberedt på eventuelle fremtidige endringer i skatte- og avgiftssystemet.

Les også

Alt du trenger å vite om arveloven

Andre regler for arv i eller fra utlandet

Du må være obs på at andre regler kanskje gjelder for norske statsborgere som er bosatt i utlandet, samt utenlandske statsborgere som er bosatt i Norge. Mange andre land har fortsatt arveavgift, selv om den er avskaffet i Norge. Hovedregelen er nemlig at arven reguleres av lovene i landet der avdøde var bosatt. Men det finnes unntak, særlig når det gjelder arv av bolig og annen fast eiendom. 

Forestill deg at onkel Ola flyttet til Spania etter at han ble pensjonist. Han eide likevel et hus i Norge og forble norsk statsborger. Da kan det hende at norsk lovgivning gjelder for huset, mens spansk lovgivning gjelder for resten av arven. Slike arvesaker kan bli ganske kompliserte. Vi anbefaler derfor at du får hjelp og veiledning av en advokat som spesialiserer seg på arverett og arveoppgjør.

La oss ta en nærmere titt på arveavgift i USA og enkelte land i Europa som videre eksempel på hvordan denne avgiften fungerer ved arv i eller fra utlandet. Informasjonen nedenfor er hentet fra regjeringens NOU om arveavgift. Vennligst vær obs på at reglene i de enkelte landene kan endre seg raskt, og du bør derfor alltid dobbeltsjekke og innhente oppdatert informasjon for det aktuelle landet.

Arveavgift i Spania:

Du må belage deg på å betale arveavgift på arv fra Spania (eller “Impuesto sobre Sucesiones y Donaciones” som det heter på spansk). Satsene varierer fra region til region. De kan være ganske høye – i enkelte tilfeller risikerer du å betale opptil 34 prosent ved arv fra Spania.

Arveavgift i Danmark:

Danmark har en “boavgift” på 15 prosent som gjelder for hele dødsboet. Hvis du arver fra noen andre enn nære slektninger, må du ut med en tilleggsavgift på 25 prosent. Det betyr at du i verste fall kan ende opp med å betale 36,25 prosent i avgift, dersom arvelater var bosatt i Danmark.

Arveavgift i USA:

Det kan være litt utfordrende å finne ut av hvilke avgifter som gjelder ved arv fra USA. Ikke bare har de føderale regler, men hver enkelt stat kan også ha sine egne avgifter. De har imidlertid et avgiftssystem med bunnfradrag på 625 000 USD.

Arveavgift i Frankrike:

Avgifter på arv i Frankrike varierer fra 5 til 60 prosent, avhengig av slektskapsforhold og størrelsen på arven. Fribeløpet kan også variere i henhold til slektskapsforhold. For eksempel, ektefeller har et fribeløp på FRF 330 000.

Arveavgift i Sverige:

Sverige avskaffet arveavgift i 2004, hele ti år før Norge gjorde det samme. Men husk at det kan være andre skatter å ta hensyn til, særlig når det gjelder salg av bolig og annen fast eiendom.

Andre skatter og avgifter ved arv av bolig

Arveavgift for bolig og andre verdier er borte i Norge. Men det kan likevel forekomme andre gebyrer, avgifter og kostnader. Enkelte må for eksempel betale dokumentavgift ved arv av bolig. Dokumentavgiften er på 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi. Man får i utgangspunktet kun fritak for dokumentavgift ved arv etter arveloven. Du får med andre ord ikke fritak ved forskudd på arv.

Fritaket gjelder også bare for din del av eiendommen. La oss for eksempel si at to søsken – Line og Arve – arver en bolig etter sine foreldre. De arver altså halvparten hver. Hvis Line ønsker å kjøpe ut Arve, så må hun betale dokumentavgift for Arve sin halvdel av boligen. Hun slipper imidlertid å betale avgift for den delen som hun selv har arvet.

Og selv om du slipper både dokumentavgift og arveavgift ved arv av bolig, kan det likevel hende at du må betale skatt ved et senere videresalg. Du arver i utgangspunktet skatteposisjonen etter arvelater. Dersom arvelater kunne ha solgt eiendommen uten å betale skatt, så slipper du det også. 

Det er hovedsakelig kun primærboliger og fritidsboliger der arvelater oppfyller alle krav til botid, eiertid og brukstid som kan selges skattefritt. 

Du må med andre ord betale skatt av gevinsten ved salg av arvet sekundærbolig, for eksempel boliger som kun er brukt til utleie. Arvelater må ha eid og bodd i primærboligen i minst 12 ut av de siste 24 månedene for at den skal kunne selges skattefritt. Fritidsboliger må ha vært eid og brukt i minst fem ut av de siste åtte årene for at du skal unngå å betale skatt ved salg.

Avgifter og skatter ved arv av andre verdier

Arv av aksjer kan også bli dyrt, selv om du ikke må betale arveavgift. Det er fordi et eventuelt salg kan føre med seg en stor skatteregning. Du som arving overtar avdødes skattemessige posisjon, inkludert inngangsverdien på aksjene. La oss si at bestefar kjøpte aksjer for 100 000 kroner som nå er verdt 1 million. Du velger senere å selge dem for 1,2 millioner. I så fall må du betale skatt på gevinsten som utgjør 1,1 millioner, og ikke bare de 200 000 kronene som aksjene steg i verdi siden du arvet dem.

Vær obs på at du kan arve gjeld

En indirekte kostnad ved arv er at du kan arve gjelden til arvelater. Selv om du ikke lenger må betale arveavgift, så kan arven vise seg å bli ganske kostbar likevel. Det er en av grunnene til at det er viktig å vurdere nøye om du skal velge privat eller offentlig skifte når du står overfor et arveoppgjør.  Arvingene tar ansvaret for avdødes verdier og gjeld ved privat skifte. Privat skifte kan være ganske risikabelt om du ikke først undersøker arvelaters økonomiske situasjon. 

La oss si at onkel Ola etterlot seg en flott bil og en hytte på fjellet. Det høres jo fint ut, ikke sant? Men hva hvis det viser seg at han også hadde tatt opp store lån som du ikke visste om? Da kan du plutselig stå ansvarlig for å betale ned denne gjelden. Dersom du heller velger offentlig skifte, står ikke arvingene personlig ansvarlige for arvelaters gjeld. Det kan være en tryggere løsning, dersom avdøde etterlater seg mer gjeld enn verdier. 

Vi anbefaler at du ber om en såkalt “preklusivt proklama” fra tingretten for å undersøke om arvelater har gjeld som du ikke vet om. Dette er en offentlig kunngjøring som gir eventuelle kreditorer en frist til å melde sine krav i boet. Krav som ikke meldes innen fristen faller bort. Du må riktignok betale et gebyr, men du unngår derimot kostbare og ubehagelige overraskelser senere.

Få hjelp av en advokat som spesialiserer seg på arv og oppgjør

Til tross for at vi ikke lenger har arveavgift i Norge, kan arv og arveoppgjør fortsatt by på noen utfordringer. Vi anbefaler derfor at du får hjelp av en advokat som spesialiserer seg innen arverett, enten du vil skrive testament eller dere er flere arvinger som trenger veiledning.

Men når bør du egentlig ringe en advokat? Her er noen eksempler på situasjoner der det kan være smart å få profesjonell rådgivning:

• Skal du motta arv fra utlandet? Internasjonale arveoppgjør kan være kompliserte. Mange land har fortsatt arveavgift, og reglene varierer betydelig. En advokat med erfaring i internasjonal arverett kan være uvurderlig i slike situasjoner.
• Skal du overta familiebedriften eller motta større verdier? Da må du være obs på skattemessige og juridiske konsekvenser. Vi anbefaler å få profesjonell hjelp med overtakelsen for å sikre at alt skjer på riktig måte.
• Har det oppstått uenigheter mellom arvingene? Da er det definitivt på tide å ringe advokaten. En advokat kan hjelpe med å løse konflikter, bidra med mekling og sikre at alt går rettferdig for seg.
• Ønsker du å skrive testament? Advokaten din kan hjelpe deg å formulere det på en klar og tydelig måte, slik at dine ønsker blir respektert. Testamentet bør ikke være åpen for tolkning, da oppstår det fort konflikter og misforståelser.

Det kan være smart å innhente tilbud fra flere forskjellige advokater. Du bør blant annet sammenligne priser, spesialiseringer og kompetanse. Slå gjerne av en prat med advokaten før du bestemmer deg. Husk at det billigste alternativet ikke nødvendigvis er det beste valget for deg. Du bør heller vurdere advokatens erfaring og ekspertise opp mot prisen.

Konklusjon: Arveavgift gjeninnføres foreløpig ikke i Norge

Vi kan konkludere med at det foreløpig ikke blir gjeninnføring av arveavgift i Norge, hverken for bolig eller andre verdier. Det kan likevel hende at du må betale andre avgifter som for eksempel dokumentavgift. I enkelte tilfeller risikerer du også å måtte betale skatt, for eksempel ved salg av arvet sekundærbolig. Og dersom du mottar arv fra en person som er bosatt i utlandet, risikerer du å måtte betale arveavgift til det aktuelle landet.

Arvesaker kan være kompliserte, og reglene kan endre seg over tid. Derfor er det alltid lurt å få profesjonell rådgivning av en advokat. Lykke til!