Foreldrerett: Alt du trenger å vite (rettigheter, farskap m.m.)

Når vi snakker om rettigheter innenfor familie, er det først og fremst barnas rettigheter det handler om. Alle rettslige avgjørelser blir tatt ut ifra hva som er til det beste for barnet. For eksempel gjelder dette i alle saker som omhandler foreldreansvar, fast bosted og samværsrett. Begrepet «foreldrerett» kan derfor være misvisende.

Hvem har foreldrerett og regnes som foreldre?

Først og fremst må det fastslåes hvem som er barnas foreldre. Evolusjonen har i disse saker ikke endret menneskets biologi i noen særlig grad. Det kreves fortsatt to for å lage én. Også ved assistert befruktning. Selv om dette i utgangspunktet ikke virker fryktelig komplisert, tar loven høyde for at mye kan skje både før, under, og etter svangerskapet. Lov om barn og foreldre (barneloven) spesifiserer hvem som er hvem.

Barneloven § 2

Kvinnen som har født barnet regnes alltid som barnets mor. En eventuell avtale om å føde et barn for en annen kvinne er derfor ikke bindende.

Barneloven § 3

Er barnets mor gift, er mannen som hun er gift med ved fødsel å regne som barnets far. Er barnets mor gift med en annen kvinne, gjelder ved assistert befruktning de samme reglene for barnets medmor som for barnets far. Om ektefellene er lovmessig separert ved fødsel, gjelder ikke reglene nevnt over.

Barneloven § 4

Er farskapet av en natur som ikke er nevnt i § 3, kan barnets far erklære farskap enten under svangerskap, eller etter fødsel. Erklæringen kan kun gjøres gyldig på to måter. Den er gyldig enten ved å være gitt av personen barnets mor har oppgitt som far, eller ved at barnets mor skriftlig godtar erklæringen. Den samme erklæringen gjelder for medmor.

Som far har du mulighet til å akseptere farskapet selv om du ikke hverken ønsker eller har mulighet til å være en aktiv far. Du kan derimot ikke frasi deg farskapet om du er den biologiske faren til barnet. Retten kan idømme farskap på flere måter.

For eksempel om en mann har hatt samleie med barnets mor i nær tid av unnfangelse. Eller om det er flere mulige fedre involvert, men en av dem er mer sannsynlig enn en annen. Er du idømt farskap, er du pliktig til å bidra økonomisk frem til barnet er fylt 18 år. Det samme gjelder barnets mor dersom barnet er bosatt hos far.

Rett: Ifølge barneloven § 6 kan både barnet, begge foreldrene, og også en eventuell tredjemann som hevder å være barnets far, alltid reise sak for domstol angående farskap. Et farskap kan ikke endres uten en bekreftelse av en DNA-analyse.

Les også

Dette skjer hvis man blir fradømt foreldreansvar

Viktige lovendringer som påvirker foreldrerett

Tidligere fikk mor automatisk foreldreansvaret alene hvis foreldrene ikke var gift eller bodde sammen når barnet ble født. Det skapte ofte ubalanse mellom foreldrene og kunne føre til unødvendige konflikter. Den nye loven representerer et skifte mot større likestilling mellom foreldre, uavhengig av samlivsstatus.

De nye reglene inkluderer flere konkrete endringer:

• Automatisk felles foreldreansvar: Begge foreldre får samme rettigheter fra start, uavhengig av samlivsstatus
• Ett års frist for endring: Mor kan melde fra til Folkeregisteret innen ett år hvis hun ønsker foreldreansvaret alene
• Fars mulighet til å frasi seg: Far kan også melde fra innen samme frist hvis han ikke ønsker foreldreansvar
• Viktige beslutninger krever enighet: Valg av navn, pass, medisinsk behandling og trossamfunn må begge samtykke til
• Barn født før 2020: De gamle reglene gjelder fortsatt for barn som er født før lovendringene som fant sted fra og med 1. januar 2020

Samtidig erkjenner loven at det finnes situasjoner der felles foreldreansvar ikke er til barnets beste. Hvis mor ønsker foreldreansvaret alene, må hun aktivt melde fra til Folkeregisteret innen ett år etter at farskapet ble fastsatt. Det kan være aktuelt i tilfeller der far ikke ønsker kontakt med barnet, ved besøksforbud eller i andre alvorlige situasjoner.

Far har samme mulighet til å frasi seg foreldreansvaret hvis han ikke ønsker eller kan ta del i barnets oppvekst. Men hvis fedre ikke får foreldreansvar på grunn av mors melding, så kan de velge å reise sak for retten. Dommeren vurderer hva som er til barnets beste i den konkrete situasjonen. Det betyr at selv om mor har meldt fra om at hun ønsker foreldreansvaret alene, så er det ikke en endelig avgjørelse.

Foreldreansvar og foreldrerett

Ansvaret for oppfostring av et barn innenfor loven, kalles foreldreansvar. Foreldrene har med dette både rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet i personlige forhold. Dette skal gjøres ut ifra barnets interesser og behov.

Denne retten og plikten strekker seg også til å oppdra og forsørge barnet innenfor lovens rammer. Barnets fysiske og psykiske helse må ikke bli utsatt for skade eller fare. Dette gjelder ikke bare fysisk og psykisk vold, men også vold (f.eks. ørefik eller ris) utøvet i forbindelse med oppdragelse.

Er foreldrene gifte og bor sammen, deler foreldrene likt på foreldreansvaret. I tilfeller der foreldrene er skilt eller separerte, og ikke lenger bor sammen, kan ansvaret avtales. Det vil si at de i utgangspunktet fortsatt deler ansvaret, men at de etter avtale kan forandre det til å gjelde kun en av dem.

Er foreldrene derimot hverken gift eller bosatt under samme tak, gjelder det enkelte andre regler. Her kan barnets mor gi melding til folkeregistermyndighetene om at hun ønsker å ha foreldreansvaret alene. Dette må gjøres innen ett år fra farskapet ble fastsatt.

Det samme gjelder barnets far, om han ikke ønsker foreldreansvar. Om folkeregistermyndighetene får en slik melding av en av foreldrene, får barnets mor foreldreansvaret alene.

Ofte har foreldrene delt foreldreansvar, men barnet har fast bosted hos den ene. I tvister og uenigheter rundt barnets oppvekst i disse tilfellene er loven klar: Parten som ikke bor fast med barnet kan ikke sette seg opp mot de større avgjørelsene den andre parten tar. Dette kan for eksempel dreie seg om hvor i landet barnet skal bo, eller hvorvidt barnet skal gå i barnehage eller ikke. 

Les også

Komplett guide med alt du m å vite om barnefordeling

Samværsrett og foreldrerett

Som nevnt tidligere, er denne retten først og fremst ment for barnet. Det vil si at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Dette er også gjeldene selv om foreldrene bor på forskjellige steder. Om barnets foreldre ikke klarer å komme til enighet rundt samvær, er det hva som er til det beste for barnet som gjelder.

Dette kan variere fra familieforhold til familieforhold. Ifølge Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har barn også forskjellige behov for samvær avhengig av hvilken alder de er i.

Samværsretten er komplisert. Livet kan være uforutsigbart. Noen arbeider i skift, andre blir tvunget til å flytte grunnet jobb. Et vanskelig samlivsbrudd kan ende opp i dårlig kommunikasjon, og bidra til å gjøre vondt verre. Hvis partene ikke klarer å komme frem til en god samværsordning, er neste skritt mekling.

Mekling er når partene møter opp på et familievernkontor, der en mekler vil prøve å hjelpe de med å komme frem til en løsning. Det de her vil prøve å finne ut av, er blant annet fordelingen av foreldreansvaret, og hvor barnet skal bo fast.

Sist, men ikke minst skal det utarbeides en samværsordning med hovedfokus på hva som er til det beste for barnet. Når barnet fyller 7, skal det tas hensyn til barnets mening. Når det fyller 12, skal meningen vektlegges i stor grad. Om meklingen ikke fungerer, vil partene måtte gå til anskaffelse av advokat, og saken vil ende i retten.

Hvem vinner i retten i saker om foreldrerett?

Det er som sagt barnet som har fokus i saker om foreldrerett. I retten vil barnet stå i fokus, og barnets beste vil være avgjørende. Foreldrenes egne ønsker og følelser kommer i bakgrunnen her. I noen saker er det ingen tvil om hvem barnet havner hos. For eksempel der det er utøvet fysisk eller psykisk vold hos en av partene.

I andre saker må man grave dypere. Det viser seg at de som snakker negativt om den andre parten foran barnet sitt, ofte taper i retten. Det ble klart da NRK gikk igjennom 255 foreldretvister som endte med dom. Når barn står i midten av en konflikt mellom mor og far, tar de ofte parti med den som ser ut til å ha det psykisk verst.