I all hovedsak skal det mye til å bli fratatt foreldreansvaret. Det skal argumenteres meget godt. Selv i saker der det har blitt bevist at en forelder i høy grad har vist seg som uegnet, har retten nøyd seg med å heller begrense samværsretten. For når en forelder blir fratatt foreldreansvar, har forelderen omtrent like mye de skulle sagt på vegne av barnet som en tilfeldig forbipasserende.

Hva er foreldreansvar?

Med foreldreansvar menes ikke bare det foreldre gjør når de demper fallet til 3-åringen sin. Eller pakker med et ekstra par votter til skituren. Foreldreansvaret er det samlede ansvaret foreldre har for å gi barnet en trygg og omsorgsfull oppvekst. Det er retten og plikten til å ta gode avgjørelser på vegne av barnet sitt i personlige forhold. Og viktigst av alt, tatt fra barneloven, skal foreldreansvaret utøves ut ifra barnets interesser og behov.

Foreldreansvar er også plikten til å gi en god oppdragelse, og forsørge for barnet. Barnet skal ikke under noen omstendighet bli utsatt for hverken fysisk eller psykisk vold. Heller ikke bruken av dette som et instrument for oppdragelse, som for eksempel klapsing eller ørefik. Det er strengt forbudt.

Hvem får foreldreansvar?

Foreldreansvar er ved fødsel naturlig nok felles for mor og far, eller mor og medmor ved assistert befruktning. Hvis foreldrene til barnet skiller seg eller flytter fra hverandre, er det vanlig at de inngår en avtale om fordelingen av ansvaret. Da er det ikke uvanlig at det blir delt 50/50.

I noen tilfeller er foreldrene hverken gift eller samboere ved fødsel. Da er det mulig for far å gi melding til folkeregistermyndighetene om at han ikke ønsker foreldreansvar. Dette må skje innen 1 år fra farskap ble satt. Innenfor den samme tidsperioden kan mor melde om at hun ønsker foreldreansvaret alene. Mor ender opp med hele foreldreansvaret om folkeregistermyndighetene mottar en av disse meldingene.

Foreldrene står også fritt til å velge om barnet skal bo fast hos begge, eller bo fast hos en part, og ha samværstid med den andre. Den barnet bor hos fast, har rett til å ta de store avgjørelsene som for eksempel hvor i landet de skal bo. Den andre parten har ikke mulighet til å legge seg opp i dette.

Når det kommer til både fast bosted og samværstid, kommer dette etter hvert an på barnets ønsker. Loven legger vekt på barnets rett til selvbestemmelse. Etter hvert som barnet bli mer kapabelt til å forstå seg på saker som dreier seg om seg selv, krever loven at foreldrene hører på barnets meninger.

Som hovedregel skal barnet bli informert i den grad det kan forstå hva det er snakk om. Fra barnet fyller 7 år skal det få mulighet til å ytre seg og bli hørt før det tas avgjørelser rundt barnets situasjon. Barnets mening vektlegges tungt fra og med de har fylt 12.

Hvordan mister man foreldreansvaret?

Som sagt så skal det godt gjøres. I Norge vektlegger man barnas bånd til foreldrene sine tungt. For det meste på godt, men av og til også på vondt. Barnevernet har i noen saker en meget vanskelig jobb, der utfallet ofte blir traumatisk for barnet uansett hvilket utfall saken får. For eksempel saker som omhandler rus, vold, eller seksuelle overgrep. Der hender det at barnevernet må gripe inn, og ta barnet vekk fra enten mor, far, eller begge to.

Under normale omstendigheter i politisaker, ligger bevisbyrden på politiet. Det vil si at det må bevises over enhver tvil at personen saken gjelder har begått et lovbrudd. I saker som gjelder seksuelle overgrep, er det annerledes. Om en forelder er anklaget for seksuelt overgrep på sitt barn, ligger bevisbyrden på den som er anklaget. Det må da ligge til grunn konkrete forhold som kan underbygge anklagen. Om det er mistanke, må den bevises som helt åpenbart grunnløst for å bli henlagt.

I saker der foreldrene er tiltalt og dømt for seksuelle overgrep, mister de foreldreansvaret. Aftenposten skrev i 2019 om en jente som ble utsatt for over 160 overgrep av sin far. Det endte med tap av foreldreansvar og fengsel.

Det er også noen få andre måter å miste foreldreansvaret på. For eksempel om en forelder har flyttet til utlandet, eller på annen måte er helt fraværende. Om det da bli vanskelig for forelderen å utføre de gjøremål som følge med foreldreansvaret, kan retten velge å frata forelderansvaret. Det kan også fratas i ekstreme tilfeller av konflikt mellom foreldre, der enighet om barnets beste ikke er mulig å finne.

Konsekvenser uten tap av foreldreansvar

Ofte prøver retten å finne en middelvei før foreldreansvaret tas vekk. Dette kan for eksempel gjøres ved å gi forelderen begrenset samvær. Begrenset samvær kan være et resultat av at den ene forelderen snakker ned den andre foran barnet, for å lage splid eller sette seg selv i et bedre lys. Om retten finner at atferden resulterer i et dårligere forhold mellom den andre forelderen og barnet, kan konsekvensen bli mindre samvær med førstnevnte.

Retten kan også finne at det vil være sannsynlig, eller stor fare for, at barnet vil ta skade av samvær med den ene parten. Da kan retten dømme at samværet skal skje under tilsyn. Tilsynet utføres enten av den kommunale barnevernstjenesten, eller av Bufetat. Det vil si at en barnevernspedagog eller sosionom vil være med under samværet og passe på at forelderen ikke volder noen skade på barnet.

Samvær under tilsyn har to varianter. Den ene er støttet tilsyn. Denne varianten kan være aktuell i situasjoner der faren for konflikt mellom foreldrene er høy. Den kan også brukes for å etablere kontakt mellom barn og forelder. Den andre varianten er beskyttet tilsyn. Den kan for eksempel bli brukt om forelderen har en historie med psykiske lidelser, eller rusproblematikk.

Det finnes flere eksempler på saker som disse i mediene. Blant annet en sak NRK dekket i 2019, der mor gikk inn og ut av psykose. Hun anklaget sin tidligere ektemann for seksuelle overgrep mot datteren. Etter hvert flyktet hun sammen med sin datter også landet. Saken endte med at mor fikk samvær under tilsyn, med fast bosted hos far. Ingen mistet foreldreansvaret.