I dagens samfunn er det vanlig å inngå nye samboerforhold selv om man sitter i uskiftet bo med en tidligere partner. Dette gjelder spesielt hvis den tidligere partneren døde i ung alder. 

Bakgrunnen for muligheten til å sitte i uskiftet bo, er at man skal kunne opprettholde sin tidligere levestandard i størst mulig grad. I flere tilfeller har begge partnernes inntekt og ressurser gått til felles prosjekter, som bolig, bil og fritidseiendommer. Hvis arvingene kan kreve sin arv med en gang, viller den gjenlevende i mange tilfeller måtte selge de felles eiendelene for å kunne betale arvingene. 

I denne artikkelen kan du lese mer om hvilke regler som gjelder for uskiftet bo når man inngår et nytt samboerforhold. 

Hva er uskiftet bo?

At du sitter i et uskiftet bo, betyr at du har utsatt arvefordelingen til et senere tidspunkt. Som nevnt er bakgrunnen for uskifte at den gjenlevende skal kunne opprettholde sin levestandard i størst mulig grad. 

Når du har møtt en ny samboer, vil behovet for å sitte i uskifte i de fleste tilfeller bli mindre. Når man igjen har to inntekter å støtte seg på, vil det ikke lenger være nødvendig å utsette formuesfordelingen med de andre arvingene. 

Hva sier loven?

Arveloven regulerer arverettighetene i Norge. I lovens § 27 står det klart at arvingene kan kreve at uskifteformuen skiftes hvis den lengstlevende har hatt samboer i minst to år, eller har hatt eller venter barn med samboeren. 

Dette betyr at arvingene kan kreve sin arv fordelt hvis samboerforholdet har vart i to år, eller at den lengstlevende har hatt eller venter barn med samboeren. 

Retten til å sitte i uskifte vil også falle bort hvis den lengstlevende gifter seg på nytt. 

I denne artikkelen vil benevningen «G» brukes fortløpende. «G» står for folketrygdens grunnbeløp, og per 1. mai 2022 er 1G 111 477 kroner. På NAV sine nettsider kan du holde deg oppdatert på verdien av grunnbeløpet. For enkelthetens skyld vil 1G være 100 000 kroner i de videre eksemplene.   

Les også

Alt du trenger å vite om uskiftet bo

Hva inngår i uskifteformuen?

For å vite hva som skal fordeles når uskifteformuen skal fordeles, må man først finne ut av hva som inngår i uskifteformuen. 

Ektefeller

En ektefelles rett til uskifte vil innebære at hele felleseiet overtas uskiftet. Hvis ektefellene ikke har avtalt formuesordningen særeie, vil felleseie innebære alt av eiendeler som skal deles likt ved opphør av ekteskapet. 

Verdien av eiendeler som opprinnelig kunne ha krevdes skjevdelt vil også inngå i uskifteformuen. Dette er verdier som kan føres tilbake til midler som ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått, og andre eiendeler som følger av arv eller gaver. Ved oppløsning av ekteskapet ville ektefellen kunne krevd å holde slike verdier utenfor delingen, men ved uskifte vil slike verdier inngå i uskifteboet. 

I de fleste tilfeller betyr dette at alt den avdøde ektefellen eier vil inngå i uskifteformuen så lenge ikke annet er bestemt ved testament eller ektepakt mellom ektefellene. 

Hvis ektefellene eier et hus til en verdi av 5 000 000 kroner, og en bil til 300 000 kroner, bil uskifteformuen være 2 650 000 kroner. Den lengstlevende ektefellen beholder den avdødes halvpart av verdien uskiftet. Les mer om ektefellens arverett her.

Samboere

En samboer som sitter i uskiftet bo, har rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo, og bil og fritidsbolig med innbo som samboerne brukte felles. Andre eiendeler kan også overtas uskiftet hvis dette er bestemt i et testament eller hvis arvingene samtykker.

Alt som den lengstlevende samboeren eier eller skaffer som hører naturlig sammen med eiendelene som overtas uskiftet, inngår i uskifteformuen.  Les mer om samboers arverett her.

Hvordan skiftes formuen?

Når den lengstlevende samboeren eller ektefellen inngår et nytt samboerskap, vil det skje et såkalt «sammensatt skifte». 

I dette tilfellet skal den lengstlevende få sin del av arven etter den avdøde, og det resterende skal deles mellom de øvrige arvingene. 

Uskiftet bo med den avdøde ektefellens livsarvinger

Dersom du sitter i uskiftet bo med din avdøde ektefelles livsarvinger har du krav på ¼ av formuen. Du vil uansett ha et minstekrav på 4G, altså 400 000 kroner. Dette betyr at dersom uskifteformuen er på mindre enn 400 000 kroner, vil du beholde alt selv.

Etter at du har mottatt din arv på enten ¼ eller 4G, vil resten av uskifteformuen fordeles mellom de andre arvingene etter arvelovens regler. Livsarvingene vil dele formuen likt mellom seg. 

Eksempel: Kari sitter i uskiftet bo etter Per med deres felles barn Trine og Lise. Kari og Pers felleseie består av et hus, en bil og en hytte, i tillegg til deres eiendeler. Totalverdien av deres felleseie var 10 000 000 kroner. Som gjenlevende ektefelle har Kari krav på halvparten av totalverdien, siden hun kun overtar Pers andel uskiftet. I tillegg har hun krav på ¼ av Pers andel av felleseiet. Kari vil motta 6 250 000 kroner, og Trine og Lise vil dele de resterende 375 000 kronene mellom seg. Dette eksempelet forutsetter at Per ikke har skrevet noe testament. 

Uskiftet bo med avdøde samboers livsarvinger

Dersom du sitter i uskiftet bo med barn etter en tidligere samboer, har du krav på 4G, altså 400 000 kroner. Kravet på ¼ av arven gjelder kun for ektefellers arverett. 

Etter at du har mottatt dine 400 000 kroner, vil resten av uskifteformuen fordeles mellom de resterende arvingene etter arvelovens regler. Livsarvinger vil dele formuen likt mellom seg. 

Eksempel: Per og Kari var samboere, og Kari sitter i uskiftet bo med deres felles barn Trine og Lise. Kari sitter i uskiftet bo med en bolig til verdi av 3 000 000, en bil til 400 000 kroner, og en hytte til en verdi av 2 000 000 kroner. Totalt er verdien av uskifteformuen 5 400 000 kroner. Kari har krav på halvparten av uskifteformuen siden den består av hennes eierandel i huset, bilen og fritidsboligen. Verdien som skal deles mellom dem er 2 700 000 kroner. 

Kari har krav på 4G, altså 400 000 kroner i arv etter Per. Hun har dermed krav på totalt 3 100 000 kroner.

De resterende 2 300 000 kronene deles likt mellom Trine og Lise.