
TA GREP: Mange familiekonflikter oppstår fordi arveplanleggingen ble utsatt til det var for sent til å finne gode løsninger sammen.
Sist oppdatert: 2. januar 2026
Lever du i et samboerforhold der dere har både felles barn og barn fra tidligere forhold? Da er arv for samboere med felles barn og særkullsbarn et tema du virkelig bør sette deg inn i. Mange samboere tror de har samme rettigheter som ektefeller, men sannheten er at lovverket behandler dere ganske annerledes.
Reglene kan virke urettferdige når du først oppdager dem – særlig hvis noe uventet skulle skje. Samboere har nemlig langt svakere arverettslig beskyttelse enn gifte par. Særkullsbarn har dessuten ytterligere rettigheter som kan påvirke hele familiens økonomi. Vi guider deg derfor gjennom regelverket, slik at du kan ta de rette grepene for å sikre familien din.
Arveloven gir samboere med felles barn en begrenset arverett på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Per 2025 tilsvarer dette 520 640 kr. Og det er et beløp som ofte ikke er nok til å sikre den gjenlevende samboerens økonomi. Men det er imidlertid mulig å utvide arven i testamentet.
Sammenlignet med ektefeller – som arver minst en fjerdedel av boet og har full rett til uskifte – står samboere i en langt mer sårbar posisjon. Situasjonen blir ekstra komplisert når det finnes både felles barn og særkullsbarn i bildet.
Her er de viktigste forskjellene du må kjenne til:
Forskjellen på felles barn og særkullsbarn har mye å si for hvordan arveoppgjøret blir. Felles barn er de barna dere har sammen, mens særkullsbarn er barn en av dere har fra tidligere forhold. Særkullsbarn har rett til å kreve sin arv umiddelbart når forelderen dør. Det kan skape store praktiske utfordringer for den gjenlevende samboeren.
Har dere vært samboere i mer enn fem år, kan du faktisk tilgodese samboeren din med inntil 4G selv om dette går på bekostning av særkullsbarnas pliktdelsarv. Denne femårsregelen gir samboere som har levd lenge sammen en ekstra mulighet til å sikre hverandre. Regelen gjelder også for samboere uten felles barn, så lenge samboerskapet har vart i minst fem år.
Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende
Et særkullsbarn er kort sagt et barn som den avdøde hadde med en annen enn den gjenlevende samboeren. Det inkluderer barn fra tidligere ekteskap, tidligere samboerforhold eller barn født utenfor samliv. Særkullsbarn har akkurat samme arverett som felles barn i henhold til arveloven. Arven mellom alle søsknene skal dermed fordeles rettferdig.
Slik påvirker særkullsbarn arveoppgjøret:
Det som gjør særkullsbarn spesielt relevante for samboere er at de kan blokkere den gjenlevende samboerens mulighet til å sitte i uskiftet bo. Sier særkullsbarnet nei til uskifte, må arveoppgjøret gjennomføres med én gang – uansett hvor vanskelig det blir for den gjenlevende.
Når en samboer med både felles barn og særkullsbarn går bort, følger arvefordelingen et bestemt mønster. Den gjenlevende samboeren har som sagt krav på minstearv tilsvarende 4G. Denne minstearven går faktisk foran barnas pliktdelsarv. Hvis boet er lite, kan barna ende opp med mindre enn de kanskje hadde forventet. Resten av formuen fordeles likt mellom alle barna, uavhengig av om de er felles barn eller særkullsbarn.
Slik ser fordelingsnøkkelen ut i praksis:
Det betyr at hvis din samboer har to barn fra før og dere har ett barn sammen, så skal alle tre barna dele arven likt etter at samboerens minstearv er trukket fra. Særkullsbarna arver derimot ingenting fra deg som steforelder. Du kan imidlertid tilgodese dem i et testament.
La oss se på et konkret eksempel som viser hvordan arv for samboere med felles barn og særkullsbarn faktisk fordeles. Per og Kari er samboere og har ett felles barn. Per har i tillegg to barn fra et tidligere forhold. Når Per går bort, etterlater han seg en nettoformue på 9 millioner kroner.
Slik blir fordelingen uten testament:
Hadde Per opprettet testament, så kunne han begrenset barnas pliktdelsarv til 15G hver (1 952 400 kr). Da ville barna til sammen fått 5 857 200 kr, og Kari kunne ha arvet det resterende. Kari kunne dermed ha fått en testamentsarv på over 3 millioner kroner i stedet for bare 520 640 kr.
Uskifte betyr at den gjenlevende samboeren overtar boet uten å gjennomføre arveoppgjør med én gang. Retten til uskifte for samboere er langt mer begrenset enn for ektefeller – og den gjelder kun overfor felles barn. Samboere med felles barn kan sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig som tjente til felles bruk. Andre verdier som bankkontoer, aksjer og fond faller utenfor uskifteretten med mindre det er fastsatt i testament.
Dette kan du beholde uskiftet som samboer:
Utfordringen oppstår når avdøde har særkullsbarn. Disse må samtykke til at du får sitte i uskiftet bo med deres arveandel. Hvis de ikke samtykker, så har de krav på å få utbetalt sin arv umiddelbart etter dødsfallet. Det kan i verste fall bety at du må selge boligen for å kunne betale ut særkullsbarna deres rettmessige arv.
Nekter særkullsbarna å gi samtykke til uskifte, finnes det heldigvis alternativer. Du kan velge å gjennomføre et delvis uskifte. Det betyr at du skifter med særkullsbarna og betaler ut deres arv, mens du samtidig sitter i uskiftet bo med de felles barna. Denne løsningen lar deg ofte beholde boligen, så lenge du har midler til å løse ut særkullsbarnas andel.
Her er flere strategier du kan vurdere:
Mange familier finner gode løsninger gjennom åpen dialog. Særkullsbarna kan for eksempel samtykke til uskifte mot at de får innsyn i boets utvikling eller mot at visse verdier holdes utenfor uskiftet. Det handler ofte om å finne en balanse der den gjenlevende samboeren får trygghet, samtidig som særkullsbarna føler seg ivaretatt.
En annen løsning er å avtale at særkullsbarna arver sin del av boligen, mens den gjenlevende samboeren får bo- og bruksrett. Særkullsbarna blir da medeiere i boligen, men samboeren kan fortsette å bo der. Løsningen kan enten være tidsbegrenset eller livsvarig. Arveloven gir faktisk gjenlevende samboer automatisk vederlagsfri bruksrett til felles bolig i inntil ett år etter dødsfallet, uavhengig av hvem som eide den.
Slik kan bo- og bruksrett fungere i praksis:
Men du må være oppmerksom på at bruksretten kan komme i konflikt med pliktdelsreglene. Hvis verdien av bruksretten krenker særkullsbarnas pliktdelsarv, må de samtykke for at løsningen skal stå seg juridisk. Bo- og bruksrett kan også medføre skatteplikt, så det er lurt å snakke med en advokat først.
Et felles og gjensidig testament er et felles dokument der begge samboerne tilgodeser hverandre. Dette er ofte den mest praktiske løsningen for samboere som ønsker å sikre hverandre best mulig. Da slipper dere å opprette to separate testamenter, samtidig som dere sikrer at begge har samme beskyttelse.
Et gjensidig testament for samboere bør inneholde:
For at testamentet skal være gyldig, må det oppfylle formkravene i arveloven. Dokumentet må være skriftlig, og arvelateren må signere mens to vitner er til stede. Vitnene må vite at dokumentet er et testament, men de trenger ikke å kjenne til innholdet. Men de må imidlertid signere mens du er til stede.
En smart løsning mange ikke kjenner til er muligheten for å innhente forhåndssamtykke fra særkullsbarna mens begge samboerne fortsatt lever. Et forhåndssamtykke gir den gjenlevende samboeren trygghet for at vedkommende kan bli boende i hjemmet etter et dødsfall. Samtykket er juridisk bindende, og særkullsbarnet kan ikke angre seg senere.
Fordeler med å ordne forhåndssamtykke tidlig:
Særkullsbarna har full rett til å sette vilkår for sitt samtykke. De kan for eksempel kreve at gjenlevende ikke kan selge boligen uten deres godkjenning eller at uskiftet skal opphøre hvis den gjenlevende får ny samboer. Slike vilkår kan faktisk gjøre det lettere for særkullsbarna å si ja fordi de vet at arven deres er beskyttet mot å bli brukt opp.
En helhetlig arveplanlegging for samboere med særkullsbarn bør kombinere flere juridiske verktøy. Samboeravtalen regulerer forholdet mens dere lever, testamentet bestemmer hva som skjer ved død og forhåndssamtykket sikrer at planene faktisk lar seg gjennomføre. Disse tre dokumentene utfyller hverandre og gir familien best mulig beskyttelse.
En god arveplan for sammensatte familier inkluderer:
Det viktigste er å ta tak i dette mens alle er friske og kan snakke sammen i rolige omgivelser. Mange familiekonflikter oppstår fordi planleggingen ble utsatt til det var for sent å finne gode løsninger. Sjansen øker for at alle føler seg hørt og ivaretatt ved å involvere både samboer og særkullsbarn.
Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende
Arveplanlegging for sammensatte familier krever juridisk kompetanse. Reglene er kompliserte, og konsekvensene av eventuelle feil kan bli store. En advokat med erfaring innen arverett kan hjelpe dere med å lage en skreddersydd løsning som ivaretar alle parter – både samboer, felles barn og særkullsbarn.
En arverettsadvokat kan hjelpe deg med:
Du trenger ikke å stå i alt dette alene. Fyll ut skjemaet på siden, så matcher vi deg med advokater som har spisskompetanse på arv for samboere med felles barn og særkullsbarn. Tjenesten er helt gratis og uforpliktende. Du får tilbud fra kvalifiserte advokater og kan selv velge om du vil gå videre. Ta grep i dag, så slipper familien din unødvendige bekymringer i fremtiden.