Fradømt foreldreansvar: Alt du trenger å vite (rettigheter m.m.)

Fradømt foreldreansvar er et av de mest inngripende vedtakene som kan fattes mot en forelder i Norge. Når du blir fradømt foreldreansvaret, mister du retten til å ta avgjørelser på vegne av barnet ditt. Men hva skjer egentlig hvis du står i fare for å bli fratatt og mister foreldreansvar? Hvilke rettigheter har du fortsatt, og hva kan du gjøre for å beholde kontakten med barnet ditt? Vi tar en nærmere titt.

Hva menes med å bli fradømt foreldreansvar?

Med foreldreansvar menes ikke bare det foreldre gjør når de demper fallet til 3-åringen sin. Eller pakker med et ekstra par votter til skituren. Foreldreansvaret er det samlede ansvaret foreldre har for å gi barnet en trygg og omsorgsfull oppvekst. Det er retten og plikten til å ta gode avgjørelser på vegne av barnet sitt i personlige forhold.

Og viktigst av alt, tatt fra barneloven, skal foreldreansvaret utøves ut ifra barnets interesser og behov. Det er også plikten til å gi en god oppdragelse og forsørge for barnet. Barnet skal ikke under noen omstendighet bli utsatt for hverken fysisk eller psykisk vold. Heller ikke bruken av dette som et instrument for oppdragelse, som for eksempel klapsing eller ørefik. Det er strengt forbudt.

Du mister dermed følgende rettigheter hvis du blir fradømt foreldreansvar:

• Beslutningsmyndighet: Du kan ikke lenger ta avgjørelser om barnets skolegang, helsehjelp, religion eller andre personlige forhold
• Vergemål: Du er ikke lenger barnets juridiske verge og kan ikke signere på barnets vegne
• Passutstedelse: Du kan ikke søke om pass for barnet eller samtykke til utenlandsreiser
• Informasjonsrett: Du mister automatisk retten til informasjon fra skole, barnehage og helsevesen (men kan søke om dette separat)
• Flytting: Du har ingen innflytelse på hvor barnet skal bo eller om barnet flytter til en annen landsdel

Terskelen for å frata foreldre denne fundamentale retten er svært høy. Fylkesnemnda og domstolene prøver ofte andre løsninger først. Men det er viktig å forstå at fradømt foreldreansvar ikke automatisk betyr at du mister all kontakt med barnet. Samværsrett og foreldreansvar er to forskjellige ting.

Ansvar og rettigheter som forelder

Foreldreansvar er ved fødsel naturlig nok felles for mor og far, eller mor og medmor ved assistert befruktning. Hvis foreldrene til barnet skiller seg eller flytter fra hverandre, er det vanlig at de inngår en avtale om fordelingen av ansvaret. Da er det ikke uvanlig at det blir delt 50/50.

I noen tilfeller er foreldrene hverken gift eller samboere ved fødsel. Da er det mulig for far å gi melding til folkeregistermyndighetene om at han ikke ønsker foreldreansvar. Dette må skje innen 1 år fra farskap ble satt. Innenfor den samme tidsperioden kan mor melde om at hun ønsker foreldreansvaret alene. Mor ender opp med hele foreldreansvaret om folkeregistermyndighetene mottar en av disse meldingene.

Foreldrene står også fritt til å velge om barnet skal bo fast hos begge, eller bo fast hos en part, og ha samværstid med den andre. Den barnet bor hos fast, har rett til å ta de store avgjørelsene som for eksempel hvor i landet de skal bo. Den andre parten har ikke mulighet til å legge seg opp i dette.

Når det kommer til både fast bosted og samværstid, kommer dette etter hvert an på barnets ønsker. Loven legger vekt på barnets rett til selvbestemmelse. Etter hvert som barnet bli mer kapabelt til å forstå seg på saker som dreier seg om seg selv, krever loven at foreldrene hører på barnets meninger.

Som hovedregel skal barnet bli informert i den grad det kan forstå hva det er snakk om. Fra barnet fyller 7 år skal det få mulighet til å ytre seg og bli hørt før det tas avgjørelser rundt barnets situasjon. Barnets mening vektlegges tungt fra og med de har fylt 12.

Les også

Komplett guide med alt du må vite om foreldrerett

Nye lovendringer gjør det vanskeligere å bli fratatt og fradømt foreldreansvar

Det skjedde store endringer i norsk lov som påvirker både hvem som får foreldreansvar og når det kan fratas fra og med 1. januar 2020. Tidligere var det slik at ugifte foreldre som ikke bodde sammen måtte aktivt avtale felles foreldreansvar. Nå er hovedregelen at alle foreldre automatisk har dette ansvaret.

Det betyr at terskelen for å bli fradømt foreldreansvar har blitt enda tydeligere definert i både barneloven og barnevernsloven. Endringene kom etter langvarig debatt om barns rett til begge foreldre og flere nederlag for Norge i EMD (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen).

De viktigste lovendringene som påvirker fradømt foreldreansvar:

• Automatisk felles foreldreansvar (2020): siden alle nå får foreldreansvar automatisk, må fylkesnemnda og domstolene begrunne enda grundigere hvorfor det er nødvendig å fradømme dette
• Strengere krav fra EMD: Norge har tapt flere saker hvor vi har vært for raske med å fradømme foreldreansvar – nå kreves “eksepsjonelle omstendigheter”
• Barnevernsloven § 4-20: fortsatt hovedregelen for når fylkesnemnda kan fradømme foreldreansvar, men tolkes strengere enn før
• Tre vilkår må oppfylles: det må foreligge omsorgsovertakelse først, fradømmelse må være helt nødvendig og det må være til barnets beste
• Økt fokus på mindre inngripende tiltak: domstolene skal alltid vurdere om samvær under tilsyn eller andre begrensninger kan erstatte full fradømmelse

Det betyr i praksis at selv foreldre med alvorlige utfordringer ofte beholder et begrenset foreldreansvar, mens barnevernet overtar den daglige omsorgen. Full fradømmelse skjer hovedsakelig ved dokumenterte overgrep, alvorlig vold eller andre ekstreme situasjoner der barnets sikkerhet står på spill.

Hvordan mister man foreldreansvar?

I Norge vektlegger man barnas bånd til foreldrene sine tungt. For det meste på godt, men av og til også på vondt. Barnevernet har i noen saker en meget vanskelig jobb, der utfallet ofte blir traumatisk for barnet uansett hvilket utfall saken får. For eksempel saker som omhandler rus, vold, eller seksuelle overgrep. Der hender det at barnevernet må gripe inn, og ta barnet vekk fra enten mor, far, eller begge to.

Under normale omstendigheter i politisaker, ligger bevisbyrden på politiet. Det vil si at det må bevises over enhver tvil at personen saken gjelder har begått et lovbrudd. I saker som gjelder seksuelle overgrep, er det annerledes. Om en forelder er anklaget for seksuelt overgrep på sitt barn, ligger bevisbyrden på den som er anklaget. Det må da ligge til grunn konkrete forhold som kan underbygge anklagen. Om det er mistanke, må den bevises som helt åpenbart grunnløst for å bli henlagt.

Det er også noen få andre måter å miste foreldreansvaret på. For eksempel om en forelder har flyttet til utlandet eller på annen måte er helt fraværende. Om det da bli vanskelig for forelderen å utføre de gjøremål som følge med foreldreansvaret, kan retten velge å frata forelderansvaret. Det kan også fratas i ekstreme tilfeller av konflikt mellom foreldre, der enighet om barnets beste ikke er mulig å finne.

Les også

Slik får du fri rettshjelp ved barnevernssaker og andre saker

Konsekvenser uten tap av foreldreansvar

Ofte prøver retten å finne en middelvei før foreldreansvaret tas vekk. Dette kan for eksempel gjøres ved å gi forelderen begrenset samvær. Begrenset samvær kan være et resultat av at den ene forelderen snakker ned den andre foran barnet, for å lage splid eller sette seg selv i et bedre lys. Om retten finner at atferden resulterer i et dårligere forhold mellom den andre forelderen og barnet, kan konsekvensen bli mindre samvær med førstnevnte.

Retten kan også finne at det vil være sannsynlig, eller stor fare for, at barnet vil ta skade av samvær med den ene parten. Da kan retten dømme at samværet skal skje under tilsyn. Tilsynet utføres enten av den kommunale barnevernstjenesten eller av Bufetat. Det vil si at en barnevernspedagog eller sosionom vil være med under samværet og passe på at forelderen ikke volder noen skade på barnet.

Samvær under tilsyn har to varianter. Den ene er støttet tilsyn. Denne varianten kan være aktuell i situasjoner der faren for konflikt mellom foreldrene er høy. Varianten kan også brukes for å etablere kontakt mellom barn og forelder. Den andre varianten er beskyttet tilsyn. Den kan for eksempel bli brukt om forelderen har en historie med psykiske lidelser, eller rusproblematikk.

Konklusjon: Dette må du gjøre hvis du står i fare for å bli fradømt foreldreansvar

En av de tøffeste situasjonene du kan oppleve som forelder er å miste eller bli fratatt foreldreansvar. Men systemet gir deg flere muligheter til å bevise at du kan ivareta barnets beste. Fylkesnemnda og domstolene har plikt til å vurdere alle mindre inngripende alternativer først. Du har ogs krav på fri rettshjep når saken går til fylkesnemnda.

Det viktigste du kan gjøre er å vise samarbeidsvilje og endringsevne. Barnevernet og retten ser etter foreldre som erkjenner utfordringer og aktivt jobber med dem. Men selv om du skulle bli fradømt foreldreansvar, er ikke alt tapt. Mange foreldre klarer å gjenoppbygge tillit over tid og får gradvis mer kontakt med barna sine igjen.

Ta kontakt med en advokat som spesialiserer seg på barnerett så fort som mulig. De kjenner systemet, vet hvilke argumenter som fungerer og kan hjelpe deg gjennom prosessen på best mulig måte. Jo tidligere du får juridisk bistand, desto bedre rustet er du til å kjempe for din rett til å være forelder.