Barnebidrag: En komplett guide

Som forelder er du ansvarlig for å forsørge barna dine, uavhengig av om de bor hos deg eller noen andre. Om barna dine ikke nor sammen med deg, plikter du å betale barnebidrag. Størrelsen på barnebidraget vil variere fra sak til sak, og avhenger av forelderens økonomiske situasjon. Som regel må man betale barnebidrag frem til barnet fyller 18 år, men i noen tilfeller kan man også måtte betale etter at barnet er myndig. 

I denne artikkelen kan du lese mer om barnebidrag, og hva plikten innebærer. Du får også et nærmere innblikk i hva barnebidraget er ment å dekke, og hvor mye man må regne med å betale hver måned. 

Hva er barnebidrag? 

Kort fortalt er barnebidrag en økonomisk sum som er ment å dekke utgifter til oppfostring og utdannelse av barnet ditt. Hvis man ikke bor sammen med barnet sitt, skal barnebidraget betales til den som barnet bor hos. 

Om man ikke blir enige om hvor stort barnebidraget skal være, kan man kreve at en sum fastslås av NAV. I så fall vil det gjøres en konkret vurdering av saken der man ser på hvilke utgifter som er aktuelle, og hvilken økonomisk situasjon foreldrene er i. Du kan lese mer om størrelsen på barnebidraget senere i artikkelen. 

Hvorfor må man betale barnebidrag? 

Det er en stor avgjørelse å få barn, og det ligger et enormt ansvar i å bringe nytt liv til verden. For å sikre at barna får den oppfølgingen og oppfostringen de fortjener, kreves det at foreldrene bidrar underveis i oppveksten. Foreldre som bor sammen med barna sine bidrar daglig i form av mat, klær, fritidsaktiviteter og lignende utgifter som naturlig hører til oppdragelsen. Om barnet ikke bor sammen med forelderen sin, vil noen andre sørge for at disse behovene dekkes. Gjennom et fast beløp i måneden vil forelderen som ikke bor sammen md barnet fortsatt bidra til oppfostringen. 

Barnets bosted

Etter at man har gått fra hverandre, må man bli enige om hvor barnet skal bo. Hvis man kommer frem til at barnet skal bo hos den ene forelderen fast, vil denne forelderen motta barnebidraget fra den andre. Fore foreldre som fremdeles har samvær med barnet (selv om de ikke bor sammen), vil utgiftene i forbindelse med samværet trekkes fra barnebidraget. Et samværsfradrag forutsetter at man har samvær med barnet i mer enn to dager hver måned. 

Delt fast bosted

Flere foreldre velger at barnet skal bo hos begge foreldrene på skift, og gjerne etter en avtalt fordeling av dager, uker og ferier. 

• Det er viktig å huske at foreldre som går fra hverandre, og har barn under 16 år, plikter å møte til meling på familievernkontoret for å avgjøre hvor barnet skal bo fast. Hvis man blir enige om at bostedet skal være delt, inngås det en avtale om fordelingen. Avtalen kan gjøres privat, eller på familievernkontoret. Om dere har noen spørsmål i forbindelse med denne typen avtale, er det lurt å ta kontakt med familievernkontoret eller en advokat. 

Hvis man har barnet boende hos seg på deling, vil man i mange tilfeller ha like store utgifter tilknyttet barnet. På denne måten vil man bidra når man har barnet boende hos seg, og det er ikke alltid barnebidrag er nødvendig. Samtidig vil en forelder med høyere inntekt enn den andre i mange tilfeller måtte betale barnebidrag. 

Barnet bor hos noen andre

Det er ikke alltid at et barn kan bo sammen med foreldrene sine, og det er flere tilfeller der barnevernet eller noen andre har tatt over omsorgen. Grunnene til en slik omsorgsovertakelse er mange, og barnevernet gjøre en konkret vurdering av hver enkelt sak. Flere faktorer spiller inn, blant annet hvilken omsorgsevne foreldrene har, og hva som er det beste for barnet i situasjonen. 

Hvis det offentlige har plassert barnet i et fosterhjem, på institusjon, eller andre steder, er det som regel ikke snakk om å betale barnebidrag lenger. Om kommunen er ansvarlig for å dekke utgiftene til oppfostringen av barnet, kan det være aktuelt med et bidrag til oppfostringen som foreldrene må dekke. Hvorvidt man må betale oppfostringsbidrag vil avhenge av om foreldrene har evne til å betale et slikt bidrag, og om det er rimelig i saken. 

• Det er viktig å være klar over at private avtaler om barnebidrag ikke er aktuelt når barnevernet har overtatt omsorgen for ungen. 

Om barnet bor hos noen andre enn foreldrene sine, eksempelvis besteforeldre eller andre familiemedlemmer, kan disse motta oppfostringsbidraget. Det er NAV eller en annen bidragsmottaker som bestemmer hvem utbetalingen skal skje til. 

Barn over 18 år

Noen ganger kan man også måtte betale barnebidrag for barn som er over 18 år gamle. Dette gjelder for eksempel der barnet gjennomfører videregående skole.

Privat avtale om barnebidrag

Utgangspunktet er at barnebidrag og størrelsen på dette er en privat sak som foreldrene kan avtale seg imellom. Størrelsen på barnebidraget vil man derfor kunne bestemme, uten at man trenger å kontakte myndighetene. 

Det er viktig å huske at begge foreldrene har en plikt til å sørge for at barnet får den omsorgen som er nødvendig, og skal bidra med forsørgelsen. I vanskelige saker er det noen som velger å la være å kreve barnebidrag, noe som kan være veldig uheldig for egen økonomi. Det er ingen hemmelighet at det er dyrt å ha barn, særlig når man lever på 1 inntekt og er vant til å ha 2. 

Hvordan inngår man en avtale om barnebidrag? 

Mange er usikre på hvordan man inngår en privat avtale om barnebidrag. Det er nemlig slik at man ikke trenger å gi informasjon til- eller involvere NAV eller andre i denne avgjørelsen. 

• NAV blir bare en del av prosessen der en eller begge foreldrene har bedt om hjelp til å fastsette størrelsen på barnebidraget, eller hjelp til å kreve inn barnebidraget fra den som skal betale. 

Det finnes flere gode ressurser på nett om hvordan man skriver en privat avtale om barnebidrag. NAV har et eget skjema som man kan benytte seg av. Familievernkontoret kan også gi god veiledning om hvordan man burde gå frem. 

Hva burde avtalen inneholde? 

Selv om det ikke er noen konkrete krav til hvordan avtalen skal utformes, er det flere punkter som burde være med. 

For det første, er det viktig å få tydelig frem hvilket barn som avtalen gjelder for. Dette gjelder særlig der man har flere barn, eller har flere barnebidragsavtaler. Videre må man også skrive noe om hvilket beløp dere har bestemt at den ene sal betale hver måned, og om pengene overføres privat eller gjennom staten.

• Noen foreldre foretrekker å la staten kreve inn pengene på vegne av seg. Dette kan være en fordel i saker der man ikke ønsker noen kontakt med den andre forelderen. 

Det er viktig å datere avtalen, og si noe om tidsperspektivet den gjelder i. Ofte har man en startdato og en sluttdato for hvor lenge barnebidraget skal betales. Dette er, for mange, tidspunktet fra samlivsbruddet og frem til barnet fyller 18 år. Om barnet velger å fullføre videregående utdanning, er det lurt å nevne noe om hva som skjer etter fylte 18 år. 

Sist er det viktig at begge parter signerer avtalen. Om man vil at staten skal kreve inn pengene, må man sende inn en kopi av den til NAV. 

Hvor stort skal barnebidraget være? 

Et av de største usikkerhetsmomentene for mange, er størrelsen på barnebidraget. Siden man har muligheten til å inngå en privat avtale om en konkret sum, vil det videre her bare være retningsgivende. 

Når man beregner hva som er et rimelig barnebidrag, tar man utgangspunkt i utgiftene forsørgelsen av et barn medfører. Dette gjelder blant annet utgifter til forbruksvarer for barnet, utgifter til bosted, og andre kostnader i forbindelse med oppfostringen. Alderen til barnet har også betydning for hvilke utgifter som er vanlige. 

Etter at man har sett på hva det koster å forsørge barnet, skal utgiftene fordeles forholdsmessig mellom begge foreldrene. Her vil man justere ut ifra foreldrenes økonomiske situasjon. En forelders inntekt, bosituasjon og eventuelle andre barn vil ha innvirkning på hvor mye vedkommende må bidra med. Hvorvidt man har barnet i ferier og helligdager kan også ha innvirkning på summen.

På NAV sine nettsider finner man en bidragskalkulator som gir en vurdering av hvor stort barnebidraget burde være. Det kan være lurt å gå gjennom utregningen sammen siden det er mye informasjon som angår begge foreldrene. 

Det er nemlig slik at kalkulatoren beregner størrelsen på barnebidraget ut ifra informasjonen som legges inn i kalkulatoren. Forutsetningen for at beregningen blir riktig, er at informasjonen som oppgis er så nøyaktig som mulig. 

Omfanget av samværet med barnet vil også ha betydning for størrelsen på barnebidraget, Det er nemlig slik at samværet også medfører utgifter, for eksempel i form av mat og drikke, fritidsaktiviteter, barnevakt, og lignende. Andre utgifter i forbindelse med samvær er økt forbruk av eksempelvis strøm og vann. 

Hvilke utgifter er barnebidraget ment å dekke? 

Barnebidraget er ment å dekke de vanlige utgiftene man har i forbindelse med oppfostring av barnet. Samtidig er det slik at foreldre som velger å inngå en privat avtale om barnebidraget har anledning til å bestemme hva som skal dekkes, og ikke. 

Noen barn har spesielle utgifter som må dekkes, for eksempel behov for synskorrigerende midler som linser og briller. Det kan også være perioder med større utgifter, for eksempel ved behov for større tiltak i form av tannregulering, utgifter til konfirmasjonsfeiring, og lignende. 

Der foreldrene bor langt fra hverandre, kan det også oppstå spørsmål om hvordan utgifter til barnets reise frem og tilbake skal dekkes. Her vil man kunne bestemme egne ordninger, men om man ikke blir enige vil reiseutgiftene blir fordelt på en forholdsmessig måte slik som resten av barnebidraget. Her vil inntekten og den økonomiske situasjonen være avgjørende.

Kan man endre størrelsen på barnebidraget?

Noen ganger er det behov for å endre størrelsen på barnebidraget. Kanskje man har endret samværsomfanget, eller kanskje nye utgifter har oppstått? Uavhengig av bakgrunnen for hvorfor man ønsker en endring, kan man inngå en avtale om endring hvis man har inngått en privat avtale som regulerer størrelsen på barnebidraget. 

Om det derimot er NAV som har fastsatt størrelsen på barnebidraget, må den nye endringen utgjøre mer enn 12% fra den gamle beregningen. I tillegg må man betale et gebyr til NAV for å endre omfanget av barnebidraget. 

• Selv om NAV krever et gebyr for å endre størrelsen på barnebidraget, vil størrelsen automatisk justeres ut ifra barnets alder. Her må man ikke søke særskilt om noen omgjøring av størrelsen på beløpet. 

Bruk av advokat ved spørsmål om barnebidrag

Etter et samlivsbrudd er det mange følelser og tanker som er i omløp. Det er ikke alltid like enkelt å bli enige om en avtale som begge parter kan si seg fornøyde med, og i noen tilfeller blir man ikke enige i det hele tatt. Selv om NAV kan fastsette størrelsen på barnebidraget, kan det hende man er uenig i beregningen. Kanskje man ønsker mer penger, eller ikke har anledning til å betale det som er bestemt? 

En advokat som spesialiserer seg innen familierett kan være et godt verktøy for å finne en rimelig løsning som begge foreldrene kan akseptere. I tillegg kan advokaten gi dere god veiledning i forbindelse med andre spørsmål som gjelder barna, for eksempel fast bosted og samværsordninger. Advokaten har god kjennskap til loven, og hva som er nødvendig for å oppfylle kravene som følger av de ulike reglene. Videre vil advokaten kunne se saken utenifra, og fungere som et kommunikasjonsledd mellom foreldrene dersom de ikke ønsker å snakke direkte med hverandre.