Hva er billighetserstatning? Slik får du erstatningen tilkjent

Billighetserstatning er også kalt rettferdsvederlag eller erstatning for «tort og svie». 

Hva er billighetserstatning? 

Billighetserstatning, eller rettferdsvederlag fra staten, er en oppreisningsordning fra Stortinget. Siden statens sivilrettsforvaltning bruker «rettferdsvederlag», vil dette brukes videre i artikkelen for å forhindre forvirring. 

Bakgrunnen for rettferdsvederlaget er at du skal få en økonomisk kompensasjon for skader eller ulemper som du ikke får dekket på andre måter. 

Vilkår for å få rettferdsvederlag: 

• Forholdet må være foreldet
• Forholdet dekkes ikke av andre erstatningsordninger

Rettferdsvederlaget skal ikke dekke det økonomiske tapet, men heller fungere som en oppreisning for forhold som ingen kan holdes rettslig ansvarlige for i dag. 

Det er viktig å huske at rettferdsvederlaget ikke er lovfestet, og du har ikke et rettslig krav på å få denne erstatningen. Søknaden din vil vurderes på bakgrunn av hva som var faglig og politisk akseptert da skaden oppsto, og avgjøres ved en helhetsvurdering. Under vurderingen vil det ha stor vekt hvis skalden skyldes kritikkverdige forhold fra det offentlige. 

Du kan få innvilget inntil 250 000 kroner i rettferdsvederlag. 

Hvem kan få rettferdsvederlag? 

Alle kan søke om rettferdsvederlag, og det er ingen begrensning for hva du kan søke erstatning for. 

Som hovedregel må det offentlige ha opptrådt på en kritikkverdig måte for at søknaden skal gi oppreisning. Dette kan for eksempel være feil som er gjort av barnevernet, manglende skolegang, eller at du er plassert feil i en institusjon. 

Rettferdsvederlagsordningen stiller noen krav til at du kan få rettferdsvederlag: 

1. Det offentlige må være klanderverdig i saken: Et rettferdsvederlag kan søkes hvis du har havnet i en uheldig stilling som har medført skader eller ulemper. Som nevnt tidligere, er hovedregelen at skaden eller ulempen du har opplevd skyldes kritikkverdige forhold fra det offentlige. Du kan ikke søke om rettferdsvederlag hvis skaden skyldes krig, naturkatastrofer, ulykker, eller sykdom og uhell.
2. Forholdet må være foreldet: Rettferdsvederlagsordningen skal fungere som den siste utveien for oppreisning, og forholdet må derfor være foreldet. Dersom det har gått mindre enn 3 år siden du fikk tilstrekkelig kunnskap om skaden, vil du kunne kreve erstatning av den ansvarlige. I så fall er ikke forholdet foreldet, og erstatningen kan kreves fra den som kan bebreides, for eksempel barnevernet eller skolen.
3. Det er ingen andre muligheter for å få tapet dekket: Dersom du kan søke tapet ditt dekket av andre erstatningsordninger, vil du ikke kunne søke om rettferdsvederlag. Dette kan for eksempel være søknader til Norsk pasientskadeerstatning eller søknader om voldsoffererstatning. Du vil heller ikke få rettferdsvederlag hvis forholdet dekkes av andre trygde- eller forsikringsordninger.

Krav til bevis

Hvis du søker rettferdsvederlag, må det være en sannsynlighetsovervekt for at forholdet du søker oppreisning for har skjedd. For at søknaden din skal godkjennes må den derfor være støttet av dokumentasjon for forholdene. 

Relevant dokumentasjon du kan sende inn er legeerklæringer og vitneuttalelser. Disse må du sende inn på egenhånd. 

Faginstansen for den offentlige myndigheten som du kritiserer vil hente inn den dokumentasjonen de kan fra arkivene til f.eks. barnevernet eller skolen. 

Hvem vurderer søknaden din? 

Stortinget har et eget utvalg fro rettferdsvederlag som behandler søknaden din. I utvalget sitter det to tidligere dommere og to stortingsrepresentanter. Begge stortingsrepresentantene og en av dommerne vil avgjøre søknaden. 

Saksbehandlingen

Etter at du har sendt inn søknad om rettferdsvederlag vil du få et brev som bekrefter at denne er mottatt. Dette kalles mottaksbrev, og dette vil komme innen fire uker, og inneholder en beskrivelse av hvordan utvalget har forstått søknaden. Her vil du også få informasjon om forventet saksbehandlingstid og hva de eventuelt ønsker at du skal sende inn. .

Søknaden behandles i faginstansen den tilhører

Det er den (eller de) aktuelle faginstansene som utreder saken. Hvilken instans saken din sendes til vil du få informasjon om i mottaksbrevet du får tilsendt. 

Den aktuelle faginstansen vil innhente informasjon fra de offentlige instansene søknaden din berører, og det vil skrives en uttalelse som anbefaler/ikke anbefaler at et rettferdsvederlag skal innvilges. Denne uttalelsen vil videresendes til sivilrettsforvaltningen.  

Sivilrettsforvaltningen skriver en innstilling som sendes til Stortingets utvalg for rettferdsvederlag

Når alle de aktuelle faginstansene har sendt sine uttalelser til sivilrettsforvaltningen, vil det skrives en innstilling som inneholder uttalelsene og sivilrettsforvaltningens syn på saken. Denne sendes til Stortingets utvalg for rettferdsvederlag som avgjør saken. 

Du vil også motta et informasjonsbrev som sier at saken er utredet og sendt videre til utvalget for avgjørelse. 

Et vedtak fattes i utvalget

Når utvalget mottar innstillingen, avgjør de om vederlaget innvilges eller ikke. De avgjør også hvor stor sum dette utgjør. Deretter mottar du informasjon om vedtaket og eventuell utbetaling fra sivilrettsforvaltningen. 

Saksbehandlingstid

Ifølge norsk sivilrettsforvaltnings hjemmeside er saksbehandlingstiden normalt ca. 18 måneder. Bakgrunnen for dette er at det tar lang tid å utrede sakene, samtidig som det er mange saker som skal behandles. 

Klage? 

Hvis du får avslag på søknaden din, vil det ikke være mulig å klage på vedtaket du har fått Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Det er altså ingen klageadgang.

Bruk av advokat i rettferdsvederlagssaker

I saker om rettferdsvederlag er det mange overlappende lovverk som gjør at det er vanskelig å få oversikt over hvilke rettigheter du har. 

Siden du ikke har klageadgang på en søknad om rettferdsvederlag, er det anbefalt at du tar kontakt med en advokat for å sikre at du