Barnebidrag: En komplett guide

Som forelder er du ansvarlig for å forsørge barna dine, uavhengig av om de bor hos deg eller noen andre. Du plikter deg til å betale barnebidrag hvis barna dine ikke bor sammen med deg. Pengene skal dekke løpende utgifter til barnet. Hvor mye man skal betale variere fra sak til sak. Beløpet avhenger også av forelderens økonomiske situasjon. Man må som regel betale frem til barnet fyller 18 år. Men i noen tilfeller kan man også måtte betale etter at barnet er myndig. 

I denne artikkelen kan du lese mer om barnebidrag,og hva plikten innebærer. Du får også et nærmere innblikk i hva barnebidraget er ment å dekke, og hvor mye man må regne med å betale hver måned. 

Hvorfor må man betale barnebidrag? 

Det er både en av livets største gleder å få barn — men det er også det største ansvaret vi kan påta oss. Det med en livslang forpliktelse til å sørge for dette lille mennesket. Og for å sikre at barnet får den oppveksten og oppfølgningen som det fortjenester, må foreldrene bidra underveis. Foreldre deler på disse oppgavene når de bor sammen. De handler inn mat, kjøper nye sko når de gamle blir for små, betaler for skoleturer og fotballtrening.

Men hva skjer når foreldrene ikke bor sammen? Disse behovene må likevel dekkes. Barnebidrag sikrer at begge foreldre fortsetter å ta økonomisk ansvar for barnet, uavhengig av boforhold. Det kan variere hvor mye man skal betale. Men barnebidrag handler om mer enn bare penger:

• Det er en anerkjennelse av at begge foreldre har et vedvarende ansvar for barnets velvære.
• Bidraget opprettholder en viss stabilitet i barnets liv, selv om familiesituasjonen har endret seg. Ellers kan det hende at forelderen som barnet bor hos må kutte fritidsaktiviteter på grunn av redusert inntekt.
• Barnebidrag skal dekke grunnleggende behov, uavhengig av hvilken forelder det bor hos.
• Barnebidraget kan jevne ut eventuelle økonomiske forskjeller mellom foreldrene, slik at barnet ikke opplever store svingninger i levestandard.

Barnebidrag ikke er ment som en straff for den forelderen som ikke bor med barnet. Tvert imot, det er en mulighet til å fortsatt være en aktiv og ansvarlig del av barnets liv. Ja, selv når man ikke deler bolig. Til syvende og sist handler det om å sette barnets behov først. Barnet skal få de beste mulige forutsetningene for å vokse, trives og få et godt liv.

Hva er barnebidrag? 

Kort fortalt er barnebidrag en økonomisk bidrag som skal dekke utgifter til oppfostring og utdannelse av barnet ditt. Hvis du og din eks-partner er enige om en sum, er saken grei. Dere kan lage deres egen private avtale som passer perfekt for deres situasjon. Dere kan be om at NAV bestemmer en sum, hvis dere ikke klarer å bli enige om hvor mye dere skal betale. I så fall vil NAV gjøre en konkret vurdering av saken.

De ser blant annet på følgende:

• Barnets alder og behov
• Foreldrenes inntekt og økonomiske situasjon
• Hvor mye tid barnet tilbringer hos hver forelder
• Andre relevante utgifter knyttet til barnet

NAV sitt mål er å komme frem til et beløp som er rettferdig for alle parter. Men først og fremst ønsker de å sikre barnets velferd. De prøver derfor å balansere barnets behov med foreldrenes økonomiske situasjon. Dere kan likevel klage på vedtaket til NAV, dersom en eller begge er uenige med avgjørelsen.

Barnets bosted

Etter at man har gått fra hverandre, må man bli enige om hvor barnet skal bo. En advokat innen barnefordeling kan bistå hvis foreldrene ikke klarer å bli enige. Hvis man kommer frem til at barnet skal bo hos den ene forelderen fast, vil denne forelderen motta barnebidraget fra den andre. Har forelderen fremdeles samvær med barnet, selv om de ikke bor sammen? Da skal man trekke utgifter i forbindelse med samværet fra barnebidraget. Samværsfradrag forutsetter at man har samvær med barnet i mer enn to dager hver måned.

Les også

Se hvilke regler som gjelder for barnefordeling

Delt fast bosted

Flere foreldre velger at barnet skal bo hos begge foreldrene på skift. Man avtaler som oftest en gitt fordeling av dager, uker og ferier. Foreldre som går fra hverandre og har barn under 16 år plikter å møte til mekling på familievernkontoret for å avgjøre hvor barnet skal bo fast. Hvis man blir enige om at bostedet skal være delt, inngås det en avtale om fordelingen. Avtalen kan gjøres privat eller på familievernkontoret. Om dere har noen spørsmål i forbindelse med denne typen avtale, er det lurt å ta kontakt med familievernkontoret eller en advokat. 

I mange tilfeller vil begge foreldre ha større utgifter knyttet til barnet når det bor hos dem. Eksempler på dette er mat, klær, fritidsaktiviteter og alt annet som hører med i barnets hverdag. Hver forelder bidrar dermed direkte når barnet er hos dem. Dermed er det ikke alltid nødvendig eller rettferdig å betale et tradisjonelt barnebidrag for å dekke disse utgiftene.

Barnet bor hos noen andre

Det er ikke alltid at et barn kan bo sammen med foreldrene sine, og da kan barnevernet eller noen andre overta omsorgen. Årsaken til omsorgsovertakelse er mange, og barnevernet gjøre en konkret vurdering av hver enkelt sak. Flere faktorer spiller inn, blant annet hvilken omsorgsevne foreldrene har og hva som er det beste for barnet i situasjonen. 

Dersom det offentlige har plassert barnet i et fosterhjem, på institusjon eller et lignende sted, trenger forelderen som regel ikke å betale barnebidrag. Om kommunen er ansvarlig for å dekke utgiftene til oppfostringen av barnet, kan det hende at foreldrene må betale et bidrag til oppfostringen. Hvorvidt man må betale oppfostringsbidrag avhenge av om foreldrene har evne til å betale et slikt bidrag og om det er rimelig i saken. 

Private avtaler om barnebidrag gjelder ikke når barnevernet har overtatt omsorgen for ungen.  Men hvis barnet bor hos noen andre enn foreldrene sine, kan disse motta oppfostringsbidraget. Det kan for eksempel være besteforeldre eller andre familiemedlemmer. Det er NAV eller en annen bidragsmottaker som bestemmer hvem utbetalingen skal skje til. 

Barn over 18 år

Noen ganger kan man også måtte betale barnebidrag for barn som er over 18 år gamle. Man kan for eksempel søke om fortsatt barnebidrag, dersom barnet går på videregående skole. Ellers varer barnebidraget til og med den måneden barnet fyller 18 år. Utbetalingene går i så fall direkte til barnet. Tidligere bidragsmottaker har dermed ikke innsyn. Det er også barnet som må søke om barnebidrag til NAV.

Les også

Sjekk om du kan få fri rettshjelp ved barnefordelingssaker

Privat avtale om barnebidrag

I utgangspunktet er barnebidrag og hvor mye man skal betale en privatsak som foreldrene kan avtale seg imellom. Foreldrene kan derfor bestemme størrelsen på barnebidraget, uten at man trenger å kontakte myndighetene. Begge foreldrene har en plikt til å sørge for at barnet får den omsorgen som er nødvendig og skal bidra med forsørgelsen. I vanskelige saker er det noen som velger å la være å kreve barnebidrag. Det kan være veldig uheldig og føre til store konsekvenser.

Hvordan inngår man en avtale om barnebidrag? 

Mange er usikre på hvordan man inngår en privat avtale om barnebidrag. Det er nemlig slik at man ikke trenger å gi informasjon til NAV eller andre i denne avgjørelsen. NAV blir bare en del av prosessen hvis en eller begge foreldrene har bedt om hjelp. Man kan be om hjelp til å vurdere hvor mye forelderen skal betale i barnebidrag eller til å kreve inn pengene fra den som skal betale. Det finnes flere gode ressurser på nett om hvordan man skriver en privat avtale om barnebidrag. NAV har et eget skjema som man kan benytte seg av. Familievernkontoret kan gi god veiledning om hvordan man burde gå frem. 

Hva bør avtalen inneholde? 

Selv om det ikke er noen konkrete krav til hvordan avtalen skal utformes, er det flere punkter som bør være med. Det er viktig å få tydelig frem hvilket barn som avtalen gjelder for. Akkurat dette er spesielt viktig hvis man har flere barn eller har flere barnebidragsavtaler. Videre må man også skrive noe om hvor mye penger som skal betales, samt om pengene overføres privat eller gjennom staten.

Noen foreldre foretrekker å la staten kreve inn pengene på vegne av seg. Det kan være en fordel i saker der man ikke ønsker noen kontakt med den andre forelderen. Det er viktig å datere avtalen og si noe om tidsperspektivet. Ofte har man en startdato og en sluttdato for hvor lenge barnebidraget skal betales. Startdato er som regel tidspunktet fra samlivsbruddet og frem til barnet fyller 18 år. Sist, men ikke minst, så må begge parter signerer avtalen. Om man vil at staten skal kreve inn pengene, må man sende inn en kopi til NAV. 

Hvor stort skal barnebidraget være? 

Et av de største usikkerhetsmomentene for mange er størrelsen på barnebidraget. Hvor mye er det rimelig å betale eller motta? Husk at dere har full frihet til å inngå en privat avtale hvis dere klarer å bli enige. Det er lurt å først se på de faktiske kostnadene for å forsørge barnet. Her er noen eksempler på utgifter som bør være med i regnestykket:

• Daglige forbruksvarer
• Boligutgifter (ja, barn trenger plass og en passende bolig!)
• Fritidsaktiviteter og utstyr
• Helseutgifter
• Utdanningskostnader (skolesekk, penal og lignende)

Alderen til barnet har også betydning for hvilke utgifter som er vanlige. En tenåring har helt andre behov og kostnader enn en femåring. Nå som dere har funnet ut av kostnadene, må dere vurdere hvordan de skal fordeles mellom dere foreldre. Og her er det mye som kan spille inn:

• Inntekt: Den som tjener mest, forventes ofte å bidra mer.
• Bosituasjon: Har du nettopp kjøpt hus eller bor du i en rimelig leilighet?
• Andre forsørgerforpliktelser: Har du flere barn å ta vare på?
• Samværsordning: Hvor mye tid tilbringer barnet hos hver forelder?
• Ferie: Hvem har barnet i ferier og i langhelger?

Til syvende og sist handler det om å finne en løsning som er rettferdig for begge foreldre. Men det som er aller viktigst er at løsningen er til det beste for barnet. Husk at situasjoner endrer seg over tid. Dere bør derfor være åpen for å revurdere avtalen etter hvert som barnets behov og foreldrenes økonomiske situasjoner endrer seg.

Les også

Alt du trenger å vite om foreldrerett

Bruk kalkulator for barnebidrag for å se hvor mye du skal betale

NAV har heldigvis gjort jobben litt enklere med en kalkulator for barnebidrag. Kalkulatoren er imidlertid bare så god som informasjonen du putter inn. Dere bør derfor sette dere ned sammen og gå gjennom utregningen i lag. Det kan kanskje virke overveldende med all informasjonen som skal fylles inn. Men det er verdt innsatsen, ettersom dere får et så rettferdig resultat som mulig.

Det som kanskje spiller størst rolle for hvor mye barnebidrag som skal betales er samværsordningen. Jo mer tid du tilbringer med barnet, desto flere utgifter har du direkte knyttet til barnet. Hvis du for eksempel har barnet 40 % av tiden, vil utgiftene dine være vesentlig høyere enn om du bare hadde helgesamvær.

Hva skal barnebidraget dekke? 

Barnebidraget er ment å dekke de vanlige utgiftene man har i forbindelse med oppfostring av barnet. Samtidig er det slik at foreldre som velger å inngå en privat avtale om barnebidraget har anledning til å bestemme hva som skal dekkes og ikke. 

Noen barn har spesielle utgifter som må dekkes, for eksempel behov for synskorrigerende midler som linser og briller. Det kan også være perioder med større utgifter, for eksempel tannregulering, utgifter til konfirmasjonsfeiring og lignende. 

Der foreldrene bor langt fra hverandre, kan det også oppstå spørsmål om hvordan utgifter til barnets reise frem og tilbake skal dekkes. Dere kan bestemme egne ordninger dere imellom. Men hvis dere ikke blir enige, blir reiseutgiftene blir fordelt på en forholdsmessig måte slik som resten av barnebidraget. Inntekten og den økonomiske situasjonen til foreldrene vil være avgjørende.

Kan man endre størrelsen på barnebidraget?

Noen ganger er det behov for å endre hvor mye man må betale i barnebidrag. Kanskje du og eks-partneren din har blitt enige om en ny samværsordning. Kanskje har du nå barnet boende hos deg annenhver uke, i stedet for bare hver tredje helg? Eller kanskje barnet ditt har begynt på en dyr idrettsaktivitet som ingen av dere hadde forutsett?

Hvis dere har en privat avtale, er det egentlig ganske enkelt. Dere kan når som helst sette dere ned og reforhandle avtalen. Det fine med private avtaler er fleksibiliteten. Dere kan tilpasse dere endringer raskt, uten byråkratisk sommel.

Men hva skjer hvis NAV har fastsatt bidraget? Da blir det litt mer komplisert. NAV har noen klare regler for når du kan be om endring i barnebidrag:

• Den nye beregningen må gi en endring på mer enn 12 % fra det opprinnelige beløpet. NAV ønsker å unngå at små svingninger fører til konstante endringer.
• Du må betale et gebyr for å få gjennomført endringen.

Samtidig er det viktig å være obs på at NAV automatisk justerer beløpet ved regelmessige mellomrom. De forstår at barns behov endrer seg med alderen. Derfor justerer de automatisk bidraget, basert på barnets alder. Dere trenger altså ikke å gjøre noe. Et godt tips er å ha en årlig “økonomisjekk” med din eks-partner. Gå gjennom utgifter, inntekter og samværsordning. Har noe endret seg? Da kan det være på tide å justere bidraget.

Bruk av advokat ved spørsmål om barnebidrag

Etter et samlivsbrudd er det mange følelser og tanker som er i omløp. Det er ikke alltid like enkelt å bli enige om en avtale som begge parter kan si seg fornøyde med. I noen tilfeller blir man ikke enige i det hele tatt. Selv om NAV kan fastsette størrelsen på barnebidraget, kan det hende man er uenig i beregningen. Kanskje man ønsker mer penger eller ikke har anledning til å betale det som er bestemt? 

En advokat som spesialiserer seg innen familierett kan være et godt verktøy for å finne en rimelig løsning som begge foreldrene kan akseptere. I tillegg kan advokaten gi dere god veiledning i forbindelse med andre spørsmål som gjelder barna, for eksempel fast bosted og samværsordninger. Advokaten har god kjennskap til loven. Videre vil advokaten kunne se saken utenifra. Han eller hun kan fungere som et kommunikasjonsledd mellom foreldrene, dersom de ikke ønsker å snakke direkte med hverandre.