DELING ETTER SAMLIVSBRUDD: Et samlivsbrudd kan innebære komplekse juridiske spørsmål knyttet til deling av eiendeler, økonomiske forpliktelser og omsorg for felles barn.
Sist oppdatert: 23. august 2024
Etter et samlivsbrudd er det flere brikker som må falle på plass. De fleste har en rekke verdier og eiendeler som skal fordeles, og noen har også barn. Ved felles barn oppstår det ofte spørsmål om hvor barna skal bo, og hvordan samværet med barna skal gjennomføres. En av de største verdiene som skal fordeles etter et samlivsbrudd er boligen, og det er ikke alltid like enkelt å vite hvem som skal overta boligen når samlivet tar slutt.
I denne artikkelen kan du lese mer om samlivsbrudd, og hvem som skal overta boligen. Siden reglene varierer mellom ektefeller og samboere, vil disse behandles hver for seg.
Etter et samlivsbrudd er utgangspunktet at man kan inngå avtale om hvem som skal overta hvilke verdier. Dette betyr at dere står fritt til å velge selv hvilken ektefelle eller samboer som skal beholde boligen ved et samlivsbrudd.
I noen samlivsbrudd er det mer naturlig at en part beholder boligen, enn i andre. Kanskje den ene har en nærmere tilknytning til området, eller har arvet boligen etter sine foreldre? Eller kanskje man ikke ønsker å bo i boligen selv, og velger å la den andre få beholde den? I mange tilfeller velger man at den som skal ha barna boende hos seg oftest, får beholde boligen. På denne måten vil livet deres kunne bli mest mulig stabilt etter samlivsbruddet.
Om man ikke blir enige om en fordeling, velger mange å selge boligen. Her vil salgssummen fordeles mellom partene ut ifra eierforholdet. Om man ikke har bestemt noe konkret om eierforholdet, er hovedregelen at man eier halvparten hver.
Få tilbud fra 3 advokater innen familierett. Tjenesten er helt gratis og uforpliktende.
Det er ekteskapsloven som inneholder reglene som gjelder for ektefeller ved oppløsning av ekteskapet. Her er utgangspunktet at man har en formuesordning som kalles for felleseie, altså at verdiene skal fordeles likt mellom ektefellene etter at det er trukket fra gjeld og eventuelle skjevdelingsverdier.
Noen ektefeller inngår en ektepakt der man avtaler helt eller delvis særeie som formuesordning. I så fall vil man klargjøre hvem som skal beholde en konkret eiendel ved oppløsning av ekteskap. Ved delvis særeie vil eiendelen holdes utenfor fellesdelingen. Om man bestemmer at boligen er en av ektefellenes særeie, vil denne ektefellen beholde boligen ved skilsmisse.
Særeie må avtales i en ektepakt, og det er egne regler for hva som skal til for at ektepakten er gyldig. Avtalen må være skriftlig, og begge ektefellene må signere i nærvær av to vitner. Vitnene må være myndige, og signere ektepakten mens begge ektefellene er til stede. Ved opprettelse av ektepakt for større verdier, anbefaler vi at dere ta kontakt med en advokat for å være sikre på at ektepakten er gyldig.
Ved ekteskap kan en ektefelle kreve å overta felles bolig uten hensyn til tidligere eierforhold. Dette gjelder bare om «særlige grunner» tilsier det. Som du ser, er «særlige grunner» ganske vagt. Her må det gjøres en konkret vurdering i hver enkelt situasjon, og mange ulike faktorer spiller inn. Typisk vil hensynet til barn være relevant, eller tilknytning til boligen gjennom arv eller gave fra slekt.
Fordelingen av eiendeler mellom samboere er annerledes enn for ektefeller. Det er nemlig ingen konkret lov som regulerer fordelingen av verdier, og utgangspunktet er at hver part beholder sine ting. Hvis en av samboerne eier hele boligen, vil som hovedregel ikke den andre kunne overta den.
Siden det ikke er noen lov for samboere, velger flere å skrive en samboerkontrakt eller samboeravtale som ser noe om hvordan eiendelene skal fordeles. Her har man avtalefrihet, og kan bestemme selv hvordan man ønsker å dele boligen.
Hvis man ikke har skrevet noen samboeravtale, faller man tilbake på utgangspunktet om at man eier sine egne ting. Det er likevel ikke alltid like enkelt å slå fast hvem som faktisk eier hva, og etter et langt samliv vil økonomien ofte være svært sammenflettet. Hvis man ikke blir enige om fordelingen, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat som kan gjøre en konkret vurdering av deres situasjon.
Mange samboere har gått sammen for å kjøpe en felles bolig. I så fall vil man ofte eie halvparten hver, og om man ikke blir enige må boligen selges og salgssummen fordeles. Hvis man ønsker at en av samboerne skal beholde boligen, må vedkommende kjøpe ut den andre.
Som nevnt er det ingen konkret lov som gjelder for samboere, men dette betyr ikke at lovverket ikke regulerer eierforholdet her også. Aktuelle lover kan være sameieloven og husstandsfellesskapsloven.
Selv om hovedregelen er at en ikke-eiende samboer kan kreve å få overta felles bolig, kan man ha rett til dette dersom «sterke grunner» taler for det. Her må det igjen gjøres en konkret vurdering av hver enkelt sak, og mange faktorer spiller inn. Om man har lyst til å kreve å overta boligen på dette grunnlaget, er det lurt å rådføre seg med en advokat. Det vil være høyere terskel for å overta boligen ved samboerskap, enn ved ekteskap.
En grunn som kan være «sterk», er om man skal ha omsorgen for felles barn. Hvis barnet har et sterkt behov for å bli boende i boligen, kan det hende at dette er en sterk nok grunn til at en ikke-eiende samboer kan få bli boende i boligen.
Overtakelse av bolig ved «sterke grunner» gjelder ikke hvis man har odelsrett eller fått boligen gjennom arv eller gave. I så fall er man sikret å få beholde boligen om man ønsker det.
Selv om man vinner frem med kravet sitt om å få beholde boligen etter samlivsbruddet, er det ikke sikkert at man har økonomi til dette. Det er nemlig slik at man som regel må betale markedsprisen på eiendommen hvis man vil beholde den selv. Markedsverdien finner man som regel ved å innhente en verdivurdering. Om flere verdivurderinger gir ulike svar, bruker man som regel et gjennomsnitt av de ulike summene.
Mange som lever sammen har anskaffet boligen i fellesskap gjennom felles innsats og opptak av lån. Dette betyr at den ene parten i flere tilfeller ikke har råd til å beholde boligen alene. Boliglånet og faste utgifter vil ofte bli så store at man må selge boligen, og kjøpe hver sin mindre bolig etter samlivsbruddet.
Markedet svinger, og for noen ektefeller og samboere vil tidspunktet for verdivurderingen ha stor betydning for hva boligens markedspris er.
For ektefeller er det skjæringstidspunktet som er avgjørende for når verdien skal fastsettes. Dette er tidspunktet da man tok ut separasjon eller skilsmisse, eller da samlivet ble brutt om dette skjer før begjæringene om separasjon eller skilsmisse.
Hos samboere vil man som regel ta utgangspunkt i verdivurderingen da man bestemte hvem som skal beholde boligen.
Det er ikke alltid man blir enige om hvilken sum man må kjøpe ut motparten med. I så fall kan man sette verdien på boligen gjennom en såkalt skiftetakst. Denne skal som regel speile markedsprisen til eiendommen, men dette er ofte en prosess som krever flere ressurser. Det enkleste er å ta utgangspunkt i verdivurderingene man innhenter fra fagpersoner, og blir enige på bakgrunn av disse.
Et samlivsbrudd har både økonomiske og emosjonelt belastende sider ved seg. For å redusere konfliktnivået ved et samlivsbrudd, anbefaler vi at dere har klare avtaler på plass på forhånd. Om man velger å skrive en ektepakt eller samboeravtale som bestemmer hvordan fordelingen av boligen skal fordeles, vet begge parter hva de har å forholde seg til når et eventuelt samlivsbrudd oppstår.
Det er ingen som har lyst til å tenke på et samlivsbrudd når man er på et godt sted i samlivet, men det er her man burde diskutere disse spørsmålene. Store konflikter om økonomi og verdifordeling når man står overfor et samlivsbrudd, tærer enda mer på relasjonen enn samlivsbruddet gjør i seg selv. Uenigheter får også konsekvenser for eventuelle barn som samboerne eller ektefellene har sammen. En klar avtale og forutsigbarhet ved fordelingen gjør at man kan forhindre at relasjonen blir dårligere enn nødvendig.
Sist vil forutsigbarhet ved fordelingen av eiendeler og boligen gjøre at ingen av partene er redde for å gå fra hverandre, i frykt for hva de selv står igjen med ved et samlivsbrudd. Om man er klar over hvilke verdier man kan forvente å beholde, og hvilket økonomisk utgangspunkt man har ved samlivsbruddet, kan man enklere ta de valgene som er best for en selv.
Få tilbud fra 3 advokater innen familierett. Tjenesten er helt gratis og uforpliktende.
Det er ikke alltid man klarer å bli enige om hvordan boligen skal fordeles ved et samlivsbrudd. Om man ikke finner en løsning, anbefaler vi at dere tar kontakt med en advokat som kan gi veiledning i saken. Advokaten har god kunnskap om hvilke regler som gjelder, og kan gi dere en oversikt og dypere forståelse av hva fordelingen innebærer. Her vil man også kunne få veiledning om hvilke konsekvenser ulike utfall har for begge parter, og hva som er en rettferdig løsning basert på reglene som gjelder.
Mange velger å gi fra seg eiendeler de egentlig har krav på for å unngå konflikt med den tidligere partneren sin. Dette vil ha store konsekvenser når man skal skaffe ny bolig, og etablere et nytt liv på egenhånd. Det er viktig at man får de verdiene man har krav på etter et samlivsbrudd, og advokaten kan sørge for at fordelingen blir riktig.
Begge parter har rett til å bo i felles bolig inntil fordelingen er avgjort, dersom dere har felles bolig. Unntaket er om det foreligger vold eller trusler. Hvis dere er samboere og den ene leier av den andre, må dere følge reglene om oppsigelse i husleieloven.
Begge parter er ansvarlige for felles lån inntil banken eventuelt godkjenner en endring. Det er viktig å kontakte banken for å diskutere mulige løsninger. Hvis dere ikke blir enige om hvem som skal overta eiendommen, kan en av dere kreve at den blir solgt. Den personen som overtar boligen slipper å betale dokumentavgift ved separasjon.
Dere kan få hjelp av en uavhengig takstmann for å fastsette en verditakst. Alternativt kan dere innhente verdivurdering fra flere eiendomsmeglere. Deretter kan dere undersøke hva som er gjennomsnittlig markedsverdi. Hvis dere fortsatt er uenige, kan dere be om hjelp av en advokat.
Du kan ha krav på kompensasjon, hvis oppussingen har økt boligens verdi vesentlig. Dette må dokumenteres og vurderes individuelt. Forutsetningen er at partneren ikke har bidratt. Hvis den ene har snekret mens den andre passet barna, regnes det for et felles prosjekt. Du har i så fall ikke krav på kompensasjon.