Hva er vilkårene for å få besøksforbud?

Kvinne med barn

Hva er et besøksforbud? Et besøksforbud er helt enkelt et forbud ilagt en person mot å kontakte, eller oppholde seg i nærheten av en annen person. Besøksforbud blir brukt som et forebyggende tiltak. Tiltaket er aktuelt i saker der det er grunn til å tro at en person vil volde en annen person skade. Loven om besøksforbud trådte i kraft først i 1995.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Straffeprosessloven

Et ilagt besøksforbud kan ha mange årsaker. For å gi et mer nøyaktig bilde av grunnlaget for et slikt tiltak, må vi ta en nærmere titt i lovverket. Mer nøyaktig; Straffeprosessloven kapittel 17 a, besøksforbud og oppholdsforbud.

§ 222 a.

Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil

  1. begå en straffbar handling overfor en annen person,
  2. forfølge en annen person,
  3. på annet vis krenke en annens fred, eller
  4. begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.

Første punkt på listen er den hyppigste årsaken til nedleggelse av besøksforbud. Formålet med loven ved sin innførsel var å beskytte voldsofre i nære relasjoner. Også mot trusler, trakassering, og overgrep. Med nære relasjoner menes både nåværende og tidligere ektefelle, og barn. Også andre partnere, eller samboere.

Loven er ikke begrenset til disse. Besøksforbud kan også nedlegges i sedelighetssaker, hendelser med utpressing, eller saker som omhandler skadeverk.  

Hvordan vurderes vilkårene?

Et besøksforbud ilegges for å beskytte offeret. Det må også tas i betraktning at et slikt forbud innskrenker friheten til personen forbudet rettes mot. Det er derfor et krav at minst et av de fire vilkårene i loven oppfylles.

I loven heter det «grunn til å tro». Med dette menes det ikke at det må være sannsynlighetsovervekt – altså mer sannsynlig enn ikke for at et av vilkårene vil inntreffe. Påtalemyndigheten (politiet) må derimot vurdere at det eksisterer en reell risiko for overgrep.

Dette gjøres ved å ta en skjønnsmessig vurdering. Bakgrunnen kan være alt fra trusler til tidligere utførte overgrep. Det kan også ha forekommet andre forhold som taler for et eventuelt besøksforbud.

Har du behov for å søke om et besøksforbud?

Blir du og/eller barnet ditt utsatt for vold i nære relasjoner? Eller blir du forfulgt/«stalket» av et tidligere familiemedlem? Sånn kan du få hjelp:

Er situasjonen livstruende, ring 112 for politiet, eller 113 for ambulanse. For kontakt med politiet ved ikke livstruende henvendelser, ring 02800. Politiet kan gi råd og veiledning for din situasjon.

Alternativt kan du finne et krisesenter nær deg. Krisesentere tilbyr opphold, råd og veiledning. Dette gjelder også selv om du ikke bor der.

Gjelder henvendelsen vold mot barn? Alarmtelefon for barn og unge (+47) 116 111 eller e-post: alarm@116111.no.

Gjelder henvendelsen overgrep? Overgrepsmottak eller fastlege kan bistå med hjelp og veiledning, samt sikring av spor.

Informasjonen er hentet fra Dinutvei.no som er nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.    

Det kreves ikke at forholdet anmeldes for å søke om et besøksforbud. Er du usikker på om du har behov for advokat? Du kan lese mer om hva en advokat kan gjøre for deg her.

Hvordan oppstår et besøksforbud?

Et besøksforbud ilegges som regel etter forespørsel av personen som har behovet. Dette er derimot ikke et krav. Påtalemyndigheten kan også nedlegge forbud dersom det «finnes påkrevd av allmenne hensyn».

Det kan dreie seg om saker der parten som begjærte besøksforbud trekker tilbake begjæringen. Dersom påtalemyndigheten anser forholdende alvorlige nok, kan de likevel velge å opprettholde forbudet.

I utgangspunktet skal påtalemyndigheten behandle søknadene raskt. Dette har dessverre vist seg å ikke alltid være tilfelle. 24. juni ble en kvinne og en mann i Rogaland drept av kvinnens eks-kjæreste. Hun hadde søkt om kontaktforbud 4 uker i forkant av drapene. Saken var forblitt ubehandlet. Politiet i Sør-Vest politidistrikt har i etterkant opprettet en rutine på at slike saker skal behandles innen 24 timer.

Prosessen bak besøksforbudet

Først og fremst må påtalemyndigheten finne at det er grunnlag for nedleggelse av besøksforbud. Når påtalemyndigheten har besluttet å ilegge et slikt, kreves det etter § 222 a. følgende:

Besøksforbudet skal gjøres skriftlig. Det skal angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Merk at det samme skal gjøres dersom påtalemyndigheten beslutter at det ikke skal ilegges besøksforbud. Begge parter skal altså skriftlig varsles uansett utfall.

Når partene i saken er skriftlig informert om påtalemyndighetens beslutning, har begge rett til å ta saken videre til retten. Det vil for eksempel være naturlig å gjøre for den som får et eventuelt forbud rettet mot seg. Om beslutningen faller på at det ikke skal ilegges et forbud, vil den som begjærer forbudet naturligvis også kunne kreve rettssak.

Om en av partene krever saken tatt opp i retten, skal påtalemyndighetene overføre denne til retten innen 5 dager. I en eventuell rettssak har begge parter rett til å møte opp og uttale seg. Det forekommer i noen saker at ingen av partene dukker opp. Da er det normal prosedyre bedømmer besøksforbudet ved hjelp av saksdokumentene alene.

Er saken alvorlig nok, kan offeret få tilbud om en voldsalarm. Den ser ut som en mobiltelefon. Holder man inne en knapp i 3 sekunder, blir politiet kontaktet. Alarmen har GPS, men er avhengig av god mobildekning.

Varighet av forbud

Besøksforbud er som nevnt inngripende for personen som får det mot seg. Det er derfor satt relativt kort varighet for hvert forbud. Tidene varierer, men forbudet kan høyst vare i ett år av gangen. Etter endt forbud må det foretas en ny skjønnsmessig vurdering.

I saker der det er snakk om parter som bor sammen, er varigheten på forbudet enda kortere. Hvis en part blir forvist fra sitt eget hjem, kan forbudet vare i høyst 3 måneder av gangen.

Vilkårene for forbudet må selvsagt til enhver tid være oppfylt for at forbudet skal være gjeldende.

Straff for brudd på forbud

§ 222 a. sier: «Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 168.»

§ 168. sier at ved brudd på oppholds- og kontaktforbud eller beslutning om båndlegging, er strafferammen bot, eller inntil 1 års fengsel. Det er verdt å merke seg at besøksforbud kan både begrenses og utvides.

I en tidligere beslutning om besøksforbud fra 2017 het det: «[…] og kan straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, eller begge deler. Ved gjentakelse kan straffen under bestemte omstendigheter forhøyes med fengsel i inntil 2 år.»

Det viser seg dessverre i noen saker at brudd på forbudene ikke blir tatt på alvor. I 2019 havnet en sak til slutt i retten etter flere år med brudd på besøksforbud. Mannen som var anklaget erkjente 15 brudd. Han hadde rukket å begå flere tusen før noe ble gjort. Offeret hadde innen da vært innom 6 krisesentre i forskjellige byer, og levd i skjul.

I skrivet som blir sendt til den som får forbudet mot seg, er reglene klare:

«Med hjemmel i straffeprosessloven § 222 a. forbys Navn Navnesen å oppsøke, å forfølge, og på noe vis ta kontakt med [Navn Navnesen] verken personlig eller gjennom telefon, tekstmelding, e-post eller annen elektronisk meddelelse, brev, postkort, eller annen skriftlig meddelelse, eller gjennom tredjemenn.»

Da er det ikke så rart at en kvinne fra Troms pådro seg selv en bot på 6000 kroner. Det eneste hun gjorde var å legge igjen en kommentar under et Instagram-bilde. Det holder med et «liker» klikk.

Forskjellige typer besøksforbud

Besøksforbud kan komme i mange varianter. Det kan for eksempel ilegges til beskyttelse for en avgrenset krets av personer. Det kan være tilfeller der ett familiemedlem utgjør en trussel overfor resten av familien.

Besøksforbudet kan også gjelde for enten et bestemt sted, eller en bestemt person. I mange tilfeller overlapper de. Ikke alle tilfeller av stedsbestemte forbud er basert på straffbare forhold. For eksempel satte Ullevål sykehus ned et forebyggende besøksforbud på fødeavdelingen under Korona-krisen.

Besøksforbud har forekommet som tilleggsstraff. Det skjedde bl.a. i 1991. Saken nevnes i en evaluering av praktiseringen av bestemmelsen i saker om vold i nære relasjoner.

En mann ble idømt fengsel etter å ha truet og misbrukt sin kone og sine barn over lengre tid. I et utdrag fra dommen står det: «.. i tillegg forbys A å innfinne seg på eiendommen X, eller innen en avstand 100 – etthundre – meter fra eiendommen».

§ 222 b.

Denne paragrafen omhandler gjensidige voldelige oppgjør mellom grupper med personer. Som nevnt tidligere er det ikke et krav om at noen har begjært besøksforbud. Påtalemyndigheten kan når som helst nedlegge besøksforbud om «allmenne hensyn krever det».

Enkelte gjengmedlemmer kan derfor få besøksforbud gjeldende for enkelte steder. Gjerne steder der medlemmer fra andre gjenger har tilhold. Frykt må ligge til grunn for at det kan forekomme voldsutgytelse mot personene som oppholder seg på det enkelte sted.

Om det er særlig grunnlag, kan alle personer med tilknytning til en slik gruppe eller gjeng få besøksforbud for opptil flere eiendommer. Et slikt ilegg vil bli gjort kjent ved oppslag. Forbudet skal som kjent gjelde i en bestemt tid, høyst ett år av gangen.

§ 222 c.

Paragrafen omhandler besøksforbud for personer under 15 år. Dette er snevret inn til oppholdsforbud. Påtalemyndigheten må ha grunn til å tro at det er fare for at barnet vil begå straffbare handlinger på det enkelte sted.

Før forbudet nedlegges, må barnets verge samtykke med forbudet. Barnet har også rett til å uttale seg. Om vergen ikke godkjenner, må påtalemyndigheten ta saken til retten innen 5 dager.

Selv om loven er der for å forebygge fremtidige lovbrudd, har den sine begrensninger. Under gjeldende rett på regjeringens sider står det:

«[…] at bestemmelsen ikke tar sikte på å beskytte en helt ubestemt krets av personer. En person kan for eksempel ikke nektes å oppholde seg i Oslo sentrum for å beskytte alle som måtte oppholde seg der til enhver tid.»

Hvor effektivt er egentlig et besøksforbud?

Tall fra justisdepartementet tilsier at et av fire drap i Norge blir begått av en partner.  

Statistikken over antall besøksforbud og bruddene på dem, er smal. På landsbasis er statistikken ikkeeksisterende. Det gjør det vanskelig å vurdere hvor velfungerende et besøksforbud er.

Partnervold har vært lenge i fokus, men er problematisk å følge opp. Noen par som tidligere hadde besøksforbud, ender opp med å flytte sammen igjen. Andre trekker tilbake påtalen. Enkelte takker rett og slett nei til begge deler.

I enkelte saker går det dessverre galt. NRK gikk igjennom 86 drapssaker fra 2009 til 2020 der gjerningspersonen er enten partner eller eks-partner. I 14 av sakene var det vurdert eller vedtatt besøksforbud og/eller voldsalarm i forkant av drapet.

I samme artikkel uttaler professor i psykologi, Solveig Bø Vatnar at;

«Halvpartene av både ofrene og gjerningspersonene har hatt kontakt med politiet forut for et drap, men en betydelig mindre andel har søkt om og fått voldsalarm eller besøksforbud.»

Kanskje hadde statistikken sett bedre ut om flere hadde fått vedtatt besøksforbud og blitt utstyrt med voldsalarm.

Rettshjelp

I noen saker har man noe som kalles fri rettshjelp. Det gjelder for eksempel i saker som:

  • Tvangsvedtak overfor barn og rusmisbrukere, samt pasienter under tvunget psykisk helsevern.
  • Straffesaker, f.eks. som offer i sedelighetssaker (voldtekt, seksuelt misbruk, seksuell omgang med mindreårige). I noen tilfeller også som siktet i en straffesak, her med en del unntak (eksempelvis saker om promillekjøring).
  • Vernepliktig, da snakk om saker omhandlende militærnekt.
  • Voldsofre som ønsker å fremme erstatning av gjerningsperson har krav på fri rettshjelp.

Sist, men ikke minst har man i mange tilfeller krav på fri rettshjelp i saker som dreier seg om kontakt – og besøksforbud. Herunder rettslig behandling av slike saker i eget hjem. Også ved brudd på kontakt – og besøksforbud. Ved andre straffesaker der det er grunn til å tro at fornærmede kan lide fysisk skade, kan det ansees for å være behov for advokat. Også dette faller under krav om fri rettshjelp.

Det er verdt å nevne at man ofte har krav på rettshjelp gjennom forsikringen sin. Er du for eksempel i en tvist med naboen om støynivå? Da har du sannsynligvis krav på rettshjelp gjennom innboforsikringen din.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende