Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under omsorgssvikt får den hjelpen de trenger for å kunne leve trygge liv. Selv om formålet med barnevernet bygger på et viktig prinsipp, er det mange som føler seg dårlig og urettferdig behandlet. Dette kan gi grunnlag for å saksøke tjenesten.

Barnevernets oppdrag

Barnevernet skal sikre at alle barn i Norge vokser opp under trygge rammer. I saker hvor familier trenger hjelp, skal barnevernet vurdere tiltak som skal støtte opp om familien. Det er flere tilfeller hvor barnevernet vurderer at barnet må tas ut av hjemmet, og omplasseres. Dette er et veldig inngripende tiltak, og er dermed også det tiltaket det er mest konflikter rundt.

De siste årene har det kommet opp flere klagesaker mot barnevernet. Man har lest om mennesker som er blitt urettferdig behandlet eller feilaktig dømt. Vi har også lest om de som har bedt om hjelp, men endt opp med å miste barna sine. Barnevernet i Norge har fått et veldig dårlig rykte, både nasjonalt og internasjonalt, og de siste årene har det vært en klagestorm mot barnevernssaker til den Europeiske domstolen. I mange av disse sakene har domstolen kommet frem til at barnevernet har trådd feil.

Har du opplevd å bli dårlig behandlet av barnevernet, eller føler de har gjort en altfor dårlig jobb? Da kan du gå til søksmål, og i denne artikkelen skal vi fortelle deg hvordan du kan gå frem.

Start med å sende inn en klage

Det er fylkesnemnda som kan ta avgjørelser om omsorgsovertagelse samt avgjørelser rundt tvangsinngrep mot ungdommer som har en vanskelig atferd. Det er først og fremst avgjørelsene til fylkesnemnda som kan klages inn til domstolen.

Det er statsforvalterens oppgave å holde tilsyn med barnevernet og barnevernets virksomhet i en bestemt kommune. Det betyr at statsforvalteren behandler klager på saksbehandlingen til barnevernet, og avgjør om arbeidet er utført i samsvar med barnevernloven og forvaltningsloven. Statsforvalterens oppgave er å vurdere klagesaken, og se hva som må gjøres hvis det kommer frem at barnevernet ikke har gjort en god nok jobb.

Både barn, ungdommer og voksne har rett til å sende inn en klage eller ytre seg om hva de synes om barnevernet. Dette kan du først og fremst gjøre ved å ta kontakt med fylkesnemnden i fylket ditt.

Få hjelp av en advokat

Både under og etter kontakt med barnevernet kan det være lurt å få hjelp av en advokat. En advokat kan blant annet hjelpe deg med:

• retten til dokumentinnsyn
•  retten til å fortelle din side av saken
• retten til å korrigere opplysninger
• retten til å påklage vedtak
• barnets rett til medvirkning

Dette er aspekter som er veldig viktige for sakens gang, og dette er rettigheter det er lett å glemme når man befinner seg under en stressende situasjon. Å ha kontroll over viktige dokumenter vil være viktig i en eventuell klagesak, men også når man vurderer å gå til søksmål. En advokat skal hjelpe deg hele veien.

En advokat kan også hjelpe deg med å gå grundig gjennom og vurdere om barnevernet har gjort feil, og i så fall hvilke feil det er snakk om. Gir disse feilene grunnlag for klage eller søksmål? Barnevernet kan gjøre mange typer feil. Det kan handle om alt fra saksbehandlingsfeil, til feiltolkning av lovverket eller at barnevernet ikke har utført nødvendige hjelpetiltak før de har kommet inn med mer alvorlige pålegg. Den minste feil kan ha stor betydning for vedtaket, og i verste fall kan det gjeldende vedtaket som ble fattet faktisk ha vært ulovlig.

Noe av det viktigste en advokat kan hjelpe deg med er hvordan en klage kan skrives, og gangen i et eventuelt søksmål.

Avslått klage = søksmål

Ønsker du å saksøke barnevernet, må du først og fremst sende inn en klage. Det er først hvis klagen blir avslått at du kan ta det med videre til rettssystemet. Alle avslåtte klagesaker har man rett til å få prøvd i en domstol, og i slike tilfeller vil du generelt ha krav på gratis rettshjelp.

Når en klagesak havner i domstolen, vil en jury vurdere saken din på nytt. De vil vurdere om det har skjedd en feil eller ikke, og alvorlighetsgraden i dette. Hvor lang tid en rettsak mot barnevernet tar, kommer an på sakens omfang. I en rettsak har både du og representanter fra barnevernet lov til å uttale seg.

Når du skal saksøke barnevernet, må det foreligge et krav. Dette kravet skal også domstolene ta med i vurderingen. I barnevernssaker er det vanligste at kravet å få vedtak opphevet.

Ta med deg alle dokumenter

Før du skal møte i retten er det viktig at du har med deg alle bevisene du trenger for å kaste mest mulig lys over saken din. Dokumenter på vedtak og prosessen som ledet til vedtaket er viktig, men også om du kan vise til at dette er i strid med loven.

Et søksmål kan gå gjennom flere nivåer. Ønsker du å ta en avslått klage til retten, er det først tingretten som ser på saken din. Hvis partene ikke kommer til enighet, eller tingretten avslår klagen/søksmålet ditt, har du rett til å klage avgjørelsen inn til lagmannsretten. Fristen for å anke saken din inn til lagmannsretten er en måned etter at tingretten avslo saken.

Lagmannsretten

Det er likevel ikke alltid ankesaker som havner i lagmannsretten. Lagmannsretten kan avise en anke. Dette kan lagmannsretten gjøre hvis de ser at saken ikke vil få noe annet utfall. Tar lagmannsretten saken din, skal den dømmes etter de samme prinsippene som tingretten bruker.

Hvis lagmannsretten kommer frem til det samme som tingretten, vil den siste muligheten din være å forsøke å få saken anket til høyesterett.

Høyesterett skal bidra til rettsenhet. Saken din vil igjen bli vurdert, og dommen fra lagmannsretten vil også bli gjennomgått på nytt.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

De siste årene har vi sett at flere konfliktsaker med barnevernet har havnet hos Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Dette er siste utvei for foreldre som har fått saken sin avslått av den norske domstolen.

I hovedsak er det stater man klager inn for den europeiske domstolen. For å komme hit må man først å ha prøvd alle nasjonale klageveier. Du må sende inn klagen din senest seks måneder etter at høyesterett har fattet en beslutning. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen tar kun saker til vurdering hvor staten er anklaget for å bryte en rettighet. Dermed er det viktig å kunne vise til brudd på en menneskerettighet. En advokat vil kunne hjelpe deg med å formulere en korrekt klage.

Når EMD har mottatt klagen din, vil de ta stilling til om det som opplyses i klagen danner grunnlag for en sak. Hvis saken blir tatt opp, vil alt som regel foregå skriftlig.

Siden opprettelsen har EMD mottatt 1 600 klager mot Norge, og Norge er dømt i ca. 29 av disse. 13 av sakene har handlet om barnevernet og omsorgsovertagelse. To av de nyeste sakene som Norge har blitt dømt for handlet om svært begrenset samvær og tvangsadopsjon. EMD kom frem til at Norge hadde brutt menneskerettighetene, og da spesielt retten på familieliv.