UTSATT FOR KRITIKKVERDIG BEHANDLING: Du kan få utbetalt erstatning hvis du har blitt utsatt for en kritikkverdig behandling fra det offentlige. Forutsetningen er at saken er foreldet, og at du ikke kan få dekning gjennom andre ordninger.
Sist oppdatert: 10. august 2024
Billighetserstatning blir også kalt rettferdsvederlag eller erstatning for «tort og svie». I denne artikkelen går vi gjennom hva vilkårene for denne typen erstatning er, samt hvor mye en slik erstatning kan utgjøre økonomisk.
Billighetserstatning, eller rettferdsvederlag fra staten, er en oppreisningsordning fra staten. Siden statens sivilrettsforvaltning bruker «rettferdsvederlag», vil dette brukes videre i artikkelen for å forhindre forvirring.
Bakgrunnen for rettferdsvederlaget er at du skal få en økonomisk kompensasjon for skader eller ulemper som du ikke får dekket på andre måter.
Vilkår for å få rettferdsvederlag:
Rettferdsvederlaget skal ikke dekke det økonomiske tapet, men heller fungere som en oppreisning for forhold som ingen kan holdes rettslig ansvarlige for i dag.
Det er viktig å huske at rettferdsvederlaget ikke er lovfestet, og du har ikke et rettslig krav på å få denne erstatningen. Søknaden din vil vurderes på bakgrunn av hva som var faglig og politisk akseptert da skaden oppsto, og avgjøres ved en helhetsvurdering. Under vurderingen vil det ha stor vekt hvis skalden skyldes kritikkverdige forhold fra det offentlige.
Du kan få innvilget inntil 250 000 kroner i rettferdsvederlag.
Få tilbud fra 3 advokater innen erstatningsrett. Tjenesten er gratis og uforpliktende.
Alle kan søke om rettferdsvederlag, og det er ingen begrensning for hva du kan søke erstatning for.
Som hovedregel må det offentlige ha opptrådt på en kritikkverdig måte for at søknaden skal gi oppreisning. Dette kan for eksempel være feil som er gjort av barnevernet, manglende skolegang, eller at du er plassert feil i en institusjon.
Rettferdsvederlagsordningen stiller noen krav til at du kan få rettferdsvederlag:
Hvis du søker rettferdsvederlag, må det være en sannsynlighetsovervekt for at forholdet du søker oppreisning for har skjedd. For at søknaden din skal godkjennes må den derfor være støttet av dokumentasjon for forholdene.
Relevant dokumentasjon du kan sende inn er legeerklæringer og vitneuttalelser. Disse må du sende inn på egenhånd.
Faginstansen for den offentlige myndigheten som du kritiserer vil hente inn den dokumentasjonen de kan fra arkivene til f.eks. barnevernet eller skolen.
Stortinget har et eget utvalg for rettferdsvederlag som behandler søknaden din. I utvalget sitter det to tidligere dommere og to stortingsrepresentanter. Begge stortingsrepresentantene og en av dommerne vil avgjøre søknaden.
Etter at du har sendt inn søknad om rettferdsvederlag vil du få et brev som bekrefter at denne er mottatt. Dette kalles mottaksbrev, og dette vil komme innen fire uker, og inneholder en beskrivelse av hvordan utvalget har forstått søknaden. Her vil du også få informasjon om forventet saksbehandlingstid og hva de eventuelt ønsker at du skal sende inn. .
Det er den (eller de) aktuelle faginstansene som utreder saken. Hvilken instans saken din sendes til vil du få informasjon om i mottaksbrevet du får tilsendt.
Den aktuelle faginstansen vil innhente informasjon fra de offentlige instansene søknaden din berører, og det vil skrives en uttalelse som anbefaler/ikke anbefaler at et rettferdsvederlag skal innvilges. Denne uttalelsen vil videresendes til sivilrettsforvaltningen.
Sivilrettsforvaltningen skriver en innstilling som sendes til Stortingets utvalg for rettferdsvederlag
Når alle de aktuelle faginstansene har sendt sine uttalelser til sivilrettsforvaltningen, vil det skrives en innstilling som inneholder uttalelsene og sivilrettsforvaltningens syn på saken. Denne sendes til Stortingets utvalg for rettferdsvederlag som avgjør saken.
Du vil også motta et informasjonsbrev som sier at saken er utredet og sendt videre til utvalget for avgjørelse.
Når utvalget mottar innstillingen, avgjør de om vederlaget innvilges eller ikke. De avgjør også hvor stor sum dette utgjør. Deretter mottar du informasjon om vedtaket og eventuell utbetaling fra sivilrettsforvaltningen.
Ifølge norsk sivilrettsforvaltnings hjemmeside er saksbehandlingstiden normalt ca. 18 måneder. Bakgrunnen for dette er at det tar lang tid å utrede sakene, samtidig som det er mange saker som skal behandles.
Hvis du får avslag på søknaden din, vil det ikke være mulig å klage på vedtaket du har fått Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Det er altså ingen klageadgang.
Få tilbud fra 3 advokater innen erstatningsrett. Tjenesten er gratis og uforpliktende.
I saker om rettferdsvederlag er det mange overlappende lovverk som gjør at det er vanskelig å få oversikt over hvilke rettigheter du har.
Siden du ikke har klageadgang på en søknad om rettferdsvederlag, er det anbefalt at du tar kontakt med en advokat for å sikre at du får vederlaget du har krav på.
Billighetserstatning kan være aktuelt i tilfeller der det ikke er grunnlag for erstatning etter alminnelige erstatningsregler, men der det likevel anses som rimelig og rettferdig at skadelidte får erstatning. Dette kan skyldes spesielle omstendigheter eller et særlig moralsk ansvar hos skadevolder.
Beregningen av billighetserstatning kan variere, da det ikke finnes faste regler for beregning av slik erstatning. Beløpet fastsettes ofte skjønnsmessig, og hensynet til rimelighet og rettferdighet vil være sentralt. Det kan også tas hensyn til skadevolders økonomi og skadelidtes behov.
Forskjellen mellom billighetserstatning og vanlig erstatning ligger i at billighetserstatning tildeles på grunnlag av rimelighet og rettferdighet, og ikke nødvendigvis på grunnlag av lovfestede erstatningsregler. Vanlig erstatning tildeles derimot når det er et rettslig grunnlag for erstatning etter lov eller avtale.
For å søke om billighetserstatning bør man først kontakte en advokat eller juridisk rådgiver for å vurdere saken og mulighetene for erstatning. Dersom man ønsker å gå videre med saken, kan det være nødvendig å sende et krav om erstatning til skadevolder eller dennes forsikringsselskap. I noen tilfeller kan det være nødvendig å gå til retten for å få fastslått retten til billighetserstatning.