Arv av aksjer og fond: Alt om regler og skatt

Har du nylig arvet aksjer eller vet du at det ligger verdipapirer i et fremtidig arveoppgjør? Mange blir overrasket over at arv av aksjer og fond ikke er så enkelt som det høres ut. Du betaler riktignok ingen arveavgift i Norge lenger, men det betyr ikke at skattemyndighetene har glemt deg. Reglene for hvordan arvede aksjer beskattes kan faktisk gi deg en ganske stor regning når du en dag velger å selge dem.

Arveavgift og skattemessige konsekvenser ved arv av aksjer og fond

Arveavgiften ble fjernet i 2014. Du skal altså ikke betale arveavgift ved arv av aksjer og fond. Det gjelder uansett hvor store verdier det er snakk om, uavhengig av om du arver fra foreldre, besteforeldre eller andre slektninger. Mange tror derfor at arv av aksjer er helt skattefritt, men her er det viktig å forstå nyansene. Skattefritaket gjelder kun selve mottak av arven. Det du gjør med aksjene etterpå er en helt annen sak.

Du må betale gevinstskatt på fortjenesten når du selger aksjer du har arvet. Myndighetene har bestemt at aksjeinntekter skal skattlegges hardere enn andre kapitalinntekter. Men i stedet for å innføre en egen skattesats, så justeres beløpet opp før skatten beregnes.

Det som gjør situasjonen spesiell ved arvede aksjer er hvordan denne gevinsten beregnes. Du overtar nemlig arvelaters skattemessige posisjon. Det kan bety at gevinsten blir langt større enn du kanskje hadde forventet. Hvis aksjene har vært i familiens eie i flere tiår, kan den opprinnelige kjøpsprisen være svært lav sammenlignet med dagens verdi.

Noen viktige unntak og særregler:

• Aksjer arvet før 2006 kan ha andre regler for inngangsverdi
• Dødsbo behandles som eget skattesubjekt frem til arven er fordelt
• Urealiserte tap kan også arves og gi deg fradragsrett ved salg

Du bør tenke deg nøye om før du selger arvede aksjer. Kanskje er det lurere å beholde dem og heller ta ut utbytte over tid. Eller kanskje bør du selge raskt for å unngå ytterligere verdiøkning som øker skatten? En samtale med en advokat eller skatterådgiver kan spare deg for betydelige summer, særlig hvis det dreier seg om aksjer med stor latent gevinst.

Kontinuitetsprinsippet ved arv av aksjer og fond

Kontinuitetsprinsippet er selve kjernen i skattereglene for arvede aksjer og fond. Prinsippet ble innført som hovedregel i 2014 da arveavgiften forsvant, men for aksjer spesifikt har det eksistert siden 2006. Tanken bak er enkel. Staten ville ikke gi bort både arveavgiftsfritaket og muligheten til å nullstille skatteposisjonene. Prinsippet innebærer at du som arving trer inn i arvelaters skatteposisjoner.

La oss se på et eksempel som viser hvordan kontinuitetsprinsippet fungerer i praksis. Bestefaren din kjøpte aksjer for 100 000 kr for 30 år siden. Aksjene er nå verdt 1 million kroner når du arver dem. Du betaler ingen skatt ved selve arvemottaket, og det føles kanskje som en gave på 1 million. Men når du senere selger aksjene for eksempelvis 1,2 millioner kroner, beregnes gevinsten fra bestefars opprinnelige kjøpspris på 100 000 kr.

Følgende skatteposisjoner overtas av deg som aksjearving:

• Inngangsverdi: det arvelater opprinnelig betalte, justert for emisjoner, splitter og kapitalendringer
• Skjermingsgrunnlag: utgangspunktet for beregning av det skattefrie bunnfradraget på utbytte og gevinst
• Ubenyttet skjermingsfradrag: akkumulert fradrag fra år der arvelater ikke brukte opp skjermingen
• Innbetalt kapital: beløp som kan tilbakebetales skattefritt ved kapitalnedsettelse i selskapet

Skatteposisjonene kan være både positive og negative for deg. Et høyt skjermingsgrunnlag og mye ubenyttet skjermingsfradrag er gunstig fordi det reduserer skatten din. En lav inngangsverdi betyr derimot høyere skatt ved salg. I sjeldne tilfeller kan inngangsverdien til og med være negativ, for eksempel for aksjer som har vært gjennom flere RISK-justeringer før 2006. Da blir hele salgssummen pluss det negative beløpet regnet som gevinst.

Slik beregnes skatten når du selger arvede aksjer

Skatteberegningen for arvede aksjer følger de samme prinsippene som for aksjer du selv har kjøpt. Forskjellen er at inngangsverdien – altså kjøpsprisen som legges til grunn – stammer fra arvelater. Gevinsten beregnes ved å ta salgssummen og trekke fra inngangsverdien, samt eventuelle transaksjonskostnader som kurtasje. Resultatet multipliseres med oppjusteringsfaktoren på 1,72 før skattesatsen på 22 % anvendes, noe som gir en effektiv skattesats på 37,84 %.

Det betyr at over en tredjedel av gevinsten går til skatt. Det kan bli et ganske stort beløp hvis de arvede aksjene har steget mye i verdi over tid. Skjermingsfradraget kan redusere den skattepliktige gevinsten noe, men for mange arvede aksjer er dette fradraget relativt beskjedent.

Her er et regneeksempel viser hvordan skatten beregnes trinn for trinn:

• Salgspris minus inngangsverdi gir bruttogevinst som deretter reduseres med ubenyttet skjermingsfradrag
• Nettogevinsten multipliseres med 1,72 for å finne skattepliktig beløp
• Skattepliktig beløp multipliseres med 22 % for å finne skatten du skal betale
• Tap beregnes på samme måte, bare at det gir fradrag i stedet for skatt

La oss si at du selger arvede aksjer for 500 000 kr. Inngangsverdien fra arvelater var 50 000 kr, og du har et ubenyttet skjermingsfradrag på 5000 kr. Bruttogevinsten blir 450 000 kr, og etter skjermingsfradrag sitter du igjen med 445 000 kr i netto gevinst. Etter oppjustering med 1,72 blir skattepliktig beløp 765 400 kr, og skatten utgjør ca. 168 000 kr. Hadde du selv kjøpt aksjene for 400 000 kr og solgt for 500 000 kr, ville skatten til sammenligning bare blitt ca. 30 000 kr.

Skjermingsfradraget reduserer skatt på arvede aksjer og fond

Skjermingsfradraget skal skjerme en del av avkastningen fra beskatning. Tanken er at du ikke skal betale skatt på den delen av gevinsten som tilsvarer en risikofri avkastning på investeringen – omtrent det du kunne fått ved å sette pengene i banken. Fradraget beregnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Skattedirektoratet. Renten har variert fra under 1 % til nærmere 4 % de siste årene, avhengig av det generelle rentenivået.

Du overtar også arvelaters skjermingsgrunnlag og eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år. Det kan faktisk være en stor fordel, særlig dersom arvelater hadde et høyt skjermingsgrunnlag eller har akkumulert ubenyttet fradrag over mange år. Fradraget kan ikke skape eller øke et tap, men det kan redusere en skattepliktig gevinst. Hvis arvelater eide aksjene lenge uten å ta ut utbytte, kan det ubenyttede skjermingsfradraget ha vokst seg ganske stort.

Slik fungerer skjermingsfradraget i praksis for arvede aksjer og fond:

• Fradraget beregnes per aksje og følger med til deg som arving sammen med de andre skatteposisjonene
• Ubenyttet fradrag fra ett år kan fremføres til senere år uten tidsbegrensning
• Fradraget brukes først mot utbytte og eventuelt overskytende kan brukes mot gevinst ved salg
• Skjermingsgrunnlaget justeres for kapitalendringer i selskapet, akkurat som inngangsverdien

Et lite tips er å sjekke hvor mye ubenyttet skjermingsfradrag som følger med aksjene du arver. Denne informasjonen finner du i aksjonærregisteroppgaven eller ved å kontakte dem som forvalter aksjene. Skjermingsfradraget er en lovlig måte å redusere skatten på. Det er dumt å gå glipp muligheten, bare fordi du ikke visste at det fantes.

Les også

Arv av aksjer må følge arveloven – se regler og rettigheter i vår store guide

Arv av aksjer på aksjesparekonto

Aksjesparekontoen har blitt en populær måte å spare i aksjer og aksjefond på siden den ble introdusert i 2017. Du kan kjøpe og selge innenfor kontoen uten at det utløser skatt. Beskatningen skjer først når du tar ut mer enn du har skutt inn. Hele aksjesparekontoen kan overføres til én arving med skattemessig kontinuitet, noe som betyr at den utsatte beskatningen fortsetter.

Gjenlevende ektefelle kan bli sittende med aksjesparekontoen i uskifte, uten at det utløser noen form for beskatning. Kontoen fortsetter da som før, og ektefellen kan disponere midlene fritt. Kontoen overføres til én av arvingene ved gjennomføring av skifte. Arvingen trer da inn i avdødes skatteposisjon. Han eller hun overtar innskuddsverdien og skjermingshistorikken. Skatten kan utsettes til han eller hun selv velger å ta ut gevinsten.

Men det er noen viktige begrensninger som du må være klar over:

• Kun én person kan arve hver aksjesparekonto og kontoen kan ikke deles mellom flere søsken
• Arvingen må selv opprette aksjesparekonto for å motta verdiene dersom han eller hun ikke allerede har en
• Kontoen må overføres i sin helhet, du kan ikke plukke ut enkeltaksjer eller fond
• Alle verdier realiseres og skatten forfaller umiddelbart ved salg av kontoen fremfor overføring

Nettopp fordi kontoen ikke kan deles, har mange foreldre og besteforeldre begynt å opprette separate aksjesparekontoer for hvert barn eller barnebarn. Da kan hver enkelt arve sin egen konto, og alle får glede av den utsatte beskatningen. Hvis du vil spare til barna eller barnebarna, kan det være lurt å opprette én konto per person allerede nå. Det koster ingenting å ha flere kontoer, og det forenkler et fremtidig arveoppgjør.

Latent skatt og skatteforpliktelser ved arvede aksjer

Latent skatt er et begrep som du absolutt bør kjenne til når du deltar i et arveoppgjør. Begrepet beskriver den fremtidige skatteforpliktelsen som hviler på aksjer med urealisert gevinst. Det vil si skatt som ikke er betalt ennå, men som vil forfalle når aksjene en dag selges. Selv om du ikke betaler skatten ved arvemottaket, er forpliktelsen likevel høyst reell. Latent skatt bør derfor tas med i beregningen når arven fordeles mellom flere arvinger, ellers kan fordelingen bli urettferdig.

La oss si at du og søsknene dine skal dele et bo som inneholder aksjer verdt 2 millioner kroner. Aksjene har en inngangsverdi på bare 500 000 kr, noe som gir en latent gevinst på 1,5 millioner. Den latente skatten utgjør omtrent 570 000 kr med en effektiv skattesats på ca. 38 %.

Den som overtar aksjene får altså ikke verdier for 2 millioner. Den reelle verdien etter skatt er nærmere 1,43 millioner. Arvefordelingen blir dermed skjev hvis ett av søsknene får aksjene mens de andre får kontanter eller eiendom til samme nominelle verdi.

Slik håndterer du latent skatt i et arveoppgjør med flere arvinger:

• Beregn differansen mellom markedsverdi og inngangsverdi for å finne latent gevinst
• Multipliser latent gevinst med skattesatsen på 37,84 % for å finne den latente skatteforpliktelsen
• Trekk latent skatt fra markedsverdien for å finne aksjenes reelle verdi etter skatt
• Bruk reell verdi som utgangspunkt når arven skal fordeles mellom arvingene

Det finnes ikke én riktig måte å håndtere latent skatt på, og mye avhenger av arvingenes planer. Dersom den som overtar aksjene aldri planlegger å selge, vil skatten kanskje aldri realiseres. Den skyves bare videre til neste generasjon. Men det lureste er å diskutere dette åpent i familien og gjerne involvere en arverettsadvokat som kan hjelpe dere å finne en løsning alle kan leve med.

Arv av aksjer i familiebedrift

Aksjer i familiebedrifter har ofte en spesiell betydning utover den rene pengverdien. Det er ikke bare snakk om formuesoverføring, men også om videreføring av arbeidsplasser, tradisjoner og kanskje flere generasjoners livsverk. Skattemessig gjelder de samme prinsippene som for andre aksjer. Men planleggingen kan være betydelig mer kompleks.

Ofte er det slik at ett av barna ønsker å drive bedriften videre, mens andre søsken har valgt andre karriereveier. Da oppstår spørsmålet om hvordan man skal fordele verdiene rettferdig. Skal alle barna eie like mye, selv om bare én av dem jobber i bedriften? Eller skal den som driver få en større andel mot å kjøpe ut de andre? Holdingselskaper, aksjonæravtaler og ulike aksjeklasser er verktøy som kan brukes for å finne gode løsninger. En advokat med erfaring fra generasjonsskifter kan være uvurderlig i denne prosessen.

Følgende strukturer og verktøye kan brukes ved arv av aksjer i familiebedrift:

• A-aksjer med stemmerett og B-aksjer uten stemmerett kan skille kontroll fra økonomiske rettigheter
• Holdingselskap gir skattefordeler gjennom fritaksmetoden og beskytter verdiene ved samlivsbrudd
• Aksjonæravtaler regulerer forkjøpsrett, utbyttepolitikk og hvordan konflikter skal løses
• Fremtidsfullmakt sikrer at noen kan handle på seniors vegne hvis han eller hun blir syk

Et testament alene er sjelden nok når det gjelder familiebedrifter. Du bør også tenke på hva som skjer med aksjene hvis en av arvingene dør, blir skilt eller går konkurs. Ellers kan aksjer plutselig havne hos svigerbarn, ekspartnere eller kreditorer. Et generasjonsskifte handler like mye om å beskytte det familien har bygget opp som om å overføre eierskapet.

Generasjonsskifte og skatteplanlegging ved arv av aksjer

Et generasjonsskifte bør planlegges i god tid, helst mens alle involverte er friske og kan delta i beslutningsprosessen. Jo tidligere du starter, desto flere valgmuligheter har du for å optimalisere både skattemessige og familiemessige hensyn. Det er ikke uvanlig at prosessen tar flere år fra første samtale til full gjennomføring.

Selv om det i dag ikke er arveavgift i Norge, spekuleres det jevnlig i om denne kan gjeninnføres. Dette argumentet brukes ofte for å fremskynde generasjonsskifter. Men det er viktig å ikke forhaste seg av den grunn. Et dårlig planlagt skifte kan skape konflikter og skattemessige ulemper som langt overstiger en eventuell fremtidig arveavgift. Dessuten kan en ny regjering like gjerne innføre overgangsregler som skjermer pågående generasjonsskifter. Ingen vet hva fremtiden bringer.

Her er noen gode grep du kan ta når du planlegger generasjonsskifte:

• Kartlegg alle verdier og skatteposisjoner grundig før du begynner å diskutere fordeling
• Snakk åpent med barna om forventninger, ønsker og bekymringer – og lytt til svarene
• Vurder om det er hensiktsmessig å etablere holdingstruktur før overføringen skjer
• Husk at gavebrev, forskudd på arv og arv etter testament bør samordnes med aksjonæravtaler og vedtekter

Rådgivning fra advokat og revisor er en god investering når det gjelder generasjonsskifte. De kan hjelpe deg å se muligheter og fallgruver du ikke tenkte på selv. Samtidig kan de også fungere som nøytrale tredjeparter i vanskelige familiediskusjoner. Det hjelper lite å spare penger på skatt, hvis søsknene ikke snakker sammen etterpå.

Les også

Skal barna arve aksjer og fond? Pass på at de likevel får pliktdelsarven sin

Dokumentasjon av inngangsverdi på arvede aksjer og fond

Dokumentasjon av inngangsverdi kan være en skikkelig utfordring, særlig for aksjer som har vært i familiens eie lenge. Du har bevisbyrden for inngangsverdien, og uten dokumentasjon risikerer du at hele salgssummen blir regnet som skattepliktig gevinst.

Derfor er det viktig å sikre seg papirene så tidlig som mulig i arveprosessen – helst før boet gjøres opp. Situasjonen er som regel grei for børsnoterte aksjer. Historikken finnes ofte i VPS-systemet eller hos dem som har forvaltet aksjene. Banken kan også ha informasjon hvis aksjene har stått på en aksjesparekonto.

Unoterte aksjer i familiebedrifter er vanskeligere å spore. Her må du gjerne grave frem stiftelsesdokumenter, generalforsamlingsprotokoller og gamle selvangivelser for å dokumentere hva arvelater opprinnelig betalte. Selskapet selv har plikt til å føre aksjeeierbok og kan ofte hjelpe deg.

Disse kildene kan hjelpe deg med å finne dokumentasjon på inngangsverdi:

• VPS og Euronext har historikk på børsnoterte aksjer som går tilbake til tidspunktet da elektronisk registrering startet
• Arvelaters skattemeldinger fra tidligere år viser rapporterte verdier og skatteposisjoner
• Aksjonærregisteroppgaven dokumenterer beholdning og skatteposisjoner ved hvert årsslutt
• Aksjemeglere og banker kan ha arkivert informasjon, selv om kunden er død

Eldre aksjer kan være påvirket av RISK-reguleringer fra perioden 1992–2005. RISK-systemet justerte inngangsverdien årlig, basert på selskapets tilbakeholdte overskudd. Disse justeringene kan ha stor betydning for skatteberegningen.

Men dokumentasjon på RISK-justeringer kan være vanskelig å finne i dag. Hvis du ikke klarer å dokumentere inngangsverdien, bør du kontakte Skatteetaten for veiledning før du selger aksjene. De kan i noen tilfeller akseptere skjønnsmessige verdier basert på tilgjengelig informasjon.

Skattemeldingen og rapportering av arvede aksjer

Aksjer du arver skal rapporteres i skattemeldingen din fra og med det året du overtar dem. Mye av informasjonen for børsnoterte aksjer er forhåndsutfylt, basert på data fra VPS. Men du bør likevel kontrollere at opplysningene stemmer. Feil i inngangsverdier kan gi deg problemer når du en gang skal selge de arvede aksjene.

Aksjonærregisteroppgaven er et viktig dokument som viser dine aksjer og tilhørende skatteposisjoner ved årsslutt. Den sendes automatisk til Skatteetaten fra VPS og danner grunnlag for forhåndsutfyllingen i skattemeldingen. Men ved arv av unoterte aksjer, må selskapet selv rapportere endringer i aksjeeierboken. Du bør derfor sjekke med selskapet at de har registrert deg som ny aksjonær med korrekte skatteposisjoner.

Slik sikrer du at arvede aksjer rapporteres riktig i skattemeldingen:

• Logg inn på Skatteetaten og kontroller at alle aksjer er registrert med riktig inngangsverdi og skjermingsgrunnlag
• Sammenlign opplysningene med dokumentasjonen du har fått fra aksjemegler, bank eller selskap
• Meld fra om feil i forhåndsutfylte opplysninger ved å endre direkte i skattemeldingen
• Ta vare på all dokumentasjon som underbygger verdiene du oppgir, ettersom den kan bli etterspurt senere

Dødsboet er et eget skattesubjekt frem til arven er fordelt, og det skal leveres en egen skattemelding for perioden fra 1. januar til dødsfallet. Inntekter etter dødsfallet tilhører enten dødsboet eller arvingene, avhengig av hvordan boet behandles. Hvis du er usikker på hvordan arvede aksjer skal rapporteres, kan det være lurt å få hjelp av en regnskapsfører eller skatterådgiver. Feil i skattemeldingen kan føre til tilleggsskatt.

Slik går du frem når du arver aksjer og fond

Skal du gjennomføre et privat skifte av et dødsbo som inneholder aksjer og fond? Da må du først få oversikt over hvilke aksjer som inngår i boet, verdien av dem og hvilke skatteposisjoner som følger med. Deretter skal aksjene fordeles mellom arvingene og overføres til riktige kontoer. Prosessen kan ta alt fra noen uker til flere måneder, avhengig av hvor komplisert boet er og om arvingene er enige.

Kontakt arvelaters bank eller aksjemegler så tidlig som mulig for å få oversikt over aksjebeholdningen. De kan også hjelpe deg med å overføre aksjene til din egen VPS-konto eller aksjesparekonto når boet er gjort opp. Husk at du må ha legitimasjon, samt skifteattest eller uskifteattest fra tingretten. Banken vil vanligvis fryse avdødes kontoer inntil de har mottatt nødvendig dokumentasjon.

Følg gjerne denne fremgangsmåten for å forenkle arveoppgjøret:

• Bestill skifteattest eller uskifteattest fra tingretten – det tar vanligvis noen uker
• Send attesten til alle banker, aksjemeglere og fondsforvaltere der avdøde hadde verdipapirer
• Avtal med medarvinger hvem som skal overta hvilke aksjer og dokumenter det skriftlig
• Be om overføring til din VPS-konto eller aksjesparekonto når fordelingen er klar

Når aksjene er overført til deg, bør du kontrollere at skatteposisjonene er korrekt registrert. Sjekk at inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag stemmer med det som sto i boet. Feil her kan være vanskelige å rette opp senere. Oppbevar all dokumentasjon fra arveprosessen på et trygt sted. Du kan få bruk for den mange år frem i tid når du eventuelt skal selge aksjene.

Konklusjon: Få hjelp av advokat ved arv av aksjer og fond

Arv av aksjer og fond kan være langt mer komplisert enn det virker ved første øyekast. Kontinuitetsprinsippet, latent skatt, krav til dokumentasjon og forholdet mellom flere arvinger gjør at mange har behov for profesjonell veiledning. En advokat med kompetanse på arverett og skatt kan hjelpe deg å unngå kostbare feil og sikre at arveoppgjøret blir rettferdig for alle parter.

En arveadvokat kan blant annet hjelpe deg med å:

• Vurdere om det lønner seg å selge aksjene nå eller beholde dem for å utsette skatten
• Utforme aksjonæravtaler som beskytter mot at aksjer havner hos svigerbarn eller kreditorer
• Beregne riktig verdi på aksjene når arven skal fordeles mellom søsken
• Sikre at testament og gavebrev samordnes med selskapets vedtekter

Du kan få gratis og uforpliktende tilbud fra advokater innen arverett ved å fylle ut skjemaet på denne siden. Da får du raskt svar fra kvalifiserte advokater som kan hjelpe deg med akkurat din situasjon. De kan hjelpe deg, enten du nettopp har arvet aksjer, står midt i et arveoppgjør eller vil planlegge overføring av verdier til neste generasjon. Det koster ingenting å få pristilbud fra advokatene, og du forplikter deg ikke til noe.