Samlivsbrudd er blant de vanskeligere situasjonene man kan oppleve. I tillegg til den vanskelige følelsesmessige belastningen, er det mange praktiske ting som må ordnes opp i. Det kan fort oppstå utfordringer med å finne et nytt bosted, eller konflikt om hvem som eier hvilke gjenstander.

Fordelingen av eiendeler vil avhenge av om dere var ektefeller eller samboere ved samlivsbruddet. En advokat kan være et godt verktøy for å sikre riktig fordeling, og vedkommende har erfaring med tilsvarende fordelinger. Prisen på advokaten og personlig kjemi spiller ofte inn i vurderingen, og vi anbefaler at dere tar kontakt med flere advokater for å finne den dere liker best. Ved å fylle ut skjemaet på siden vil dere få tilbud fra tre advokater som gjerne bistår i saken.

Selv om en advokat er fordelaktig, er det mye du kan gjøre selv. Denne artikkelen er skrevet for å hjelpe deg til å forstå hvilke regler som gjelder, og hva du bør tenke på under et samlivsbrudd.

Hvem får hva ved samlivsbrudd?

Det er mange spørsmål som kan oppstå i forbindelse med et samlivsbrudd. Hvem har krav på pengene på delt sparekonto? Og hvem er det som eier bilen som står i garasjen? Et samlivsbrudd medfører ofte en følelsesmessig vanskelig situasjon, og fordeling av eiendeler og verdier kan fort føre til ytterligere konflikt.

Utgangspunktet i norsk rett er at vi har avtalefrihet. Dette betyr at du og din tidligere samlivspartner står fritt til å fordele eiendeler som dere ønsker. Hvis dere ikke blir enige vil lovverket gi videre veiledning. Det er her forskjellen på samboere og ektefeller er viktig å huske på.

Felles for ektefeller og samboere er at det ikke er den formelle eieren som er avgjørende, men den reelle. I praksis kan en bolig stå i den ene partens navn, selv om begge har tatt opp lån og bidratt til nedbetaling. I så fall vil boligen være eid av begge (men hvor stor eierandel hver part har må avgjøres i hver konkrete sak). Det er også viktig å vite at du kan bli medeier i felles bolig og innbo gjennom arbeid i hjemmet, eller bidrag på andre måter. Her er det likevel viktig å være klar over at denne typen innsats ofte kompenseres for gjennom et vederlag.

Samboere

Ved et samlivsbrudd mellom samboere er utgangspunktet at hver part tar med seg sine ting og verdier. I praksis vil dette bety at du beholder tingene og verdiene du tok med deg inn i samboerskapet, og tingene du har kjøpt for egne penger.

Hvis samboeren din eide en leilighet før dere begynte samlivet, kan det hende du har opparbeidet deg rolle som medeier i denne gjennom bidrag til nedbetaling av boliglånet, eller ved at du har stått for utgifter til mat og annet, mens samboeren har betalt sitt eget lån. Det er ikke rimelig at dine inntekter skal gå til utgifter, mens samboeren har kunnet betale egen gjeld.

For ting dere har kjøpt i fellesskap, vil man anta at dere eier dem med 50% hver så lenge ikke annet er avtalt eller kan bevises i etterkant. Hvis tingen ikke kan deles, er alternativene at den ene kjøper ut den andre, eller at tingen selges og pengene fordeles.

Ektefeller

Det er ekteskapsloven som inneholder reglene for formuesfordeling mellom ektefeller. Her vil fordelingen avhenge av om dere har felleseie eller særeie som formueløsning.

Om dere har særeie, vil hver part ta med tingene den selv eier. Som regel vil gjenstandene som er underlagt særeie være skrevet ned i en avtale.

Om dere har felleseie, vil utgangspunktet være at begge formuer legges samme og deles på to etter fradrag fra gjeld.

Merk at særeie må avtales mellom ektefellene, eller bestemmes fra en gavegiver eller arvelater. Hvis man ikke har noen avtale om særeie, vil man automatisk ha felleseie.

Ekteskapsloven inneholder grundige beskrivelser av hvordan formuen skal fordeles ved samlivsbrudd. Blant unntakene fra likedelingen ved felleseie finnes skjevdeling. Kort fortalt vil du kunne skjevdele (holde utenfor deling) verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler du hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har fått gjennom arv eller gave fra andre enn ektefellen.

• Eksempel: Vi tar utgangspunkt i at du hadde en bil før ekteskapet ble inngått. Denne ble solgt for 200 000 kroner, og pengene ble investert i bolig. Hvis det klart kan vises at pengene fra bilen gikk rett til boligen, vil du kunne skjevdele 200 000 kroner.
• Eksempel 2: Hvis foreldrene dine ga deg 200 000 kroner i forskudd på arv til boliginvestering, vil du kunne skjevdele disse pengene.

Uavhengig av om dere har særeie eller felleseie, er det enkelte ting som ikke faller innunder delingen. Ofte vil man ha klær og personlige eiendeler som ikke den andre personen kan bruke. Som regel vil ikke disse være gjenstand for likedeling.

• Tips! Det kan være lurt å ha en egen konto der du setter inn midler du får fra salg av gjenstander du hadde før ekteskapet ble inngått, eller som du senere får gjennom arv og gaver. Dette gjør det enklere å kreve skjevdeling ved skilsmisse, siden du klart kan bevise at pengene stammer fra skjevdelingsmidler.

Slik løser man spørsmålet om felles bolig

En av de vanskeligste avgjørelsene ved samlivsbrudd er ofte hva som skal gjøres med den felles boligen. Begge parter har som oftest innrettet livene sine (jobb, studier, familieforhold, eventuelle barn sine skoler og barnehager) rundt plasseringen av hjemmet.

For samboere er det den som eier boligen som får fortsette å bo der. Hvis man eier boligen sammen, må man enten kjøpe ut den andre, eller selge boligen og dele pengene.

Ved ekteskap vil som oftest begge ektefellene eie boligen sammen. Her vil særlige grunner spille inn i vurderingen av hvem som får bli boende. En faktor med spesielt stor vekt er hva som er det beste for eventuelle barn. Hvis du skal ha barn(a) oftere enn den andre parten, vil dette tale for at du skal bli boende.

• Merk! Hvis du får bli boende i boligen må du likevel betale ut den andre ektefellen. Om dere har kjøpt et stort hus, er det ikke sikkert at noen av dere har råd til å kjøpe ut den andre. I så fall selges som regel huset, og begge må finne seg mindre boliger.

Vederlagskrav for samboere

I noen tilfeller er det slik at samboere kan ha krav på vederlag. Dette vederlaget avhenger av hva de har tilført boligen. Vederlagskrav er eksempelvis aktuelt der den ene parten eier hele boligen, men begge har bidratt til oppussing og nedbetaling av boliglånet. Da er det selvsagt urimelig at eieren av boligen skal få nyte disse godene videre, uten at parten som var med å betale blir kompensert.

En advokat kan hjelpe deg med å estimere hvor stort vederlag du kan kreve, samt hvordan du skal utforme kravet. Videre kan advokaten også bistå med forhandlinger med motparten i din sak, i tillegg til sakførsel dersom kravet går til retten.

Avtalefrihet hos samboere

Som nevnt er det ingen lov som sier at samboere skal dele formuen sin likt slik som ektefeller. I noen samboerskap har man skrevet er samboeravtale, og fordelingen av eiendeler vil i så fall følge løsningen som er bestemt i avtalen.

En samboeravtale kan inneholde bestemmelser om hvem som eier boligen og det felles innboet. Hvis fordelingen ikke er 50/50, kan dette spesifiseres i avtalen. Den kan også klargjøre hvem som er ansvarlige for gjeld, hvilke eiendeler som ikke skal deles, og hvordan fordelingen av felleskontoen skal gjøres.

Det anbefales at alle samboere skriver en slik avtale hvis de eiere større verdier sammen (bolig, bil, dyrt innbo). På denne måten kan du sikre dine verdier ved samlivsbrudd, og samboeren din kan sikre seg sine. Avtalen kan også oppdateres fortløpende, slik at den inkluderer nye investeringer dere gjør sammen. Den enkleste måten å unngå konflikt ved samlivsbrudd, er å inngå en ryddig avtale mens samlivet fungerer som det skal.

Verdsetting av verdier ved skifte

Skifte er prosessen der eiendeler og formue fordeles.

Ved et skifte vil ektefeller prøve å finne ut hvem som skal ha hvilke eiendeler ved samlivsbrudd. En viktig del av fordelingen er verdien eiendelene har, slik at likedeling ivaretas. Ofte er det enkelt å få et verdiestimat på huset og bilen. Andre gjenstander kan være vanskeligere å sette en prislapp på. Elektronikk, eldre interiør, smykker og andre verdigjenstander, osv. vil en ikke alltid vite hva er verdt før de er solgt.

En rettferdig fordeling av eiendelene krever ofte at en tredjepart involveres. En advokat vil kunne bidra til å løse tvisten gjennom saklige forhandlinger. I noen tilfeller har hver ektefelle sin egen advokat som forhandler med motpartens advokat på vegne av dem. Slik kan en også enklere distansere seg fra situasjonen.

Slik finner du advokat ved samlivsbrudd

Det er viktig at du finner en advokat med god kunnskap på området. En advokat med lang erfaring vil være godt rutinert, og ha gode løsninger for de forskjellige konfliktene som oppstår.

Siden samlivsbrudd er en vanskelig periode er det også viktig at du liker advokaten du har valgt. Et møte med flere advokater før du velger kan være lurt.

• Merk! Om du har dårlig råd etter samlivsbruddet kan en advokat hjelpe deg med å søke om fri rettshjelp. Denne søknaden vil sendes til Fylkesmannen. Ved godkjent søknad vil du få juridiske råd og bistand i retten, i tillegg til saksomkostninger. En liten egenandel må du betale selv.

Hvis du ikke kvalifiserer for fri rettshjelp, kan det være lurt undersøke om forsikringene dine dekker advokatutgifter. Dette får du informasjon om ved å ta kontakt med forsikringsselskapet, eller lese i forsikringspapirene.

Avslutningsvis er det viktig å nevne at en advokat ved samlivsbrudd kan være avgjørende for hvilke verdier du sitter igjen med. Selv om du ønsker å legge bruddet bak deg, vil forhandlingene danne grunnlag for hvilken økonomiske situasjon du begynner ditt videre liv med.