Foreldrerett: Alt du trenger å vite (rettigheter, farskap m.m.)

Når vi snakker om rettigheter innad i en familie, er det først og fremst barnas rettigheter vi hører om. Alle rettslige avgjørelser blir tatt ut ifra hva som er det beste for barnet. For eksempel gjelder dette i alle saker som omhandler foreldreansvar, fast bosted, og samværsrett. Begrepet «foreldrerett» kan derfor være misvisende.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Hvem regnes som forelder?

Hvem regnes som forelder?

Først og fremst må det fastslås hvem som er barnas foreldre. I mang tilfeller er det ikke så vanskelig å si hvem som er foreldrene til barnet, men loven tar høyde for at mye kan skje både før, under, og etter svangerskapet. Lov om barn og foreldre (barneloven) gir reglene for hvem som regnes som foreldrene til barnet: 

Barneloven § 2 – Mor

I barneloven § 2 står det at kvinnen som har født barnet regnes som barnets mor. En eventuell avtale om å føde et barn for en annen kvinne, og at henne anses som barnets mor, vil derfor ikke gjelde. For at kvinnen som ikke har født barnet skal regnes som mor, må hun enten adoptere barnet, eller bli barnets medmor. 

Barneloven § 3 – Far eller medmor

I barneloven § 3 står det at mannen som er gift med barnets mor anses som barnets far. Hvis barnets mor er gift med en annen kvinne, vil hun være barnets medmor ved assistert befruktning. 

Hvis man derimot er separert, gjelder ikke disse reglene.

Barneloven § 4

I tilfeller som ikke omfattes av § 3, kan en mann erklære farskap enten under svangerskapet, eller etter at barnet er født. Denne erklæringen kan bli gyldig på to måter: 

  1. Erklæringen gjøres av den samme personen som barnets mor har oppgitt som barnets far
  2. Barnets mor kan skriftlig godta farskapserklæringen. 

Den samme prosessen gjelder i tilfeller der partneren vil erklære medmorskap. 

Aksept av farskap

Som far har du mulighet til å akseptere farskapet selv om du ikke ønsker- eller har mulighet til å være en aktiv del av barnets liv. Du kan derimot ikke frasi deg et farskap hvis du er barnets biologiske far. Domstolene kan idømme farskap hvis du har hatt samleie med barnets mor nært opptil unnfangelsen av barnet, eller hvis det er flere mulige fedre involvert, og du er den mest sannsynlige faren til barnet. 

Hvis du idømmes farskap, plikter du å bidra økonomisk frem til barnet har fylt 18 år. Det samme gjelder barnets mor hvis ungen er bosatt hos faren. 

Etter barneloven § 6 kan både barnet, foreldrene til barnet, eller eventuelle tredjepersoner som hevder å være far, reise en farskapssak for domstolene. Et farskap kan likevel ikke endres uten at en DNA-analyse gjøres. 

Foreldreansvar

Foreldreansvaret innebærer et ansvar for oppfostring av et barn, og begge foreldrene har både en rett, og en plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet i personlige forhold. Dette skal gjøres ut ifra hva som er det beste for barnet, og dets interesser og behov. 

Foreldreansvaret innebærer også at du skal oppdra og forsørge barnet innenfor lovens rammer, og dets fysiske eller psykiske helse skal ikke utsettes for skader eller farer. Bruk av vold (fysisk eller psykisk) er ikke tillatt, og dette gjelder også ørefik eller ris i forbindelse med oppdragelse av barnet. 

Hvis foreldrene er gift, og bor sammen, deler de foreldreansvaret likt mellom seg. Dersom foreldrene er skilt eller separerte, og ikke lenger bor sammen, kan fordelingen av ansvaret avtales ut ifra hva som passer deres situasjon. Det er likevel viktig å huske at barnets beste alltid skal stå i fokus ved slike avgjørelser. 

Hvis foreldrene til barnet hverken er gift eller bor sammen, gjelder andre regler. Her kan barnets mor sende beskjed til folkeregistreringsmyndighetene om at hun vil ha foreldreansvaret alene. Dette må gjøres innen en frist på ett år fra farskapet er fastslått. Det samme gjelder for barnets far hvis han ikke ønsker noe foreldreansvar. Ved en slik melding vil barnets mor ha foreldreansvaret på egenhånd. 

Ofte har foreldre delt foreldreansvaret, selv om barnet har fast bosted hos den ene. I tvister og uenigheter rundt barnets oppvekst er loven klar. Forelderen som ikke har fast bosted sammen med barnet kan ikke motsi de større avgjørelsene som tas av den andre. Dette kan for eksempel være hvis barnet bor fast hos mor, og hun ønsker å flytte til en annen by. 

Samværsrett

Samværsrett innebærer at barnet i utgangspunktet har rett til samvær med begge foreldrene, og i de fleste tilfeller er dette noe barnet også ønsker. Dette gjelder selv om foreldrene bor langt fra hverandre. Hvordan samværet skal gjennomføres vil variere fra familieforhold til familieforhold. Ifølge Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har barn også forskjellige behov for samvær avhengig av hvilken alder de er i.

Samværsretten kan være komplisert, særlig i tilfeller der livet er uforutsigbart. Det er mange som må flytte til andre steder på grunn av jobbsituasjonen, og et vanskelig samlivsbrudd kan ende i manglende kommunikasjon mellom barnets foreldre. Hvis partene ikke klarer å finne en samværsordning som begge er enige i, vil saken gå videre til mekling hos familievernkontoret. 

  • Ved skilsmisser er mekling lovpålagt hvis barna er under 16 år.

Et meklingsmøte hos familievernkontoret har som mål å finne en samværsavtale som fungerer for begge foreldrene. Her vil man forsøke å bli enige om hvordan samværet skal gjennomføres, og om barnet skal bo fast hos den ene- eller hos begge foreldrene.

Barnets mening vil også ha betydning når man skal bestemme hvor det skal bo fast, og hvordan samværet med foreldrene skal være. Meningene til barn på 7 år skal tas hensyn til, og meningene til barn på 12 år skal vektlegges i stor grad. Hvis meklingsmøtet ikke hjelper, må partene avgjøre samværsordningen i retten. I så fall kan det være en fordel å ta kontakt med en advokat

Hvem vinner i retten?

I en rettssak som gjelder barn og deres situasjon, vil barnets beste alltid være hovedfokuset. Som forelder står dine behov og ønsker i andre rekke. 

Domstolene vil gjøre en helhetsvurdering av hver enkelt situasjon, og mange faktorer spiller inn. Det vil blant annet legges vekt på foreldrenes livssituasjon, om de kan gi barnet trygge og stabile oppvekstsvilkår, hvor barnet selv ønsker å bo, om barnet må flytte langt unna venner og annen familie, om barnet må bytte skole, og så videre. 

En faktor som spiller en viktig rolle, er om forelderen forsøker å verne barnet mot konflikten med den andre forelderen. Hvis du snakker nedsettende eller stygt om den andre parten foran barnet, vil dette telle veldig negativt. Om du derimot har prøvd å samarbeide med den andre forelderen, skånet barnet mot konflikten, og forsøkt å være løsningsorientert, vil dette telle veldig positivt. 

Hvis saken går så langt at domstolene involveres, anbefaler vi at du rådfører deg med en advokat. Vedkommende kan samle bevis og dokumentasjon som underbygger din rolle som forelder, samtidig som han eller henne kan påse at saken går riktig for seg. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende