Ved et samlivsbrudd er det mye man skal finne ut av. I tillegg til å måtte fordele felles eiendeler, vil dere begge være avhengige av å finne et nytt sted å bo. Det største spørsmålet dukker opp hvis det også er barn inne i bildet, hvordan fordeler man dem? 

En sak der foreldre er uenige om hvordan foreldreansvaret skal fordeles, kalles også foreldretvist. Dette er ofte spørsmål om hvor barna skal bo, hvordan samværet skal gjennomføres, og hva man gjør hvis en av foreldrene flytter til utlandet. I mange sammenhenger har ordet «barnefordeling» blitt byttet ut med foreldretvist for å understreke at det er foreldrene konflikten står mellom.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som skjer dersom dere ikke klarer å finne en felles løsning. 

I utgangspunktet kan dere som foreldre avtale selv hvordan samværet med barna skal gjennomføres. Det er først når dere blir uenige at problemene oppstår.

Advokatens rolle

En advokat som jobber med konflikter mellom foreldre har en annerledes rolle enn advokater ellers. Der advokater på andre rettsområder er opptatt av å sørge for at sin klient får det beste utfallet, er målet ved foreldretvister å finne en løsning som er best mulig for barnet. Dette krever et større fokus på enighet, samarbeid, og kompromiss fra begge sider.

Dersom barnevernet er innblandet i konflikten, kan du ha rett på gratis advokat.

Krav til mekling

Når foreldre er uenige, vil det som regel være best for barnet hvis dere kan komme til enighet om en løsning som fungerer for begge parter. I tillegg til å være konfliktdempende dersom løsningen oppleves som felles, vil det også gi et bedre utgangspunkt for videre samarbeid.  

Til forskjell fra andre saker som behandles i domstolene, vil ikke en foreldretvist være slutt når samværsordningen er fastsatt. Som foreldre må dere samarbeide frem til barna blir store nok til å ta egne avgjørelser om hvor de vil være. Det er derfor et krav til en obligatorisk mekling, og begge foreldre må møte på familievernkontoret eller hos en annen godkjent mekler. Her er målet at dere kommer til enighet uten at saken trenger behandling i retten. Når dere har vært til mekling, vil dere få en meklingsattest som dokumenterer at meklingen er gjennomført. 

Meklingsattesten er nødvendig hvis du ønsker å ta saken videre til domstolene.

Du kan lese mer om obligatorisk mekling på nettsidene til Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

Domstolenes meklingsprosess 

Om dere ikke finner en løsning hos familievernkontoret, vil saken behandles videre i retten. Her vil domstolene i mange tilfeller prøve å gjennomføre en ny mekling mellom dere i et saksforberedende rettsmøte. 

I dette møtet vil dere og advokatene deres møte en fagperson (ofte psykolog) og dommeren. Tanken er at dere skal finne frem til kjernen i konflikten, og en midlertidig løsning frem til et nytt rettsmøte blir holdt på et senere tidspunkt. Her vil dere altså inngå en midlertidig avtale som gjelder frem til dere finner en ny løsning. Under møtet vil ofte psykologen snakke med både barnet og foreldrene for å få bedre innsikt i saken. 

I det neste rettsmøtet vil dere diskutere hvordan den midlertidige løsningen har fungert. Her vil dere kunne justere avtalen ved behov, og psykologen uttaler seg om sine oppfatninger av sakens innhold. I mange tilfeller blir det gjort en ny midlertidig avtale, og for noen er dette også en endelig løsning. 

Resultatene etter det siste møtet varierer fra sak til sak. Hvis dere blir enige om at løsningen fungerer for begge foreldrene, er saken ferdig her. Dersom dere fremdeles er uenige, og ikke finner noen løsning, må saken behandles videre i domstolene. 

Når saken må behandles i domstolene

Vanligvis vil domstolene være begrenset til de påstandene og bevisene som partene i saken legger frem. I foreldresaker kan domstolene på eget initiativ gjøre det som trengs for at saken skal bli så godt opplyst som mulig. Domstolene vil også passe på at avtaler som inngås i retten ivaretar barna som er involvert. 

I foreldretvister vil domstolene kunne vurdere alle spørsmål som er relevante for hvordan barnefordelingen gjennomføres: 

• Spørsmål som gjelder foreldreansvar
• Hvor barna skal bo fast/eventuelt om fast bosted skal være delt
• Samvær, og hvordan det skal gjennomføres
• Hvordan man løser flytting med barnet til utlandet

Foreldreansvar

Foreldreansvar handler om rettighetene og pliktene du som forelder har overfor barnet. Utgangspunktet er at begge foreldre har et felles foreldreansvar for felles barn. 

For mange barn vil et felles foreldreansvar være det beste, men ikke alltid. Hvis en av foreldrene ikke gjennomfører sine plikter, kan man gå til sak om å få foreldreansvaret alene. I slike saker må domstolene gjøre en helhetsvurdering av saken, og se om et foreldreansvar alene er det beste. 

Fast- eller delt fast bosted

Når samlivet brytes, må dere ta stilling til hvor barnet skal bo. Begrepet «bosted» handler ikke om tiden man har sammen med barnet, men hvor barnet skal bo fast. Dette kan enten være hos den ene, eller hos begge foreldrene. En sentral ting man må huske, er at forelderen som har fast bosted (alene) kan velge å flytte med barnet. Ved delt fast bosted skal foreldrene ta avgjørelser sammen. 

I vurderingen av hvor barn skal bo, vil det være mange faktorer som spiller inn. Om en av foreldrene må flytte langt unna, kan det hende at barna har det best om det får bli boende i området som allerede er kjent for dem. Her er som regel venner, skole, og andre fritidsaktiviteter som kan være viktige for han eller henne. 

På den andre siden har økonomien også mye å si. Om en av foreldrene er sterkere økonomisk enn den andre, kan dette tale for at barnet vil ha mer stabile oppvekstsvilkår hos vedkommende. Som nevnt vil det gjøres en helhetsvurdering i hver enkelt sak, og forskjellige faktorer vil spille inn hos forskjellige familier. Det viktigste å ta med seg er at barnet skal ha det best mulig. 

Hvis man er uenige om løsningen på spørsmålet om bosted, kan man gå til retten og få en dom. En endring i det faste bostedet kan også gjøres etter at en avtale inngås hvis ordningen ikke er til barnets beste likevel.

Du kan lese mer om bosted på Barne- ungdoms- og familiedirektoratets nettsider.

Flytting til utlandet med barnet

I noen tilfeller kan det hende at en av foreldrene må flytte til utlandet med barnet. Dette kan for eksempel skje hvis jobbsituasjonen endrer seg, eller at mor eller far får en ny partner i et annet land. Det kan også hende at en av foreldrene opprinnelig er fra et annet land, og ønsker å tilbringe mer tid med sin familie i hjemlandet. 

Kort fortalt vil foreldre med et felles foreldreansvar måtte samtykker til at barnet får lov til å flytte til et annet land. Hvis en av foreldrene er uenige, kan man gå til sak om flyttingen. 

Samværsordninger

I tillegg til å bli enige om et fast bosted for barnet, må dere også bli enige om hva slags samvær dere skal ha. Dere kan selv velge hvordan dere vil fordele samværet med barnet. Om dere ikke blir enige, kan dere reise en sak hos domstolene slik at konflikten avgjøres der.  

Utgangspunktet er at barnet har det best om det har kontakt med begge foreldrene sine, men dette gjelder selvsagt ikke i alle tilfeller. 

Viktige faktorer for domstolene i en barnefordelingssak

Det har vært en rekke saker i domstolene om barnefordeling. I disse sakene er det flere gjennomgående faktorer som vektlegges når domstolene vurderer hva slags utfall saken får. 

Barnets beste

Som du sikkert har hørt tidligere, vil det sentrale i alle saker som gjelder barn være hva som er best for barnet. Selv om man alltid skal ta hensyn til barnets beste, vil det likevel også legges vekt på andre faktorer. I noen tilfeller kan det hende man ikke vet hva som er best for barnet, og der vil andre hensyn spille en enda større rolle. 

Etablerte ordninger

I mange konflikter vil domstolene legge vekt på hvilke ordninger som allerede har etablert seg. For mange barn vil det være belastende å flytte til et nytt sted, særlig hvis de trives godt der de allerede bor. Om de er midt i et skoleløp (for eksempel går i 3. klasse), har de ofte fått venner og blitt komfortable på skolen de går på. Å skifte miljø kan gjøre at barnets trivsel blir dårligere. 

Det er ikke bare endring av det ytre miljøet som kan være belastende. Om barnet er vant til å bo mye hos den ene forelderen, vil det i noen tilfeller være vanskelig når den andre forelderen tar over hovedansvaret. 

Selv om man i utgangspunktet ønsker å bevare etablerte ordninger, kan det hende at barnet har store fordeler av et miljøskifte. Her må det gjøres en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. 

Ivareta kontakt med begge foreldrene

Hovedtanken er at barnet har det best om det har god kontakt med begge foreldrene sine. Ved samlivsbrudd er det tilfeller der den ene forelderen er en større pådriver av konflikten enn den andre, og vanskeligere å samarbeide med når det kommer til barnesamværet. I slike saker kan det hende at domstolene plasserer barnet hos forelderen som er mest samarbeidsvillig og konfliktdempende for å sikre kontakt med begge foreldre. 

I en slik sak kan det hende at barnet flyttes fra den forelderen som i utgangspunktet har hovedomsorgen. Dette vil komme i konflikt med de etablerte ordningene du leste om tidligere, og det er derfor det er nødvendig å se helheten i hver enkelt sak. Som regel vil det være argumenter i begge retninger, og disse må vurderes opp mot hva som er best for barnet. 

Foreldrenes egenskaper

Hvilke egenskaper foreldrene til barnet har, vil også være sentrale i domstolenes vurdering av hva som er den beste løsningen. Her er det ikke snakk om jobbstatus, eller andre økonomiske faktorer, men evnen til å vise omsorg, kjærlighet og gode relasjoner. En av egenskapene som ofte trekkes frem er hvordan forelderen har skjermet barnet fra foreldrekonflikten. 

I motsatt retning vil det være veldig negativt om en forelder er avhengig av rusmidler, har store økonomiske vansker, eller lider av alvorlige psykiske problemer. 

Gode oppvekstvilkår

I mange tilfeller vil foreldrenes utgangspunkt etter samlivsbruddet være ganske likt.  I så fall vil ikke dette argumentet ha en sentral rolle. Likevel kan det skje at en av foreldrene fremstår som bedre egnet til å gi barnet stabile oppvekstsvilkår enn den andre. Her vil det for eksempel være snakk om hva slags bomiljø barnet får, om foreldrene har en jobb (og om den er stabil), og generelt om forelderen fremstår som en god og trygg omsorgsperson. 

Hvilke muligheter barnet har til å utvikle seg vil også være viktig. Om en forelder bor i et område med gode skoler, varierte fritidstilbud og selv deler mange interesser med barnet, kan dette tale for at denne forelderen er bedre egnet enn en som bor langt unna slike muligheter. 

Kontakt med søsken

Et utgangspunkt er at man ønsker å holde søsken samlet, særlig ved et samlivsbrudd der søsken ofte finner mye trygghet i hverandre. I noen tilfeller vil barna bo hos hver sin forelder, eller ønsker å ikke være sammen med hverandre. Her er det viktig å huske at man skal finne en løsning som er best for barn(a), og ikke hva som virker rettferdig for foreldrene. 

Hva vil barnet?

Vi snakker mye om foreldrenes ønsker og behov, men barnets egne ønsker er også viktige å lytte til. I barneloven og barnekonvensjonen er det egne regler som sier at barnet skal bli hørt, og at meningene skal vektlegges i vurderingen av hvilken løsning som er best. Barnets alder vil også spille inn, der eldre barns meninger vil veie tyngre enn yngre barn. Selv om barna skal høres, er det ikke en selvfølge at deres ønsker er utslagsgivende. Det er ikke alltid barn forstår hva slike saker innebærer, og det er viktig at de ikke står ansvarlige for utfallet av en slik sak. Om du er usikker på hvordan barnefordelingen burde være, og om resultatet i saken er riktig, kan du ta kontakt med en advokat som spesialiserer seg på emnet.